Høringssvar fra Ingar Pedersen

Dato: 24.09.2021

Det er helt åpenbart at man IKKE skal forlenge disse midlertidige forskriftshjemlene, jeg skal likevel minne dere på noen årsaker:

La oss se på hva effektuering av disse hjemlene har ført til så langt:

  • Media og styresett har kakket seg på lag med formål å skape en fryktkultur slik at folk skal bli lydige. Det er skadelig å leve med frykt over lang tid.
  • Denne fryktkulturen har skapt en meget streng sensur av folk som vil stille spørsmål. Når ingen tør stille spørsmål til styresmaktene, eller til andre mennesker, hva har man da oppnådd? Ikke demokrati i alle fall.
  • Til tider har Norge oppført seg om en politistat, hvor folk blir overvåket, og oppfordret til å tyste på hverandre
  • Man har manet frem at alle skal passe på fellesskapet, individet er ikke viktig. Ergo skal individet underordne seg felleskapet.
  • Nedstenging som har ført til at bedrifter sliter økonomisk
  • Folk blir isolert, også fra sine nærmeste, uten at man i det hele tatt har vurdert konsekvensene av dette. Sosial utestengelse er tungt for mennesker.
  • Strenge reisebegrensninger
  • Mennesker kan når som helst bli avkrevd testing
  • Vaksinepress forkledt som frivillighet. Demonisering av folk som er skeptiske til vaksinen, til tross for at man bør være skeptisk siden den er lite utprøvd.
  • Barn som ikke får drive med idrett, fritidsaktiviteter eller treffe venner
  • Intensiv bruk av maske, uten at man helt vet om det hjelper og helt uten å konsekvens vurdere skadelige effekter.

Det store trekket her er at Norge har oppført seg som en kommuniststat under hele pandemien. Til å begynne med var det greit, før vi forsto, men etter hvert sto dere helt fritt til å lempe på restriksjonene. Når man ikke gjorde det, men heller ble enda strengere, så begynner man å lure på om det er et mål for styresmaktene å innføre mer kontroll over mennesker. Man vet at folk blir mer medgjørlige når de lever under frykt og restriksjoner over lang tid, og man kan lure på om dette er en strategi? Dette er IKKE en god veg å gå dersom man ønsker å fortsette å kalle seg et fritt demokrati.

Jeg vil utdype med følgende:

1. Vi vet nå veldig godt at dette ikke er en veldig farlig pandemi for vanlige folk, ergo kan man ikke lenger forsvare å kalle dette en krisehåndtering

2. begrensinger av individets frihet i så stor målestokk som disse hjemlene kan føre til (og har ført til), er noe man skal være meget forsiktige med å bli vant til å bruke. Det skal KUN brukes en kort periode mens krisen er på det mest kaotiske og man vet for lite.

3. De langsiktige, psykiske effektene som effektueringen av disse hjemlene vil ha på folk, særlig barn og unge, vil i stor grad kunne overskride skadevirkningene av pandemien. Når barn blir satt i isolat i eget hjem og det viser seg at de må sitte på ett rom i fem dager, ikke få spise eller interagere med familien, ikke lufte seg en gang, på grunn av en sykdom som de ikke blir særlig preget av: hvor galt har man ikke da havnet? Det er bare ett eksempel på den frihetsberøvelse man altså har tillatt seg for å bekjempe en relativt ufarlig sykdom (for vanlige, friske folk). Andre eksempler er karantenehotell, munnbind, testregimer, hjemmekarantene, reiserestriksjoner osv. Alt dette er store inngripen i folks frihet.

4. Stigmatisering er en konsekvens man til vanlig ønsker å unngå når man håndterer slike kriser. I denne håndteringen har man (regering, kommuner, og ikke minst media) gjort hva de har kunnet for å stigmatisere folk som er redde for vaksinen. Det til tross for at man BØR være redde for vaksinen, og en god del bør være reddere for vaksinene en Covid (barn og unge særlig). Koronasertifikat er et pressmiddel, som har som mål å presse folk til å ta vaksinen, selv om de kan ta skade av den. Stigmatisering er altså et virkemiddel som myndighetene bruker her, for å presse folk til å ta vaksine, mens man sier at tiltaket er "valgfritt".

5. De næringene som lider under å ikke kunne ha (full) drift og de påfølgende økonomiske tapene. De psykologiske langtidseffektene av dette må ikke undervurderes. Hvis de nå skal gå ett år til med reguleringer som skifter fra dag til dag, slik videreføring av disse hjemlene vil tillate, så tror jeg den psykiske belastningen blir enorm, og mange vil bukke under.

5. Isolasjon skaper mer utenforskap, og de som er ensomme fra før, blir mer ensomme, barn og andre sårbare som lever i hjem med vold, blir utsatt for enda mer vold, barn får ikke drive med idrett og fritidsaktiviteter, noe som kan føre til både fysiske og psykiske helseskader senere i livet. Man risikerer økning i livsstilssykdommer og depresjon.

6. I informasjonsskrivet står det at man vil ha disse hjemlene klare i tilfelle en forverring av sitasjonen. Dette høres ut som en urovekkende lefling med demokratiet. Siden tiltakene disse hjemlene tillater er så inngripende, bør man gjøre som man gjør til vanlig; søke DERSOM situasjonen forverrer seg. Hvis ikke vil man risikere misbruk, og man mister legitimitet hos folket. Man kan også få en "Ulv, ulv" effekt, hvor man har iverksatt så strenge tiltak mot en så lite farlig sykdom, at når det virkelig kommer en farlig pandemi, så følger ikke folk retningslinjene.

7. Testregimet: barn og unge, og en del voksne som for eksempel pendlere mellom land, skal vokse opp med at de når som helst skal stille sin kropp til rådighet for testing, og dette til tross for at de ikke blir særlig syke. Hvem skal beskytte oss mot å bli vant til et "storebror ser deg" samfunn?

På generelt grunnlag synes jeg det er sterkt urovekkende at man har innført slike tiltak, og enda mer urovekkende at man vurderer å videreføre muligheten, nå når man vet så mye om denne sykdommen. Jeg er svært overrasket over at man i et land som Norge, har gått så totalitært til verks. Disse tiltakene fører bare med seg misærer, slik som oppmuntring til å tyste på hverandre, noe som har forplantet seg helt ned i skolen.