Høringssvar fra Elisabeth Tanum

Dato: 24.09.2021

Forslaget må forkastes.

Det finnes ingen dokumentasjon på at dette har fordeler og/eller hensiktsmessige tiltak for folkehelsen. Håndtering av pandemien har påført den norske befolkningen enorme uopprettelige traumer, spesielt barn. Det har skjedd er klare brudd på menneskerettene. Regjeringens forslag må forkastes.

Der merkes at Høringsforslaget ble sendt ut rett kun dager før valget på et tidspunkt befolkningen hadde sitt fokus annet steds. Tidspunktet og den korte høringsfristen har medført at mange enkeltindivider og organisasjoner ikke en gang har fått det med seg. En slik forlengelse berører menneskerettighetene med tanke på å forlenge punktene i smittevernloven som gir hjemmel for forskrifter om karantenehotell, isolering, smittekarantene, koronasertifikat og mer. Bare fremgangsmåten er en provokasjon mot det som kalles demokrati.

Det trengs en offentlig debatt om slike ting når det planlegges å skille borgerne i landet i a- og b-mennesker (de med koronasertifikat og de uten). Den splitt og hersk strategien for segregering er alt iverksatt for lengst, og har medført økt aggresjon, holdningsendringer i alle samfunnslag spesielt blant familie og venner. Grunnleggende verdier er enten utfordret eller tilsidesatt uten offentlig debatt. At myndighetene nå vil videreføre hjemler til innføring av passersedler og forskjellsbehandling av norske borgere som krysser grensen er forkastelig. Dette hører til Vidkun Quislings tid.

Det har blitt erklært i media at SARS-CoV-2 nå sidestilles med influensa og ikke regnes som en samfunnskritisk sykdom. Dette er enda en grunnleggende årsak til at unntakslovene skal oppheve. Fremtredende jurister har advart mot å styre landet gjennom kriselover med vide fullmakter til å gjøre hva som helst – det vil si at hvis regjeringen bestemmer seg for å forvolde enda flere forbrytelser mot menneskerettighets har de ryggdekning for det.

Det er grunnløse påstander for å forlenge denne loven. Offentlig debatt må være på dagsorden. Media må få tilbake frie tøyler til å informere om faktiske forhold og gi livsviktig informasjon til befolkningen.

Koronahjemlene i smittevernloven ble utarbeidet under press, uten regulær lovbehandling eller bred utredning, høring og alminnelig politisk debatt i Stortinget. Hjemlene avveier derfor ikke de forskjellige hensyn mot hverandre så godt som de kunne og burde ha vært, og de mangler også kontrollmekanismer. Fortsetter man å forlenge, så blir midlertidige hastehjemler lett normen. Det kan legitimere uheldige mønstre for senere kriser.

Det bør nedsettes et utvalg (med nødvendig kompetanse innen smittevern og rettsikkerhet som kan gi noen retningslinjer for fremtidens arbeid og ansvar istedenfor å haste produsere midlertidige forskrifter. Da blir man bedre i stand til å vurdere inngrepenes karakter, rekkevidde og forholdsmessighet. Regjeringensforslag om å fortsette unntaksbestemmelsene i smittevernloven må forkastes.