Høringssvar fra Morten Walløe Tvedt, førsteamanuensis

Dato: 24.09.2021

Midlertidig krisejus blir til varige grunnleggende endringer av smittevernloven

av fagansvarlig for faget demokrati og rettstat, førsteamanuensis Morten Walløe Tvedt, Høyskolen i Molde

Den 24. september var høringsfrist for et lovforslag som innebærer en grunnleggende endring i smittevernloven. Regjeringen Solberg ønsker å gjøre hastehjemlene, som har blitt vedtatt av Stortinget i ekspressfart uten grundig diskusjon, varige. Også denne endringen vil regjeringen gjøre superraskt – høringsfristen er satt til 14 dager og ble lagt frem tre dager før valget.

Den nasjonale Covid-19-forskriften har blitt endret mer enn 250 ganger på et drøyt år. Selv for oss som jobber med forvaltningsrett har det vært nesten helt umulig å følge med på endringene. Helsedirektoratet har gjort én endring i forskriften oftere enn annen hver dag. Ingen av forskriftsendringene har blitt fulgt opp med smittevernfaglige begrunnelser, vurderinger av om hvert tiltak var nødvendig eller om hvert tiltak kan forsvares utfra en helhetsvurdering. Bryter en person forskriften, kan hen dømmes til fengsel eller bøter. Kanskje har det vært behov for mange regelendringer, men dette omfatter også absurde endringer som å stenge Vinmonopolet på fredag og åpne det igjen mandag. Når slike endringer skjer uten begrunnelser, blir det umulig for domstolene å gjøre jobben sin ved å se på om forskriften er gyldig. Dette setter rettstaten i fare siden folk flest ikke vet hva som er straffbart. Når rettighetene innskrenkes uten at innskrenkningen begrunnes settes domstolene i en umulig situasjon der de ikke kan prøve om regelen er lovlig vedtatt.

Gjennom Covid-19-situasjonen har smittevernloven blitt endret bort fra å være en lov som balanserte hensynet til individet med hensynet til å bekjempe smitte. Loven satte klare regler. Å sette en person i karantene krevde før Covid-19-situasjonen et en lege vurderte det som nødvendig på individuelt grunnlag. Hvis individet mente at hen ikke var syk og ikke skulle i karantene kunne vedtaket påklages som er vanlig i forvaltningsretten. I dag kan Helsedirektoratet uten noen politisk ansvar pålegge store grupper av folk karantene og isolasjon uten at de har gjort noe annet enn å være på samme sted som en som har testet positivt. Dette har skjedd med midlertidige lover som har overlatt til Helsedirektoratet omfattende hjemler til å gi forskrifter. Det er disse midlertidige hastverkslovene som nå skal gjøres varige.

Å la Helsedirektoratet endre reglene helt uten politisk behandling gjør at ingen politiker er demokratisk ansvarlig overfor Stortinget. Det betyr at hvis Helsedirektoratet går utover det de har hjemmel til så blir ikke ministeren ansvarlig for feilen som gjøres. Vi husker at nedstengningen ble fattet av Helsedirektoratet og ikke av Regjeringen. Dette var et brudd på Grunnloven § 28 konstaterte Koronakommisjonen. Dette kan høres ut som bagateller, men i statsretten er dette helt sentralt for å ansvarliggjøre regjeringen.

Fredag før valget la regjeringen Solberg frem omfattende lovendring med hastehøringsfrist. Denne gangen helt uten at det er behov for noen hastig vedtakelse av en ny lov. I forslaget skriver regjeringen selv at den ikke tror at hjemlene vil trenges de nærmest månedene. Dette er en innrømmelse fra Regjeringen om at det egentlig ikke haster med å vedta disse forskriftshjemlene nå. Dette er lover som har blitt til uten vanlig faglig gjennomgang og uten demokratisk høring. Vi har godtatt disse endringene fordi de var midlertidige og skulle falle bort. Hvis det nå skulle være smittevernfaglig behov for å forlenge disse hjemlene så må Stortinget ta seg bedre tid til å tenke gjennom reglene enn det den avtroppende regjeringen legger opp til. Unntakstilstanden om at lover vedtas rett etter at de foreslås er et av smitteverntiltakene som nå må avblåses. De vanlige demokratiske prosessene og menneskerettighetene må nå komme tilbake i normalt gjenge. Å lage lover som skal stå seg i krise tar tid. Nå må vi ta oss tid til å se på hva som var nødvendig og ikke i Covid-19-situasjonen før vi hastevedtar en grunnleggende endring i smittevernloven.