Høringssvar fra Claudia Wakim

Dato: 24.09.2021

Tiltaksbyrden for befolkningen sett i lys av styrket kriseberedskap nasjonalt.

  • Tiltaksbyrden kan vanskelig forsvares i den nåværende situasjonen, da vi er nært oppnådd dekning fullvaksinerte og antallet sykehusinnlagte går ned.

  • Fullvaksinerte smitter, men gjennomgår et mildere sykdomsforløp. Det blir vanskeligere å forsvare belastningen av restriksjonene mot samfunnshensyn.

  • Artikkelen "La tallene få tale", analyserer forutsetningene for risiko sammenliknet med andre land og peker på mulige, gjennomgående misforståelser ((Eiliv Lund, Tidsskriftet Den Norske Legeforening)

  • Om målet er å ha "lavest mulig tiltaksbyrde mot barn og unge", er full gjenåpning en vesentlig faktor for folkehelsa videre (Barnombudet, FHIs Line Vold, Nettavisen).

  • Det foreligger nå flere enn 39 pågående studier på Ivermectin globalt som viser lovende resultat.

Det ventes at eksisterende og kommende medikament for behandling av infeksjoner og skader, profylaktisk og lindrende er/blir snarlig tilgjengelig. Det innebærer at vi ser muligheten for å tilrettelegge for et normalåpent samfunn, der sirkulering av virussykdommer som SARS- Cov-2 er ventet å bli "endemisk".

Med gode muligheter for tilstrekkelig behandling av infeksjonen, avtar derfor argumentene for forlengelse av midlertidige forskriftshjemler, særlig sett i forhold til (gjen)etablering av svekket tillit. Det har vært uklarheter og uenigheter vedrørende FHI`s og HD`s avveininger under pandemien.

NRK`s inviterte cellebiolog uttaler relativt ubekymret i et nylig intervju; "nye mRNA vaksiner kan enkelt programmeres mot nye virusvarianter".

Smittetall kan derfor ikke være avgjørende for vurderingsgrunnlaget (Kalager, Bretthauer, Graver mfl).

  • Smittetall skal ikke lenger gjelde som retningsgivende for tiltak, men antall sykehusinnleggelser skal.

  • Beredskapen i landet er høynet og intensivavdelingene skal være klare for høsten og vinterens innrykk av barn og voksne med kraftigere influensa- og RS-virus.

  • Hygienekravene er gjennomgående skjerpet i befolkningen og større bevissthet rundt personlig smittevern og ansvar er i økt grad innarbeidet.

  • FHIIs råd om hva som fungerer og ikke, er tilgjengelig for befolkningen og kan fremheves i eventuelle offentlige rammeverk.

  • Skoler og andre samfunnskritiske institusjoner er nå trent i håndtering av utfordrende, smittsomme virusutbrudd.

  • Medisinaldeponier er oppgradert og klare for eventuelle andre, ukjente virustyper.

  • Vaksinering av barn og unge kan bremses/avsluttes, da senskader av risiko for hjertebetennelse bringer en rell fare for å overstige risikoen for alvorlig sykdomsforløp/ død av selve infeksjonen.

Artikkel fra det svenske legetidsskriftet, signert av 22 spesialister/leger;

Sitat:

"Det är stor skillnad på att vaccinera en 70-åring och en 12-åring, vars immunologiska och neurologiska system fortfarande utvecklas. Detta gör att barn potentiellt sett är mer sårbara och mottagliga för biverkningar än vuxna.

Samtliga kända och okända risker måste vägas mot nyttan av vaccination, och för oss är det obegripligt att man kunnat landa i att förorda massvaccination mot covid-19 hos friska barn. Om man beslutar sig för att introducera en läkemedelsbehandling till 100 000-tals barn får det inte finnas något som helst tvivel om huruvida nyttan överstiger riskerna."

Läkartidningen.se (21.09.2021)

Avslutningsvis:

Norge med befolkning og sentrale aktører i samtlige sektorer har i over ett år fått trening i gjennomgående nasjonal- og regional kriseberedskap.

Overlege og jurist Espen R. Nakstad overtok som ass.dir i HD da hele den tidligere ledelsen ble plassert i karantene. Dette bidro til at HD kunne ta ibruk hans unike kunnskap fra JHAFG, Oslos LRS-erfaring og benytte hans spesialisering i NOTAK.

Samlet sett ser det ut for meg til å ha bidratt til at vårt lands totalberedskap er forbedret og at vi nå har alle forutsetninger for å åpne opp for normaltilstand igjen.

Våre hardest rammede sektorer må styrkes i etterkant av gjenåpningen, kommunene må få tilstrekkelige økonomiske midler til områder med enormt etterslep, særlig sektorer som har rammet barn og unges psykiske helse (samt voksnes).

Med denne innsatsen kan vi igjen reise oss samlet, og bedre utrustet til håndtering av eventuelle senere nasjonale og internasjonale kriser.

Med Vennlig Hilsen

Claudia Wakim, BSc, Fred og konflikt