Høringssvar fra Folkehelseinstituttet

Dato: 24.09.2021

Vi viser til Helse- og omsorgsdepartementets høring om endringer i smittevernloven.

Folkehelseinstituttet har tidligere i besvarelsene av korona-oppdrag gitt innspill til departementets arbeid med denne høringen. Våre besvarelser er vedlagt høringsbrevet. Folkehelseinstituttet gjentar her vårt syn fra de notatene.

Bakgrunn om epidemien

Koronaepidemien er nå igjen på retur etter en forbigående økning etter sommerferien. Selv om deltavarianten med høyere spredningsevne nå dominerer, har det lykkes å bringe epidemien under kontroll med moderate tiltak. Det skyldes den høye vaksinasjonsdekningen:

· Virusets spredningsevne er betydelig redusert når en så høy andel av befolkningen er vaksinert. Det skal derfor mindre til av andre tiltak for å holde epidemien under kontroll.

· Epidemien sprer seg i hovedsak blant uvaksinerte. Dette er barn, ungdommer og unge voksne. Jo større epidemien er og jo lenger den pågår, jo større er sannsynligheten for at eldre uvaksinerte også skal bli smittet. Da kan det komme alvorlige sykdomstilfeller.

· Vaksinerte som likevel blir smittet, får i betydelig mindre grad alvorlig forløp.

Vaksinasjon har dermed i stor grad tatt brodden av epidemien. Vi vurderer at det i ukene framover er liten risiko for at epidemien skal komme ut av kontroll, gi betydelig sykdomsbyrde eller true helsetjenestenes behandlingskapasitet, men situasjonen må følges nøye.

Covid-19-epidemien har vist seg svært uforutsigbar. Virusets egenskaper er gradvis blitt avdekket, og nye varianter med endrede egenskaper har oppstått. Det er usikkerhet om hvordan viruset vil oppføre seg i en befolkning der nesten alle over 12 år har stor grad av immunitet. Varigheten av vaksinebeskyttelsen er ukjent. Folkehelseinstituttets modellerte langtidsscenarier tilsier at det under visse uheldige forutsetninger kan komme en vinterbølge i 2021-22, men vi vurderer at den kan begrenses med mindre inngripende tiltak.

Isolering, smittekarantene og testing (smittevernloven § 4-3a)

Paragrafen er hjemmelsgrunnlaget for covid-19-forskriftens kapittel 2 om karantene og isolasjon.

Det er ikke nå mulig å avskrive muligheten for at vi vil trenge covid-19-forskriftens bestemmelser om karantene og isolasjon også etter desember 2021. Vi tror dette er lite sannsynlig ettersom så stor andel av befolkningen er beskyttet gjennom vaksinasjon. På det det tidspunktet er vi sannsynligvis fortsatt i den fasen regjeringen har kalt normal hverdag med økt beredskap, og ordningen med karantene vil fortsatt være avviklet og pålitelig isolasjon vil sannsynligvis også være fjernet.

Vi mener likevel at det av beredskapshensyn er fornuftig å bevare muligheten for å beholde eller gjeninnføre covid-19-forskriftens kapittel 2, eventuelt i justert form.

Koronasertifikat (smittevernloven kapittel 4A)

Dette kapitlet er hjemmelsgrunnlaget for covid-19-forskriftens bestemmelser om bruk av koronasertifikat ved innreise.

Vi har anbefalt at innreisetiltak kan avvikles stegvis under normal hverdag med økt beredskap. Det er naturlig at bruk av koronasertifikat ved innreise avvikles i denne prosessen. Vår vurdering er at når vaksinedekningen i Norge er høy nok, og den epidemiologiske situasjonen tilsier det, kan et noe økt antall smittede til landet tolereres fordi vi er godt beskyttet av vaksinen, inkludert grupper med høyest risiko for alvorlig forløp av covid-19.

Vi ser dermed ikke behov for å opprettholde bruk av koronasertifikat ved innreise etter desember 2021. Vi har ikke noe imot at hjemmelsgrunnlaget i loven bevares, og vi forstår at Norge kan ha forpliktelser etter EØS-avtalen som medfører at bruken må fortsette.

Innenlands bruk av koronasertifikat avvikles etter råd fra blant annet oss fra 25.9.2021. Vår vurdering er at med den høye vaksinasjonsdekningen nå, vil det være lite aktuelt å gjeninnføre slik bruk.

Vi har ikke noe imot at hjemmelsgrunnlaget i loven bevares, men vil peke på at det er nødvendig å sikre mot uautorisert bruk av sertifikatet innenlands. En slik bruk kan skape varige skiller mellom immune og ikke-immune. Vi merker oss med en viss bekymring at enkelte arbeidsgivere planlegger å spørre sine medarbeidere om koronasertifikat.

Oppholdssted under innreisekarantene (smittevernloven § 4-3 andre og tredje ledd)

Paragraf 4-3 er hjemmelsgrunnlaget for covid-19-forskriftens § 5 om hvor innreisekarantene skal gjennomføres, herunder ved karantenehotell. Innreisekarantene og karantenehotell er svært inngripende tiltak.

Vi har anbefalt at innreisetiltak kan avvikles stegvis under normal hverdag med økt beredskap. Vi vurderer at det er svært lite sannsynlig at innreisekarantene generelt og karantenehotell spesielt vil være et nødvendig virkemiddel mot pandemien etter desember 2021. Da er de aller fleste unge og voksne vaksinert og beskyttet mot alvorlig sykdom. Ved eventuell svekkelse av beskyttelsen, vil de bli revaksinert. En eventuell vinterbølge vil være drevet av innenlands smittespredning der smitte hos innreisende har liten betydning, ifølge vår modellering. Skulle det likevel være nødvendig med tiltak ved innreise, kan man velge mye mindre inngripende tiltak, som testing. Vi merker oss at § 4-3 første ledd, jf. IHR-forskriften, uansett gir hjemmel for en rekke innreisetiltak.

Vi kan ikke utelukke at det i et svært usannsynlig scenario med en betydelig verre SARS-CoV-2-variant enn dagens kan bli nødvendig i en kort periode med innreisekarantene og dermed kanskje karantenehotell for enkelte reisende. Dersom man av beredskapshensyn ønsker å redusere risikoen for å komme i en situasjon der hjemmelen for karantenehotell ikke lenger finnes, kan § 4-3 andre og tredje ledd bevares gjennom kommende vintersesong.

Ved en framtidig, større revisjon av smittevernloven kan det vurderes om det kan være en fordel å ha en slik bestemmelse i loven for framtiden.