Høringssvar fra Jørn Grimstad

Dato: 23.09.2021

Høringssvar om utvidede fullmakter

Midlertidige fullmakter – som bør forbli midlertidige

De utvidede fullmaktene er midlertidige. De er også ment å være det, for når regjeringen har disse utvidede fullmaktene, forskyver det maktbalansen mellom lovgivende og utøvende myndighet.

Meningen er ikke å gjøre dem permanente, noe det er større fare for at de blir, dersom tidsrommet de er virksomme stadig utvides.

Bred, offentlig debatt

Derfor burde man, før man øker levetiden til de utvidede fullmaktene, føre en åpen og bred offentlig debatt om hva slags samfunn vi vil ha og hvordan utvide fullmakter påvirker samfunnet vårt, i vid forstand.

Grundig analyse

Vi bør ta en grundig analyse av de forskjellige smitteverntiltakene, hvor effektive de har vært og hvilke utilsiktede konsekvenser de har fått for maktfordelingsprinsipp, rettsvern, demokratiske prosesser, transparens, overvåking, beslutningsveier/beslutningsprosesser, økonomi, helsesektorens andre oppgaver, og hvordan myndighetene har forvalta den utvidede makt og den økte tillit de har blitt vist, før vi i det hele tatt vurderer en ny runde med utvidede fullmakter.

Vi bør også se på og diskutere hvilke konsekvenser de svært strenge, og til tider ulogiske tiltakene på grensa har fått for forholdet vårt til Sverige (og andre land), om de har vært tjenelige og nødvendige og hvordan det har påvirka grensefolket, som har sitt liv på begge sider av grensen – når det gjelder arbeidsmarked (bl.a helsevesen), slekt, hytter og livet over grensa generelt, og hvordan det helt konkret også har påvirka tilgang på nødvendig arbeidskraft i kommuner på norsk side.

Krav som bør stilles før utvidede fullmakter gis – om de i det hele tatt skal gis

Ingen utvidede fullmakter bør gis uten klare krav om, og systemer for kontroll av at utøvende makt oppfyller de grunnleggende krav om rettsvern og konkrete begrunnelser som smittevernloven krever.

Ingen utvidede fullmakter bør gis uten at en nøytral klageinstans (gratis og uten at man behøver å gå til rettsvesenet) er på plass. Denne bør på plass uansett.

Ingen utvide fullmakter bør heller gis uten at klare krav om transparens, åpenhet og tilrettelegging for offentlig debatt og kvalitetskontroll av strategi og tiltak er på plass.

Utfyllende kommentarer og begrunnelser

Svekka rettsvern for alle norske borgere

Jeg har blitt ramma av de inngripende, og for meg mange ganger ulogiske og ubegrunnede tiltak vi med tilknytning til Sverige har blitt utsatt for.

Men ettersom pandemien og prosessene har gått sin gang, har mitt fokus flytta seg fra å først og fremst å gjelde tilgang til eiendom og slekt i Sverige, til å bli en bekymring for rettsvernet mitt, og slik jeg etter hvert har begynt å se det, at rettsvern til alle norske borgere og rettsvernet til mennesker som pendler til og jobber i Norge har blitt svekka, også for framtiden, gjennom utøvende makt sin praktisering av de utvidede fullmaktene.

1: Umulig å få ført en dialog med utøvende makt

Under pandemien har utøvende makt, regjering og departement, vist seg å være umulig å få i tale for å føre en dialog med om de inngripende tiltakene grensefolket generelt (alle med tilknytning til Sverige, spesielt de med slekt), og de med fritidsbolig i Sverige spesifikt har blitt utsatt for.

De har ALDRI svart på de begrunnede spørsmål vi har stilt, bare i generelle vendinger henvist til regler de selv har laget

2: Ingen klageinstans uten å gå til retten

Der finnes ingen klageinstans å henvende seg til, når man over lang tid utsettes for svært inngripende tiltak, uten at man må ta klagen til rettsvesenet.

Det er både dyrt og svært krevende. Staten kan øse av fellesskapets penger i en rettssak, mens vi borgere enten må betale av egen lomme eller samle inn penger for å få belyst de spørsmål regjering og departement ikke en gang forsøker å svare på.

Når man vet at slike rettssaker kan koste millioner av kroner, utgjør dette i seg selv et angrep på rettssikkerheten.

Så dersom utvidede fullmakter eventuelt skal gis, MÅ det opprettes en nøytral klageinstans som er gratis å bruke.

3: Ingen begrunnelser – intet rettsvern

Utøvende makt har under hele pandemien har latt være å legge fram bakenforliggende vurderinger, de ulike konkrete hensyn som ligger til grunn for beslutningene de har tatt, og ikke lagt fram klare og konkrete medisinskfaglige begrunnelser, slik smittevernloven krever. En slik praksis må ikke få fortsette.

Når det ikke legges fram begrunnelser som lar seg kontrollere av annen kompetent og uavhengig kompetanse, er rettsvernet pr. definisjon borte.

4: Smittevernloven beskriver et minimum av rettsvern

Smittevernloven §1-1 beskriver lovens formål, å hindre smittsomme sykdommer i å spre seg. Lovens formål sier også at «Loven SKAL ivareta rettsikkerheten til den enkelte som blir omfatta av smitteverntiltak etter loven». (utheva av meg)

Videre blir dette kravet konkretisert i § 1-5. (Grunnleggende krav)

Det skal være basert på en klar, medisinskfaglig begrunnelse.

Det skal være nødvendig for smittevernet.

Myndighetene har gjentatte ganger hevda at de tiltak de har gjort er nødvendig etter en helhetsvurdering. Vi kan ikke vite om det er slik siden det nesten aldri blir offentliggjort en eneste konkret medisinskfaglig begrunnelse for tiltakene og de ikke kan/vil argumentere konkret for hvorfor de inngripende tiltak er nødvendig for smittevernet.

Når det ikke legges fram konkrete begrunnelser, kan ingen vite om disse kravene er oppfylt. Myndighetene (regjering og departement) har vist minimal evne og vilje til å legge fram slike begrunnelser og vurderinger.

Utøvende makt har generelt under pandemien, og spesifikt mot grensefolket (som jeg kjenner spesielt godt til) nekta å gi konkrete begrunnelser for inngripende tiltak. Helseministeren har helt konkret sagt at denne gruppen ikke har rett til slike begrunnelser. Etter min mening er dette i direkte konflikt med smittevernlovens § 1-1 og 1-5 som krever at slike begrunnelser gis til den som omfattes av smitteverntiltak.

Derfor bør ikke utøvende makt gis utvidede fullmakter uten et klart krav og kontroll fra lovgiver for å oppfylle dette kravet helt konkret når de innfører inngripende tiltak.

Det skal være tjenelig etter en helhetsvurdering. (§ 5-1)

For at allmennheten skal vite at de tiltak som er innført er gjort etter en helhetsvurdering, må bakgrunn, hva som har blitt vurdert og hvilke avveiinger som er gjort for denne «helhetsvurdering» være både konkret og framlagt.

Når «Liv og helse – kortet» dras, kan ikke vi vite om det virkelig er det kortet de drar dersom konkrete vurderinger ikke legges fram. Kan de ha dratt «prestisjekortet», eller kan det være «greneshandelskortet» som også er dratt?

Vi får ikke vite. Derfor er det ikke legitimt å bruke så generelle begreper som eneste begrunnelse når tiltakene er så inngripende og foregår over så lang tid.

Utøvende myndighet har sagt at kontroll med «importsmitte» er et av de viktigste virkemidlene de har hatt under pandemien. Det er det legitimt.

Når de ikke sier helt konkret hvem, hva, hvor eller hvorfor, når de over svært lang tid pålegger store grupper av borgere svært inngripende tiltak på grunn av «importsmitte», er dette et så mangelfullt grunnlag, at det ikke blir legitim bruk av «importsmitte» som begrunnelse for tiltakene.

Eksempel (pr. 15/09-2021):

Det har over relativt lang tid vært sterkt økende smitte i Norge. Samtidig har smitten i Sverige i samme tidsrom vært lavere og til dels svært mye lavere. Smitten i hjemkommunen i Norge til hytteeiere med hytte i Sverige, kan ha hatt både fem, ti og tjue ganger så høy smitte som hyttekommunen. Dette har vært temmelig vanlig. Likevel settes barn av fullvaksinerte forelde i karantene etter å ha overnatta på sine smittefrie hytter i Sverige, med begrunnelse fare for «importsmitte».

1:

Under oppholdet i Sverige er barna mye trygger for smitte enn om de skulle tilbringe helga der de bor, dette på grunn av mye lavere smittetrykk i hyttekommunen. Dette gjelder også om de skulle bevege seg i det svenske samfunnet (der de fleste hyttene ligger), med de smittetall som har vært den siste tiden.

2:

Under oppholdet får de pleia både kropp og psyke, noe de av myndighetene har vært frarøva uten konkrete begrunnelser i over ett og et halvt år (også myndighetene er enige i at å reise på hytta i Sverige i seg selv ikke er en fare for smittevernet).

Disse barna har hatt de samme belastninger i Norge som alle andre, men uten samme mulighet for restitusjon.

3:

Tilbake i Norge må mange gå på skoler der det er større sjans å bli smitta enn å ikke bli det. Så den store faren for disse barna til å bli smittet er ikke i Sverige, men i Norge. Karantenekravet til og med øker faren for å bli smitta siden de ikke kan dra til sine trygge hytter.

Slike tiltak kan umulig være i tråd med smittevernlovens formål.

Er importvirus farligere enn internvirus når alle varianter finnes her hjemme?

Hvor legitimt er det da å bruke argumenter som at det er viktig å verne mot «importvirus»?

Er såkalt importvirus farligere enn det mye mer vanlige internviruset?

Hvor lenge kan man hindre nye varianter å etablere seg i Norge når man samtidig som man bedriver en nitisk kontroll og testing av barn på grensen og setter dem i karantene, slipper langtransportsjåfører inn uten test? Sjåførene har sluppet test under hele pandemien.

Likevel fortsetter våre myndigheter, slik jeg ser det, å misbruke et legitimt virkemiddel (som kontroll med importvirus er) med de ødeleggende konsekvensene det får for de barnefamiliene som nå blir kraftig ramma.

Derfor bør ingen regjering ha disse vide fullmakter uten at de kan kontrolleres – og faktisk blir kontrollert og korrigert når det er nødvendig.

Legitime virkemidler misbrukes til å stoppe debatt om valgt strategi og tiltak

Når utøvende myndighet nesten aldri har vært konkrete i sine vurderinger og begrunnelser, mener jeg de legitime begrepene «helhetsvurdering», «liv og helse» og «importsmitte» i praksis har fungert som stoppeklosser for en offentlig, saklig og faglig debatt både om valgt strategi og om de enkelte, konkrete tiltak. Dette gjelder generelt, men ikke minst når det gjelder tiltakene på grensen.

Med følelser og frykt som «strategi»

Høsten 2020 meddelte myndighetene at de skulle henvende seg mer til følelser.

Sverige har hatt svært mye høyere dødstall enn Norge, men her hjemme har disse tallene, gjennom å ikke si noe om hvem, hva og hvor, ofte blitt brukt på en slik måte at de har skapt et generelt skremmebilde av vårt naboland. Når man ikke har fortalt hvem og hvor det gjelder, kunne man få inntrykk av at bare det å reise til Sverige har vært livsfarlig. Slik unyansert og ukorrigert bruk av tall har først og fremst fungert som sympatiskaper for strategien med inngripende tiltak på grensen, ikke som nøytral saksopplysning.

Dagen etter at hytteeierne hadde vunnet over staten i Tingretten satt en fersk statssekretær med kommunikasjonsbakgrunn på tv og omtalte familier med hytte i Sverige nesten som om de var galninger og bortimot superspredere av importvirus. Dette som argumentasjon for hvorfor man ikke ville gi unntak fra krav om karantene ved overnatting, selv om Tingretten hadde kommet til en annen konklusjon og forutsetningen i dommen var at hytteeierne skulle reise i egen bil fra dør til dør.

Der finnes dessverre mange eksempler på hvordan svensker i Norge har blitt uglesett, mistenkeliggjort og direkte mobba og man har unngått dem bare fordi de har snakka svensk. Kanskje bor mange av dem her og har ikke vært i Sverige under pandemien i det hele. Dette har blitt et resultat av skremmebildet som har blitt skapt av Sverige og det svenske i Norge.

Og så ser vi nå at mange av de svenske arbeidstakerne, som Norge er avhengig av, sier opp jobben og finner seg jobb i hjemlandet. Intervjuer med dem viser at mange av dem har kjent seg mobba av norske myndigheter på grensa. For mange grensekommuner er dette tragisk, spesielt siden det ikke hadde vært nødvendig å sette dem i denne situasjonen. Under store deler av pandemien har smitten i svenske kommuner i pendleravstand til Norge hatt liten smitte, ofte mindre smitte enn i de norske kommunene de har pendla til. Testresultatene fra grensen til Sverige viser at ekstremt få tester har vært positive.

Smittevernloven §1-5 sier også at det skal legges vekt på frivillighet.

Da vi med fritidsbolig ønsket unntak fra karantenekrav ved overnatting, foreslo vi frivillig å gi fra oss retten til å handle og bevege oss fritt rundt i det svenske samfunnet, slik vi kan i det norske.

Myndighetene nekta å gå i dialog om dette.

De brøt da enda ett av kravene i smittevernloven, som sier at de skal legges vekt på frivillighet.

5: Smittevernloven er vel skrevet for en krise som en pandemi er?

De som skrev smittevernloven visste at i en pressa situasjon er det viktig å verne den enkelte borger mot maktovergrep fra myndigheter som faktisk sitter på makten og utøver den. Smittevernloven ble skrevet i «fredstid», uten panikk, frykt og rådvillhet.

Lovgiver visste at det første som står i fare for å bli ofra under en krise, på effektivitetens alter, er rettsvernet. Derfor etablerte de i smittevernloven det minimum av rettsvern som myndighetene SKAL oppfylle.

Å ta vare på rettsvernet er et krav som i lovens formål er sidestilt med kravet om å hindre smitte. Ingen utvidede fullmakter står over dette kravet.

Men praksis har vært annerledes.

Det virker som om regjering og departement kan ha nedprioritert å ta vare på rettsvernet under denne pandemien.

Derfor bør ikke disse utvidede fullmakter gis uten at det etableres en tydelig kontroll fra lovgiver som innebærer at disse kriterier oppfylles.

Dette bør være uavhengig av hvilken regjering vi har - for å verne om det minimum av rettsvern som smittevernloven etablerer.

Utvidede fullmakter bør heller ikke gis før det er ført en grundig, offentlig debatt om hvilket samfunn vi vil ha og hvordan slike unntakslover påvirker samfunnet vårt.