Høringssvar fra Henning Nielsen

Dato: 24.09.2021

(Jeg har tidligere forsøkt to ganger å sende uttalelse, men trodde "merknad" var vedlegg, så ingen tekst kom med. Satser på at det går bra denne gangen, og ber om at de forrige innsendingene slettes)

Høringsuttalelse om forslaget om adgang til forlengelse av ekstraordinære smitteverntiltak til sommeren 2022

«Høring av endringer i smittevernloven: Forlengelse av midlertidige forskriftshjemler om koronasertifikat, oppholdssted under innreisekarantene, samt isolering og begrensninger i bevegelsesfrihet for å forebygge eller motvirke overføring av SARS-CoV-2»

Til Norges regjering;

I et demokrati skal utøvende makt utgå fra folket. I et demokrati skal landet styres nedenfra og opp, ikke ovenfra og ned. Av praktiske årsaker skjer dette ved at folket låner ut sin makt til valgte representanter for folket, i en begrenset tidsperiode. Det er et lån, ikke en permanent overføring, av makt. Siden mars 2020 kan det virke som om landets styresmakter har glemt denne grunnleggende forutsetningen for vårt politiske system.

Det foreliggende forslaget om adgang til forlengelse av ekstraordinære smitteverntiltak (heretter omtalt som «forslaget») til sommeren 2022 fremstår som uten rasjonelt samsvar mellom trussel og tiltak, mellom hensynet til folkets helse og folkets frihet. Den usikkerhet og uvisshet som hersket våren 2020 er for lengst avløst av kunnskap og erfaring. Omfattende forskning viser at de skremmende spådommene om dødelighet og sammenbrudd i helsevesenet er gjort til skamme.

Det er derfor ikke akseptabelt at regjeringen får anledning til å forlenge adgangen til å iverksette gjeldende smitteverntiltak, uten fyllestgjørende begrunnelse, uten bred og dekkende informasjon til folket, og uten å legge opp til en adekvat politisk behandling. Når tidsfristen for høringen i tillegg er svært kort, og tilsynelatende bevisst skjult av oppmerksomheten omkring Stortingsvalget, gir dette inntrykk av mangelfull respekt for vårt demokratiske styresett. Det er en voldsom ubalanse mellom tiltakenes frihetsberøvende potensial, og den mangel på demokratisk prosess som bør ligge til grunn for å innføre disse tiltakene.

Denne ubalansen gjør at mange etter hvert stiller spørsmålstegn ikke bare ved tiltakenes nytte, men også ved myndighetenes mandat. Samfunnskontrakten består i sin ytterste konsekvens i at folket anser myndighetenes maktutøvelse for å være innenfor rimelighetens grenser. Dersom denne strikken tøyes for langt, kan samfunnskontrakten forvitre, og det kan oppstå et svært uheldig skille mellom statsmakt og folk. Regjeringen bør legge seg i selen for å skape et mest mulig harmonisk samkvem og størst mulig tillitt mellom folk og statsmakt. Dessverre er vedtaket om hemmelighold av sentral dokumentasjon vedrørende beslutningen omkring Covid-19 tiltakene ikke egnet til å inngi en slik tillitt.

Språket lider er også under statens pandemi-politikk. Et hedersord som «dugnad» (som per definisjon skal være kortvarig og frivillig) er blitt skammelig misbrukt, og begrepet «solidaritet» er benyttet mer som uttrykk for en splittende enn en samlende politikk. De som har «avvikende» meninger om Covid-19 blir betraktet som svikere mot «nasjonal solidaritet».

Under slike forhold er det fare for at fri meningsutveksling blir skadelidende, og at mange føler sin ytringsfrihet beskåret, om ikke direkte, så indirekte ved at man kvier seg for å utfordre den «kompakte majoritet». Regjeringen har opptrådt lite betryggende i så måte; ytringer som ikke slutter opp om regjeringens politikk blir ignorert, uverdig et fritt demokrati.

Det har aldri i fredstid -i nyere tid- eksistert en situasjon der det er gjennomført slike omfattende inngrep i grunnleggende friheter og rettigheter. Dette burde være et alvorlig dilemma for regjeringen. Dessverre er inntrykket heller en berusende glede ved vilkårlig maktutøvelse.

Det har så vidt meg bekjent aldri i tiden etter mars 2020 blitt gitt en fyllestgjørende begrunnelse fra regjeringen for videreføring av de nåværende fullmaktene, uaktet at situasjonen er svært endret i forhold til våren 2020.

Det er heller ikke gitt noen begrunnelse for at nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa fra 2014 er i all hovedsak forkastet. Dette alene gir grunnlag for sterk skepsis til at forslaget godkjennes. Over natten hopper Norges regjering fra en faglig begrunnet plan, der fokus var på å unngå aktivitetsbegrensninger og karantene, til å gjøre det stikk motsatte. Man må da spørre seg; hvor og hvorfor oppsto behovet for en slik dramatisk «volte-face» endring? Myndighetenes interne kommunikasjon kunne belyst dette sentrale spørsmålet, men det er altså hemmeligstemplet. Hvorfor?

Man må dessverre stille spørsmål ved om regjeringens hensikt er å benytte Covid-19, eller andre sykdommer, som skalkeskjul og påskudd for et regime der regjeringen når som helst kan innføre frihetsberøvende tiltak etter forgodtbefinnende. Et latent autokratisk styresett vil henge over samfunnet som et Damokles-sverd, som kan falle uten forvarsel, uten demokratisk politisk behandling. Det er videre all grunn til å frykte at dersom disse fullmaktene forlenges til sommeren 2022, vil det komme nye ønsker om videre forlengelser. Uansett om strenge pandemi-tiltak gjeninnføres eller ikke, vil et slikt mandat utgjøre en mørk sky av potensiell ufrihet.

I hvilken grad styresmaktene vil få bruk for / benytte seg av disse bestemmelsene er irrelevant. Det er muligheten som er det avgjørende momentet, og fraværet av demokratisk kontroll og debatt i forkant av iverksettelse.

Den norske befolkningen har oppført seg svært lojalt og lydig gjennom halvannet år. Man bør forvente at regjeringen innser og respekterer at folket har vært seg sitt ansvar bevisst, og på sin side fraskriver seg retten til drakoniske tiltak som ikke har forankring i den nåværende Covid-19 situasjonen. Dersom behovet for dette oppstår på et senere tidspunkt, vil det være langt bedre å ta i bruk slike virkemidler etter en grundig politisk og folkelig prosess, heller enn å ukritisk videreføre det eksisterende mandatet.

På grunnlag av ovenstående oppfordrer jeg regjeringen til å skrinlegge dette forslaget, og dermed gi prov på at den setter hensynet til frihet og demokrati foran mandatet til å vilkårlig kunne undertrykke disse avgjørende viktige verdiene i vårt samfunn.

Regjeringen bør ha i bakhodet det kjente sitatet fra Lord Acton:

"Power tends to corrupt, and absolute power corrupts absolutely.”

Valget er deres.

Med vennlig hilsen

Henning Nielsen

Vestre Kanalgate 6

1516 Moss

Statsborger i Kongeriket Norge