Høringssvar fra SmartFri

Dato: 24.09.2021

«FORLENGElSE AV MIDLERTIDIGE FORSKRIFTS HJEMLENER, SOM GIR HJEMMEL FOR FORSKRIFTER OM KARANTENEHOTELL/OPPHOLDSSTED UNDER INNREISEKARANTENE, ISOLERING, SMITTEKARANTENE OG KORONASERTIFIKAT ADGANGEN TIL EKSTRAORDINÆRE SMITTEVERNTILTAK BØR IKKE FORLENGES - Det foreligger ingen begrunnelse for «de mest inngripende tiltak i Norge i fredstid» - Prosessen som har ført fram til stenging av Norge er ikke dokumentert - Vi skal være varsomme med å videreføre regler som er et resultat av hastverk Regjeringa Solbergs forslag om å forlenge forskrifter om karantenehotell, isolering, smittekarantene og koronasertifikat skal derfor ikke forlenges, grunnet: «Er det bedre å ha beredskapshjemler klare i tilfelle en krise? Eller, er det best å ikke regulere om dette på forhånd? Dette er en gammel diskusjon, den ble sist aktualisert etter beredskapshjemmelslovutvalgets forslag for to år siden. Problemet med å ha hjemler i beredskap er at terskelen for å bruke dem kan bli senket. Problemet med å ikke ha dem, er at akutte situasjoner kan tvinge frem hjemler som blir mer omfattende og dårligere enn om man hadde hatt dem på forhånd.» Forskriftene regjeringa vil forlenge oppsto under press, at de var dårlig forberedt, at de ikke var belyst gjennom offentlig høring og debatt. Derfor er det svært uheldig å forlenge dem. I dag vet vi mer om tingenes tilstand. Utarbeidet under press: «De siste to årene har illustrert dette siste punktet til fulle. Koronahjemlene i smittevernloven ble utarbeidet under press, uten regulær lovbehandling eller bred utredning, høring og alminnelig politisk debatt i Stortinget. Det gjør at hjemlene antagelig ikke avveier de forskjellige hensyn mot hverandre så godt som de kunne og burde ha vært.» Mangler kontrollmekanismer: «De inneholder heller ikke de kontrollmekanismene som burde vært på plass. Dette gjør det betenkelig å forlenge de nåværende reglene. Fortsetter man å forlenge, så blir midlertidige hastehjemler lett normen. Det kan legitimere uheldige mønstre for senere kriser. Det er også et moment at den offentlige opinionen fortsatt er preget av det vi har vært gjennom, og at grensene for hva som anses akseptabelt kan være flyttet, sammenlignet med hva som anses som akseptabelt under mer normale samfunnsforhold.» Det bør nedsettes et nytt, offentlig upolitisk utvalg av mennesker med kompetanse, fortrinnsvis innhentet med helse- og sosialfaglige ressurser. «Utvalget bør ha som mandat å vurdere hvordan man kan gi regjeringen den nødvendige informasjon for å beslutte vedtak i pakt med gjeldende lovverk. Utvalget bør videre gi konkrete anbefalinger for hvordan myndighetene kan legge til rette for å generere ny kunnskap i en krisesituasjon.» Det fantes beredskapsplaner før 12. mars 2020. Hvorfor ble de ikke brukt? «Det var ikke slik at vi sto tomhendte 12. mars 2020. Vi hadde Smittevernloven, og vi hadde Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa fra 2014. Kunne pandemien vært håndtert i henhold til smittevernloven slik den var før 12. mars 2020? Hvis ikke, hvorfor ikke? Og videre: Kunne pandemien vært håndtert i henhold til beredskapsplanen fra 2014? Hvis ikke, hvorfor ikke?» Hva loven gir hjemmel for, og hva den ikke gir hjemmel for: I en situasjon der smittevernloven tas i bruk gir den hjemmel til en lang rekke tiltak fra myndighetenes side, men: «Loven gir ikke hjemmel for landsomfattende isolering av mennesker eller begrensninger i deres bevegelsesfrihet. Den gir heller ikke hjemmel for karantene for ikke-smittede mennesker (nærkontaktkarantene), innreiseforbud eller koronasertifikat.» Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa fra 2014: Den planen som forelå før 20. mars 2014 var en plan for å håndtere en pandemi. Tankegodset i denne planen ble stort sett forkastet av regjeringa under håndteringen av koronapandemien. «I planen frarådes nemlig aktivitetsbegrensninger for hele eller deler av befolkningen, å stenge grenser eller sette mistenkt smittede i karantene. Dette fordi slike tiltak sannsynligvis har «liten effekt, er ressurskrevende og strider mot prinsippet om ikke å bremse normal aktivitet unødig». Det foreligger ingen begrunnelse for «de mest inngripende tiltak i Norge i fredstid». Det skal ikke følges opp vedtak dirigert av WHO, når dette fremstår som urimelig og unødvendig for å ivareta helseaspektene for befolkningen. «Ett av hovedfunnene i Koronakommisjonens rapport var at regjeringens pandemi håndtering representerte et «paradigmeskifte», fordi man i stor grad, og over lang tid, stengte ned samfunnet og ila befolkningen strenge restriksjoner for å slå ned og holde smitten på et lavt nivå. Smitte er ikke sykdomsutbrudd, så hvorfor behandles det med så radikale og begrensende tiltak? Det er imidlertid ingen som har gitt noen utfyllende begrunnelse for hvorfor «de mest inngripende tiltak i Norge i fredstid» var nødvendig. Prosessen som førte fram til stenging av Norge er ikke dokumentert. «Ifølge Koronakommisjonen er prosessen og vurderingene som ledet frem til denne konklusjonen, ikke dokumentert skriftlig noe sted.» Videreføring av forskrifter lagd i hastverk, med så inngripende tiltak, aksepteres ikke. Stortinget bør ikke godta forslaget om å forlenge de midlertidige forskriftene: «Vi er av den oppfatning at vi skal være varsomme med å videreføre regler som er et resultat av hastverk – og som ikke åpenbart var nødvendige, gitt de mulighetene man allerede hadde i Smittevernloven og Pandemiplanen av 2014.» Vi forventer at Grunnlovens bestemmelser om at Norges høyeste rettskilde, Grunnlovens paragrafer, følges og legges til grunn for vurderinger og videre arbeid. Vi krever fremleggelse av juridisk anvendbare og faglig dokumenterte bevis. For Org. SmartFri Ingebjørg Røkenes Karlsen Tønsberg, 24. september 2021