Høringssvar fra Royne K. Berget

Høring Forslag til endringer i barnehageloven mv. (minimumsnorm for grunnbemanning, skjerpet norm for pedagogisk bemanning og plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO)

Innledning

Det er stor forskjell på et barn som er mellom ti måneder eller ett år, og på en to - eller tre - åring! Dette må tas med i betraktningen når vi endelig skal få på plass en lov om bemanning. Tall på et papir er noe helt annet enn fysisk aktive barn som har behov for omsorg, kjærlighet, hjelp, støtte og oppmerksomhet på en avdeling gjennom en hel dag.

Den 10.10. 2017 fikk vi nok en gang lagt fram forskning som virkelig underbygger det barnehagefolk vet og har forsøkt å si noe om i flere år, gjennom forskningsprosjektet «Blikk for barn».

Fem års forskning viser nemlig at barnehagekvaliteten i norske barnehager er for dårlig. «Jeg tror svaret er mindre barnegrupper», sier forsker i «Blikk for barn», Ellen Os. (barnehage.no)

Og er det noe vi som jobber i barnehagene vet, så er det at færre barn per ansatt gir mer tid til hvert enkelt barn. Det er i relasjonene kvaliteten i tilbudet til barna ligger, ikke gjennom systematisert læring, språk- eller bokstavtrening og kartlegging av «normalt fungerende» barn.

«OECD sa det i 2015 og Arne Sjölund sa det i 1969 i boka «Børnehavens og vuggestuens betydning for barnets udvikling». Svaret på god kvalitet i barnehagen er rom, leker, plass, antall voksne og små grupper», sier Ellen Os - forsker i «Blikk for barn». (barnehage.no)

Spørsmålet er derfor om et flertall av politikerne klarer å legge bort egne overbevisninger som hos noen helt tydelig er på kant med både forskning og profesjonens erfaringer, og virkelig bestreber seg på å skape en barnehage som er psykisk helsefremmende for barn?  

Vi vet alle hva som skal til for å høyne kvaliteten!  

Én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år er på langt nær tilstrekkelig når vi ser arbeidstid i et vaktsystem, satt opp mot åpningstid. Det innebærer mange timer hver dag med underbemanning!

Lov om bemanning må ses i sammenheng med tilskuddsordningen 

Det er på høy tid at vi får på plass en lov om bemanning, som sier noe om et absolutt maksantall barn per ansatt, men sammen med en slik lov, må det også gjøres noe med dagens tilskuddssystem. I enkelte kommuner vil det være enkelt å innfri krav om bemanning, mens i andre kommuner vil det være tilnærmet umulig, så lenge effektiv drift er hovedfokus framfor hva som er til barnas beste.

Vi vet at det skiller kr. 112.000,- mellom høyeste (Aurland kommune) og laveste (Karmøy kommune) sats som blir gitt i tilskudd til barn under tre år, og kr. 77.745,- til barn over tre år. Dette bør våre tilstrekkelig som bevis på at lokalt selvstyre ikke fungerer som det skal når det gjelder overføringer til barnehagesektoren og barns oppvekst.  

Det stilles akkurat de samme krav til alle barnehager, uansett hvilke tilskudd vi mottar og dermed også hvordan voksentettheten blir, derfor må vi få på plass et system som sikrer så godt som like rammevilkår. Det har vi på ingen måte per i dag. Med likere rammevilkår og krav som dermed alle har forutsetninger for å innfri, vil det også bli mindre sprik i tilbudet barna mottar fra barnehage til barnehage og fra kommune til kommune. Kvalitetsforskjellene vil derfor jevnes ut og vi kan for alvor begynne å snakke om tidlig innsats og sosial utjevning.

Midler til barn med særskilte behov, kompetanseheving og vikarer er også viktig å ta med i betraktningen når tilskudd til barnehager fastsettes.

Lov om bemanning

Når det fastsettes en lov om bemanning, må den også ses i sammenheng med barnehagens åpningstid. De aller fleste barnehager har lengre åpningstid enn de ansattes arbeidstid, og i enkelte kommuner vil det kunne være et større behov for lengre åpningstid enn andre, da flere foreldre er nødt til å pendle til arbeid.

I høringsnotatet kommer det fram at departementet mener at forholdstallet mellom ansatte og barn bør være én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år. Det er positivt at det settes en øvre grense, men sett i sammenheng med åpningstid, burde departementet vært langt mer offensive og foreslått én ansatt per 2,5 barn under tre år og én ansatt per fem barn over tre år. Som jeg skrev i innledningen, innebærer forslaget som foreligger mange timer hver dag med underbemanning.  

Jeg er sikker på at følgende sammensetting av voksentetthet og barnegrupper vil fungere langt bedre enn forslaget som foreligger i høringsnotatet:

Fire ansatte (hvorav to pedagoger og to fagarbeidere/assistenter) på ti barn under tre år.

Fire ansatte (hvorav to pedagoger og to fagarbeidere/assistenter) på tjue barn over tre år.

Erfaringsmessig er et firevakts-system mindre sårbart enn et trevakts-system. Sett i sammenheng med åpningstid og arbeidstid, deling av barnegrupper, ved møtevirksomhet, kursing og ved fravær / sykdom hos personalet. 

Pedagogisk bemanning

Departementet foreslår også at kravet til den pedagogiske bemanningen bør skjerpes, sånn at det maksimalt skal kunne være 7 barn under tre år eller 14 barn over tre år per pedagogisk leder. Det er bra at kravene skjerpes, men også her burde departementet etter min mening vært mer ambisiøse på vegne av barna og det pedagogiske tilbudet i barnehagene. Rett og slett for å hindre at vi får for store barnegrupper, sånn at vi daglig faktisk klarer å se og ivareta hvert enkelt barn. Dette handler om reell tilstedeværelse i hverdagen. Mitt forslag er derfor en øvre grense på 6 barn under tre år og 12 barn over tre år per pedagogisk leder. Det er viktig å ta med i betraktningen at det er tidskrevende å forberede og gjennomføre observasjoner og foreldresamtaler for pedagogen. Samtidig berører tiden som settes av til foreldresamtaler avdelingen og det resterende personalet, da de blir en person mindre i bemanningen i dette tidsrommet. Enten der og da, eller gjennom avspasering på et seinere tidspunkt, dersom foreldresamtalene legges utenfor barnehagens åpningstid eller pedagogens arbeidstid.  

Avrunding

De siste årene har vi fått bekreftet at barnehagetilbudet har stor betydning for barns psykiske helse og utvikling. Siden vi vet at gode barnehager gir en helsemessig gevinst må det også satses på barnehager. Ikke gjennom mer læringsfokus i barnehagens innhold, men gjennom å investere i det som betyr aller mest. De ansatte - riktige ansatte og tilstrekkelig med ansatte.

Dette skriver Arne Holte, assisterende direktør i Folkehelseinstituttet og professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo, i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 49, nummer 7, 2012:

«Det er ikke i helsevesenet helsen produseres. Den produseres der folk lever sitt liv, “ i familien og barnehagen, på skolen og arbeidsplassen, i idretten og kulturlivet, og på aldershjemmet. Familien, barnehagen og skolen er viktigst. Bedre helsetjenester har relativt liten effekt på befolkningens helse. Det er det vi gjør ellers som teller (Hogan, 2002; Major et al., 2011)».

«Som investeringsobjekt er barn bedre enn bank og børs. Nobelprisvinner i økonomi, James Heckman, viste det: Jo mindre barna er, desto større avkastning gir investering i mental kapital. Barnehageansatte er antakelig statens mest profitable investeringsobjekt (Heckman, 2006; Sylva et al., 2011; Pianta et al., 2009)».

Nå er det på høy tid at myndighetene begynner å følge opp det som står i barnekonvensjonen på alvor:

Til barnets beste
«Handlinger som angår barn som foretas av myndigheter og organisasjoner skal først og fremst ta hensyn til barnets beste. Staten skal sørge for at de institusjoner og tjenester som har ansvaret for omsorgen eller vernet av barn, har den standard som er fastsatt, særlig med hensyn til sikkerhet, helse, personalets antall og kvalifikasjoner så vel som overoppsyn».

Det fortjener barna våre! 

Royne K. Berget

Daglig leder i Smedhusåsen Barnehage SA