Høringssvar fra Jonas Svendsen

Til kunnskapsdepartementet.

Merknad om voksen- og pedagogtetthet i barnehager, samt tiltak for å sikre stabilitet og gode pedagogiske tilbud ved sykdom og annet forutsett frafall

Foruten å tilslutte meg et regelverk som styrker voksentetthet i barnehagen, har jeg anmerkninger av tre forskjellig karakterer: pedagogtetthet, kompetanse hos assistenter og fagarbeidere, og stabilitet og nærvær blant det pedagogiske personellet.

Det første angår pedagog- og voksentetthet i barnehagen. Et slikt regelverk må også sikre:

- større andel med pedagogisk utdanning enn ufaglærte, i barnehagen. Barnehagefaglige og pedagogisk utdannede må være i flertall blant barnehagens personale, for å sikre gode pedagogiske hensyn.

-  større fysisk rom til barn og voksne. Det hjelper ikke med flere voksne, dersom det ikke blir mer plass. Mange barn (og voksne) på lite rom, umuliggjør godt arbeidsmiljø for ansatte, og trygge, gode omgivelser og oppvekstvilkår for barn.

For det andre er i dag mye ymse blant assistenter og fagarbeidere i barnehagen - vi sikre barnehagerelevant kompetanse og profesjonalitet også blant dem. Vi trenger kompetente assistenter og fagarbeidere. Derfor må kompetansen hos det ikke-pedagogisk utdannede personalet i barnehagen styrkes. Ved ansettelser av andre barnehageansatte enn pedagogisk personell (andre enn spesialpedagog, pedagogisk konsulent, styrer, pedagogisk leder eller førskolelærer - altså assistenter og fagarbeiderer), må andre relevante kompetanser prioriteres. Disse bør også gjerne veves inn i stillingsutlysninger etter behov, så vel som i barnehagens daglige drift. Eksempler på konkrete kompetanser som kan eller bør prioriteres er: flerkulturell- eller andrespråkserfaring eller -utdanning; drama eller musikk; kunst og håndtverk; IKT; barneverns- eller logopedfaglig, eller spesialpedagogisk kompetanse; andre skole- og undervisningsfag eller didaktiske kompetanser; kulturvitenskaplig eller folkloristisk kompetanse. Det bør også sikres av barnehageeier at relevante kompetanser kommer til nytte i barnehagens daglige drift, og er med på å utvikle kollegiets kompetanse.

Det tredje angår når pedagogiske ledere eller barnehagelærere går ut i permisjon, sykemelding eller av andre grunner har fravær utover enkeltdager.

Det vil alltid være pedadogisk personale som er langtidssykemeldt eller i permisjon. I deres fravær er barn, foreldre og barnehagen i en sårbar situasjon. Dette angår spesielt de miste barna. Siden det alltid er slike tilfeller, kan vi ikke lukke øynene for dette. Vi kan ikke forvente at det alltid finnes kompetente, motiverte pedagoger som kan stå parat til å gå inn i lengre eller korte vikariater.

Derfor bør det opprettes - i statlig, fylkeskommunal eller kommunal regi, eller i en annen form for organisering - en vikarpool eller et ressurssenter med pedagogisk personell i faste stillinger som ikke er en bestemt barnehage. Disse skal gå inn ved lengre sykemelding eller permisjon blant barnehagenes pedagogiske personale og sikre stabilitet for ansatte, foreldre og barn, gjerne i faste barnehager. I øvrig tid kan be brukes til å støtte barnehager med å utvikle og dele pedagogisk og kollegial kompetanse, og styrke tilbudet i kommunene.

Men hovedformålet må være å sikre stabilitet ved frafall av pedagogisk personell i barnehage, som som en regel kommer til å forekomme - kompetente, stabile og kjente erstattere bør være en regel, ikke et unntak, slik det er i dag. Om ikke tiltaket ovenfor tas til vurdering, bør uansett problemstillingen om sykdom og stabilitet blant barnehagepedagoger adresseres.

Med vennlig hilsen

- Jonas Svendsen

Forelder til barn i barnehage, lektor, tidligere barnehagevikar med over 10-års erfaring

Bergen, 10. oktober, 2017