Høringssvar fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet

Sett i lys av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet sin oppgave med å styrke barnehagens rolle som en helsefremmende og inkluderende arena, med fokus på fysisk aktivitet, mat og måltider, samt redusere sosial ulikhet, mener vi Kunnskapsdepartementet forslag til endringer i Lov om barnehager er viktig for å kunne nå rammeplanens mål og få en god kvalitet i barnehager.

Minimumskrav til grunnbemanning

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet støtter regjeringens forslag til et minimumskrav til grunnbemanning, en grunnbemanningsnorm. Dette vil bidra til at barn får et mer likeverdig barnehagetilbud. Videre støtter vi regjeringens forslag om at barnehagebarn skal regnes som 3 år fra august det året de fyller 3 år når det gjelder grunnbemanning. Dette er en viktig grep for at barnehager skal kunne ha et godt pedagogisk tilbud. På dette området har det vært svært ulik praksis. Lovforslaget vil medføre mer stabilitet for barna, da dette vil føre til at barn i mindre grad bytter avdeling midt i barnehageåret. Videre vil det føre til større voksentetthet for barna, slik at barna får den oppfølgingen de har behov for.

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet støtter ikke forslaget om at grunnbemanningen skal økes prosentvis. Dette kan få uheldige konsekvenser for barnas hverdag, da det kan resultere i at noen dager er det færre voksne på jobb i barnehager. Vi mener at ny bemanningsnorm bør ha lik bestemmelse som for barn per barnehagelærer hvor ett barn til utløser krav om en ny fulltidsstilling.

Barnehagens åpningstider er svært varierende fra barnehage til barnehage. Åpningstiden har store konsekvenser for voksentetthet. Bemanningsnormen bør økes i barnehager som har lengre åpningstid enn ni timer per dag.

Skjerpet norm for pedagogisk bemanning

Dette er et viktig grep for å øke kvaliteten i norske barnehager. Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet støtter forslaget om endring av minimumskravet for pedagogisk bemanning, men tenker at pedagogtettheten bør være enda større enn en pedagogisk leder per 14 barn over 3 år, og en pedagogisk leder per 7 barn under 3 år. Videre tenker vi at det er uheldig at pedagognormen gjelder barnehagen som helhet. Dette vil føre til en ujevn fordeling av pedagoger i barnehagene som kan påvirke barnehagens kvalitet, gi mindre stabilitet og en mer uforutsigbar hverdag for barna, da det blir mer omrokkering av de ansatte mellom avdelingene.

Vi støtter regjeringens forslag om at barnehagebarn skal regnes som 3 år fra august det året de fyller 3 år når det gjelder pedagogisk bemanning.

Videre støtter vi forslaget om å videreføre barnehagers mulighet til å søke om midlertidig dispensasjon fra normen om pedagogisk bemanning.

Plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet støtter forslaget om at skoleeiere og barnehageeiere plikter å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO.

Vi ser at det er ekstra viktig med et godt samarbeid mellom barnehage og SFO, da de fleste barna begynner på SFO før de begynner på skolen.

Videre støtter vi at samarbeidet skal være gjensidig. Vi tenker at forslaget må formuleres slik at skoleeier og barnehageeier sees på som likeverdige parter, ved at skoleeier skal i samarbeid med barnehageeier fastsette hva planen for overgang skal innebære.

Økonomiske og administrative konsekvenser av lovforslagene

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet støtter forslaget om lik fordeling av midler uavhengig av hvor høy pedagogisk bemanning den enkelte kommune har. Dette medfører at ikke de kommunene som allerede har høy pedagogisk bemanning blir «straffet» for dette.

Vi er derimot usikker på om det er riktig at kommuner og barnehager står fritt til å bruke den økte statlige finansieringen til å styrke den pedagogiske bemanningen eller til å styrke grunnbemanningen. I denne prioriteringen er det viktig at det er økt kvalitet for barnets beste som ligger til grunn og ikke økonomiske hensikter. Men hvordan kan dette sikres?