Høringssvar fra Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning
Høringsuttalelse fra DMMH om endringer i bl.a. barnehageloven
DMMH slutter seg i hovedsak til forslagene i
- barnehagelovens § 18 Barnehagens grunnbemanning
Vi slutter oss altså til forslaget om bemanningsnorm / grunnbemanning, men ville også sluttet oss til bestemmelser om en enda bedre bemanningsnorm.
DMMH mener at dispensasjonsmulighetene bør fjernes, i hvert fall så lenge det er snakk om dispensasjon fra de foreslåtte kravene til bemanning som vi mener bør være minstekrav.
DMMH slutter seg til forslagene i
- barnehagelovens § 2 a Plikt til å samarbeide med skolen om overgangen fra barnehage til skole
- opplæringslovens § 13-5 Plikt til å samarbeide med barnehagen om overgangen til skolen
En samarbeidsplikt, og særlig lovfesting av skolens ansvar for samarbeidet med barnehagen om overgangen fra barnehage til skole, har lenge vært etterspurt i barnehagesektoren, og vi er fornøyde med at dette nå kommer på plass.
DMMH viser til foreslått forskrift om pedagogisk bemanning
- § 1 Norm for pedagogisk bemanning
og foreslår at en pedagognorm på 50 % kommer på plass nå.
- Masterutdanning
DMMH ønsker å benytte også denne anledningen til å løfte fram behovet for at en andel av barnehagens ansatte bør ha masterutdanning. Oppfatningen om de kvalitativt gode barnehagenes sentrale betydning for barns trivsel og utvikling er godt forankret både forskningsmessig og politisk. Det er flere faktorer som fremmer kvaliteten i barnehagen. Tilstrekkelig bemanning, styrket pedagognorm, økt satsning på forskning og høyt nok utdanningsnivå er helt vesentlige faktorer. Utdanningsinstitusjonene kan bidra til å løfte utdanningsnivået i retning av det som nå gjelder for (grunn-)skolen ved å bygge ut og tilby relevante mastergrader for barnehagelærere/barnehagesektoren. Vi mener også at om det samtidig innføres en ny stillingskategori i barnehagen – barnehagelektor (tilsvarende grunnskolelektor) – som vil være et reelt svar på kravet om forskningsbasert barnehagevirksomhet i Norge – så vil dette over tid innebære en kvalitetsheving i barnehagen.
Et variert mastergradstilbud kan føre til at bachelorutdanningene trekker til seg flere av de mer faglig ambisiøse studentene, og dette vil høyne studentinntakskvaliteten. Dyktige ungdommer tiltrekkes av studier som klart forespeiler en vei mot mastergradsutdanning. Det er også av avgjørende betydning for barnehagen, og for det viktige samarbeidet mellom barnehage og skole, at forskjellen på kompetansenivået i skole og barnehage ikke forsterkes. Flere barnehagelærere med mastergrad vil bidra til statusheving av profesjonen og større forståelse i samfunnet for det avgjørende grunnlaget for en helhetlig danning, utvikling og læring som legges i barnehagen.