Høringssvar fra Norsk Montessoriforbund

Norsk Montessoriforbund (NMF) er interesseorganisasjonen for de ca. 80 montessoriskolene og 40 montessoribarnehagene i Norge. Vi takker for muligheten til å bli hørt.

Vi stiller oss bak satsningen på kvalitet i barnehagene. Vi er i utgangspunktet positive til bemanningsnorm og pedagognorm, men ønsker å påpeke noen særutfordringer montessoribarnehagene har, som kan komme til å bli ytterligere forsterket gjennom disse reguleringene.

For NMF er det viktigste suksessfaktoren for å skape gode montessoribarnehager at personalet har montessorikompetanse.

Montessoripedagogikken er en godkjent alternativ pedagogikk i Norge. Det er et poeng i Norge at det skal finnes et mangfold av ulike barnehagetilbud, også barnehager som driver etter anerkjent alternativ pedagogikk. Dette er en styrke, og det tar utgangspunkt i barnets beste og foresattes rett til valg. Foreldrenes rett er blant annet nevnt i friskolelovens §1-1

• 1-1.Formålet med lova. Formålet med denne lova er å medverke til at det kan opprettast og drivast frittståande skolar, slik at foreldre og elevar kan velje andre skolar enn dei offentlege, jf. menneskerettsloven § 2 nr. 2.

Montessoripedagogikken starter i barnehagen. Montessoribarnehagen er fundamentet i en helhetlig montessoriutdanning, og det er et poeng i pedagogikken at det finnes minst en montessoribarnehage for hver montessoriskole. Foresatte som velger montessoripedagogikk for sine barn bør ha rett til å velge det fra starten av, også i den viktigste fasen av barnets utvikling, fra 0-6 år.

For å kunne være et reelt pedagogisk alternativ er det en forutsetning at våre skoler og barnehager har personale som er utdannet innenfor den alternative pedagogikken.

For de norske montessoriskolene er det lovfestet et krav om at minimum 50 % av det pedagogiske personalet ved skolene skal ha godkjent tilleggsutdanning i montessoripedagogikk. NMF jobber for at det skal innføres tilsvarende krav i de norske montessoribarnehagene. Vi ønsker med bakgrunn i dette, og i samarbeid med departementet, å utrede muligheten for at for at pedagognormen skal spesifiseres for de norske montessoribarnehagene.

En stor utfordring for norske montessoribarnehager i dag er at barnehagene må prioritere montessorikompetanse på toppen av de eksisterende pedagogiske kravene. Det gis ingen offentlig støtte til slik videreutdanning, og det er derfor en økonomisk prioritering barnehagene må gjøre enkeltvis. Det innebærer i mange tilfeller at behovet for montessorikompetanse må nedprioriteres til fordel for annen pedagogisk kompetanse, noe som går ut over den montessoripedagogiske kvaliteten i våre barnehager.

Når store deler av barnehagens personale skal være enten barnehagelærere eller fagarbeidere, og montessoriutdannet personale ikke faller inn under noen av disse kategoriene, er det liten plass igjen til montessoripedagogene. Erfaringsmessig ansetter mange av barnehagene da montessoriutdannede personer fremfor ufaglærte assistenter. Personer med montessorikompetanse er dyrere å ansette enn assistenter, noe som gir en økt økonomisk belastning for montessoribarnehager. Også i tilfellene der det pedagogiske personalet (barnehagelærere) har videreutdanning i montessoripedagogikk, vil dette medføre en økt lønnskostnad for montessoribarnehagene.

Vi ser noen muligheter for å løse de særutfordringene våre barnehager har:

• Målet vårt er at montessoriutdanning på sikt kan innlemmes som del av en fullverdig barnehagelærerutdanning. I barnehageloven fremgår det at Likeverdig med barnehagelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk, jf. andre ledd.

Vårt ønske er at dette også kan inkludere en treårig bachelor med videreutdanning i montessoripedagogikk, og/eller en offentlig barnehagelærerutdanning, hvor spesialisering i montessoripedagogikk (60 stp) er en del av graden.

• Det må gis offentlig økonomisk støtte til videreutdanning i montessoripedagogikk for montessoribarnehagene.

Om bemanningsnorm og pedagognorm generelt:

Norsk Montessoriforbund har en samarbeidsavtale med PBL, og vi støtter oss til deres høringssvar på disse punktene. Spesielt ønsker vi å understreke behovet for et nytt system for finansiering av de private barnehagene. Skal de nye reguleringene gjennomføres uten store negative konsekvenser for private barnehager, må departementet løse problemene for barnehager med kostnader over gjennomsnittet. Det er ingen tvil om at en styrket pedagognorm og bemanningsnorm vil bety en ytterligere økonomisk belastning for montessoribarnehagene, og vi mener det ikke vil kunne gjennomføres med dagens finansieringssystem. Nye kvalitetskrav må finansieres fullt ut, og fra første dag kravene gjøres gjeldende.

Vi understreker allikevel at vi er positive til krav om relevant pedagogisk kompetanse for personalet i barnehager, og at kompetanse og voksentetthet er viktige faktorer for kvalitet i barnehagen. I våre barnehager er det montessoriutdanningen som er den mest relevante kompetansen, og det er derfor viktig for oss at det legges opp til rammebetingelser som gjør det lettere for våre barnehager å prioritere denne for sitt personale.

Plikt til å samarbeide om overgangen fra barnehage til skole og SFO:

Norsk Montessoriforbund støtter formålet med lovendringene, at alle barn kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og SFO. Vi støtter også forslaget om å lovfeste en samarbeidsplikt og at skolen skal samordne samarbeidet. Ettersom friskolene ikke er pålagt å ha SFO foreslås det i høringen ikke å lovfeste et krav om samarbeid om overgangen til SFO i friskoler. NMF mener denne plikten også bør gjelde alle friskoler som har SFO.

Skolen skal samordne samarbeidet og utarbeide en plan for overgangen fra barnehage til skole.

Det blir i høringen argumentert for at lovendringen kan medføre utgifter for kommunene, men ikke for friskolene. Det er vi ikke enige i. Siden friskolene ofte får elever fra nabokommuner, vil de ha flere barnehager og flere kommunale barnehageadministrasjoner å forholde seg til enn de kommunale skolene har. Det er også ulikt behov for tilrettelegging i overgangen avhengig av om barnet kommer fra en montessoribarnehage, og således kjenner til arbeidsmåtene og miljøet, eller om det kommer fra andre barnehager. I tillegg vil det faktum at montessoriskoler driver etter en alternativ pedagogikk også påvirke hvordan en slik overgang gjennomføres. Man vil ha andre behov enn kommunen, og må lage egne rutiner og dokumenter som er tilpasset pedagogikken.

Vi mener derfor en plikt til å utarbeide en plan og samordne samarbeidet vil medføre økt ressursbruk for friskolene. På bakgrunn av dette mener NMF at friskolene må få økonomisk kompensasjon for økt arbeid, både ved at det sikres at kommunenes midler/arbeid blir ført slik i KOSTRA at det kommer inn i grunnlaget for skolenes tilskudd, ved at det gis ekstra tilskudd de to første årene før det er kommet inn i KOSTRA, og ved at det gis varig tilskudd til SFO for å dekke utgifter til samarbeid siden dette ikke inngår i tilskuddsgrunnlaget.

Vennlig hilsen

Nina Johansen

Daglig leder, Norsk Montessoriforbund