Høringssvar fra Person som ikke har oppgitt navn H2557731 954650

Jeg er ei rimelig oppegående dame på 31 år som har jobbet i 10 år i barnehage. Jeg er god i jobben min, har jobbet som pedagogisk leder på dispensasjon og jobber nå som miljøterapeut i barnehage. Av kompetanse har jeg bachelorgrad i sosiologi og årsstudium i pedagogikk, og av realkompetanse har jeg tonnevis av erfaring med å være et vanskelig barn. Denne kombinasjonen av fagkunnskap og realkompetanse gjør meg til dynamitt i møte med barn som har det vondt, enten det er hjemme eller i barnehagen. Jeg forstår dem. Jeg vet hva som hjelper. Jeg vet hva som ikke hjelper. Og jeg kan bygge opp praksisen min rundt fagkunnskap. Men for norsk barnehage er jeg ikke verdt noenting. Jeg har feil utdannelse. Og personlig egnethet teller ikke. Jeg er heldig og får lov til å gi av meg selv der jeg jobber nå, og får gode tilbakemeldinger som forteller meg at jeg faktisk gjør en fantastisk jobb med disse barna som er vanskelige å forstå seg på. Heldigvis har denne barnehagen ansatt en miljøterapeut, og det er kun på bakgrunn av et barn med en alvorlig diagnose. Hadde det ikke vært for det barnet, hadde jeg nok ikke fått jobb i grunnbemanningen, for der har vi pedagogisk leder med barnehagelærerutdanning, barne- og ungdomsarbeidere og en assistent som ikke har faglig bakgrunn, men som er flink med barna. Det er ikke plass til oss som har høy utdannelse (jeg har fem år), som har god realkompetanse og som ønsker å jobbe på gulvet i barnehagen. Jeg har et år av barnehagelærerstudiet, men valgte å slutte ettersom jeg ikke ønsker å være pedagogisk leder. Hvis jeg skal jobbe som assistent, får jeg assistentlønn, mens en barne- og ungdomsarbeider ligger langt over meg i lønn. Det synes jeg blir feil. Det er jo en måte å dytte kompetente mennesker ut av barnehagen på. For jeg tar selvsagt ikke en jobb med lavere lønn enn de som bare har videregående skole når jeg har har studielån på 5 år. Jeg kan sitte på fritiden og mene så mye jeg vil om barnehagens mandat for sosial utjevning, for jeg har stor kompetanse på gruppeprosesser i samfunnet, men dette får ikke brukes i en barnehage. Selv om jeg skulle ønske det, kunne jeg ikke brukt kompetansen min. Jeg mener det skal inn flere yrkesgrupper i barnehagen for å utnytte reflekterte, høyt utdannete menneskers kompetanse som kan komme barna til gode. Vi mister dem når vi ikke kan tilby dem en lønn som passer til kunnskapen de sitter med. Det burde være et lønnstrinn mellom barne- og ungdomsarbeider og pedagogisk leder, der alle med bachelorgrad skulle fått muligheten til å øke statusen og kunnskapsnivået blant de som jobber i barnehager. Det finnes gode folk fra mange ulike yrkesgrupper, og det er synd at de skal ekskluderes fra det gode utviklingsarbeidet man kan oppleve i en barnehage. Alle trenger ikke å være pedagogiske ledere, men det burde være plass til også de som ikke barnehagelærere. Særlig når alternativet er ansatte uten noen utdannelse som helst.