Høringssvar fra Alværn barnehage SA

Etter å ha lest høringssvarene fra en lang rekke private barnehager og samvirkeforetak, er det én tilbakemelding som dominerer: Tilskuddsordningen må endres dersom de foreslåtte forskriftsendringene skal la seg gjennomføre. Det mener barnehagene og Private Barnehagers Landsforbund (PBL), og det mener vi.

Som flere har påpekt, vil ikke pedagognormen kunne la seg gjennomføre før i 2020 hvis dagens finansieringssystem skal gjelde, da det er to år gamle kommunale regnskaper som legges til grunn.  Likevel går forslaget altså ut på at gjennomføringen skal skje fra 1. august 2018. Dette er ikke holdbart.

Det økte tilskuddet som ble vedtatt fra 1. august 2017 og som skal «gi barnehagene anledning til å forberede seg på å ansette flere pedagoger», er ikke i nærheten av å være nok. Tilskuddet gis per barn i barnehagen: 2158 kr per lite barn og 1199 per stort barn per år. Det blir også gitt tilskudd for 2017, i de fem månedene fra august til desember.

Vi  har vanskelig for å se hvordan dette tillegget på drøyt 28 000 kroner skal tilrettelegge for ansettelse av flere pedagoger. Den eneste «tilretteleggingen» vi trenger er et økonomisk tilskudd som tilsvarer merkostnaden ved å ansette en pedagog. I aller beste fall vil denne merkostnaden være på nær 78 000 kr i vårt tilfelle. Det kan fort dreie seg om en merkostnad på over 200 000 kr, avhengig av personalets ansiennitet. 

Det er heller ikke bare lønn og sosiale kostnader som skal dekkes av tilskuddene. Små som store barnehager er pålagt å sørge for sikre og trygge omgivelser for barna. Det koster mye å vedlikeholde bygninger, sørge for god nok luftkvalitet og å sikre eller bygge ut lekeapparater så barna skal være så trygge som mulig i hverdagen.

Trangere økonomiske kår krever en særegen kompetanse innen økonomi og daglig drift for at man skal unngå nedleggelse av små, idealistiske barnehager. Flere av høringssvarene avslører at det ikke er enkelt å rekruttere pedagoger med godkjent utdanning til alle stillinger i alle deler av landet. Egen og andres erfaringer tilsier at det samme gjelder for styrere med tilstrekkelig kompetanse innen økonomi og drift.

I kommunens framlegg til budsjett er det kun en liten økning til i tilskuddet for små barn mens tilskuddet for store barn står uendret. Dette vil ikke monne for oss. Ulikhetene i tilskudd fra kommune til kommune gjør utslagene tilfeldige for hvilke som vil klare seg og ikke.

Regjeringens forslag til statsbudsjett nevner ikke tilskuddsordningen med ett ord. Ifølge PBL vil økningen i makspris for foreldrebetaling utgjøre 300 millioner kroner på landsbasis, mens Kommunenes Sentralforbund har beregnet at forskriftsendringene vil koste minst en milliard kroner å gjennomføre. Dette holder ikke, og det sier seg selv at tilskuddsordningen må gjøres noe med dersom forskriftsendringene skal kunne gjennomføres.

For øvrig stiller vi oss bak høringssvaret til Private Barnehagers Landsforbund datert 9. oktober 2017.