Høringssvar fra Høgskolen i Østfold

Vi viser til brev av av 22. juni med mulighet til å komme med innspill til endringer i barnehageloven.

Høringssvaret baserer seg på intern høring ved høgskolen.

Høgskolen er generelt positiv til punktene som foreslås endret. Endringene vil være med å skape et jevnere og bedre tilbud i barnehagene og en forutsigbarhet som sektoren har ventet på lenge. Vi har imidlertid noen kommentarer knyttet til de ulike punktene, disse vil bli beskrevet nedenfor.

Minimumsnorm for grunnbemanning i barnehage
HiØ støtter forslaget om at det settes en minstenorm for grunnbemanning i barnehagen på én ansatt per barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år. Vi støtter også intensjonen bak endringsforslaget og departementets presisering av at barnehageeier samtidig må «sørge for at grunnbemanningen er tilstrekkelig til at barnehage kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet gjennom hele barnehagedagen og ved sykdom» (andre avsnitt s. 8). Vi opplever imidlertid at begrepet «tilstrekkelig» er et lite konkret begrep i denne sammenheng og gir grunnlag for lokal tolkning av regelverket. Vi vil også trekke fram at «tilstrekkelig» grunnbemanning også gjelder der hvor barnehagen har barn med spesielle behov.

I høringsnotatet framgår det at «pedagogiske ledere, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter som arbeider direkte med barna skal regnes med i barnehagens grunnbemanning» og at «den tiden styrer arbeider direkte med barna også kan tas med i beregningen» (siste avsnitt s. 7). Vi støtter forslaget om at styrerens tid til administrasjon og ledelse ikke skal inngå i beregningen av normen for pedagogisk bemanning.

Forslaget til økt pedagogtetthet, som vi støtter og vil omtale nærmere nedenfor, vil imidlertid redusere kontakten mellom voksne og barn med 4 timer per uke per pedagog, grunnet ubunden arbeidstid for alle pedagoger. Tid til møter mm. vil også påvirke kontakten mellom voksne og barn. Høgskolen ønsker er at også slike forhold tas med i beregning av minimumsnormen.

Våre samarbeidspartnere i barnehagefeltet tror at den nye bemanningsnormen kan føre til endret gruppestørrelse i barnehagen; fra de mer tradisjonelle avdelingsstørrelsene på 18 – 20 barn, til 24 barn og 4 voksne, noe de vurderer kan gå ut over kvaliteten. Barns behov for gruppetilhørighet og den nærheten mindre grupper kan gi, er viktig å ta med i betraktninger rundt videre prosess.

Skjerpet krav til pedagogisk bemanning i barnehage
Høgskolen støtter forslaget om økt pedagogtetthet i barnehagen; minimum én pedagog per syv barn under tre år og én pedagog per 14 barn over tre år. Vi vurderer denne forskriftsendringen som svært viktig for å øke kvaliteten i barnehagen. 

Plikt til å samarbeide om barns overgang fra skole til barnehage og SFO
Høgskolen støtter departementets forslag om lovpålagt plikt for barnehageeiere og skoleeiere om å samarbeide om barns overgang fra barnehage til skole. Barnehagen har allerede plikten nedfelt i barnehageloven. Det er derfor viktig at plikten til å samarbeide og utarbeide planer knyttet til overgang også nedfelles i skolens lovverk, slik forslaget viser til ved ny § 13-5 Plikt til å samarbeide med barnehagen om overgangen til skolen.

Det er positivt at både barnehage, skole og SFO inkluderes i arbeidet med overgang, slik at barna kan ses fra et helhetlig perspektiv. Vi ser det også som positivt at kommunen skal samordne samarbeidet og utarbeide en plan for overgangen fra barnehagen til skole og skolefritidsordning.

Andre kommentarer

Om bruken av «pedagogisk leder» vs. «pedagog»
I høringsnotatet omtalens bruken av begrepet «pedagogisk leder» og hvorfor man har valgt å benytte dette begrepet videre. Det vises til at «pedagogisk leder» er et innarbeidet begrep.

Når det nå innføres økt bemanningsnorm vil barnehagesektoren i større grad skille mellom «pedagog» generelt og «pedagogisk leder». Bruk av begrepet «pedagogisk leder» for alle pedagoger, uavhengig av om de leder en avdeling eller ikke, vil da kunne være forvirrende. Vi anbefaler at det med innføring av ny lovtekst skilles mellom disse to begrepene. I lovforslagene som følger med denne høringen berører dette følgende:

Barnehageloven § 18, tredje avsnitt (s. 29):
«Pedagogiske ledere må ha minimum utdanning som barnehagelærer» foreslås endret til «Pedagogiske ledere og øvrige pedagoger må ha minimum utdanning som barnehagelærere».

Forskrift om pedagogisk bemanning § 1, andre avsnitt (side 30):
«Barnehagen skal minst ha én pedagogisk leder …..» foreslås endret til «Barnehagen skal ha minst én pedagog ….».

«Ett barn utløser krav om en ny fulltidsstilling som pedagogisk leder» foreslås endret til «Ett barn utløser krav om en ny fulltidsstilling som pedagog». Den siste setningen illustrerer godt hvor forvirrende bruken av begrepet «pedagogisk leder» for alle pedagoger kan bli. 

Beregning av barnas alder
Vi støtter at det nå blir presisert at barn regnes for å være over tre år fra og med august det året de fyller tre år. Dette har blitt behandlet ulikt ved ulike virksomheter, og en felles norm er positivt for alle parter.

Finansiering
Høgskolen er positiv til endringsforslagene som framkommer i høringsnotatet, men ønsker til slutt å knytte noen kommentarer til finansieringen av endringsforslagene.

Tilskuddet til de private barnehagene i en kommune er basert på kommunens egen finansiering av sine kommunale barnehager. I kontakt med våre samarbeidspartnere i barnehagesektoren opplever vi at det er store forskjeller i kommunenes ressurstildeling mellom private og kommunale barnehager i kommunen. Tilskudd til private barnehager kan dermed variere med opp mot 100 000 kr per barn. De nye bestemmelsene vil da kunne skape utfordringer både for private og kommunale barnehager i de kommunene som ikke forholder seg til delingstall på 6 i dag. Det er derfor viktig at det blir en klar fordeling og større grad av likebehandling for å sikre at alle barnehagene leverer det kvalitative pedagogiske tilbudet barnehagene skal være.