Høringssvar fra Vallersvingen barnehage

Svar på høringsnotat fra Vallersvingen barnehage.

2.3.1 Behov for minimumskrav til grunnbemanning

Først og fremt synes vi i Vallersvingen barnehage det er positivt at grunnbemanningen taes opp som et tema. Vi som jobber i Vallersvingen barnehage opplever et stort press i vårt arbeid siden det er for få voksne på jobb. På grunn av for få voksne i grunnbemanningen er det vanskelig for oss å kunne ivareta alle barn, så et minimumskrav mener vi er positivt.

Det forslaget som legges frem mener vi er for dårlig. Det blir henvist til at minimumskravet kan være med på å at enkeltbarnehager kun velger minimumskravet av økonomiske hensyn og ikke tar i betraktning barnegruppens behov. Dermed er det helt klart at minimumskravet dere legger frem er for dårlig. Oppfatningen om at tre voksne per 9 små barn og tre voksne per 18 storebarn har vært vanlig oppfatning siden 1970-tallet blir vanskelig for oss å forstå. Mengden krav til barnehagene har økt betraktelig og barns oppholdstid er økt. I tillegg øker det med små barn også de under 1 år som ikke enda har lært å gå. Disse barna trenger enda mer oppfølging av voksne og det vil være for lite armer, fang og en hånd å holde i. Dermed vil en slik ordning skape et for stort press på de ansatte og sjansen for å fange opp og hjelpe utsatte barn vil være på det minimale. Vi mener derfor det må økes i antall voksne for å kunne sikre så små barn en god hverdag i barnehagen.

Vi mener det bør økes til maks 11 småbarn med 4 ansatte og maks 16 storebarn med 4 voksne. Barn under 1 år mener vi ikke er forsvarlig å ta inn ettersom de trenger masse oppfølging og nærkontakt av en voksen. Ved å dekke opp med minst 4 voksne med fulle stillinger per avdeling mener vi at vi kan klare å oppfylle alle krav som er satt gjennom barnehageloven, rammeplanen og årsplan.

I forhold til beregning av årsverk blir det presentert at barnehagen ikke skal runde oppover hvis man ender på et desimaltall. Av erfaring ser vi at barn trenger stabilitet i hvilke voksne de møter i hverdagen. At personalet kan jobbe fulle uker på en avdeling eller base ser vi som positivt. Vi velger derfor å ikke støtte forslaget om å regne grunnbemanning i desimaltall.

Det skrives videre at styrer har ansvar for at bemanningen er tilstrekkelig gjennom hele dagen. Ved å bruke deres forslag om 9:3 og 18:3 vil grunnbemanningen være for liten til å gjennomføre møter, laging av mat, veiledning, vasking, foreldresamtaler osv, ettersom sykdom er et stort problem i mange norske barnehager. Ved å kun ha to voksne igjen på avdelingen ved sykdom vil det gå ut over sikkerheten, tryggheten, det pedagogiske opplegget og skape et for stort arbeidspress. Ved sykdom vil det da bare vær yttervaktene som er dekket og ansatte vil kunne være alene med barna på sin avdeling i flere timer. Barnehagen har åpent mange timer hver dag, dermed er det et sårbart system dersom det oppstår sykdom og det ikke er et krav om å få vikar ved sykdom.

Vi ønsker et tydeligere krav om rett til å få dekket vikar ved sykdom slik at vi kan tilby barna den omsorgen de fortjener og samtidig tar vare på de ansatte slik at det ikke blir for stort arbeidspress.

2.3.2 Dispensasjon fra kravet til grunnbemanning

Vi anser det som bra at det blir tydelige krav til utdanning for å arbeide i barnehage. Videre mener vi det kan være positivt å få inn flere profesjoner i barnehagene. Familier er sammensatte og vi i vår barnehage har en sammensatt barnegruppe som trenger hjelp både innenfor barnevern og mange har behov for spesialpedagogisk hjelp. Ved å kunne gi disse profesjonene jobb i barnehage mener vi det vil styrke barnehagens mulighet til å hjelpe barn og gi tidlig innsats. Samtidig er det viktig å påpeke at vi ønsker en pedagogisk leder per avdeling/base men at andre profesjoner kan ha en annen stillingsbeskrivelse, for eksempel pedagog 2 eller miljøterapeut. Vi mener det er gunstig å ha en pedagogisk leder som er utdannet barnehagelærer per avdeling som har pedagogisk ansvar og personalansvar. Andre profesjoner kan supplere med sin kunnskap i tillegg. Vi ser på flerfagligheten som en ubrukt styrke i norske barnehager.

3.2.1 Barnehageloven

Videre i høringsnotatet legges det ikke fram noen krav om maks antall for barnegruppene. Det presenteres at småbarn trenger mer individuell omsorg og nære relasjoner og vi ser derfor at det vil være fordelaktig å sette et tak for hvor mange småbarn det kan være på en avdeling/base. Dette mener vi vil gagne barna i sin trygghet og muligheten for å bli sett i en gruppe. For de ansatte mener vi mindre barnegrupper vil være med og på å gjøre arbeidet overkommelig. Barnehagen hverdagen er stressende i seg selv og blant annet støynivå og hørselsskader ser vi på som et problem med store barnegrupper. Vi gjentar igjen at småbarn bør være i grupper på maks 11 barn og storebarn i grupper på maks 16 barn.

Det legges også frem at et barn over maksgrensen per pedagog utløser en ny full stilling. Dette mener vi er positivt, det viktig med klare regler slik at vi sikrer god nok pedagogbemanning.

3.3.1 Behov for å skjerpe forskriftskravet til pedagogisk bemanning

I forhold til å øke den pedagogiske bemanningen mener vi det er bra at forskjellen blant barnehager i Norge blir fremhevet. Ettersom det er såpass store forskjeller mener vi det er på høy tid å sette noen tydelige krav som gjelder for alle barnehager i Norge. Det er avgjørende for barnas utvikling og trivsel at de møter kompetente og engasjerte voksne i barnehagen. Videre skrives det i hørinsnotatet «Det er avgjørende for barnas utvikling og trivsel at de møter kompetente og engasjerte voksne i barnehagen.» Vi ser absolutt viktigheten av å ha kompetente og engasjerte voksne i barnehager. For å i det hele tatt få til dette engasjementet og at kompetansen blir syns på avdelingene/basene er bemanningsnormen nødt til å bli bedre enn det som blir foreslått i dette notatet. Engasjementet vil forsvinne etter som man jobbe i barnehager over flere år men sykdom, langtidsfravær, slitasje på kropp, høyt støynivå og følelsen av å ikke strekke til. Forslaget er i vår mening ikke bra nok!

For å kunne skjerpe kravet er vi også nødt til å se på hvem som skal betale for dette. Asker kommune har allerede vært ute i media og sagt de ikke støtter høringsforslaget med mindre det også kommer flere penger for å øke bemanningen/pedagogene. Vi stiller spørsmålstegn til hvordan dette skal løses. Vi mener at tidlig innsats med bedre bemanning og flere pedagoger i barnehagene vil være med på å spare samfunnet videre, ved at vi fanger opp barn som trenger hjelp på et tidlig stadie.

3.4 Departementets forslag

Videre i departementets forslag legges det frem at kommunene vil få økte ressurser fra og med august 2017. Dette har vår barnehage ikke fått noen informasjon om, og vi har ikke fått noen ekstra midler. Vi har maks antall pedagoger regnet ut ifra barn, alder, kmv osv. samtidig som vi ser at behovet er større enn det våre ansatte har kapasitet til.

4.2.1 Barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven

Vi stiller oss positive til en forbedring av kommunikasjonen mellom SFO, skole og barnehage. God nok informasjon mellom partene mener vi vil avgjørende for barnas tryghhet i overgangen mellom barnehage og skole.