Høringssvar fra Namsos kommune

1. Minimumskrav til grunnbemanning

Kommunen er positiv til et minimumskrav på 1:3 og 1:6 for barnehagene samlet sett og at barna regnes som 3 år fra 01.08 det året de fyller 3 år. Kommunen er også positiv til at det kan beregnes prosentvis ansettelser på bakgrunn av antall barn.

Kommunen vil likevel påpeke at det i dag foregår mye mer møtevirksomhet for ansatte i barnehagene enn for få år tilbake, barnehagene har lengre åpningstider og en eventuell innføring av skjerpet pedagognorm vil medføre mer planleggingstid for ansatte i barnehagene. Alt dette er faktorer som påvirker hvor mye tid i løpet av en dag det vil være 1 ansatt på 3 (eller 6) barn i snitt. I realiteten vil det være få timer i løpet av en arbeidsdag at alle voksne er tilstede i direkte jobbing med barna. Departementet legger til grunn i høringen at «barnehageeier må sørge for at grunnbemanningen er tilstrekkelig til at barnehagen kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet gjennom hele barnehagedagen». Namsos kommune er av den oppfatning at hvis målet med endringene er at kvaliteten i barnehagene ønskes økt, er antall voksne som faktisk er tilstede avgjørende, men samtidig av en slik kostnadsmessig art at det må skje gjennom en statlig satsning og tilføring av nye ressurser til kommunene.

Kommunen har ingen kommentarer til punktet om dispensasjonssøknader utenom at dette er stillinger det ut fra regelverket ikke kreves faglige kvalifikasjoner for, og tolker det dithen at departementet i dette legger at det gjelder søkere som ikke regnes som egnet til å jobbe i barnehage.

2. Skjerpet forskriftskrav til pedagogisk bemanning

Kommunen er i utgangspunktet positiv til en skjerpet pedagognorm. Det er likevel flere utfordringer med dette forslaget slik vi ser det:

I likhet med krav til grunnbemanning bør pedagogisk bemanning kunne legge en prosentvis tilnærming til grunn. Ansatte kan ha vært ansatt i 100 % stilling, men pga personlige eller helsemessige årsaker ha behov for å jobbe i redusert stilling, enten for en midlertidig periode eller fast. Det er ikke enkelt å fylle opp med f.eks. 20 % ped.leder hvis en ansatt allerede jobber 80 %. På samme måte vil det bli en ekstrakostnad ved ansettelse av en barnehagelærer i 100 % stilling. En pedagogtetthet som er tettere enn 1:7/ 1:14 vil også medføre ytterligere planleggingstid samlet sett for barnehagen med de konsekvenser det medfører.

Innføring av 1:7 og 1:14 for barnehagelærere og 1: 3 og 1:6 for grunnbemanning gir også noen andre økonomiske utfordringer. Som det er vist til i høringen har de fleste barnehagene en grunnbemanning som også i dag har et snitt på 1:3 og 1:6. Små to-avdelings barnehager som har 9 småbarn og 18 storbarn vil måtte ha 3 barnehagelærere samlet i barnehagen for å oppfylle evt. ny pedagognorm. Dette gir en pedagogtetthet på 50 % som kvalitetsmessig er positivt, men som gir en merkostnad for barnehagen utover det staten tilfører kommunene i rammeoverføringer. For å kunne nyttiggjøre seg den nye pedagognormen best mulig forutsettes det enten at de små barnehagene har mulighet til 12 småbarn eller 24 storbarn, eller at barnehagene er store nok til å ha mer fleksibilitet rundt grupper/baser/antall barn. Det kan også være en utfordring for kommunene å ha tilgang på tilstrekkelig antall barnehagelærere allerede til 01.08.18. Kommunen mener derfor at prosentvis tilnærming til skjerpet forskriftskrav bør gjelde også for pedagogisk bemanning.

Den største bekymringen eller utfordringen til dette lovforslaget er likevel den økte tiden som vil gå til planlegging. Kommunen/barnehagene må få overført rammer til også å inkludere kostnader til ekstra personalressurs i planleggingstiden for ped.ledere og ikke kun til differansen mellom kostnaden til en assistentlønn og barnehagelærer hvis denne innskjerpingen i forskriften skal komme barna tilstrekkelig til gode.

3. Generelle merknader til grunnbemanning og pedagogisk bemanning

Namsos kommune er i likhet med departementet opptatt av å øke kvaliteten i barnehagene. Et lovfestet krav til grunnbemanning og skjerpet krav til pedagogisk bemanning i ordinære barnehager er positivt. Samtidig vurderer vi det slik at hvis man skal lykkes med å heve kvaliteten må barnehagene få økt den tverrfaglig kompetansen. Det savnes en mer offensiv strategi fra departementet for å sikre dette. Tettere pedagognorm er positivt, men for å kunne imøtekomme kravene til barnehagene på best mulig måte bør også andre høgskoleutdannete yrkesgrupper inn i barnehagene i større grad.

Kommunen mener også at det samtidig som kvalitetskravet til ordinære barnehager skjerpes bør det stilles større krav til grunnbemanning og pedagogisk bemanning i familiebarnehager utover dagens lovverk.

4. Lovfesting av samarbeidsplikt mellom barnehage og skole.

Ingen kommentarer utover det som står i høringen.