Høringssvar fra Midtbygda barnehage SA

Vi er generelt positive til en konkret lovfesting av bemanning og pedagogisk bemanning. Men for mange barnehager slik som vi (foreldre eid foretak uten utbytte), så følger vi i stor grad denne normen allerede. Vi ønsker at loven blir enda tydeligere og at tallene for maksimalt antall barn endres til 5 storbarn og 2,5 småbarn pr voksen i grunnbemanning. Dette fordi tallene allerede er høye pr ansatt og vi vet at grunnbemanning varierer veldig gjennom dagen; morgen, ettermiddag, pauser og møter. Med stadig økende press på innholdet i barnehagen, kan dette best nås ved flytting av yttergrensene. 

Det er viktig at den pedagogiske bemanningen styrkes. Dette vil sikre barn et mer likeverdig tilbud. Men; det er store forskjeller hvordan barnehagene løser planleggingstiden for pedagoger. I noen barnehager vil grunnbemanning være stabil i tidsrom for plantid for pedagogisk leder, altså det bemannes opp i grunnbemanning. Men for alt for mange, så tas plantiden uten at det bemannes opp i grunnbemanning. Dette gjør at en planlagt og snart gjennom lov, bryter grunnbemanningsnormen og driver barnehagen med mindre bemanning enn norm.

Eksempel for en småbarnsavdeling med 12 barn, 2 pedagoger og 2 assistenter, så vil plantiden utgjøre i overkant av en dag per uke. Dette vil da si at de 12 barna går uten en tilfredsstillende bemanning en hel dag hver uke. Dette gir et dårligere tilbud til barna, både innholds- og sikkerhetsmessig. Men det gir også en vesentlig merbelastning til øvrig personell.  

Skal pedagogisk bemanning strammes inn og lovfestes, så må plantiden til pedagogisk leder være en del av lovverket. Og det bør foreslås følgepunkt i lovtekst:

«Planleggingstid for pedagogiske ledere eller barnehagelærer regnes ikke inn i grunnbemanning. Det skal være en kontinuitet i bemanningen og det skal til enhver tid gjennom kjernetiden følge gjeldende lov.

Bemanningen på avdeling den tid pedagogisk ledere har til planleggingstid kan bemannes opp av annet personell. Planleggingstiden avtales med arbeidsgiver, men anbefales samles for best mulig utnyttelse og effektivitet.»

I skolen er plantiden til lærere festet i lov. Skal barnehagen ha mulighet til å oppfylle sine mandat, så må plantiden tas med i hele lovteksten og være en del av det totale bildet når en vedtar ny lov for grunnbemanning og pedagogisk bemanning. En skole der lærere gjennomførte planleggingstid på samme tid som en skulle ha undervisning ville aldri blitt godtatt. Dette må heller ikke godtas av barnehagene.  

For barnehager med lang åpningstid må loven også si noe om bemanning ved åpning, kjernetid og stenging. Eksempel: En barnehage med 9,5 timer åpningstid med en avdeling på 18 store barn og 3 ansatte. Her vil en hver dag være underbemannet 2 timer bare på grunn av åpningstid. Med avvikling av pauser øker tiden med lav bemanning til 3,5 timer.

For å skape en mer likeverdig barnehage foreslås det følgende til finansieringen av de private barnehagene:

«Finansieringsmodell endres og flyttes fra det kommunale regnskapet. Ved dagens modell er kommunale barnehager avhengige av å drive med minimum for å unngå store utbetalinger til de private barnehagene. Dette gjør at det blir en skjevdeling i økonomi og ressurser: Noen store barnehager har mulighet til å ta ut overskudd, mindre idealistiske barnehager kan drive med bedre bemanning (som er bra), mens de kommunale barnehagene må spare penger for å unngå store finansieringer av de private barnehagene etter 2 år. En fordelingsnøkkel som sier noe om bemanning, utdanningskrav, størrelse og behov for tilskudd bør etableres. Dette vil gi et tilskudd for det du trenger for å drive, mot dagens system der både de kommunale og de private står i fare for å ikke nå foreslåtte mål for pedagogisk bemanning og bemanningsnorm. Finansieringsmodellen må også si noe om pensjon og kostnadsdekninger.