Høringsbrev

Høring av forslag til endringer i forskrift om utførsel og innførsel av kulturgjenstander

Kulturdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i forskrift 01.01.2007, nr. 01 om utførsel og innførsel av kulturgjenstander, hjemlet i kulturminnelovens § 23 og § 23f.

Vi foreslår endringer i forskriftens bestemmelser som gjelder situasjoner hvor det kan reises spørsmål om vedtaksinstitusjonenes habilitet i forbindelse med bl.a. søknader fra egen institusjon (§ 6 – nytt fjerde ledd). Videre foreslås en presisering av søknadsplikten i forbindelse med at gjenstander sendes på tidsavgrensede opphold/ utstillinger i utlandet (§ 5 – andre ledd). I tillegg er det i utkastet til revidert forskrift gjort mindre redaksjonelle endringer, ved at referanser til ABM-utvikling gjennomgående er erstattet med Norsk kulturråd, som har overtatt oppgavene som lå under det tidligere ABM-utvikling.

Bakgrunn for forskriftsendringene:

Som et ledd i Norges oppfølging av UNESCO-konvensjonen av 1970 om tiltak for å forby og hindre ulovlig import og eksport, samt ulovlig overføring av eiendomsrett til kulturgjenstander, ble det i 2005 gjort endringer i kulturminneloven.  Det ble etablert en forskriftshjemmel, § 23f, hvor Kulturdepartementet gis adgang til å fastsette utfyllende forskrifter for gjennomføring av forbudet mot ulovlig utførsel og innførsel av kulturgjenstander, for prosedyrer for tilbakelevering, samt nærmere definisjoner av hva som skal regnes som kulturgjenstander. Forskrift om utførsel og innførsel av kulturgjenstander trådte i kraft 01.01.2007. 

Etter lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 23 er det i utgangspunktet forbudt å føre kulturgjenstander ut av landet uten skriftlig tillatelse fra myndighetene. Søknad om utførsel av kulturgjenstander som faller inn under de angitte kategoriene i § 2 i forskriften, skal skrives på skjema fastsatt av Kulturdepartementet. Det skal her bl.a. redegjøres for gjenstandenes alder, art, ervervsmåte, proveniens, samt begrunnelse for utførsel og mottaker, jf. § 4.

Forskriften angir i § 6 til sammen 12 institusjoner som såkalte vedtaksinstitusjoner innenfor spesifikke områder. Disse skal på vegne av myndighetene behandle søknader om utførsel av ulike kategorier av kulturgjenstander, samt informere Norsk kulturråd (tidl. ABM-utvikling) om disse. Norsk kulturråd er klageinstans.

Erfaringer fra de 6-7 årene forskriften har vært gjeldende tyder på varierende forståelse hos vedtaksinstitusjonene når det gjelder tolkning av bestemmelsene i §§ 5 og 6 i forskriften. I følge Norsk kulturråd har dette ført til ulik praksis når det gjelder vedtaksinstitusjonenes gjennomføring av sitt oppdrag. Særlig har det vist seg å være et behov for å klargjøre praksis i de situasjoner der det kan reises tvil om vedtaksinstitusjonenes habilitet. Et annet område hvor det foreslås forskriftsendring gjelder utførselssøknader for gjenstander som det knytter seg søknadsplikt til, som skal på utstillinger i utlandet, eller av andre grunner skal ut av landet i et tidsavgrenset tidsrom. Det har vist seg å være behov for nærmere presisering av bestemmelser som gjelder utstillinger eller andre tidsavgrensede opphold i utlandet.

Temporær utførsel av kulturgjenstander

Forskriften om utførsel og innførsel av kulturgjenstander innførte i 2007 søkeplikt for gjenstander i offentlig eller privat eie som føres ut av landet midlertidig i forbindelse med utstillinger, eller andre typer tidsavgrensede opphold i utlandet. (Tidligere var museer unntatt fra søkeplikt for utstillinger i utlandet). Det følger av UNESCO-konvensjonens artikkel 6 a) at landene forplikter seg til å utstede eksportlisenser for gjenstander som tillates ført ut av landet. Museene vil kunne risikere at gjenstander kan bli holdt tilbake ved grensepassering til land som er part i UNESCO konvensjonen, dersom gjenstandene ikke ledsages av et gyldig eksportdokument. Det var i tidligere forskrift en bestemmelse om at museene kunne håndtere dette selv, men denne ble endret slik at praksis skulle være at de måtte søke annen institusjon om midlertidig utførsel.  At bestemmelsen i dag er endret er, etter Kulturdepartementets vurdering, ikke tilstrekkelig tydelig nedfelt i gjeldende forskrift. Enkelte vedtaksinstitusjoner har betydelig større aktivitet enn andre institusjoner, med mange og hyppige utlån. Det har vist seg å være en ulempe at mange av de viktigste utlånsinstitusjoner erfaringsmessig ikke oppfatter at formuleringen i § 5 annet ledd gjelder utlån til utstillinger, eller også andre aktuelle utenlandsopphold av tidsavgrenset karakter.

Kulturdepartementet foreslår på denne bakgrunn at teksten konkretiseres som følger (ny tekst kursivert):

§ 5 annet ledd, første punktum:

Utførselstillatelse kan gis permanent eller for et angitt tidsrom, for eksempel i forbindelse med kulturgjenstander som midlertidig utstilles i utlandet.

Vedtaksinstitusjonenes habilitet

I følge dagens regelverk skal vedtaksinstitusjonene «samrå seg med hverandre eller rådspørre regionale faginstitusjoner hvis det kan være tvil om myndighetsområde eller behov for supplerende kompetanse» (jf. § 6). Det er her behov for å tilføye hvordan søknader fra egne institusjoner skal behandles. Som hovedregel skal disse søknadene saksbehandles av en annen vedtaksinstitusjon med tilstrekkelig kompetanse på området, som naturligvis kan samrå seg med andre relevante faginstitusjoner eller kompetansemiljøer. Valg av «settebehandler» kan om ønskelig også tas i samråd med Norsk kulturråd. Der det ikke er mulig å få til forsvarlig behandling av utførselsøknad i en av de øvrige institusjonene kan Norsk kulturråd, som foreslått, ta over som vedtaksmyndighet og gis fullmakt til saksbehandling av søknaden med Kulturdepartementet som klageeinstans. En slik ordning vil kunne bety noe merarbeid for Norsk Kulturråd og Kulturdepartementet, men det vil ventelig kun dreie seg om et begrenset antall søknader. Til gjengjeld vil en slik løsning gjøre at vedtaksinstitusjoner unngår å måtte behandle søknader for gjenstander som normalt ligger utenfor deres ordinære myndighets- og kompetanseområder.

§ 6, forslag til et nytt, fjerde ledd:

I saker der vedtaksinstitusjonen selv søker om utførsel, eller i tilfelle der det kan reises tvil om habilitet i saksbehandling av søknader, skal søknaden sendes Norsk kulturråd som eventuelt videreformidler søknaden til den vedtaksinstitusjon som har mest nærliggende kompetanse til å foreta saksbehandlingen. I de tilfellene der det ikke er mulig å finne egnet vedtaksinstitusjon, overtar Kulturrådet som vedtaksmyndighet. I slike tilfelle vil Kulturdepartementet tre inn som klageeinstans.

Det foreslås at eventuelle endringer i forskriften trer i kraft straks etter vedtak av endringsforskriften.

Høringsfrist 20. oktober 2014

Liste over høringsinstanser følger vedlagt. Vi ber høringsinstansene vurdere om forslaget også bør forelegges andre instanser enn de som er oppført på høringslista. Høringsbrevet er tilgjengelig elektronisk på www.regjeringen.no/kud.

Høringsuttalelser bes sendt Kulturdepartementet på epost til postmottak@kud.dep.no, med kopi til sun@kud.dep.no, eller sendes Kulturdepartementet, Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo. Eventuelle spørsmål til forslaget om forskriftsendringer kan rettes til seniorrådgiver Sunneva Sætevik, tlf. 22 24 78 83 eller til avdelingsdirektør Tore Aas-Hanssen tlf. 22 24 78 18.

 

Med hilsen

 

 

Tore Aas-Hanssen (e.f.)
avdelingsdirektør

                                                                                          Sunneva Sætevik
                                                                                          seniorrådgiver

 

 

Vedlegg:

 Liste over høringsinstanser