Høringsbrev

Evaluering av kvoteordningen – høring

Støtteordningen gjennom Statens lånekasse for utdanning for studenter fra utviklingsland, land på Vest-Balkan, i Øst-Europa og i Sentral-Asia, heretter omtalt som ”kvoteordningen”, er evaluert. Evalueringen er gjennomført av DAMVAD Norge og Scanteam på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Norad. Evalueringen ble gjennomført i perioden juni 2013 – mars 2014.

 

Kvoteordningen skal bidra til å nå mål innenfor bistands- og kunnskapsområdet. Gjennom studentmobilitet til norske universiteter og høyskoler skal kvoteordningen bidra til å tilføre studentene kompetanse og samtidig bidra til å knytte institusjoner og næringsliv i mottakerlandene til det globale kunnskapssamfunnet. Videre skal ordningen bidra til å styrke norske institusjoners internasjonale samarbeid.

Kvoteordningen skal knyttes til institusjonelle strategier og søkes benyttet sammen med annet internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid.

 

I mandatet for evalueringen er evaluator bedt om å belyse hvilke effekter ordningen har på kunnskaps- og bistandspolitiske målsetninger og vurdere om forvaltningen av ordningen er hensiktsmessig organisert. Videre er evaluator bedt om å anbefale endringer i ordningen som kan styrke dens relevans og/eller bedre forvaltningen av ordningen.

Bakgrunnen for den gjennomførte evalueringen er blant annet at de politiske og administrative rammevilkårene for ordningen har endret seg markant det siste tiåret. Kunnskapsdepartementet og Norad er åpne for at det i oppfølgingen av evalueringen kan gjøres større endringer i innrettingen av ordningen, eller at midlene kan omdisponeres til andre formål, tilpasset nye realiteter og behovet for en mer strategisk tilnærming til internasjonalt kunnskapssamarbeid generelt.

Kunnskapsdepartementet og Norad inviterer med dette til høring av evalueringsrapporten, som følger vedlagt.

1. HØRINGEN

Kunnskapsdepartementet og Norad ønsker høringsinstansenes tilbakemelding på vurderinger, konklusjoner og anbefalinger i evalueringsrapporten. Det er videre identifisert enkelte problemstillinger som vi ønsker at høringsinstansene drøfter særskilt, jf. pkt. 1.1 og 1.2 nedenfor.

1.1   Kvoteordningen som virkemiddel for internasjonalisering av norsk høyere utdanning

En av konklusjonene i evalueringen er at kvoteordningen har begrenset effekt på internasjonaliseringsarbeidet ved norske universiteter og høyskoler, og at institusjonene i liten grad benytter ordningen som et strategisk virkemiddel for å nå sine mål på området. Evalueringen av kvoteordningen ses i sammenheng med en overordnet diskusjon av hvordan man fra myndighetenes side kan tilrettelegge for en mer strategisk tilnærming til internasjonalt høyere utdanningssamarbeid. Et viktig spørsmål i oppfølgingen av evalueringen blir dermed om midlene som i dag ligger i kvoteordningen kan brukes mer strategisk for å støtte opp om universitetene og høyskolenes internasjonaliseringsstrategier.

Det bes om høringsinstansenes vurdering av følgende spørsmål:

1.Har høringsinstansene forslag om alternativ bruk av midlene som ligger i kvoteordningen, som i større grad støtter opp om internasjonaliseringsstrategiene for norsk høyere utdanning?

2. Kvoteordningen er en ren mobilitetsordning som legger til rette for at studenter fra definerte land kan ta en gradsutdanning i Norge.

• Hvordan ser høringsinstansene på en omdefinering av midlene som ligger i ordningen i retning av et partnerskapsprogram, jf. for eksempel Partnerskapsprogrammet for Nord-Amerika og UTFORSK Partnerskapsprogrammet, som i større grad kan romme også andre samarbeidsformer enn studentmobilitet?
• Hvilke land bør et eventuelt partnerskapsprogram rette seg mot?
• Hva slags samarbeidsaktiviteter bør et eventuelt partnerskapsprogram rette seg mot?

3.Kunnskapsministeren har varslet at han ønsker å legge fram en strategi for forsknings- og høyere  utdanningssamarbeid med BRIKS-landene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika). Dette er land som har status som prioriterte samarbeidsland for Norge innen forskning og høyere utdanning. Samtlige omfattes per i dag av kvoteordningen.1 Som voksende økonomier og regionale stormakter som investerer tungt i høyere utdanning og forskning, står de også for en stadig større andel av verdens kunnskapsproduksjon.

• I hvilken grad vurderer høringsinstansene kvoteordningen som et velegnet virkemiddel for økt utdanningssamarbeid med voksende økonomier som BRIKS-landene?
• Hvordan ser høringsinstansene på å benytte midler som i dag ligger i kvoteordningen til å etablere nye former for virkemidler for økt samarbeid med BRIKS-landene?

1.2     Kvoteordningen som virkemiddel i bistandspolitikken

Ifølge evalueringen har kvoteordningen større effekt på bistandsområdet enn på kunnskapsområdet. Effektene knyttes til individuell kapasitetsutvikling, men sett i et større perspektiv er de uklare. Evalueringen peker på at ordningen ikke inneholder mekanismer som ivaretar behovet for kapasitetsutvikling ved institusjonene, eller behovet for kvalifisert arbeidskraft i landene. Føringer for å knytte stipendene til prioriteringer i norsk utviklingspolitikk er svake. Videre er det få synergier mellom kvoteordningen og andre samarbeidsprogrammer på det bistandspolitiske området.

Det bes om høringsinstansenes vurdering av følgende spørsmål:

 

1. Rapporten anbefaler at profilen til stipendiatene blir mer styrt av behovet i det landet de er rekruttert fra enn tilfellet er i dag. Hva mener norske institusjoner om denne anbefalingen, og hvordan kan ordningen eventuelt endres for å oppfylle den?
2. Det anbefales videre at ordningen bidrar mer til strategisk institusjonsbygging i utviklingsland enn tilfellet er i dag. Hvordan bør den i tilfellet endres?
3.  På hvilken måte kan ordningen anvendes for å styrke det strategiske samarbeidet mellom norske UH-institusjoner og høyere utdanningsinstitusjoner i utviklingsland?
4. Vil det være en bedre benyttelse av kvoteordningen hvis den ble relatert til andre ordninger under bistandsbudsjettet som for eksempel NORHED?
5.  Finnes det synergier og/eller motsetninger mellom institusjonens internasjonaliseringsarbeid og samarbeid med utviklingsland? I tilfellet, hvilke?
6.  Deler av kvoteordningen er finansiert over bistandsbudsjettet og hovedmålet for norsk utviklingspolitikk er å bidra til utvikling og fattigdomsreduksjon. Er det synergier og/eller motsetninger mellom disse målsetningene og institusjonenes mål og strategier?

 

1 I 2013 kom ca. hver femte kvotestudent fra et BRIKS-land (230 av 1067)

 

 

 

 

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.

 

 

 

Vedlegg:

Evaluation of the Quota Scheme 2001–2012. Assessing impact in higher education and development (DAMVAD 2014)

 

 

Kopi til:

Direktoratet for utviklingssamarbeid