1. Innledning

Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) er et verdensomspennende initiativ for økt gjennomsiktighet av pengestrømmer fra utvinningsnæringer til staten i land med store naturressurser. Målet er gjennom prinsipper og kriterier fastlagt innen EITI å sette en global standard for publisering av betalinger fra selskaper i utvinningsindustrien og for myndigheter til å offentliggjøre hva de mottar. Norge har valgt å implementere EITI gjennom forskrift om rapportering og avstemming av pengestrømmer fra petroleumsvirksomheten (EITI-forskriften) som trådte i kraft 1. juli 2009.

EITI-kriteriene forutsetter at selskapene rapporterer relevante innbetalinger til staten, og at statlige myndighetsorganer rapporterer de mottatte betalinger fra selskapene. En utpekt administrativ enhet skal så sammenstille og avtemme de innrapporterte tall og en interessentgruppe skal involveres i prosessen. Den første runden med rapportering fra rettighetshavere på norsk sokkel og relevante offentlige etater fant sted i Norge i 2009. Den administrative enheten avga en rapport som ble behandlet i interessentgruppen og publisert i januar 2010.

Det er altså et helt sentralt moment for å kunne gjennomføre EITI i Norge, slik EITI- forskriften legger opp til, at den administrative enheten mottar både rapportering fra rettighetshaverne i henhold til forskriften § 3 og fra de relevante offentlige etatene, jf forskriften § 4, slik at den administrative enheten kan sammenholde disse opplysningene. Formålet er altså å se hva den offentlige etaten har mottatt og sammenholde dette med hva rettighetshaveren har innbetalt.

 

2. Bakgrunn

EITI-forskriften § 3 pålegger alle rettighetshavere hvert år å særskilt innrapportere nærmere bestemte skatte- og avgiftsbetalinger i foregående kalenderår til en administrativ enhet. Tilsvarende skal blant annet Skatteetaten, Toll- og avgiftsdirektoratet og Oljedirektoratet innen 1. august hvert år innrapportere til den samme administrative enhet korresponderende betalinger de har mottatt, jf. forskriften § 4. Skatteetaten og Toll- og avgiftsdirektoratet er i medhold av henholdsvis skattebetalingsloven § 3-2 jf. ligningsloven § 3-13 og tolloven § 12-1, i utgangspunktet underlagt taushetsplikt for slike opplysninger.

Det er imidlertid gjort unntak fra taushetsplikten etter ovennevnte bestemmelser dersom det foreligger ”lovpåbud som fastsetter eller klart forutsetter at taushetsplikten ikke skal være til hinder for å gi opplysningene”. I forbindelse med den første rapporteringsrunden i 2009 stilte Toll- og avgiftsdirektoratet spørsmål ved hvorvidt etatens plikt til å gi opplysninger i henhold til EITI-forskriften er forenlig med taushetsplikt etter tolloven.

Hjemmel for EITI-forskriften er petroleumsloven § 10-18 første ledd som lyder:

”Kongen kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av denne lov, herunder bl.a. bestemmelser om arbeidsforhold, taushetsplikt, og om rettighetshavers plikt til å gjøre opplysninger om virksomhet etter loven offentlig tilgjengelig. Kongen kan også gi forskrifter om opplysningsplikt for ivaretakelse av Norges plikter etter EØS-avtalen.”

Den plikten rettighetshaverne har etter EITI-forskriften § 3 til å rapportere innbetalinger til den administrative enheten, er klart hjemlet i petroleumsloven § 10-18 første ledd. Olje- og energidepartementet har videre lagt til grunn at petroleumsloven § 10-18 første ledd, som i sin ordlyd også nevner taushetsplikt særskilt, er tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for det klare pålegget som følger av EITI-forskriften § 4, der offentlige etater, uten hinder av taushetsplikt, pålegges å gi tilsvarende opplysninger om mottatte betalinger. Det er således departementets oppfatning at petroleumsloven § 10-18 første ledd, jf. EITI-forskriften § 4, er forenlig med taushetspliktsbestemmelsene i tolloven og ligningsloven, jf. unntakene fra taushetsplikten i hhv. tolloven § 12-1 annet ledd bokstav h) og skattebetalingsloven § 3-2 jf. ligningsloven § 3-13 nr. 2 bokstav h). På bakgrunn av Olje- og energidepartementets standpunkt la Finansdepartementet til grunn at opplysningene fra Toll- og avgiftsdirektoratet og Skatteetaten kunne rapporteres og anvendes uten hinder av taushetsplikt.

 

3. Generelle merknader

Olje- og energidepartementet legger stor vekt på norsk EITI-implementering og at denne blir så klar som mulig. For å oppnå dette bør implementeringen være slik at det ikke kan reises spørsmål om den påkrevde informasjonsflyten hindres av annet regelverk. Det er således behov for en utvetydig lovhjemmel for plikten til å rapportere også for forvaltningsorganer samt å synliggjøre EITI-reguleringen på en bedre måte i loven. På denne bakgrunn fremlegger departementet forslag om lovendring som vil synliggjøre EITI-reguleringen direkte i petroleumsloven, og som vil tydeliggjøre rapporteringspliktens forhold til eventuell taushetsplikt i annen lovgivning.

 

3. Spesielle merknader

Petroleumsloven § 10-18 første ledd inneholder en forskriftshjemmel og er hjemmelsgrunnlag for EITI-forskriften. Det er naturlig å plassere et nytt hjemmelsgrunnlag for EITI-forskriften i § 10-18.

Departementet har kommet til at synliggjøring av EITI-implementeringen i loven gjør det hensiktsmessig å skille den nye bestemmelsen ut i et eget ledd, og har kommet til at det lovteknisk blir mest ryddig med et nytt andre ledd i § 10-18.  Av samme grunn gjøres tidligere § 10-18 første ledd, siste setning, til nytt tredje ledd. Tidligere andre og tredje ledd blir henholdsvis nytt fjerde og femte ledd.

Ordlyden i forslaget til nytt andre ledd bruker ordet ”betalinger”. Dette vil omfatte både innbetalinger og mottatte betalinger, til og fra henholdsvis rettighetshaver og forvaltningsorganer. EITI-forskriften gir nærmere anvisning på hvilke innbetalinger og mottatte betalinger som skal rapporteres.

For å unngå eventuell tvil om administrators adgang til å offentliggjøre de innhentede betalinger, presiseres dette i andre ledd siste punktum. Etter innspill fra EITI-interessentgruppen er det i siste setning presisert at forvaltningsorganer som er pålagt å rapportere visse opplysninger til den administrative enheten, også selv kan offentliggjøre denne rapporteringen. Den administrative enheten har således ingen eksklusiv rett til disse opplysningene frem til publisering av sin rapport.

 

4. Økonomiske og administrative konsekvenser

Lovendringen anses ikke å medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

 

 

5. Ikrafttredelse

Departementet vil foreslå at loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Forutsatt at Stortinget behandler saken i vårsesjonen, tar departementet sikte på at endringer i petroleumsloven trer i kraft 1. juli 2010.

 

 

 

 

 

Utkast til lov om endring i lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet

 

 

 

 

§ 10-18 andre ledd skal lyde:

Kongen kan i forskrift pålegge rettighetshaver og forvaltningsorganer å gi opplysninger om betalinger. Forvaltningsorganer som pålegges å gi slike opplysninger kan gjøre det uten hinder av taushetsplikt. Opplysningene kan offentliggjøres både av avgiver og mottaker av opplysningene.

 

§10-18 første ledd siste punktum blir nytt § 10-18 tredje ledd.

 

§10-18 annet og tredje ledd blir hhv nytt fjerde og femte ledd.