Klage på Riksantikvarens vedtak om avslag i henhold til kulturminneloven § 8 første ledd på søknad om dispensasjon for oppføring av fritidsbolig. Haukøya, gbnr 3/6, Skjervøy kommune

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Klima- og miljødepartementet

Klima- og miljødepartementet sier seg enig med Riksantikvaren i at den omsøkte plasseringen av ny hytte på Haukøya i Skjervøy kommune vil virke utilbørlig skjemmende på automatisk fredete kulturminner. Tiltaket berører et av Troms fylkes største felt med 53 hustufter fra yngre steinalder, samt en nausttuft fra jernalder/middelalder som måler 12 ganger 5 meter. Departementet sier seg enig med direktoratet i at tålegrensen for bygging som ytterligere vil dele opp feltet og tette igjen kontakten mot sjøen er nådd. Kulturminnene har i tillegg til stor vitenskapelig verdi også en stor opplevelsesverdi som understrekes ved den åpne beliggenheten og utsynet mot og kontakten mot sjøen.

Vi viser til Deres klage av 6.august 2013 der De påklager Riksantikvarens vedtak av 26.juni 2013 om ikke å tillate oppføring av omsøkt fritidsbolig på Haukøya, gbnr 3/6, Skjervøy kommune.

Klima- og miljødepartementet har på bakgrunn av en helhetsvurdering av saken funnet at det ikke foreligger grunnlag for å omgjøre Riksantikvarens vedtak av 26.juni 2013 om ikke å tillate oppføring av omsøkt fritidsbolig på Haukøya, gbnr 3/6, Skjervøy kommune, i medhold av lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 8, første ledd. Tiltaket vil virke utilbørlig skjemmende på automatisk fredete kulturminner, et felt med 53 hustufter fra yngre steinalder og en nausttuft fra jernalder/middelalder.

I søknad av 5.november 2012 søkte Ole Johan Henriksen (heretter kalt klager) om dispensasjon fra lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml) § 8, første ledd, for oppføring av hytte i nærheten av automatisk fredete kulturminner.

Riksantikvaren gjennomførte befaring i saken den 20.juni 2013.

I medhold av kml § 8, første ledd, fattet Riksantikvaren 26.juni 2013 vedtak om ikke å tillate tiltaket da det vil virke utilbørlig skjemmende på automatisk fredete kulturminner, et felt med 53 hustufter fra yngre steinalder og en nausttuft fra jernalder/middelalder.

Riksantikvarens vedtak er påklaget av i brev av 6.august 2013. Klagen er avgitt innenfor klagefristen i kml § 8 første ledd siste setning.

Riksantikvaren har vurdert klagen og oversendt denne til behandling i Klima- og miljødepartementet ved brev av 17.desember 2013. Riksantikvaren opprettholder sitt vedtak av 26.juni 2013. Klager har ikke kommentert Riksantikvarens oversendelsesbrev.

Det ble gjennomført befaring i saken den 24.juni 2014. Foruten klager deltok Riksantikvaren og departementet på befaringen.

Klagers anførsler, jf brev av 6.august 2013

I brev av 6.august 2013 er klagen begrunnet med følgende:

  1. hvorvidt det vil innebære et utbyggingspress som følge av at klager eventuelt får byggsøknaden innvilget,
  2. hvorvidt en ny hytte vil innebære økt slitasje på kulturminnene i området,
  3. hvorvidt det overhodet er mulig å oppføre hytte i området, av hensyn til mulige kulturminner.

Riksantikvarens merknader, jf brev av 17.desember 2013

I brev av 12.desember har Riksantikvaren følgende merknader til klagers anførsler:

  1. Riksantikvaren viser til at et eventuelt utbyggingspress ikke har vært vektlagt i klagebehandlingen,
  2. Riksantikvaren er enig med klager i at oppføring av den omsøkte fritidsboligen ikke vil medføre større risiko for skade og inngrep i de automatisk fredete kulturminnene. Vedhogst for å hindre gjengroing av landskapet er positivt for opplevelsen av kulturminnene,
  3. Riksantikvaren viser til at tiltaket ikke vil medføre direkte inngrep i kulturminner, men at avslaget er begrunnet i at tiltaket vil virke utilbørlig skjemmende på kulturminnene i området.

Departementets merknader

Generelt:

Automatisk fredete kulturminner er i kraft av sin alder og informasjonsverdi de viktigste kildene til vårt lands tidligste historie. Lovgiver har tatt konsekvensen av dette ved å bestemme at alle kulturminner fra før 1537 og samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet, jf kml § 4.  Etter § 3 er det i utgangspunktet forbudt å sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, mv…. eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredete kulturminner. Etter kml § 8 første ledd må den som ønsker å sette i gang tiltak som vil kunne virke inn på automatisk fredete kulturminner på en slik måte som nevnt i § 3 søke særskilt om dette. Etter kml § 8 første ledd er Riksantikvaren gitt myndighet til å avgjøre om et tiltak kan gjennomføres og eventuelt fastsette vilkår for tillatelsen.

De automatisk fredete kulturminnenes vitenskapelige og miljømessige verdier er til en viss grad knyttet til det stedet de ligger. Det er derfor en målsetting å bevare flest mulig av disse kulturminnene intakt i sine naturlige omgivelser. Dette innebærer at tiltakshaver/utbygger bør søke å planlegge nybygg og anlegg slik at de i størst mulig grad unngår å berøre kjente arkeologiske kulturminner. 

 

Synet på hva som bør tas vare på har endret seg i løpet av de siste tiår, og henger sammen med både faglige og politiske prioriteringer i samtiden. I dag legges det større vekt på bevaring av helhetlige og sammenhengende miljøer med vekt på hvordan enkeltobjekter kan bevares i en meningsfylt sammenheng, og hvordan denne sammenhengen kan bevares for ettertiden.

Til saken:

Etter departementets oppfatning dreier saken seg om hvorvidt tiltaket vil medføre utilbørlig skjemming av automatisk fredete kulturminner på en måte som nevnt i kml § 3 første ledd. Slike tiltak er ikke tillatt uten at det foreligger tillatelse etter kml § 8 første ledd.

Forståelsen av begrepet utilbørlig skjemming i kml må ses i sammenheng med lovens formål om å ivareta kulturminneressursene for nålevende og fremtidige generasjoner. Loven gir ingen anvisning på hvordan noe skal anses som utilbørlig skjemmende, men må forstås dit at loven i utgangspunktet ikke hindrer vilkårlige eller tilsiktede tiltak som kan virke inn på automatisk fredete kulturminner, dvs vil kunne virke skjemmende. Loven må forstås dit at det er summen av alle de tiltakene som påvirker de automatisk fredete kulturminnene som må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Dersom summen av de gjennomførte tiltakene som virker inn på de automatisk fredete kulturminnene vurderes som overveiende negativt for opplevelsen av dem, vil lovens krav om utilbørlighet være oppfylt.

De omtalte kulturminnene er et av Troms fylkes største felt med hustufter fra yngre steinalder, samt en nausttuft fra jernalder/middelalder som måler 12 ganger 5 meter. Steinaldertuftene ligger spredt over et område på ca 230 ganger 100 meter. Det er registrert i alt 53 hustufter.  

Riksantikvarens viser i sitt vedtak datert 26.juni 2013 til at den omsøkte hytteplasseringen kan oppfattes som utilbørlig skjemmende på kulturminnene som ligger 30 til 35 meter unna. I dag ligger kulturminnene i et åpent landskap og er i liten grad preget av nyere tids bebyggelse eller andre inngrep. Den omsøkte hytta vil medføre at bebyggelsen kommer nærmere kulturminnene og komme mellom disse og ytterligere kutte kontakten mot sjøen. Utbyggingen vil medføre at bebyggelsen vil framstå mer sammenhengende og påvirke opplevelsen av landskapet og kulturminnene på en negativ måte.

Departementet sier seg enig med direktoratet i at tålegrensen for bygging som ytterligere vil dele opp feltet og tette igjen kontakten mot sjøen er nådd. Kulturminnene har i tillegg til stor vitenskapelig verdi også en stor opplevelsesverdi som understrekes ved den åpne beliggenheten og utsynet mot og kontakten mot sjøen. Enkelte av de allerede oppførte  hyttene som ligger nærmest eller innenfor avgrensningen av kulturminnefeltet virker klart skjemmende på opplevelsen av kulturminnene, men er etter departementets oppfatning ikke sammenlagt av en slik at art at lovens krav om utilbørlighet er nådd. Departementet mener at eventuell ytterligere hyttebygging i området må ta hensyn til og underlegge seg disse forholdene. 

Departementet kan for øvrig ikke se at det foreligger saksbehandlingsfeil eller feil ved lovanvendelsen som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket jf forvaltningslovens § 41. Det fremgår av det som er sagt over at departementet ikke ser behov for å ta stilling til de øvrige anførslene i saken.

Konklusjon

Klima- og miljødepartementet har på bakgrunn av en helhetsvurdering av saken funnet at det ikke foreligger grunnlag for å omgjøre Riksantikvarens vedtak av 26.juni 2013 om ikke å tillate oppføring av omsøkt fritidsbolig på Haukøya, gbnr 3/6, Skjervøy kommune i medhold av lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 8, første ledd. Tiltaket vil virke utilbørlig skjemmende på automatisk fredete kulturminner, et felt med 53 hustufter fra yngre steinalder og en nausttuft fra jernalder/middelalder.

Klagen tas derfor ikke til følge.

 

Med hilsen

                                                               

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Ronny Henriksen
seniorrådgiver

Kopi:
Riksantikvaren
Troms fylkeskommune
Tromsø museum
Skjervøy kommune