Klage på oppheving av midlertidig fredning - Vingolfveien 6b, Oslo

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Klima- og miljødepartementet

Klima- og miljødepartementet har 11.04.2014 opprettholdt Riksantikvarens vedtak av 27.6.2013 om oppheving av den midlertidige fredningen av Vingolfveien 6b i Oslo. Riksantikvaren fattet vedtak om midlertidig fredning av Vingolfveien da direktoratet ble kjent med at det forelå fare for felling og beskjæring av trær på eiendommen. Riksantikvaren har i etterkant foretatt en grundig vurdering av saken og betydningen når det gjelder gjennomføring av en naboavtale om beskjæring av trær og dens forhold til de kulturhistoriske verdiene. Riksantikvaren kom til at vedtaket kunne oppheves uten at kulturminneverdiene ble nevneverdig svekket.

Klima- og miljødepartementet (KLD) viser til klager av 15.7.2013 og 13.9.2013 fra advokatfirmaet Hjort DA på Riksantikvarens vedtak av 27.6.2013 om oppheving av det midlertidige fredningsvedtaket av Vingolfveien 6b av 3.7.2008 i medhold av kulturminneloven (kml.) § 22 nr. 4, jf § 15. Klagene er fremsatt av advokatfirmaet Hjort DA. I e-post av 10.12.2013 fra advokatfirmaet HOL, underrettes departementet om at dette advokatfirmaet har overtatt saken. Advokatfirmaet HOL ber om at behandlingen av saken utsettes til 20.1.2014.

Riksantikvaren har vurdert klagene og oversendt dem til behandling i departementet i brev av 14.10.2013, jf forvaltningsloven (fvl.) § 33. Riksantikvaren har opprettholdt vedtaket. Klager har i brev av 6.11.2013 kommentert Riksantikvarens oversendelse til departementet.

Konklusjon

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering ikke funnet grunn til å omgjøre eller oppheve Riksantikvarens vedtak av 27.6.2013 om oppheving av det midlertidige fredningsvedtaket av 3.7.2008. Klagen tas ikke til følge.

Bakgrunn for saken

Riksantikvaren fattet vedtak 3.7.2008 om midlertidig fredning av Vingolfveien 6b i Oslo kommune, da direktoratet ble kjent med at det forelå fare for felling og beskjæring av trær på eiendommen. Den midlertidige fredningen omfatter hele eiendommen med all bebyggelse og alt uteareal. Fredningen omfatter interiøret i hovedhuset, fast innredning som ovner, veggfaste lamper, tekniske installasjoner og overflater. Videre omfattes hageanlegget med alle støttemurer, grusganger, trær og større busker.  

Riksantikvaren har mottatt flere henvendelser fra naboer som gir uttrykk for at et fredningsvedtak ikke må innebære at utearealet er til sjenanse eller ulempe for naboene. De ønsker å vite hvilke tiltak som kan gjennomføres uten å komme i konflikt med fredningen, jf blant annet brev av 28.8.2008 fra advokatfirmaet Advoco på vegne av to naboer.

Riksantikvaren har etter en ny faglig vurdering fattet vedtak 27.6.2013 om oppheving av det midlertidige fredningsvedtaket.  Riksantikvaren har på anmodning gitt klagen oppsettende virkning inntil saken er endelig avgjort, jf Riksantikvarens brev av 6.8.2013. 

Klager fra advokatfirmaet Hjort av 15.7 og 13.9.2013                                                    

Saken er ikke godt nok opplyst, jf fvl. § 17:

Klager mener at eier har ikke fått tilstrekkelig mulighet til å imøtegå påstander som naboene har fremsatt. Dokumentene ble først oversendt eier etter at vedtaket var fattet.

Mangelfull varsling, jf fvl. § 16:

Klager mener at eier ikke i tilstrekkelig grad har blitt varslet om at det midlertidige fredningsvedtaket ville bli opphevet. Hun har derfor ikke fått mulighet til å uttale seg, jf fvl. § 16.

Mangelfull begrunnelse, jf fvl. § 25:

Det anføres at vedtakets begrunnelse er mangelfull, jf fvl. § 25. Riksantikvaren viser ikke til hvorfor tiltakene som følge av naboavtalen ikke svekker kulturminneverdiene i nevneverdig grad.  Klager viser til e-post korrespondanse mellom Riksantikvaren og eier hvor det bl.a. fremgår at situasjonen ikke lenger er like presserende og at vedtaket om midlertidig fredning derfor ikke kan opprettholdes. Klager mener Riksantikvaren har lagt stor vekt på naboklagene. Den mangelfulle begrunnelsen indikerer samlet sett at det foreligger feil ved vedtakets innhold.

Vilkår for midlertidig fredning – betydningen av naboklager:

Klager viser til at det kan treffes vedtak om midlertidig fredning ”inntil saken er avgjort”, jf kml. § 22 nr. 4. Klager gjør gjeldende at saken ikke er avgjort og at vilkårene for midlertidig fredning fortsatt er oppfylt. Klager spør om de som har besluttet oppheving av midlertidig fredningen har tilstrekkelig grøntkompetanse.  Klager mener dessuten at det er tatt utenforliggende hensyn da det er lagt for stor vekt på naboklager i forhold til verneverdiene. Klager viser til at det sentrale ved midlertidig fredning å sikre at kulturminnet ikke blir ødelagt eller skadet.

Nærmere om naboavtalen fra 2007: Klager viser til at det er faglig uenighet mellom partene i avtalen når det gjelder å etablere en utsiktskorridor og at det er grunn til å tro at naboer vil ta seg til rette mht beskjæring av trær. Klager anfører at Riksantikvaren ikke har tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at kulturminneverdiene ikke blir svekket i nevneverdig grad. Det bes om at klagen gis oppsettende virkning, jf fvl. § 42.

Riksantikvarens brev av 14.8.2013 – søknad om dispensasjon

En av naboene søkte om dispensasjon 8.8.2013 fra den midlertidige fredningen for å gjennomføre beskjæring og felling av trær i tråd med naboavtalen. Riksantikvaren sendte søknaden i første omgang til Byantikvaren, men Riksantikvaren besluttet likevel å behandle den på grunn av sakens komplekse og spesielle karakter. Dispensasjon ble ikke innvilget.

Riksantikvarens merknader til klagen, jf brev av 14.10.2013

Riksantikvaren viser til at vedtak om midlertidig fredning ble opphevet på et rent kulturminnefaglig grunnlag, uten at klagene fra naboene har vært av betydning for vurderingen. Riksantikvaren har konkludert med at saken har vært godt nok opplyst, jf fvl. § 17 og legger til grunn at eier har blitt tilstrekkelig varslet, jf fvl. § 16. Riksantikvaren viser til fvl. § 16 tredje ledd bokstav c som åpner for unnlatt forhåndsvarsling dersom parten på annen måte har fått kjennskap til at vedtak skal treffes og rimelig anledning til å uttale seg.

Når det gjelder anførselen om manglende begrunnelse, jf fvl. § 25, viser Riksantikvaren til at den midlertidige fredningen har gitt direktoratet mulighet til å foreta en grundig vurdering på et rent kulturminnefaglig grunnlag av trærnes betydning for det helhetlige anlegget. Etter Riksantikvarens skjønn vil ikke en beskjæring av vegetasjonen føre til at eiendommens samlede kulturhistoriske verdier svekkes i en slik grad at fredning ikke kan forsvares.

Riksantikvaren gir i brev av 6.8.2013 klagen oppsettende virkning inntil saken er endelig avgjort. Riksantikvaren finner ikke at det er grunn til å endre vedtaket av 27.6.2013 om oppheving av den midlertidige fredningen. 

Merknader fra advokatfirmaet Hjort, jf brev av 6.11.2013

Klager er gitt utsatt frist for å kommentere Riksantikvarens oversendelsesbrev.

Mangelfull varsling, jf fvl. § 16: 

Klager gjentar at varslet ikke tilfredsstiller vilkårene for forhåndsvarsel og at unntaket i § 16 tredje ledd bokstav c må vurderes opp mot veiledningsplikten i fvl. § 11. E-postene fra Riksantikvaren i mai og juni 2013 var kun en indikasjon på at vedtaket ikke kunne opprettholdes på sikt.

Saken er ikke godt nok opplyst, jf fvl. § 17:

Klager fastholder at til tross for at det ble gitt frist for å supplere klagen er det ikke tilstrekkelig at eier fikk oversendt dokumentene først etter at vedtaket om oppheving var fattet. Saken skal være så godt opplyst som mulig før vedtaket treffes.

Vedtaket er mangelfullt begrunnet, jf fvl. § 25:

Klager fastholder at vedtaket ikke er tilstrekkelig begrunnet. Riksantikvaren viser ikke hva den nye vurderingen går ut på. Riksantikvaren viser bare til avtalen og ikke den fare for hugst og beskjæring eiendommen for øvrig kan bli utsatt for. Klager anfører at trusselen fra naboene er reell. Klager mener det er nødvendig med grøntkompetanse for å vurdere fredningssaken og mener departementet bør besiktige eiendommen.

Klager ber om at klagens oppsettende virkning opprettholdes inntil Byantikvarens endelige vurdering av varig fredning foreligger. Det bes om at departementet omgjør Riksantikvarens vedtak.

Departementets merknader

Riksantikvaren fattet vedtak 3.7.2008 om midlertidig fredning av Vingolfveien 6b da direktoratet ble kjent med at det forelå fare for felling og beskjæring av trær på eiendommen. Etter forvaltningspraksis er det strenge vilkår for å kunne fatte vedtak om midlertidig fredning, jf kml. § 22 nr. 4. Det skal foreligge en akutt og konkret trussel mot de kulturhistoriske verdiene. Dersom trusselen ikke lenger er til stede vil det heller ikke være hjemmel til å opprettholde et slikt vedtak.

Det fremgår av dokumentene i saken at det pågår en nabotvist mellom eier og hennes naboer knyttet til gjennomføring av en naboavtale om hugging og beskjæring av trær. Mange av klageanførslene dreier seg etter departementets oppfatning først og fremst om denne nabotvisten og ikke om det som er tema i klagesaken.

I perioden frem mot oppheving av den midlertidige fredningen har Riksantikvaren hatt anledning til å foreta en grundig vurdering av saken, herunder betydningen av gjennomføring av naboavtalen og dens forhold til de kulturhistoriske verdiene. I en hastesak som et midlertidig fredningsvedtak er, vil det som regel ikke være tid til å vurdere alle aspektene i saken før vedtak treffes.

Saken er ikke godt nok opplyst, jf fvl. § 17: 

Departementet er av den oppfatning at anførslene særlig under dette punktet i stor grad gjelder naboavtalen og uenighet om beskjæring og felling av trær på eiers eiendom.  De aktuelle dokumentene som klager mener de burde fått oversendt, dreier seg primært om forhold og synspunkter knyttet til ulike tiltak i naboavtalen. Disse forholdene har imidlertid ikke hatt betydning for Riksantikvarens kulturminnefaglige vurderinger og departementet er enig i denne vurderingen. Når det gjelder fvl. § 17 vil departementet presisere at hovedpoenget med bestemmelsen er at vedtaksmyndigheten skal ha tilstrekkelige opplysninger til å fatte vedtak. På grunnlaget av ovennevnte mener departementet at utredningsplikten er oppfylt i henhold fvl. § 17.

Mangelfull varsling, jf fvl. § 16: 

Departementet har vurdert e-post korrespondansen og ser at Riksantikvaren kunne ha vært tydeligere i sin kommunikasjon med eier om at det midlertidige fredningsvedtaket ville bli opphevet. Det synes heller ikke å gå frem med tydelighet at eier har forstått at vedtaket skulle oppheves. Departementet mener likevel at denne feilen ikke har hatt betydning for resultatet, jf fvl. § 41.

Mangelfull begrunnelse, fvl. § 25:

Vedtak om midlertidig fredning er normalt et hastevedtak som etter forvaltningspraksis bare kan treffes dersom det foreligger en akutt trussel mot kulturminneverdiene, jf kml. § 22 nr. 4. Det midlertidige fredningsvedtaket ble fattet for å gi Riksantikvaren mulighet til å foreta en grundig faglig vurdering av verneverdiene og trærnes betydning for det helhetlige hageanlegget.

Riksantikvaren har i vedtak om opphevelse av den midlertidige fredningen vurdert det dit hen at naboavtalen samlet sett ikke vil svekke kulturminneverdiene i nevneverdig grad. Riksantikvaren har utdypet dette i forbindelse med klagebehandlingen, jf oversendelsesbrevet av 14.10.2013 til departementet. Det fremgår at vurderingen er fattet på et kulturminnefaglig grunnlag. Årsaken til at eiendommen ble midlertidig fredet var en fare for beskjæring generelt på eiendommen og ikke hvordan denne beskjæringen skulle gjennomføres spesielt.

Klager mener at Riksantikvaren ikke har vurdert betydningen av avtalen i tilstrekkelig grad, herunder naboenes oppfatning om hvordan avtalen skal gjennomføres. 

Departementet ser at det er ulike oppfatninger blant eier, naboer og fagpersoner og fagetater om hvordan tiltak som følge av naboavtalen skal gjennomføres. Riksantikvaren uttaler at det ikke er foretatt noen gartnerfaglig vurdering av disse tiltakene, men en grundig kulturminnefaglig avveining av trærnes betydning for det helhetlige hageanlegget. Riksantikvarens vurdering er at tiltak i naboavtalen samlet sett ikke vil svekke kulturmineverdiene i nevneverdig grad og at det ikke vil foreligge fare for skade eller ødeleggelse. Departementet har ingen innvendinger til denne vurderingen og mener at begrunnelsen i vedtaket om å oppheve det midlertidige fredningsvedtaket ikke er mangelfull, jf fvl. § 25.

Til klagers anførsel om at naboklagene har vært vektlagt som utenforliggende hensyn viser departementet til at Riksantikvaren har foretatt en kulturminnefaglig vurdering av det helhetlige hageanlegget. I denne sammenheng har tiltak som må gjennomføres i tråd med naboavtalen ikke hatt utslagsgivende betydning.

Vilkår for midlertidig fredning, jf kml. § 22 nr. 4:

Klager viser til at ”inntil saken er avgjort” i kml. § 22 nr. 4 retter seg mot fredningsvedtaket og ikke betydningen av naboavtalen. Departementet viser til at et vedtak om midlertidig fredning er ment å være foreløpig. Dette innebærer at det gjelder enten inntil fredningssaken er avgjort eller som i dette tilfelle, inntil kulturminnemyndigheten har foretatt en kulturminnefaglig vurdering og funnet at grunnlaget for å opprettholde vedtaket ikke lenger er til stede.

Klager mener Riksantikvaren bare har sett hen til naboavtalen og ikke den fare for hugst og beskjæring som eiendommen for øvrig kan bli utsatt for dersom vedtaket om midlertidig fredning oppheves.

Departementet vil understreke at midlertidig fredning ikke kan brukes som grunnlag for en generell kontroll med en eiendom inntil ordinær fredning er vedtatt. Det er som nevnt ovenfor strenge vilkår knyttet til bruken av den midlertidige fredningshjemmelen i kulturminneloven. Når trusselen mot kulturminneverdiene ikke lenger er til stede, vil det heller ikke være hjemmel for å opprettholde vedtaket.

Klager anmoder om at klagens oppsettende virkning opprettholdes inntil Byantikvarens endelige vurdering knyttet til varig fredning av eiendommen foreligger. Da Riksantikvaren ikke lenger mener at det er grunnlag for å opprettholde det midlertidige fredningsvedtaket og departementet er enig i denne vurderingen, gis klager ikke medhold på dette punkt.

Konklusjon

Departementet har vurdert alle sider av saken og har etter en samlet vurdering ikke funnet grunn til å omgjøre eller oppheve Riksantikvarens vedtak av 27.6.2013 om å oppheve det midlertidige fredningsvedtaket. Departementet kan heller ikke se at det foreligger lovanvendelsesfeil eller saksbehandlingsfeil som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket. Klagen tas ikke tilfølge.

Med hilsen                                                                        

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Ragnhild Guribye
seniorrådgiver

Gjenpart:

Per Noralf Hansen, Solveien 73, 1170 Oslo

Geir Åge og Camilla Hauren Leirvik, Solveien 73b, 1170 Oslo

Riksantikvaren

Byantikvaren

Advokatfirmaet Advoco, Postboks 7139, 0130 Oslo