NOU 1996: 11

Forslag til minerallov

Til innholdsfortegnelse

3 Minerallovgivningen – spørsmål om erstatning etter Grl §105 samt forhold tilknyttet Grl § 97

Brev av 20. april 1994 fra Justis- og politidepartementet til Nærings- og energidepartementet.

Vi viser til Nærings- og energidepartementets brev 4 februar i år, og beklager at henvendelsen ikke er besvart tidligere.

1. Vi oppfatter skissen til nytt ervervssystem slik at man for en del av de mineraler som i dag ikke er mutbare, ønsker å etablere en fri leterett. Dette skal innordnes i et rettighetssystem, som vil sikre finneren fortrinnsrett til mineralene.

2. Bortsett fra den delen av skissen som forutsetter etablering av et rettighetssystem (der leteren skal få fortrinnsrett til forekomstene ved et eventuelt funn), minner skissen mye om det som i dag gjelder etter lov 21 mars 1952 nr 1 om avståing av grunn m.v. til drift av ikke mutbare mineralske forekomster §1 første ledd nr 5. Etter denne kan Kongen gi tillatelse til å kreve avstått bruksrett til grunn og andre rettigheter som trenges til undersøkelse av om det på en eiendom finnes mineralske forekomster samt arten og gehalten av slike forekomster. Grunneieren (rettighetshaveren) vil ha rett til erstatning (vederlag) etter lovens kapittel II. En noe liknende ordning er etablert i den generelle ekspropriasjonsloven (oreigningsloven) § 4. Etter denne kan Kongen gi samtykke til forhåndsundersøkelse av fast eiendom for å bringe på det rene om eiendommen er egnet til det formål som eiendommen/rettigheten tenkes ekspropriert til. Etter oreigningsloven § 4 skal eieren eller rettighetshaveren ha erstatning dersom forundersøkelsen medfører skade eller volder ulempe, jf oreigningsloven § 4 tredje ledd.

Forskjellen fra dagens ordning synes å ligge i at det skal være en fri leterett. Vi oppfatter skissen slik at leting skal kunne settes i gang uten noen form for tillatelse fra myndighetenes side eller samtykke fra grunneierens (rettighetshaverens) side. En slik ordning kommer neppe i konflikt med Grunnloven § 105, så framt grunneieren (rettighetshaveren) får erstatning for de skader eller ulemper eiendommen måtte bli påført. Et annet spørsmål er om hensynet til grunneieren for øvrig blir tilfredsstillende ivaretatt gjennom en slik ordnmg. Vi går imidlertid ikke nærmere inn på denne siden av skissen. Vi gjør likevel oppmerksom på at en slik fri leterett ble avvist i forarbeidene til lov 21 mars 1952 nr 1 om avståing av grunn m.v. til drift av ikke mutbare mineralske forekomster fordi den utvilsomt ville føre for langt, jf Innstilling om en lov om avståing av grunn m.v. til drift av ikke mutbare mineralske forekomster og om lov om endring i bergverksloven s 18 og Ot prp nr 31 (1951) s 3.

3. I skissen legges det opp til at leteren skal få fortrinnsrett til forhandlinger med grunneieren, og at leteren kan gis rett til å ekspropriere grunn og forekomst dersom ikke partene kommer fram til minnelig ordning. I Nærings- og energidepartementets brev heter det at [e]n slik fortrinnsrett til forhandlinger med grunneier som skissert ovenfor vil frata grunneieren retten til å velge kontraktspart. Det forhold at en bestemt leter får en slik rett etter loven, vil i seg selv ikke utløse noen rett til erstatning på grunneierens hånd. Derimot kan det vel tenkes å få betydning for erstatningsfastsettelsen ved en eventuell senere ekspropriasjon av utnyttingsretten dersom det har vært flere liebhabere til rettighetene.

4. Når det gjelder de kontrakter som grunneieren måtte ha inngått om leting og utnytting av mineralforekomster, vil vi anta at i forhold til leteretten vil kontraktsparten måtte finne seg i at hans leterett ikke lenger er eksklusiv, uten at dette utløser noen rett til erstatning. Vi er for så vidt enig med Nærings- og energidepartementet i at kontraktsparten i utgangspunktet ikke kan ha noen sterkere beskyttelse enn grunneieren selv.

Derimot vil selve den utnyttingsretten som tilligger kontraktsparten, kunne være erstatningsrettslig vernet. Hvorvidt kontraktsparten i det enkelte tilfellet er erstatningsrettslig vernet, vil måtte bero på kontraktens innhold.

5. Våre synspunkter her er gitt på bakgrunn av en kortfattet skisse. Vi kan ikke utelukke at den ekspropriasjonsrettslige siden av saken må nyanseres noe når de nærmere detaljene er på plass.

Kirsti Coward, ekspedisjonssjef

Eirik Akerlie, lovrådgiver

Til forsiden