NOU 1996: 11

Forslag til minerallov

Til innholdsfortegnelse

7 Administrative og økonomiske konsekvenser

7.1 Administrative konsekvenser

Utvalgets forslag forutsetter flere omlegginger innen forvaltningen av virksomhet knyttet til leting, undersøkelse og utvinning av mineralske råstoffer.

7.1.1 Bergvesenet

Utvidelsen av ervervssystemet til også å omfatte registrerbare mineraler, innebærer at Bergvesenets eksisterende registreringsopplegg og rutiner må justeres og utvides. Dette gjelder spesielt fordi retten til å utvinne registrerbare mineraler er basert på frivillige avtaler og eventuelle eksproprierte rettigheter som spesifikt er knyttet til grunneiendommer og ofte til teiger av grunnstykker. For disse vil kartreferansene kreve et spesielt tillempet register og dataprogram som kommuniserer med andre registre. I denne sammenheng vil kommunikasjonen med tinglysingsregistrene få et langt større omfang enn det som i dag omfatter utmålsrettigheter.

Innføringen av et system med letetillatelser vil videre kreve opplegg for et eget register med tilhørende oppfølgingsrutiner.

Når det gjelder Bergvesenets arbeid med oppfølging av undersøkelsesarbeid og plikten til å rapportere, forventes dette å øke vesentlig i volum. Det antas at samlet leteaktivitet og antall undersøkelsesområder anslagsvis vil øke til det dobbelte når de registrerbare mineralene kommer i tillegg til malmprospekteringen. Behandlingen og ivaretakelse av prøve- og rapportmateriale knyttet til undersøkelsene vil øke tilsvarende.

Utvalgets forutsetning om at driftskonsesjoner skal legges til Nærings- og energidepartementet, eventuelt delegert til Bergvesenet, innebærer i prinsippet en videreføring av nåværende saksbehandling vedrørende bergverkskonsesjoner, kalk- og kvarts­konsesjoner og de driftstillatelser som i dag knyttes til reguleringsplaner. Antallet konsesjonssaker må imidlertid forventes å øke som følge av at det nå innføres konsesjonsplikt for drift av alle større mineraluttak, og at de huller som finnes i gjeldende lovgivning, dermed blir tettet. Særlig vil det forhold at alle større sand-, pukk- og grusuttak vil bli regulert, måtte antas å føre til en økning i saker. Dette siden driften av slike uttak i dag kun kan reguleres i forbindelse med erverv av eiendom med hjemmel i K, samt ved planvedtak etter pbl.

Økningen i antallet driftskonsesjoner vil også medføre mer arbeid for Bergvesenet i forbindelse med etatens ansvar for å godkjenne driftsplaner og følge opp driften ved det enkelte uttak.

7.1.2 Fylkeskommunal og kommunal forvaltning

Omleggingen av driftskonsesjonsordningen slik at konsesjoner for drift på mineralske forekomster ikke skal reguleres gjennom den alminnelige konsesjonsloven, innebærer at fylkeslandbruksstyret ikke lenger vil få slike saker til behandling.

Det nye ervervssystemet innebærer at berørte kommuner får forhåndsvarsel før oppstart av undersøkelsesarbeider. Antallet driftskonsesjoner vil som nevnt øke, og dette vil medføre at kommunene vil få flere saker til uttalelse.

7.1.3 Samiske organer

Samiske organer som Sametinget, Reindriftsstyret, Områdestyret og Samisk kulturminneråd, vil i større grad enn etter gjeldende rett kunne bli trukket inn som høringsinstans.

7.2 Økonomiske konsekvenser

7.2.1 Offentlig forvaltning

Bergvesenet

Forslaget til ny minerallov vil for det offentliges utgifter og inntekter vesentlig ha konsekvenser knyttet til Bergvesenets budsjett.

Administrasjonen av systemene med letetillatelser, undersøkelsestillatelser, rettighetserverv og konsesjonsbehandling med tilhørende innkreving av behandlingsgebyr og årsavgifter, vil kreve økt bemanning i kontoradministrasjonen når mineralloven trer i kraft. For kontoradministrasjonen vil aktivitetsøkningen også bety en generell økning i saksmengde når det gjelder ekspedisjoner og arkivarbeide. Det er vanskelig å tallfeste økningen i antall saker, men utvalget antar at i forhold til dagens situasjon må det påregnes en økning med faktor 2 – 2,5. Det må også antas at antall henvendelser og forespørsler over sentralbord og ekspedisjonskontor vil øke i betydelig grad. Anslagsvis vil disse endrede rutinene kreve en økning på ca. 2 årsverk.

Når det gjelder saksbehandlings- og tilsynsvirksomheten, vil økningen i saksmengde omfatte et større antall registreringer av rettigheter, utvidet tilsyn med undersøkelsesarbeider og større omfang på rapporteringskontrollen.

På grunn av naturlige forutsetninger krever prospektering etter mutbare mineraler som oftest helt andre innsatser enn for de registrerbare mineralene. Det er bl.a. normalt å starte med regional kartlegging, deretter undersøkelser innenfor en blokk av mutingsområder og som regel ende med et mindre kjerneområde. For de registrerbare mineralene vil forekomstlokaliteten som regel være mer eller mindre kjent på forhånd og de registrerte områdene vil derfor være langt mindre i størrelse. Av denne grunn vil antall registreringer av undersøkelsestillatelser etter mineralloven neppe øke mer enn 50 %, bortsett fra de første årene da det må forventes at mange vil sikre seg førsterett når loven trer i kraft.

Derimot antas det at de årlige antall undersøkelser innenfor kategorien registrerbare mineraler vil bli flere enn for de mutbare, og at registreringer av undersøkelsestillatelser og avtaler vil utgjøre et betydelig arbeidsområde for Bergvesenet. Anslagsvis vil antall undersøkelsesområder kunne tredobles fra ca. 30 til ca. 100. I denne saksbehandlingen vil det bli nødvendig å ivareta et omfattende behov for kontakt og informasjon i forhold til tiltakshavere, kommunen og annen forvaltning.

Den største økningen av saksmengden som følge av lovforslaget, vil knytte seg til konsesjonsbehandling, godkjenning av planer og tilsyn med driften.

Bergvesenet ga i 1995 i alt 5 konsesjoner etter kalkloven og kvartsloven, Nærings- og energidepartementet ga konsesjon for 1 aksjeerverv etter IK, mens landbruksmyndighetene etter K innvilget 18 konsesjoner på massetak. I tillegg til dette har kommunene godkjent et visst antall massetak uten at det har vært konsesjonsbehandling. Dersom konsesjonsmyndigheten samles på en hånd, må det påregnes at antall saker kan bli flere enn 50 og kanskje betydelig flere i de første årene. Saksbehandlingen, særlig når det gjelder massetak, vil knytte seg opp mot flere etater innen offentlig forvaltning og derfor bli relativt detaljert og arbeidskrevende.

Når det gjelder arbeidsområdet tilsyn med driften og godkjennelse av driftsplaner, må det forventes en meget stor økning i arbeidsmengde. Bergvesenets tilsynsregister for sand/grus og pukk omfatter idag 145 uttak som er underlagt tilsyn av Bergvesenet. Det er innenfor disse bransjene at økningen vil komme når alle uttak skal underlegges tilsyn. NGU oppgir i sitt pukk- og grusregister ajourført for 1995, at det i hele landet ialt er 186 pukkuttak og 810 sand- og grustak i drift. I tillegg er det ca. 4000 uttak som sporadisk er i drift. Utvalget antar at et mindre antall av disse opererer innenfor rammevilkår fastsatt i kommunalt planverk og er underlagt et visst tilsyn fra kommunal myndighet. Det må antas at det nye regel­verket vil bety enn innstramming når det gjelder åpning og drift av små massetak. Selv med denne forutsetning må det imidlertid antas at antall tilsynsobjekter innen disse bransjene vil bety en flerdobling av dagens antall.

For å ivareta den økte arbeidsmengden som følge av et økt antall registreringer, flere driftskonsesjoner og utvidede tilsynsplikter, vil utvalget antyde at det er nødvendig med en økning på 3-4 saksbehandlere. Samlet vil dette bety en bemanningsøkning tilsvarende 5-6 årsverk i Bergvesenet.

Kostnadene av forslaget anslås for Bergvesenet å utgjøre følgende på årsbasis:

Tabell 7.1 

Økning i antall årsverkkr2.000.000
Økte reiseutgifterkr500.000
Økte utgifter til drift og leie av lokalerkr200.000
Sum, årlig utgiftsøkningkr2.700.000

I tillegg kommer investeringsutgifter på datasiden for å imøtekomme kravene på registreringssiden og visse inventarutgifter, anslått til totalt kr 800.000.

Når det gjelder inntektssiden, vil det nye registreringssystemet, og et høyere antall konsesjoner, medføre en økning i behandlingsgebyrer og årsavgifter. Basert på de avgiftssatsene utvalget foreslår i kapittel 5.19.5, fremkommer følgende regnestykke:

Tabell 7.2 

Søknader om letetilllatelsekr250 x 100kr25.000
Søknad om undersøkelsestillatelsekr495 x 1.500kr742.000
Registrering av avtale, ekspropriert rettkr990 x 200kr198.000
Søknad om utmålkr990 x 10kr10.000
Årsavgift for undersøkelsestillatelsekr750 x 2.000kr1.500.000
Årsavgift for registrert avtale, utmål og ekspropriert rettkr1.250 x 750kr937.000
Søknad om driftskonsesjonkr9.900 x 50kr495.000
Sum, årlige inntekter fra gebyrer og avgifterkr3.907.000

Inntekter fra gebyrer og avgifter som følge av mineralloven vil således anslagsvis utgjøre kr 3,9 mill. Til sammenligning gir gjeldende system en årlig inntekt på ca. 1,3 mill NOK (1995). Inntektsøkningen for gebyrer/avgifter kan dermed anslås til å utgjøre netto kr 2,6 mill NOK pr. år 1 . Det må presiseres at disse tallene er svært usikre da aktiviteten i mineralnæringen varierer betydelig fra år til år, samt at den anslåtte økningen i avgiftsinngang er basert på en forutsetning om betydelig økning i aktivitetsnivået.

Norges geologiske undersøkelse

NGUs Geodatasenter på Løkken fungerer som nasjonalt senter for lagring av geologiske prøver med tilhørende data. Utvalgets forslag innebærer at mengden prøvemateriale fra undersøkelsesarbeider vil øke iom. at avleveringsplikten vil bli utvidet til også å omfatte undersøkelser på de registrerbare mineralene. Den nye loven vil derfor medføre en betydelig økning i mengde prøvemateriale som Geodatasenteret skal ta vare på. På årsbasis vil det dreie seg om et utvalg av representative prøver som anslagsvis utgjør ca. 5.000 m borkjerner og ca. 5.000 prøver av forskjellige typer.

Utvalget har ikke tatt stilling til hvor lenge prøvematerialet bør lagres, men som grunnlag for en kostnadsberegning antas at materialet er bevaringsverdig i en periode på 30 – 50 år.

Totalt anslås økte kostnader knyttet til lagerleie, servicetjenester, mottak og registrering av prøvematerialet samt vurdering av materialet å utgjøre ca. kr 400.000 pr. år. Inntektssiden forventes å øke med ca. kr 200.000 pr. år. Dette skyldes at lagret materiale som er fristilt, legges frem for private som kan analysere materialet mot dekning av kostnader. Netto kostnadsøkning for NGUs Geodatasenter på Løkken anslås etter dette til ca. kr 200.000 pr. år.

7.2.2 Næringslivet

Økningen av gebyrer og avgifter som beskrevet ovenfor, bæres av mineralindustrien. I tillegg vil industrien få noe økte kostnader i forbindelse med at det totalt sett vil bli utformet flere meldinger og søknader etter den nye loven.

Fordelene for næringslivet med det nye regelverket må imidlertid antas langt å overstige den begrensede utgiftsøkningen. Det nye rettighetssystemet vil således gi økt sikkerhet for industrien når det gjelder investeringer ved prospektering etter registrerbare mineraler. Dette vil igjen kunne stimulere til økt virksomhet, som gir grobunn for økt verdiskaping i næringslivet. Det kan også være av stor betydning for foredlingsindustrien å ha flere leverandører av industrimineraler i nærmarkedet.

Samtidig vil rettighetssystemet gi mindre forskjeller i rammevilkår for næringslivet avhengig av om man søker etter mutbare eller registrerbare mineraler. Allokeringen av ressurser innen mineralnæringen vil dermed i mindre grad bli utsatt for en uønsket påvirkning som følge av et skjevt lovverk.

Loven vil også bidra til at det i større grad enn i dag blir samlet inn borkjerner og annen informasjon om grunnforhold i Norge. Dette som følge av at undersøkere etter registrerbare mineraler, på lik linje med hva som i dag er tilfelle for mutbare mineraler, vil bli underlagt bestemmelser om innrapportering og innsending av undersøkelsesmateriale. Mineralnæringen vil dermed få tilgang på en bredere og mer detaljert informasjon om geologien i Norge. Dette kan på lengere sikt bidra til betydelige innsparinger i lete- og undersøkelseskostnader ved at prospektører med større treffsikkerhet kan identifisere områder som er av interesse.

7.2.3 Øvrige konsekvenser

Utvalgets forslag vil ha en rekke virkninger utover konsekvenser av administrativ og økonomisk art. Bl.a. vil forslaget bidra til økt grad av styring ved at uttak foregår bergmessig og miljømessig forsvarlig, samt legge forholdene bedre til rette for utvinning av registrerbare mineraler innen rammene av en fornuftig ressursforvaltning. Disse og andre konsekvenser er nærmere omtalt under de enkelte kapitler i utredningen.

Fotnoter

1.

Gebyr for behandling av konsesjonssøknader etter IK og kalk- og kvartslovene er holdt utenfor denne beregningen.

Til forsiden