Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2008: 3

Sett under ett— Ny struktur i høyere utdanning

Til innholdsfortegnelse

15 Sentre for fremragende undervisning

Kvalitetsreformen hadde som mål å skape mer forpliktende arbeidsformer for studentene og større nærhet mellom ansatte og studenter ved universitetene og høyskolene. Forskerne som har evaluert reformen, mener det ennå er vanskelig å måle om den har økt kvaliteten i norsk høyere utdanning og forskning. Evalueringen har dermed ikke gitt svar på om det overordnede målet for reformen er nådd. I St.meld. nr. 7 (2007 – 2008 ) Statusrapport for Kvalitetsreformen i høyere utdanning legges det derfor vekt på at det er behov for økt kunnskap. Dette er et syn utvalget deler, jf. kapittel 21.

Utvalget har ikke inntrykk av det generelt er lav kvalitet i høyere utdanning i Norge, selv om flere evalueringer av enkeltutdanninger tyder på at mye kan forbedres, jf. kapittel 14. Det er imidlertid slik at de sterkeste motivene og insentivene og den største prestisjen for de faglig ansatte, særlig ved universitetene, er knyttet til tradisjonell akademisk merittering gjennom forskning. Akademisk drift ved høyskolene representerer også en mulig fare for at personalet konsentrerer oppmerksomheten om forskning, selv om også økt vitenskapelig kompetanse på lengre sikt kan fremme undervisningskvaliteten. Utvalget mener alt i alt at det trengs nye tiltak som kan bringe kvaliteten i undervisningen mer i fokus, slik også andre land har prøvd, jf. nedenfor.

Som beskrevet i kapittel 13 ble det i 2001 etablert en ordning med Sentre for fremragende forskning for å stimulere langsiktig grunnleggende forskning av høy internasjonal kvalitet. Ordningen omfatter nå 21 sentre, som i 2007 fikk tildelt ca. 200 millioner kroner fra Norges forskningsråd. I tillegg kommer betydelige midler fra vertsinstitusjonene og andre kilder.

På undervisningssiden er stimuleringstiltakene mer beskjedne. Kunnskapsdepartementet deler årlig ut en Utdanningskvalitetspris på 1 million kroner som forvaltes av NOKUT. Formålet er «å stimulere institusjoner innenfor høyere utdanning til å arbeide systematisk med å videreutvikle kvaliteten på sine utdanninger og motivere fagmiljøene ved universiteter og høgskoler til å bli mer opptatt av arbeid med utdanningskvaliteten». Kriteriene er at tiltaket må være nyskapende og bidra vesentlig til utvikling og forbedring av utdanningskvaliteten, at det utføres i et aktivt samarbeid mellom studenter, fagpersonale og andre aktuelle aktører, og at det kan dokumenteres positive resultater. 1

Videre tildeles det midler gjennom Norgesuniversitetet til utviklingsprosjekter som gjelder pedagogisk bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i høyere utdanning. Rammen for tildelingene ligger på i overkant av ti millioner kr. per år. De siste årene har også samarbeid med arbeids- og næringsliv og samarbeid med andre høyere utdanningsinstitusjoner, inkludert institusjoner i utlandet, inngått i kriteriene. Det legges også stor vekt på erfaringsdeling og spredning av god praksis. 2

Andre land

Sverige har nylig innført en ordning tilsvarende Utdanningskvalitetsprisen. Ordningen kalles «Framstående utbildningsmiljö» og forvaltes av Högskoleverket. Den første søknadsrunden er gjennomført, og ni finalister ble høsten 2007 vurdert av en internasjonal ekspertkomité, som også besøkte de aktuelle institusjonene. Kriteriene er:

  • utbildningsmiljön ska ha en organisatorisk uppbyggnad, ett kvalitetssäkringssystem och en infrastruktur som fungerar utomordentligt väl,

  • utbildningsmiljön ska drivas av en kompetent ledning/administration och av engagerade lärare med relevanta kunskaper, erfarenheter och förmågor,

  • utbildningsmiljön ska vara förankrad i en tydlig och stark vetenskaplig och/eller konstnärlig grund och/eller i beprövad erfarenhet,

  • utbildningsmiljöns undervisnings- och examinationsformer ska vara utformade i enlighet med utbildningens innehåll och mål,

  • studenternas lärande ska gagnas på ett framstående sätt,

  • studenterna ska uppnå framstående resultat.

Videre er det krav om beskrivelse av suksessfaktorer og hvorfor disse leder til gode resultater. 3

I England finansierer Higher Education Funding Council 74 «Centres of Excellence in Teaching and Learning» gjennom et program som løper fra 2005 til 2010 og har en samlet budsjettramme på 315 millioner pund over fem år, tilsvarende over 700 millioner norske kroner per år. Formålet er å belønne god praksis og å investere i videre utvikling av den. Hvert senter får et investeringstilskudd på ca. 10 – 25 mill. kr. og et årlig tilskudd på ca. 2,5 – 6 mill. kr. Sentrene vil bli evaluert underveis og ved avslutningen av perioden. Det er interessant å notere at mens enkelte universiteter, inkludert Open University, har opptil fire sentre, har Oxford bare ett og andre ledende forskningsuniversiteter som Cambridge og Imperial College ingen. Senteret i Oxford har som formål å forberede doktorgrads- og postdoktorstudenter på en senere akademisk karriere gjennom kurs i universitetspedagogikk, veiledning mv. ved siden av forskeropplæringen. 4

I Finland inngår «Centres of Excellence in Education» som en del av den resultatbaserte undervisningsfinansieringen for universitetene. Sentrene utpekes av evalueringsorganet FINHEEC etter søknad fra institusjonene på grunnlag av evalueringer utført av uavhengige ekspertpaneler. Utvelgelseskriteriene kunngjøres på forhånd. For perioden 2007 – 2009 er det utpekt 20 sentre, etter at det kom inn 64 søknader. 5 Sentrene pekes ut for tre år av gangen, tilsvarende avtaleperioden i det finske budsjettsystemet, jf. beskrivelse i boks 10.1. Midlene inngår i budsjettrammen og disponeres fritt av institusjonene.

Også andre land har omfattende ordninger rettet inn mot undervisningskvalitet. Australia har for eksempel et «Teaching and Learning Performance Fund», som i 2007 delte ut 82 millioner australske dollar, tilsvarende ca. 400 millioner norske kroner, til utvalgte institusjoner. Tildelingene er basert delvis på indikatorer (gjennomstrømning/frafall) og delvis på spørreskjemaundersøkelser blant ferdige kandidater der de spørres om situasjon med hensyn til sysselsetting/videre studier (ca. fire måneder etter avlagt eksamen) og om hvor tilfredse de er med læringsutbytte, undervisningskvalitet og utdanningen som helhet. Resultatene vurderes av et ekspertpanel som gir anbefalinger om tildeling til departementet, men også tilbakemeldinger til institusjonene. Formålet er å belønne god lærings- og undervisningskvalitet. 6

15.1 Utvalgets vurderinger

Utvalget mener at det bør iverksettes tiltak for å rette oppmerksomheten sterkere mot kvaliteten i undervisningen i høyere utdanning. Målet er å stimulere til utvikling og innovasjon i læringsmåter og pedagogisk tilrettelegging, heve den faktiske kvaliteten og signalisere at undervisning og forskning er sidestilte oppgaver for universiteter og høyskoler. For å ivareta disse hensynene vil utvalget foreslå at det innføres en ordning med Sentre for fremragende undervisning etter inspirasjon av SFF-ordningen. Forslaget er nærmere konkretisert nedenfor.

Sentrene må kunne tildeles alle typer utdanninger. Eventuelt kan det settes inn særlige tiltak i en periode for å heve kvaliteten i viktige profesjonsutdanninger, jf. kapittel 14. Dette bør da komme i tillegg. Status som Senter for fremragende undervisning skal tildeles læringsmiljøer som kan dokumentere særlig gode resultater på grunnlag av metoder med overføringsverdi til andre. Antall sentre bør ikke være høyt, kanskje 10 – 20 når ordningen er fullt etablert. I første omgang kan det etableres et begrenset antall for å høste erfaringer. Tildelingsperioden kan for eksempel være fem år. Finansieringsnivået må vurderes ut fra mål og innhold, men sentrene må ha god finansiering. Et foreløpig anslag kan være 50 – 100 millioner kroner per år.

Den nærmere utformingen av ordningen må utredes, og det bør trekkes lærdom av erfaringer fra andre land så langt det er mulig, jf. ovenfor. Ordningen bør kunne forvaltes av NOKUT, som allerede peker ut vinnerne av Utdanningskvalitetsprisen. Universitets- og høgskolerådet og NOKUT kan gis i oppdrag å utrede ordningen nærmere med utgangspunkt i utvalgets forslag.

15.2 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår at det etableres Sentre for fremragende undervisning, inspirert av SFF-ordningen, for å stimulere til og premiere høy kvalitet i undervisningen, gi grunnlag for videreutvikling av særlig gode læringsmiljøer og legge til rette for spredning av god praksis. Et Senter for fremragende undervisning vil være et sterkt fagmiljø med en gjennomtenkt, helhetlig tilnærming til undervisning og pedagogisk tilrettelegging og gjerne nyskapende praksis på området, og med dokumentert gode resultater. Selv om ordningen er ment å gjelde fagmiljøer heller enn hele institusjoner, må sentrene være forankret i institusjonens ledelse, noe som må reflekteres i søknadsprosessen. Sentrene må kunne være tverrinstitusjonelle. Kriteriene for tildeling kan blant annet være:

  • høyt faglig nivå

  • sammenheng mellom forskning og undervisning

  • pedagogisk tilrettelegging med fokus på læringsutbytte

  • samarbeid med arbeids- og næringsliv

  • student/kandidattilfredshet

  • nettverk/samarbeid med andre miljøer innenfor eller utenfor institusjonen

  • formidling/overføringsverdi

Utvalget foreslår at Universitets- og høgskolerådet i samarbeid med NOKUT gis i oppdrag å foreta en nærmere utredning av kriterier og prosedyrer. Bruk av internasjonale eksperter bør inngå i vurderingen ved utvelgelse av sentrene.

Sentrene skal være tidsbegrensede, med nye søknadsrunder med faste mellomrom. Ordningen bør i første omgang etableres som en programsatsing i et begrenset omfang for å høste erfaringer. Deretter bør det foretas en evaluering med sikte på innlemming i det ordinære finansieringssystemet. Utvalget foreslår at ordningen forvaltes av NOKUT.

Fotnoter

1.

Se http://www.nokut.no/sw630.asp.

2.

For mer informasjon se http://norgesuniversitetet.no/.

3.

Se http://www.hsv.se/kvalitet/kvalitetssakring/framstaendeutbildningsmiljoer.4.539a949110f3d5914ec800061181.html.

4.

Se http://www.hefce.ac.uk/learning/TInits/cetl/final/show.asp?id=73.

5.

Rapporten fra utvelgelsesprosessen for perioden 2007-2009, med et sammendrag på engelsk, finnes på http://www.kka.fi/julkaisut_tkteksti.lasso?id=1004&info=en.

6.

Se http://www.dest.gov.au/sectors/higher_education/policy_issues_reviews/key_issues/learning_teaching/ltpf/default.htm.

Til toppen
Til dokumentets forside