Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2008: 3

Sett under ett— Ny struktur i høyere utdanning

Til innholdsfortegnelse

3 Forutsetninger for drøftingen av modeller for framtidig institusjonsstruktur

3.1 Generelle forutsetninger om samfunnsutviklingen

Utvalget har beskrevet samfunnsutviklingen på viktige områder i kapittel 3 og 4 i utredningen. Kapitlene beskriver en fortsatt vekt på utvikling av kunnskapssamfunnet, der den tjenesteytende sektoren vil fortsette å vokse og en stor del av arbeidskraften vil måtte ha høyere utdanning. Generelt vil etterspørselen etter kunnskap (kandidater, forskning, formidling, kommersialisering) i samfunnet fortsette å øke. Livslang læring kan få enda større betydning enn i dag. I en slik situasjon vil mindre høyskoler profitere på nærhet, men kunne bli for svake når det gjelder faglig kvalitet og profesjonell tilrettelegging.

Den demografiske utviklingen i Norge fram til 2025 er beskrevet i kapittel 4.4. Et sentralt trekk er at den befolkningsmessige konsentrasjonen i bymessige strøk vil fortsette. Samtidig viser søkertallene fra Samordna opptak at mindre høyskoler og studiesteder i distriktene allerede i dag har sviktende søkning, jf. vedlegg 2. Utviklingen forsterkes av at ungdom er mer mobile enn eldre og søker til byene, jf. kapittel 4.5. Det samlede studenttallet vil øke med økende ungdomskull fram til 2015, og overvekten av kvinner ventes å vedvare. Tall fra NIFU/STEP viser at økningen i nyrekrutteringen til høyere utdanning i perioden 1991 – 2003 i hovedsak har skjedd ved høyskolene og bestått av kvinner over 25 år. 1 Samtidig påviste Effektutvalget en stigende tendens til å søke opptak lokalt med stigende alder. 2 Disse faktorene kan muligens bidra til å kompensere til en viss grad for de nevnte urbaniseringstendensene. I perioden etter 2015 vil imidlertid ungdomskullene bli mindre igjen i de fleste delene av landet, og institusjoner som allerede har rekrutteringsproblemer i dag, vil sannsynligvis oppleve økende problemer.

Norge blir i stadig økende grad et flerkulturelt samfunn, og dette påvirker også utviklingen i høyere utdanning, jf. kapittel 18. Det kan ventes en fortsatt rask teknologisk utvikling med akselererende bruk av IKT-baserte/fleksible læringsformer, jf. kapittel 4.3. Nye teknologiske muligheter kan redusere betydningen av lokalisering, men igjen vil det kreves høy faglig kvalitet og god tilrettelegging for å nå opp i konkurransen.

I drøftingen er det videre lagt til grunn at finansieringen av sektoren vil bli videreført omtrent på dagens nivå eller med en jevn, mindre økning. I tillegg ventes en sterk økning i bevilgningene til forskning i tråd med regjeringens forskningsmål. Sammenlignet med andre land gis en stor andel av forskningsmidlene i Norge direkte til institusjonene. 3 Endringer i den konkurransebaserte forskningsfinansieringen kan likevel få konsekvenser særlig for de minste høyskolene. St.meld. nr. 20 2004 – 2005 Vilje til forskning signaliserer at Norges forskningsråd som hovedregel skal konsentrere sine tildelinger i færre og større prosjekter, noe som vil stille økte krav til institusjonene både når det gjelder bredde og kvalitet i fagmiljøene og mer konkret evnen til å definere, organisere og gjennomføre store forskningsprosjekter. Det samme gjelder i enda sterkere grad EU-finansierte prosjekter. Nasjonale virkemidler for å konsentrere forskningsinnsatsen, inkludert ordningen med Sentre for fremragende forskning, vil ytterligere øke forskjellene i rammebetingelser mellom de beste miljøene og de andre.

Dagens offentlig drevne velferdsstat forutsettes videreført. Den nåværende regjeringens målsetning om 10 000 nye helse- og omsorgsarbeidere kombinert med økt innslag av faglærte er beregnet å kunne dekkes med dagens utdanningskapasitet. De store eldrekullene kommer først fra 2025, slik at det ikke kan ventes noen store endringer i utdanningskapasiteten i pleie- og omsorgsfag i perioden.

Nordområdene er et nasjonalt satsingsområde, og kunnskapsutvikling er en av hovedpilarene i regjeringens nordområdestrategi. Dette sammenfaller med Det internasjonale polaråret, som varer fra mars 2007 til mars 2009, og der både Norge og andre arktiske land bevilger store beløp særlig til forskning. I tillegg kommer Snøhvit-utbyggingen. Her kan det ligge betydelige utviklingsmuligheter for de høyere utdannings- og forskningsinstitusjonene i Nord-Norge, men i mindre grad for institusjoner med hovedvekt på profesjonsutdanning innenfor helsefag og lærerutdanning. I forbindelse med Snøhvit-utbyggingen er det etablert et universitets- og høyskolesenter i Hammerfest med deltakelse av flere universiteter og høyskoler, men aktiviteten har så langt vært liten.

Dagens distriktspolitikk forutsettes videreført i hovedtrekk. I denne sammenhengen har kunnskapspolitikken vært et viktig virkemiddel, og antas fortsatt å ville være det. Det forutsettes ingen omfattende etablering av utenlandske tilbydere av høyere utdanning i Norge.

3.2 Forutsetninger for inndeling i «landsdeler»

Først beskrives den demografiske utviklingen for aldersgruppen 20 – 24 år, som representerer hovedgruppen av dem man finner som studenter i høyere utdanning. Dette er vist ved hvor i landet de er bosatt. Dernest er det foretatt en forsøksvis gruppering av fylker, som er gjennomført på en slik måte at ingen gruppering blir altfor stor og ingen altfor liten. Så ses det noe nærmere på helheten i studietilbudet innenfor hver av disse grupperingene.

3.2.1 Aldersgruppen 20 – 24 år: Demografi, utviklingen fremover og hvor de søker høyere utdanning

I tabell 3.1 vises den fylkesvise fordelingen av aldersgruppen 20 – 24 år, også framover i tid, gitt midlere verdier for framskrivinger fra SSB.

Tabell 3.1 Antall 20 – 24-åringer i ulike fylker

    2005 2010 2015 2020 2025
Østfold 20 – 24 år 14 380 15 889 17 959 18 368 18 105
Akershus 20 – 24 år 25 692 30 044 34 733 35 219 35 341
Oslo 20 – 24 år 32 149 35 879 39 387 40 064 41 079
Hedmark 20 – 24 år 10 016 11 009 11 944 11 771 11 139
Oppland 20 – 24 år 10 126 10 697 11 746 11 666 11 157
Buskerud 20 – 24 år 13 633 15 111 16 610 16 801 16 591
Vestfold 20 – 24 år 12 679 14 305 15 577 15 773 15 108
Telemark 20 – 24 år 9 711 10 585 11 314 11 103 10 547
Aust-Agder 20 – 24 år 6 591 6 758 7 358 7 382 6 885
Vest-Agder 20 – 24 år 10 717 11 215 12 428 12 469 11 917
Rogaland 20 – 24 år 25 699 27 776 30 542 30 755 29 518
Hordaland 20 – 24 år 28 357 30 578 33 796 33 670 32 948
Sogn og Fjordane 20 – 24 år 6 724 7 164 7 548 7 409 6 989
Møre og Romsdal 20 – 24 år 15 418 15 924 16 813 16 642 15 893
Sør-Trøndelag 20 – 24 år 16 792 18 438 20 364 20 140 19 516
Nord-Trøndelag 20 – 24 år 7 596 8 288 8 880 8 850 8 320
Nord – Nordland 20 – 24 år 9 981 10 433 11 121 10 785 9 784
Sør – Nordland 20 – 24 år 4 169 4 630 4 846 4 751 4 221
Troms 20 – 24 år 9 396 10 086 11 204 10 964 10 099
Finnmark 20 – 24 år 4 080 4 684 5 121 4 995 4 595
Totalt 273 906 299 493 329 291 329 577 319 752

En inndeling i grupperinger av fylker vil alltid kunne diskuteres. I tabell 3.2 er det forsøkt å gruppere på en slik måte at ingen gruppering blir altfor stor, og ingen altfor liten. Det presiseres at inndelingen kun er et utgangspunkt for diskusjon. Inndelingen er foretatt uavhengig av diskusjonen om regioner i forbindelse med St.meld. nr. 12 (2006 – 2007) Regionale fortrinn – regional framtid. Prognoser for antall 20 – 24 åringer innenfor hver gruppering er vist med femårige intervaller fram til 2025. Totalt folketall i 2005 er angitt i siste kolonne.

Tabell 3.2 Antall 20 – 24 åringer i grupper av fylker

    2005 2010 2015 2020 2025 Totalt folketall i 2005
Oslo/Akershus 20 – 24 år 57 841 65 923 74 120 75 283 76 420 1 024 064
Hedmark/Oppland/Østfold 20 – 24 år 34 522 37 595 41 649 41 805 40 401 630 092
Buskerud/Telemark/Vestfold 20 – 24 år 36 023 40 001 43 501 43 677 42 246 630 516
Agder/Rogaland 20 – 24 år 43 007 45 749 50 328 50 606 48 316 657 976
Hordaland/Sogn og Fjordane 20 – 24 år 35 081 37 742 41 344 41 079 39 937 555 375
Møre og Romsdal/Trøndelag 20 – 24 år 39 806 42 650 46 057 45 632 43 729 645 700
Nordland/Troms/Finnmark 20 – 24 år 27 626 29 833 32 292 31 495 28 699 462 640
Sum 273 906 299 493 329 291 329 577 319 752 4 606 363

3.2.1.1 Struktur, antall studenter og mobilitet

Antall registrerte studenter i 2006 ved universiteter og statlige høyskoler framgår av tabellene 3.4 – 3.8 til slutt i vedlegget. Innenfor de ulike grupperingene av fylker ovenfor er det både universiteter og høyskoler. Tabell 3.3 viser antall registrerte studenter ved universiteter og statlige høyskoler innenfor hver gruppering. Tabellen viser også andelen 20 – 24- åringer i forhold til studenttallet ved universitet, statlige høyskoler og samlet (både universitet og statlige høyskoler).

Tabell 3.3 Antall studenter i ulike grupperinger av fylker

  Universitet Statlige høyskoler Sum 20 – 24 år/stud univ 20 – 24 år/stud høyskole 20 – 24 år/studenter
Oslo/Akershus 32 700 14 102 46 802 1,8 4,1 1,2
Oslo/Akershus – UiO trukket ut 2 947 14 102 17 049
Hedmark/Oppland/Østfold 12 205 12 205 2,8 2,8
Buskerud/Telemark/Vestfold 10 617 10 617 3,4 3,4
Agder/Rogaland1 6 928 7 661 14 589 6,3 5,6 2,9
Hordaland/Sogn og Fjordane2 15 636 10 526 26 162 2,2 3,3 1,7
Møre og Romsdal/Trøndelag 19 777 16 001 35 778 2,0 2,5 1,1
Nord-Norge 5 522 11 658 17 180 5,0 2,4 1,6
Sum 80 563 82 770 163 333 3,4 3,3 1,7

1 I 2007 ble Høgskolen i Agder blitt universitet, noe som medfører at alle studenter i denne raden nå er ved et universitet.

2 Høgskolen Stord/Haugesund er tatt med i Hordaland/Sogn og Fjordane.

Av tabellen framgår det at grupperingene av fylker omkring Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø har en større andel studenter i forhold til personer i aldersgruppen 20 – 24 år enn de andre grupperingene av fylker. Agder/Rogaland har omtrent samme andel studenter som de to resterende grupperingene på Østlandet. Alle disse områdene avgir studenter til de tradisjonelle universitetsbyene. Nord-Norge er i dette bildet i en særstilling, i og med at Universitetet i Tromsø ikke rekrutterer vesentlig fra andre landsdeler. Oslo-området og Trondheim rekrutterer også i større grad enn Bergen utenfor landsdelen. 4

Dette kan gi rom for to ulike forestillinger. Den ene vil være at de regionene med minst andel studenter har et potensial i forhold til å rekruttere studenter fra sitt nærområde. Dette vil nok spesielt gjelde Rogaland og Agder, hvor to av Norges tre nye universiteter er lokalisert. Den andre forestillingen vil være at spesielt Oslo og Trondheim har studietilbud som det finnes svært få av i landet, det vil si at de har en nasjonal orientering og for en stor del rekrutterer nasjonalt. Trondheim har slike studietilbud innenfor teknisk-naturvitenskapelige fag, og Oslo har den største bredden og spesialiseringen i studietilbudet.

3.2.2 Rekruttering fra eget fylke og nabofylker

I forhold til problemstillinger knyttet til rekruttering kan følgende bemerkes:

  • Statlige høyskoler rekrutterer hovedsakelig fra eget fylke og nabofylker, typisk 60 – 80 %. Det samme gjelder for universitetene i Tromsø, Stavanger og Bergen.

  • Universitetet i Oslo og NTNU rekrutterer mye mer nasjonalt, spesielt NTNU (23 % fra eget fylke mot 35 % fra eget fylke i Oslo).

  • Både Universitetet i Oslo og høyskolene i Oslo og i Akershus har en ganske lik rekrutteringsgrad fra egne fylker og nabofylket (34 – 41 % fra eget fylke, 17 – 21 % fra Oslo/Akershus).

  • Det er en nedadgående trend i rekrutteringen fra eget fylke for høyskolene i Troms, Nesna, Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Buskerud, Hedmark og Oppland. Ingen høyskoler viser en oppadgående trend.

3.2.3 Helhet i studietilbud

Alle grupperinger har både ingeniør-, sykepleier- og lærerutdanninger, og innenfor de fleste grupperingene gis alle disse tilbudene ved mer enn én institusjon. Ofte har de noe ulik profil og spesialisering. Tilbudet innenfor økonomiske og administrative fag varierer. Innenfor noen grupperinger er dette hovedsakelig orientert mot offentlig sektor.

3.2.3.1 Utviklingen i mastergradstilbud

Kvalitetsreformen har på mange måter akselerert tilfanget av mastergradstilbud, særlig ved de statlige høyskolene. Generelt er det en økende grad av tverrfaglighet, noe som kan illustreres ved mastergradsstudiet «IT-språk, logikk og psykologi» ved Universitetet i Oslo. Mastergradene er gjerne organisert i studieprogrammer, og instituttorganiseringen er blitt mindre fremtredende og synlig i studietilbudet. Samtidig har det også vært en økende spesialisering i tilbudet, noe som ofte gir seg utslag i lange titler på de ulike studiene.

Mastergrader tilbys nå ved nesten samtlige av landets statlige høyskoler, 5 og det er ca. 100 selvstendige mastergrader i høyskolesektoren. Noen hovedtrekk ved tilbudene er:

  • Mange tilbud har sitt hovedutspring i tidligere lavere grads studier som har vært gitt ved høyskolene, først og fremst med utspring i teknologifag, lærerutdanningsfag og økonomisk-administrative fag. Det er spesielt miljøene knyttet til de gamle distriktshøyskolene som har et mangfoldig tilbud.

  • Noen tilbud er av nasjonal karakter, for eksempel i logistikk (Molde), skog- og utmarksfag (anvendt økologi, Hedmark), kulturstudier (Telemark), film og fjernsyn (Lillehammer), og ulike ingeniørretninger.

  • I mange tilfeller kan nye mastergradstilbud ses på som en profesjonalisering av ulike praksisfelt, for eksempel innenfor reiseliv og ulike spesialfelt knyttet til økonomi, administrasjon og ledelse.

  • Noen høyskoler er spesielt aktive i å lage nye spesialiserte mastergrader.

  • Tilbudet framstår som uoversiktlig, og det er i betydelig grad overlappende, i hvert fall mellom regioner.

3.3 Registrerte studenter ved universiteter og høyskoler

Tabell 3.4 Registrerte studenter ved universiteter

Institusjon 2002 2003 2004 2005 2006
  Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 18 909 19 399 19 542 19 736 19 777
Universitetet for miljø- og biovitenskap 2 784 2 947
Universitetet i Bergen 16 722 17 188 16 239 15 838 15 636
Universitetet i Oslo 32 037 29 546 30 169 30 289 29 753
Universitetet i Stavanger 7 066 6 928
Universitetet i Tromsø 5 371 5 252 5 496 5 763 5 522
Sum 73 038 71 384 71 446 81 475 80 562

Tabell 3.5 Registrerte studenter ved vitenskapelige høyskoler

Institusjon 2002 2003 2004 2005 2006
  Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 354 394 432 428 425
Norges handelshøgskole 2 723 2 756 2 551 2 537 2 572
Norges idrettshøgskole 765 808 881 859 881
Norges landbrukshøgskole 2 450 2 555 2 635
Norges musikkhøgskole 517 519 515 549 563
Norges veterinærhøgskole 370 369 385 399 431
Sum 7 179 7 400 7 399 4 772 4 872

Tabell 3.6 Registrerte studenter ved kunsthøyskoler

Institusjon 2002 2003 2004 2005 2006
  Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt
Kunsthøgskolen i Bergen 278 308 300 301 306
Kunsthøgskolen i Oslo 532 547 542 551 518
Sum 810 855 842 852 824

Tabell 3.7 Registrerte studenter ved statlige høyskoler

Institusjon 2002 2003 2004 2005 2006
  Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt
Høgskolen i Agder 6 979 7 421 7 857 7 683 7 661
Høgskolen i Akershus 2 850 2 964 3 016 2 985 3 093
Høgskolen i Bergen 4 888 5 109 5 439 5 472 5 594
Høgskolen i Bodø 3 846 3 770 3 743 4 026 3 856
Høgskolen i Buskerud 2 335 2 579 2 638 2 632 2 631
Høgskolen i Finnmark 1 901 1 883 1 910 1 838 2 002
Høgskolen i Gjøvik 1 529 1 510 1 604 1 650 1 606
Høgskolen i Harstad 1 281 1 405 1 352 1 325 1 228
Høgskolen i Hedmark 3 937 4 121 4 203 4 357 4 073
Høgskolen i Lillehammer 1 994 2 074 2 634 3 247 2 921
Høgskolen i Molde 1 530 1 456 1 674 1 609 1 726
Høgskolen i Narvik 1 120 1 138 1 079 1 013 1 045
Høgskolen i Nesna 1 044 927 1 043 934 942
Høgskolen i Nord-Trøndelag 3 440 3 535 3 630 3 644 3 805
Høgskolen i Oslo 9 022 9 874 10 187 10 585 11 009
Høgskolen i Sogn og Fjordane 2 778 2 674 2 732 2 810 2 625
Høgskolen i Stavanger 7 125 7 133 7 045
Høgskolen i Sør-Trøndelag 6 151 6 501 6 449 6 219 6 160
Høgskolen i Telemark 4 230 4 658 4 950 4 927 4 872
Høgskolen i Tromsø 2 662 2 585 2 641 2 798 2 585
Høgskolen i Vestfold 3 032 3 291 3 115 2 950 3 114
Høgskolen i Volda 2 521 2 826 2 895 3 117 2 833
Høgskolen i Østfold 3 984 4 149 4 115 3 702 3 605
Høgskolen i Ålesund 1 216 1 337 1 340 1 525 1 477
Høgskolen Stord/Haugesund 2 128 2 253 2 258 2 254 2 307
Samisk høgskole 217 143 157 108
Sum 83 740 87 314 89 706 83 410 82 769

Tabell 3.8 Registrerte studenter ved private høyskoler

Institusjon 2002 2003 2004 2005 2006
  Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt
Ansgar Teologiske Høgskole 171 169 156
Baptistenes Teologiske Seminar 27 43
Barratt Due musikkinstitutt 72 76 78 82 76
Bergen Arkitekt Skole 108 117 127 131 136
Betanien diakonale høgskole 270 285 260 277 295
Den norske balletthøyskole 29 46 39 113
Den norske eurytmihøyskole 21 21 23 25 40
Det teologiske menighetsfakultet 763 870 861 901 918
Diakonhjemmet Høgskole 1 325 1 461 1 488 1 473 1 978
Diakonissehjemmets høgskole, Bergen 411 427 416 403 354
Dronning Mauds Minne, høgskole for førskolelærerutdanning 829 771 782 793 866
Fjellhaug Misjonshøgskole 100 123 121
Handelshøyskolen BI 17 628 15 482 15 128 14 158 14 010
Høgskolen i Staffeldtsgate 123 155 157
Høgskulen landbruk og bygdenæringar 52 80 61
Høyskolen Diakonova 320 344 504 473 468
Lovisenberg diakonale høgskole 750 817 850 896 789
Mediehøgskolen 157 183 209 192 183
Misjonshøgskolen, Stavanger 217 264 303 374 319
Norges Informasjonsteknologiske Høgskole 1 744 1 035 628 564 622
Norsk Lærerakademi Lærerhøgskolen 616 610 602 645 606
Norsk Lærerakademi, Bachelor- og masterstudier 626 717 750 914 864
Norsk reiselivshøyskole 179 249 288 331 616
Oslo Markedshøyskole 241 270 320 454 267
Rogaland Høgskole 495 401 428 431
Rudolf Steinerhøyskolen 150 145 156 285 201
Sum 26 951 24 591 24 686 24 469 24 146

Fotnoter

1.

Terje Næss og Liv Anne Støren: Hvem er de nye studentene? Bakgrunn og studievalg, NIFU STEP arbeidsnotat nr. 3/2006.

2.

NOU 2004:2 Effekter og effektivitet: Effekter av statlig innsats for regional utvikling og distriktspolitiske mål. Sitert fra Helge O. Larsen, Universitas Borealis? (Råd for høyere utdanning i Nord-Norge, 2006) s. 11.

3.

Se for eksempel rapporten Finansiering av grunnforskning over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett, UFD 2004, s. 11-14. Rapporten finnes på http://odin.dep.no/kd/norsk/dok/andre_dok/rapporter/045041-990019/dok-nn.html.

4.

Det bør bemerkes at private høyskoler, kunsthøyskoler og vitenskapelige høyskoler ikke er med i oppstillingen. Dette medfører at andelen 20-24 åringer i forhold til antallet studenter er noe lavere, spesielt vil dette gi seg utslag i Oslo/Akershus, med Handelshøyskolen BI, og i Hordaland/Sogn og Fjordane, med Norges Handelshøyskole.

5.

Unntakene er Høgskolen i Harstad og Samisk høgskole.

Til toppen
Til dokumentets forside