NOU 2014: 8

Tolking i offentlig sektor — – et spørsmål om rettssikkerhet og likeverd

Til innholdsfortegnelse

2 Strykprosent på autorisasjonsprøven blant kandidater med og uten tolkeutdanning 2005–2012

Nærmere 45 prosent av de i alt 621 kandidatene som avla den skriftlige delen av autorisasjonsprøven i perioden høsten 2005 til høsten 2012 oppga at de hadde fullført tolkeutdanning av minst ett semesters varighet.1

Tabell 2.1 Strykprosent på autorisasjonsprøven blant kandidater med og uten tolkeutdanning 2005–2012

Semester/år

Antall kandidater totalt

Antall kandidater med tolkeutdanning

Strykprosent blant kandidater med tolkeutdanning

Antall kandidater uten tolkeutdanning

Strykprosent blant kandidater uten tolkeutdanning

H05/V06

70

36

75 %

34

91 %

V06/H06

79

41

88 %

38

90 %

H06/V07

85

34

74 %

51

86 %

H07/V08

86

44

93 %

42

98 %

H08/V09

52

15

87 %

37

92 %

V09/H09

24

16

75 %

8

100 %

V10/H10

74

30

80 %

44

98 %

V11/H11

52

20

75 %

32

97 %

H11/H12

99

43

72 %

56

96 %

Totalt

621

279

81 %

342

94 %

Kilde: Universitetet i Oslo

Tallene viser at det er en statistisk signifikant forskjell mellom andelen kandidater som har bestått autorisasjonsprøven i gruppen med tolkeutdanning og den tilsvarende andelen i gruppen uten tolkeutdanning. Strykprosenten på autorisasjonsprøven er likevel høy blant kandidater med tolkeutdanning. Det tyder på at en eksamen fra tolkeutdanning av bare ett semesters varighet ikke er tilstrekkelig til uten videre å kunne tilfredsstille kravene til tolkeautorisasjon.2

Fotnoter

1.

For de aller fleste gjaldt dette den nettbaserte tolkeutdanningen med helgesamlinger, men utvalget inkluderer også kandidater som har gjennomført andre typer kompetansegivende tolkeutdanninger både i Norge og i utlandet.

2.

Universitetet i Oslo (2012): Autorisasjonsprøven i tolking 1995–2012. Avsluttende rapport

Til forsiden