Historisk arkiv

Oversikt over antatt EØS-relevante forslag til EF-rettsakter - mai 2002

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Støre

Utgiver: Utenriksdepartementet

 

 

Mai 2002

Vedlegg I Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel I Veterinære forhold

KOM(94) 11
Forslag til rådsdirektiv som endrer rådsdirektiv 90/428/EØF av 26. juni 1990 om handel med dyr av hestefamilien beregnet på konkurranser og om fastsettelse av vilkår for deltakelse i konkurranser

Sammendrag av innholdet

Forslaget setter grenser for hvor stor andel av overskudd ved spill/konkurranse som kan nyttes til premier dersom medlemsstatene ønsker å bruke midler av spill/konkurranser til stimulans for avl på hestene, og hvor stor andel som kan nyttes til sikkerhet, utvikling og forbedring av hesteavlen. Kommisjonen skal informeres om retningslinjer for fordeling av midlene. Det åpnes imidlertid for at premier midlertidig kan settes høyere i enkelte løp.

Merknader

Av brutto-omsetning fra totalisatorspill på hest nyttes 29,5 % til administrasjon, premier og støtte til fremme av hestesport, hestehold og avl. Midler til tilsvarende støtte er ikke gitt for andre konkurranser med hest. Forslagets angivelse av størrelsen på fordelingen av overskudd på spillet, må vurderes nøyere, siden vi i Norge har det klare formålet med spillet at midlene skal komme hesteholdet, sporten og avlen til gode. Dersom det blir vedtatt et direktiv som fastsetter øvre grenser for bruk av midler til formålet, må det innarbeides i forskrift for totalisatorspill.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(97) 643
Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av direktiv 89/662/EØF angående veterinærkontroll ved handel innen Fellesskapet med sikte på gjennomføring av det indre marked, for å forsterke kontrollen

Sammendrag av innholdet

Med bakgrunn i BSE-krisen fremmes det forslag om å forsterke kontrollen ved handel innen Fellesskapet, og at det databaserte ANIMO-systemet tas i bruk i den forbindelse.

Merknader

ANIMO-systemet er tatt i bruk til meldinger om forflytning av dyr og animalske produkter mellom medlemsstatene og brukes aktivt i kontrollen med slik forflytning.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(00) 320
Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv som endrer rådsdiretiv 96/22/EF om forbud mot bruk av visse stoffer som har en hormonell eller tyreostatisk virkning og av beta-agonister innenfor husdyrhold

Sammendrag av innholdet

Forslaget har bakgrunn i saken som USA og Canada har brakt inn for WTO angående EUs forbud mot innførsel fra tredjestater av produkter av husdyr og akvakulturdyr som er tilført stoffer med hormonell virkning. Den vitenskapelige veterinærkomite har vurdert de potensielt negative virkninger av rester i storfekjøtt og storfekjøttprodukter av de hormonene det gjelder (østradiol 17b , testosteron, progesteron, trenbolonacetat, zeranol og melengestrolacetat) på folkehelsen. Komiteen fant at det ikke kan fastsettes et akseptabelt daglig inntak for noen av hormonene brukt som vekstfremmere.

Spesielt når det gjaldt østradiol 17b , mente komiteen at nyere forskning viser at det må betraktes som kreftfremkallende, og at det ikke går an å kvantifisere risikoen. Kommisjonen har derfor foreslått overfor Parlamentet og Rådet at det innføres et totalforbud mot bruk til matproduserende dyr, og at det bare tillates brukt i terapeutisk øyemed til andre dyr. Når det gjelder de andre fem hormonene, foreslås det at de fortsatt forbys midlertidig, men at forbudet blir tatt opp til ny vurdering med regelmessige mellomrom. Bruk i terapeutisk øyemed kan fortsatt tillates på de vilkår som går frem av direktiv 96/22/EF.

Merknader

Om forslaget blir vedtatt betinger det endring i forskrift om kontrolltiltak for restmengder av visse stoffer i animalske næringsmidler, produksjonsdyr og fisk for å sikre helsemessig trygge næringsmidler.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet (avventer annen gangs behandling).

KOM(00) 438(1)
Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om næringsmiddelhygiene

Sammendrag av innholdet

Forslaget viser til rådsdirektiv 93/43/EØF som fastsetter prinsippene for næringsmiddelhygiene. Direktivet er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 4A s. 153). I tillegg til de generelle prinsippene i direktiv 93/43/EØF er det fastsatt spesielle regler i en rekke direktiver. Med de felles hygieneregler har det vært mulig å bygge ned handelsbarrierene innen Fellesskapet. Det er et ønske om å samle hygienereglene, samtidig med at det tas hensyn til endringer og nyere erfaringer innen området næringsmiddelhygiene, slik som HACCP-systemet, sporbarhet av næringsmidler og næringsmiddelingredienser. Videre import av produkter til EØS-området, eksport av EØS-produkter til tredjestater, jord til bord-tilnærmingen. Det er tatt hensyn til at matvarer som importeres, skal ha samme hygieniske standard som matvarer som er produsert i EU. Det er også tatt hensyn til de internasjonale forpliktelser som er nedfelt i WTO-avtalen og i Codex Alimentarius.

Merknader

De fem forslagene under KOM(00) 438 må ses i sammenheng. Dersom de blir vedtatt, vil det innebære endringer i forskrifter gitt i medhold av næringsmiddelloven, kjøttproduksjonsloven og husdyrloven.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(00) 438(2)
Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse

Sammendrag av innholdet

Hensikten med forslaget er å ta hensyn til endringer innenfor området næringsmiddelhygiene og få en klarere og mer presis definisjon av hygienereglene for næringsmidler av animalsk opprinnelse. Forslaget innebærer en forenkling av det eksisterende regelverk. Formålet med endringene er å få til et høyt beskyttelsesnivå f or forbrukerne med hensyn til matvaretrygghet. Om det er nødvendig for å beskytte forbrukerne, vil reglene bli skjerpet. Det tas sikte på et harmonisert sett med regler til bruk for alle typer næringsmidler av animalsk opprinnelse. Regler som er produktspesifikke er foreslått fastsatt i egne vedlegg.

Merknader

Se merknad under omtale av KOM(00) 438(1) ovenfor.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(00) 438(4)
Forslag til rådsforordning som fastsetter de dyrehelsemessige vilkårene for produksjon, frambud og import av produkter av animalsk opprinnelse som er beregnet til humant konsum

Sammendrag av innholdet

Forslaget innebærer endring i de dyrehelsemessige vilkårene ved import fra tredjestater, og skal hindre at dyresykdommer skal kunne spres med produkter av animalsk opprinnelse. Det tar sikte på å rette opp de mangler på konsekvens som det har blitt ved at det er fastsatt særlige bestemmelser ut fra dyrehelsehensyn. Forslaget fokuserer på kartlegge dyresykdommer som kan overføres med animalske produkter, og inneholder skisser til hva som kan gjøres for å unngå dem gjennom kontroll, inspeksjoner osv.

Merknader

Se merknad under omtale av KOM(00) 438(1) ovenfor.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(00) 438(5)
Forslag til europaparlaments- og rådsforordning som opphever visse direktiver om næringsmiddelhygiene og helseaspekter ved produksjon og frambud av produkter av animalsk opprinnelse til humant konsum, og endring av direktivene 89/662/EØF og 91/67/EØF

Sammendrag av innholdet

Som et resultat av de øvrige forslagene under KOM(00) 438, vil 17 rådsdirektiver om næringsmiddelhygiene og helseaspekter ved produksjon og frambud av produkter av animalsk opprinnelse til konsum, bli opphevet. Forslaget lister de 17 direktivene (rådsdirektivene 93/43/EØF, 64/433/EØF, 71/118/EØF, 72/461/EØF, 77/96/EØF, 77/99/EØF, 80/215/EØF, 89/362/EØF, 89/437/EØF, 91/492/EØF, 91/493/EØF, 91/494/EØF, 91/495/EØF, 92/45/EØF, 92/46/EØF, 92/48/EØF og 94/65/EØF). I tillegg foreslås det at vedlegg II til rådsdirektiv 92/118/EØF oppheves, og at det foretas endring i vedlegg A til rådsdirektiv 89/662/EØF og artikkel 9 i rådsdirektiv 91/67/EØF.

Merknader

Se merknad under omtale av KOM(00) 438(1) ovenfor.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(00) 529
Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om helsekrav ved ikke-kommersiell flytting av kjæledyr

Sammendrag av innholdet

Forslaget tar utgangspunkt i at det er nødvendig å få til harmoniserte regler for flytting av kjæledyr både innen Fellesskapet og dyr som tas inn fra tredjestater. Tidligere strenge regler i enkelte land hadde sin bakgrunn i at rabies var utbredt. Bekjempelse av rabies har vært vellykket, og det er nå svært få tilfeller av rabies hos hund og katt hvert år innen EU.

UK som tidligere hadde 6 måneders karantene for hund og katt som kom fra de fleste land, har nå endret sitt importregime slik at hunder og katter fra medlemsstatene og noen tredjestater som er rabiesfri eller har sykdommen under kontroll, kan komme inn uten karantene. Vilkåret er at dyret er elektronisk merket (chips), er vaksinert mot rabies med inaktivert vaksine minst 6 måneder før de kommer inn i UK og at antistofftiter er sjekket.

Forslaget bygger i det vesentlige på det systemet som UK har. Det tas sikte på å la det gjelde for medlemsstatene og en del tredjestater. For noen medlemsstater vil reglene blir strengere enn i dag, fordi de ikke krever testing av antistofftiter.

Merknader

Forskrift 3. september 1998 nr. 860 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel av hund og katt til Norge åpner for flytting av hund og katt innen EØS-området på noenlunde samme vilkår som ved innførsel av hund og katt til UK. Forslaget vil kunne medføre noen endringer i norsk importregime, vesentlig for dyr som kommer fra tredjestater.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(00) 573
Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av rådsdirektivene 90/425/EØF og 92/118/EØF med hensyn til helsekrav for dyr

Sammendrag av innholdet

I KOM(01) 748 er det forslag til parlaments- og rådsforordning om helsekrav til animalske biprodukter som ikke er beregnet til humant konsum. Forordningen skal erstatte avfallsdirektivet (rådsdirektiv 90/667/EØF). Om avfallsdirektivet oppheves, er det nødvendig å gjøre noen mindre endringer i rådsdirektivene 90/425/EØF og 92/118/EØF, og forslag om dette er fremmet i KOM(00) 573.

Merknader

Direktiv 90/425/EØF er gjennomført i forskrift om tilsyn og kontroll ved innførsel og utførsel av levende dyr, annet avlsmateriale og animalsk avfall innen EØS, og ved innførsel av levende dyr fra land utenfor EØS. Direktiv 92/118/EØF er gjennomført i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av visse animalske produkter og animalsk avfall. Om forslaget blir vedtatt må det gjøres noen endringer i forskriftene.

Status

Forslaget er til behandling i Europaparlamentet.

KOM(01) 197
Forslag til rådsforordning som endrer forordning (EF) nr. 411/98 når det gjelder ventilasjon i veitransportmidler som brukes til langdistansetransport av dyr

Sammendrag av innholdet

Ifølge direktiv 91/62/EØF skal hest, storfe, gris og småfe ikke transporteres mer enn 8 timer på vei uten hvile. Maksimumstiden kan økes om transportmidlet er spesielt innredet for det. Tilstrekkelig ventilasjon er en av de viktigste faktorene ved transport av dyr over store avstander. Det er spesielt viktig fordi dyr kan bli transportert til områder med et helt annet og varmere klima enn i området de kommer fra. Det har ofte vært rapportert om at dyr har dødd ved høye temperaturer, spesielt når de venter på å komme om bord i ferger. Fordi slike rapporter skader dyretransportenes omdømme og gjør at folk ikke vil akseptere transport over store avstander, har Kommisjonen funnet det nødvendig å lage forslag til regler.

Forslaget bygger på en rapport om Standarder for mikroklima i dyretransportmidler til bruk på vei, lagt frem i desember 1999. I rapporten var ikke forholdene for hest omtalt, men i det fremlagte forslaget er hest tatt med. Forslaget inneholder en rekke krav til transportmidler, bl.a. at det skal være system for måling av temperatur og fuktighet, alarmsystem og mulighet for å registrere dataene.

Merknader

Etter forskrift 2. april 2001 nr. 384 om transport av levende dyr er det for transport av angjeldende dyrearter maksimum transporttid på 8 timer. Det er et generelt unntak for fylkene Nordland, Troms og Finnmark, hvor dyrene kan transporteres i 11 timer.

Ved transport over 8 timer skal transportmidlet oppfylle visse krav (EU-direktivet). Når det gjelder ventilasjon, er det krav om måling og registrering av temperatur, men ikke luftfuktighet. Blir dette krav i EU, må Norge rette seg etter det og endre transportforskriften.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(01) 452/2
Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om overvåking av zoonoser og zoonotiske smittestoffer, endring av rådsvedtak 90/424/EØF og oppheving av rådsdirektiv 92/117/EØF

Sammendrag av innholdet

Ulike zoonoser (sykdommer som kan smitte fra dyr til mennesker) har stor betydning for folkehelsen, og det er viktig å arbeide for å holde kontroll med dem. Zoonoser som sprer seg med mat fører til lidelse for mennesker og tap for produsenter og matvare industri. Det er krav om overvåking av zoonoser i EU-regelverket, men de resultatene det enkelte land kan vise til, er ikke sammenliknbare, fordi dataene ikke er innhentet på samme måte. Dette gjør det vanskelig å kontrollere de enkelte zoonosene og foreta gode risikovurderinger.

Hensikten med forslaget er å sikre en god overvåking av zoonoser, slik at en kan få den nødvendige informasjonen om situasjonen innen Fellesskapet til å evaluere utvikling av og kilder til zoonoser. Direktivet skal ikke omfatte overførbare spongiforme encefalopatier.

Det settes opp regler for hvordan en skal overvåke zoonoser, zoonotiske smittestoffer og antimikrobiell resistens, og hvordan en skal foreta undersøkelser ved utbrudd av matbårne sykdommer. Det er forslag til regler for hvordan rapportering til Kommisjonen og EFSA (European Food Safty Authority) skal foregå og hvordan samlerapport skal utarbeides. Det er videre bestemmelser om fellesskaps- og nasjonale referanselaboratorier.

Listen over hvilke sykdommer som etter forslaget skal regnes som zoonoser er utvidet betraktelig i forhold til direktiv 92/117/EØF. Bakgrunnen er at nyere kunnskaper har vist at flere sykdommer i dag har betydning som zoonoser.

Merknader

Det er også i norsk interesse å få bedre harmoniserte regler for overvåking og kontroll med zoonoser. Direktiv 92/117/EØF er en del av EØS-avtalen, og Norge sender årlig rapport om zoonoser til ESA med kopi til Kommisjonen. Den norske rapporten går inn i den samlede rapporten som Kommisjonen utarbeider hvert år.

Status

Forslaget er til behandling i Europaparlamentet og Rådet.

KOM(01) 452/3
Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om kontroll med salmonella og andre matbårne zoonotiske smittestoffer og endring av rådsdirektivene 64/432/EØF, 72/462/EØF og 90/539/EØF

Sammendrag av innholdet

Forslaget må ses i sammenheng med forslaget omtalt over. Hensikten med forslaget er å sikre riktige og effektive tiltak for å kontrollere salmonella og andre zoonotiske smittestoffer, og redusere utbredelsen deres og den risiko de utgjør. Det er listet opp de viktigste områdene det skal settes inn tiltak på i hele Fellesskapet, i den hensikt å få bedre kontroll. Det er også satt opp tidspunkt for når tiltak skal settes i verk. Alle typer Salmonella hos avlshøns og mer spesifikke Salmonellatyper hos annet fjørfe og gris vil være fellesskapstiltak. Det er videre krav om at det enkelte land skal ha kontrollprogrammer for zoonoser ut i fra situasjonen i landet. Også næringsmiddelbransjen skal ha overvåkings- og kontrollprogrammer.

Det er forslag om krav til testing for zoonotiske smittestoffer ved handel innen Fellesskapet og innførsel fra tredjestater.

Merknader

Om anført under forslaget ovenfor, er det også i norsk interesse å få bedre harmoniserte regler for overvåking og kontroll med zoonoser. Det er svært positivt at EU tar opp spørsmålet om bedre kontroll med Salmonella. Norge har overvåkingsprogrammer for Salmonella hos levende dyr og animalske produkter. Programmet ble vurdert av Kommisjonen og godkjent i forbindelse med forhandlingene om EØS-avtalen. Norge har en noe bedre situasjon enn enkelte EU-land når det gjelder Salmonella, men det kan også he ri landet være nødvendig å se på om det bør overvåkes mer på enkelte felter.

Status

Forslaget er til behandling i Europaparlamentet og Rådet.

KOM(01) 703
Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv som endrer rådsdirektiv 86/609/EØF om tilpasning av lover, forskrifter og administrative prosedyrer i medlemsstatene med hensyn til beskyttelse av dyr som brukes til forsøk og andre vitenskapelige formål

Sammendrag av innholdet

Forslaget åpner for bruk av komitologiprosedyre for godkjenning av eventuelle endringer i vedlegg til direktivet som omhandler tekniske krav til hold og stell av forsøksdyr. Kravene er basert på Europarådets konvensjon om beskyttelse av forsøksdyr.

Merknader

Forslaget medfører ikke behov for regelverksendring.

Status

Forslaget er til behandling i Europaparlamentet og Rådet.

KOM(01) 704
Forslag til rådsvedtak angående konklusjonen i tileggsprotokoll til europeisk konvensjon om beskyttelse av virveldyr som brukes til forsøk og andre vitenskapelige formål

Sammendrag av innholdet

Forslaget innebærer at EU slutter seg til protokoll om endringer i Europarådets konvensjon om beskyttelse av forsøksdyr.

Merknader

Forslaget har ingen relevans for Norge.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(01) 748
Endret forslag til europaparlaments- og rådsforordning som fastsetter helsekravene når det gjelder animalske biprodukter som ikke er beregnet til humant konsum (i tidligere melding omtalt som KOM(00) 574)

Sammendrag av innholdet

I rådsdirektiv 90/667/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 8 s. 479), er det fastsatt regler for behandling av animalsk avfall slik at patogener blir ødelagt, og avfallet omdannet til tjenlig dyrefôr. Animalsk avfall er døde dyr og deler av dem og produkter av animalsk opprinnelse som ikke er beregnet for humant konsum. Sykdomsutviklingen i Europa de seinere år har vist at det kan være sammenheng mellom bruk av animalsk avfall til fôr og spredning av sykdom (bovin spongiform encefalopati/BSE/kugalskap). I forslaget er det tatt konsekvensen av dette og det forbys gjenbruk i fôrkjeden av selvdøde dyr og kassert animalsk materiale. Det eneste råmaterialet som kan anvendes tilfôr, vil være avfall av slakt som er godkjent ti humant konsum.

Utkastet til forordning fastsetter krav til behandling og regler for bruk av materiale som er av animalsk opprinnelse og som ikke skal benyttes til humant konsum. Vesentlige endringer som innføres er:

  • Animalsk avfall klassifiseres i tre kategorier, hvorav kun materiale fra kat. 3 kan benyttes i dyrefôr. Kat. 2 materiale kan bl.a. tilbakeføres til jord via kompost/jordforbedringsmiddel, og kat. 1 skal destrueres gjennom forbrenning
  • Utkastet fastsetter et forbud mot bruk av bearbeidede animalske proteiner til fôr til samme dyreart (arts-kannibalisme)
  • Utkastet fastsetter et forbud mot bruk av matavfall (både fra stor- og private husholdninger) til dyrefôr og stiller krav til behandling
  • Utkastet fastsetter et forbud mot spredning på beitemark av organisk gjødsel og jordforbedringsmiddel basert på animalsk avfall
  • Utkastet stiller krav til produksjon av fiskemel
  • Utkastet stiller krav ved eksport også til tredjeland.

Merknader

Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn har foretatt en foreløpig vurdering av utkastet og hvilken virkning vedtak av det vil ha. De anfører at innføring av en tredelt kategorisering av animalsk avfall, forbudet mot resirkulering til fôr til samme dyreart, og forbudet mot bruk av matavfall til fôr til gris vil ha en nytteverdi som "føre-var-tiltak" mot overføring og spredning av dyresjukdommer og vil bidra til en etisk ramme for fôr- og matproduksjon.

Forordningsutkastet vil likevel medføre betydelige praktiske konsekvenser:

a

Det muliggjør produksjon av et "høykvalitets kjøttbeinmel" (foredlede animalske proteiner) fra kat. 3 materiale, som vil kunne benyttes i fôr til produksjonsdyr i Norge eller kunne eksporteres. Hoveddelen av norsk slakteavfall vil komme i kat. 3 (ca. 145 000 tonn/år), mens kat. 1 og 2 samlet vil utgjøre ca. 20-30 000 tonn/år (matavfall ikke omfattet). Dette er en vesentlig positiv mulighet i forhold til dagens totalforbud mot bruk i fôr til produksjonsdyr. Dette er også gunstig ut fra et forurensings-/avfallssynspunkt

b

2/3 av de norske anleggene som i dag komposterer matavfall vil ikke kunne oppfylle prosesskravet på 70° C i en time fordi dette ikke er mulig i rankekomposteringsanlegg. Dette vil berøre ca. 50% av matavfallet som i dag komposteres (matavfall fra "miljøfôr" vil ytterligere komme i tillegg, jf. pkt. c). Knusning til en partikkelstørrelse under 12 mm er også problematisk. På kort sikt vil dette måtte løses ved at mer av matavfallet går til forbrenning (eller eventuelt deponering). Dette kommer i konflikt med norske miljøpolitiske signaler og ønsker om økt grad av kildesortering og kompostering av matavfall og vil medføre høyere klimagassutslipp og mindre tilbakeføring av næringsstoffer til jord. Behandling i reaktor gir ikke nødvendigvis et bedre sluttprodukt i forhold til i ranke. Det er positivt at matavfall tas inn i forordningen (helkjedetenkning), men kravene som stilles vil forhåpentligvis tas opp til ny vurdering i EU. Situasjonen vil likevel kunne avhjelpes ved at det er anledning til at kompetent myndighet kan tillate andre prosesskrav i anlegg som utelukkende komposterer matavfall inntil andre godkjenningsmetoder etableres (Annex VI, kap. II, pkt. C, 15.)

c

Forbudet som innføres mot bruk av matavfall til produksjon av svinefôr vil medføre at ca. 25.000 tonn matavfall fra restauranter og storhusholdninger må håndteres på annen måte (i praksis ved forbrenning i og med liten kapasitet på kompostering, jf. pkt. b). En del industriavfall vil fortsatt kunne benyttes, ca. 25.000 tonn. Tiltaket er begrunnet med risiko for overføring av epizootier samt tiltak mot arts-kannibalisme. Risikohåndteringen har til nå fungert tilfredsstillende gjennom gode rutiner for sterilisering av matavfallet. Det reelle innholdet av animalske proteiner fra svin i miljøfôret er lite - ca. 1%. Forslaget tiltrees likevel, bl.a. på grunn av varierende fôrmessig kvalitet på råvaren

d

Animalsk avfall med innhold av vom eller tarminnhold fra pattedyr og struts defineres som kat. 2. Etter dagens rutiner ved slakteriene tømmes vomma fra drøvtyggere og er uproblematisk. En del tarmer fra småfe og i mindre grad fra svin "tas" til pølseproduksjon. Mht. øvrige tarmer er bestemmelsen uklar hva angår hvor strengt kravet til tømming skal forstås. Slakteribransjen signaliserer at vesentlig tømming er problematisk, og ønsker at mage-tarm uten vesentlig innhold skal kunne gå med i kat. 3. Innføring av prosesser med mekanisk oppdeling ("chopping" av tarmene) og spyling vil trolig uansett gi et dårligere fôrråmateriale fordi det medfører fortgang i nedbrytningen

e

Klassifiseringen er uklar hva angår blod fra drøvtyggere. Slakteblod fra andre arter og som har passert ante mortem-kontroll er kat. 3, og fra drøvtyggere kat. 2. Etter det vi kan se vil blod fra drøvtyggere etter post-mortem-godkjenning kunne benyttes til humant konsum, og derfor likevel havne i kat. 3

f

Avfall- og avløpsvann fra virksomheter hvor SRM fjernes (slakterier og nedskjæringsvirksomheter) vil defineres som kat. 1. Det er uproblematisk hva angår flytefett og faste partikler som samles opp i rist og sil, men vil få omfattende betydning hva angår avløpsslam som hittil har gått i ordinært avløpsnett. Slammets høye vannprosent (2-3% tørrstoff) vil kreve tørking før det er teknisk mulig å behandle det ved et kat. 1 forbrennings- eller steriliseringsanlegg. Forordningens krav til behandling av avløpsslam virker unødig i land som er klassifisert i risikokategori I/II

g

Forordningens krever at kat. 1 og kat. 2 anlegg skal være atskilte. Med Norges geografiske situasjon (spredt bosetning, landbruk og industri) vil det i noen tilfeller hensiktsmessig å kunne tillate at de legges til samme anlegg, forutsatt helt atskilte produksjonslinjer

h

Forordningen kan få store konsekvenser for håndtering av oppdrettsfisk som i krisesituasjoner avlives uten slakting til humant konsum, dersom dette medfører at fisken blir kat. 2 materiale

i

Forordningen vil stille krav til behandling av avfall fra hold av honningbier som er lite hensiktsmessige (vedlegg 1).

Fiskeavfall fra havfiske omfattes bare dersom det tas i land til kommersiell produksjon, og medfører i praksis ikke noen økning i omfang eller virkeområde i forhold til det som i dag allerede går til fiskemelproduksjon.

Utkastets krav om destruksjon av matavfall fra internasjonal transport, i dag nedfelt i rådsdirektiv 2001/89/EF, er nødvendig ut fra risiko for overføring av epizootier, og plasseres med dette inn i en mer riktig regelverkskontekst.

En del viktige gråsoner reguleres ikke (tilstrekkelig) av forordningen; animalsk avfall fra sjøpattedyr er ikke omfattet, heller ikke omsetning av rått slakteavfall og avskjær direkte til kjæledyreier, andre akvakulturdyr enn fisk er i liten grad omtalt, det er uklart hvorvidt tamrein omfattes av "farmed animals", minstekrav til behandling av melk unntatt til konsum eller til bruk i opprinnelsesbesetningen burde være pasteurisering. Sammensatte produkter med innhold av melk og/eller egg er ikke konkret nevnt.

Utkastet innfører vesentlige endringer i et vidt spekter av virksomheter angående animalsk avfall og bruk av dette, og vil medføre tilsvarende behov for omdirigering av "avfallsflyt", prosessendringer, ombygging, nyinvestering og eventuelt nedlegging av bedrifter. Det er vanskelig å gi noen gode estimater på hva dette kan beløpe seg til, men det vil bli meget kostnadskrevende i og med at det spenner over så mange næringssektorer.

Status

Forslaget er til annen gangs behandling i Europaparlamentet.

KOM(01) 749
Meddelelse fra Kommisjonen til Europaparlamentet og Rådet om tilbaketrekking av tidligere forslag

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen meddeler Parlamentet og Rådet er den trekker tilbake forslag KOM(00) 438(3). Utviklingen i regelverk for øvrig gjør at forslaget er overflødig.

Kapittel II
Fôrvarer

KOM(97) 408
Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av rådsdirektiv 93/74/EØF vedrørende fôrvarer med særlige ernæringsformål og endring av direktivene 74/63/EØF, 79/373/EØF og 82/471/EØF

Sammendrag av innholdet

Dette forslaget har som mål å utvide virkeområdet for direktiv 93/74/EØF til også å omfatte en ny generasjon produkter kalt "kosttilskudd for dyr". Som for diettfôr er hensikten med "kosttilskudd for dyr" å dekke behov hos dyr i spesielle fysiologiske tilstander eller i bestemte omgivelser. På grunn av sin beskaffenhet kan de ikke sammenliknes med tilskuddsfôr eller premikser.

For å forhindre at slike "kosttilskudd" faller utenfor lovgivningen, foreslås det å utvide prinsippene som gjelder for diettfôr til også å dekke "kosttilskudd for dyr". I likhet med diettfôr vil "kosttilskudd for dyr" måtte gjennomgå en EU-vurdering for å stadfeste effektiviteten og sikkerheten målt opp mot bruksområdet for produktet. Kommisjonen vil gi godkjenninger etter konsultasjon i Den faste komité for fôrvarer.

Som for diettfôr vil Kommisjonen føre liste over godkjente "kosttilskudd" som indikerer bruksområdet, særegenheter ved produktet, valgfrie og obligatoriske varedeklarasjonskrav og betingelser for bruk.

De generelle reglene om kontroll, sikkerhetshensyn og fri omsetning som gjelder diettfôr, vil også omfatte "kosttilskudd".

Merknader

Saken er for tiden ikke prioritert i EU.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(97) 409
Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av rådsdirektiv 95/69/EF om vilkår for godkjenning og registrering av produsenter og forhandlere av fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Forslaget utvider virkeområdet for direktiv 93/74/EØF til også å dekke en ny generasjon produkter kalt "kosttilskudd for dyr". Slike "kosttilskudd" likner i komposisjon på premikser av tilsetningsstoffer. Dette tatt i betraktning, bør produsenter av "kosttilskudd" og deres forhandlere rette seg etter de samme reglene nedfelt i direktiv 95/69/EU som gjelder for godkjenning av produsenter av premikser.

Forslaget legger også til rette for registrering av brukerne av slike produkter, for å sikre at de kan bruke produktene riktig.

Virkeområdet for dette forslaget er begrenset til medlemslandene.

Merknader

Saken er for tiden ikke prioritert.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(99) 388
Forslag til rådsdirektiv om endring av direktiv 70/524/EØF om tilsetningstoffer i fôr

Sammendrag av innholdet

Hensikten med denne foreslåtte endringen er å sikre at fornying av eksisterende godkjenninger skjer samtidig for alle aktuelle tilsetningsstoffer. Det skal også forhindre at kopier av tilsetningsstoffer, som ikke er vurdert etter samme standard som senere godkjente stoffer, blir omsatt som følge av mangel på lovhjemmel.

Merknader

Godkjenning av koksidiostatika knyttes til firmaet som har utviklet produktet.

Status

Forslaget avventer avstemming i Parlamentet i plenum.

KOM(99) 654
Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om uønskede stoffer og produkter i fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Som følge av dioksinskandalen, foreslår Kommisjonen en revisjon av bestemmelsene om uønskede stoffer og produkter i fôrvarer. Endringene omfatter i hovedsak å inkludere tilsetningsstoffer, dessuten å forby fortynningsmuligheten for fôrmidler som overskrider grenseverdiene, og et forslag om å innføre tiltaksgrenser for å aktivt gå inn for å redusere forekomsten av uønskede stoffer og produkter.

Merknader

Landbruksdepartementet har bedt Statens landbrukstilsyn å vurdere dette forslaget i samarbeid med Fiskeridirektoratet. Fiskemel har et høyt innhold av organisk arsen, og forslaget har store konsekvenser for bruk av fiskemel i fôrblandinger.

Status

Forslaget er til behandling i Europaparlamentet.

KOM(01) 425(2)
Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om genmodifisert mat og fôrvarer (GMO, sporbarhet og merking av fôr og mat)

Sammendrag av innholdet

Forslaget skal danne grunnlag for å sikre et høyt beskyttelsesnivå for menneskers liv og helse, dyrehelse, dyrevelferd, miljø og forbrukerinteresser i forhold til genmodifisert mat og genmodifiserte fôrvarer. Det skal samtidig sikre en velfungerende handel innen EU. For å oppnå disse målene inneholder forslaget retningslinjer og prosedyrer for risikovurdering, godkjenning og overvåking av genmodifisert mat og fôrvarer, samt regler for merking.

Forslagets virkeområde omfatter alle typer fôrvarer. Bestemmelsene omfatter også tilsetningsstoffer til fôr og fôrvarer produsert fra GMO. Fôrvarer fremstilt ved hjelp av GMO, men uten at rester av GMO kan gjenfinner i sluttproduktet, er ikke omfattet. Fôrvarer har ikke tidligere vært omfattet av lovgivningen på GMO-området.

Forslaget utvider de nåværende merkebestemmelsene på mat til å omfatte all genmodifisert mat uavhengig av om en kan finne DNA eller protein i varen. Det er foreslått at de samme prinsippene skal gjelde for fôrvarer. Alle produkter som kan godkjennes, skal derfor også merkes. Intensjonen med merkeforslagene er å gi harmoniserte og forståelige krav og regler for merking av genmodifisert mat og fôrvarer.

Produkter som kan tenkes brukt som både mat og fôr, skal vurderes og godkjennes til begge bruksområdene. EFSA (European Food Safety Authority) skal gjennomføre risikovurderinger ved bruk som både mat og fôr.

Den første godkjenningen skal gis for 10 år. Godkjenningen kan fornyes dersom ny søknad sendes inn innen ett år før godkjenningen utløper. En godkjenning forutsetter at ny kunnskap skal deles med EFSA når den måtte foreligge. Allerede eksisterende godkjenninger/notifiseringer etter direktiv 90/220/EØF og Novel food-forordningen (forordning (EF) nr. 257/98) opprettholdes dersom det innen 6 måneder etter ikrafttreden av forslaget blir sendt inn spesifisert tilleggsdokumentasjon. Godkjente produkter skal føres opp i et register over genmodifisert mat og fôrvarer. Søknader om godkjenning skal inneholde beskrivelse av analysemetoder for de ansøkte produktene.

En nedre grenseverdi for utilsiktet innblanding av GMO er foreslått til 1%. Under denne grenseverdien vil krav om godkjenning være unntatt. Grensen gjelder også for GMO som ikke er godkjent i EU, men som er risikovurdert, og forutsatt at det genmodifiserte materialet er vurdert av relevante vitenskapskomiteer og EFSA og ikke innebærer noen risiko for helse og miljø, og forutsatt at aktørene kan vise at tilstedeværelsen er utilsiktet.

Merknader

Norge har krav til merking av fôrvarer med "Genmodifisert" dersom andelen i minst en av råvarene utgjør mer enn 2%. Kravet er nedfelt i forskrift om fôrvarer. Tilsvarende bestemmelser gjelder på næringsmiddelområdet, der grensen snart skal senkes til 1%. Det bør vurderes om det samme skal gjøres for fôr.

Slik forslaget foreligger, vil det kreve endring i forskrift 4. juli 2001 nr. 1164 om fôrvarer og forskrift 18. mars 1999 nr. 364 om fôrvarer til fisk.

Status

Forslaget er til behandling i Europaparlamentet og Rådet.

Vedlegg II
Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel IKjøretøyer

KOM(00) 0815
Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av rådsdirektiv 91/671/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning vedrørende obligatorisk bruk av bilbelte i kjøretøyer under 3,5 tonn

Sammendrag av innholdet

Forslaget gjelder obligatorisk bruk av bilbelter og barnesikringsutstyr i biler. I forhold til rådsdirektiv 91/671/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94) bind 10A s. 205 ), utvides virkeområdet til å gjelde alle biler av gruppe M og N for bruk på vei, med minst fire hjul og med høyeste konstruksjonshastighet over 25 km/h. I slike biler skal fører og passasjerer bruke bilbelter der slike finnes. Krav til bruk av barnesikringsutstyr skjerpes ved at barn under 12 år i M1- og N1-biler skal bruke godkjent barnesikringsutstyr, at barn under 3 år ikke skal transportertes i M1-biler, bortsett fra i drosjer, hvis disse ikke er utstyrt med passende barnesikringsutstyr, og at barn ikke skal transporteres i bakovervendt barnesete i forsete i bil med virksom (ikke utkoblet) kollisjonspute. I det opprinnelige forslaget var grensen for krav til bruk av barnesikringsutstyr satt til 12 år eller 36 kg, i komitébehandling er dette senere endret til 12 år eller 150 cm.

Merknader

Forslagets hensikt er øket sikkerhet for barn og voksne i biler, og innebærer ubetydelige økonomiske konsekvenser. Direktivet innføres i Norge ved endring av Forskrift om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

OTA 43/Secr.1
Forslag til kommisjonsdirektiv om tilpasning til den tekniske utviklingen av rådsdirektiv 76/114/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om lovfestede kjennemerker og preging på motorvogner og deres tilhengere og om oppdatering av rådsdirektiv 70/156/EØF

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 76/114/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100(191-92), bind 1 s. 567). Direktivet er et særdirektiv til typegodkjenningsdirektiv 70/156/EØF, som også er er en del av EØS-avtalen (jf. Særdirektiv vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind1 s.3) og inneholder krav til utforming og plassering av fabrikasjonsplaten når det gjelder understellsnummer og tekniske tillatte vekter. Forslaget utvider kravet om merking til å omfatte lengde, bredde og avstand fra forkant (bakkant når det gjelder tilhengere) til sentralt tilhengerfeste. Dimensjoner kan angis sammen med vekt eller på egen plate. Forslaget er en følge av at rådsdirektiv 96/53/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 24/97 av 30. april 1997), som angir tillatte bruksvekter og dimensjoner på veg, krever at kjøretøyene i tillegg til de tillatte bruksvektene, også skal være merket med dimensjonene.

Forslaget utvider grunndirektivet (70/156/EØF) til å bli komplett med opplegg for EF-godkjenning, godkjenningsformular, informasjonsformular mv. Unntaket for kjøretøyer i offentlig tjeneste foreslåes fjernet. Forslaget inneholder også en oppdatering av grunndirektivet når det gjelder henvisning til rådsdirektiv 76/114/EØF. Rådsdirektiv 76/114/EØF er et "kan"-direktiv, hvilket innebærer at ordningen med typegodkjenning er frivillig.

Merknader

I kjøretøyforskriftens §6-4 er det ikke krav om at teknisk tillatte vekter skal være angitt på kjøretøyet. Kjøretøyforskriften er nå oppdatert på dette. Som følge av innføring av maksimale dimensjoner etter Rådsdirektiv 96/53/EF, er kravet om merking av dimensjonene allerede innført i tillegg til de tillatte bruksvektene

Status

Forslaget er til behandling i Kommisjonen

KOM(01) 0543
Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av rådsdirektiv 70/156/EØF og 80/1268/EØF om måling av varebilers (N1) CO2-utslipp og drivstofforbruk

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 80/1268/EØF gir krav om hvordan motorvogners CO 2-utslipp og drivstofforbruk skal måles og er et av særdirektivene under typegodkjenningsprosedyren fastlagt ved Rådsdirektiv 70/156/EØF. Rådsdirektiv 80/1268/EØF er endret tre ganger, sist ved Kommisjonsdirektiv 1999/100/EF av 15. desember 1999. Direktivet inneholder ikke grenseverdier for utslipp og forbruk.

Av hensyn til Fellesskapets strategi for reduksjon av CO2-utslipp, herunder bl.a. overvåkningsprogram, foreslår KOM(2001) 543 endelig av 24. oktober 2001 å utvide direktivets virkeområde til også å omfatte varebiler med tillatt totalvekt under 3500 kg (N1) da direktivet i dag kun omfatter personbiler (M1). Disse varebilene står for ca. 10 % av vegtrafikkens CO2-utslipp i Fellesskapet og denne andelen er oppadgående. Varebiler med motorer avgasstypegodkjent i henhold til Rådsdirektiv 88/77/EØF og kjøretøyfabrikantens samlede årlige produksjon på verdensplan er på under 2000 enheter, omfattes ikke av direktivet.

Endringen av typegodkjenningsdirektivet består av at det i tabellen over særdirektiver i bilag IV, den 39. raden (80/1268) også krysses av for varebiler i tillegg til personbiler.

Merknader

Forskrift av 4. oktober 1994 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften), gitt i medhold av vegtrafikkloven av 18. juni 1965 § 14, kap. 49, har innarbeidet Rådsdirektiv 80/1268/EØF, senest endret ved Kommisjonsdirektiv 1999/100/EF. Kap. 49 må utvides for å implementere det nye direktivet. Da Norge ikke har produksjon av motorvogner med forbrenningsmotor, innebærer det nye direktivet ingen større realitetsendringer, og påvirker for øvrig i svært liten grad norske interesser ut over dagens situasjon.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

Kapittel IX
Måleinstrumenter

KOM(00) 0566
Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om måleinstrumenter

Sammendrag av innholdet

Forslaget harmoniserer de tekniske kravene til elleve ulike instrumentkategorier. Forslaget regulerer kun de tekniske kravene som skal stilles til ulike instrumenter når det er innført krav om godkjennings-/kontrollordninger for den aktuelle instrumenttypen, dvs. i de tilfeller der medlemslandene har bestemmelser om lovbestemt kontroll. Forslaget innebærer dermed ikke påbud om at det skal stilles krav til slike instrumenter og i tilfelle til hvilke bruksområder.

Merknader

Endringer i lov av 31. oktober 1946 om mål og vekt med forskrifter er trolig ikke nødvendig, unntatt med hensyn til enkelte henvisninger til det nye direktivet. Forslaget inneholder også krav til to instrumenttyper som i dag ikke omfattes av lov om mål og vekt, nemlig pustegassanalysator for alkohol og gassanalyse av eksosutslipp. Politiets materielltjeneste og Vegdirektoratet er her fagansvarlige, og disse må vurdere om det er nødvendig med endringer i deres regelverk. For øvrig er det nå satt i gang arbeid med å totalrevidere lov om mål og vekt der også alle forhold knyttet til direktivet vil bli vurdert. Direktivforslaget antas ikke å medføre spesielle administrative eller økonomiske konsekvenser.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(00) 0568
Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av direktiv 80/232 for så vidt angår verdiskalaen for nominelle vektmengder for kaffe- og sikoriekstrakter

Sammendrag av innholdet

Forslaget innebærer endringer i rådsdirektiv 80/232/EØF om nominelle mengder og rominnhold tillatt for visse ferdigpakkede produkter (jf. Særskilt vedlegg 2 til st.prp. nr. 100 (1991-92) bind 2 s. 1200) ved at det foreslås obligatoriske vektmengder for ferdigpakninger av kaffe- og sikoriekstrakter. De foreslåtte reglene om obligatoriske nominelle vektmengder for ferdigpakninger av kaffe- og sikoriekstrakter har tidligere vært en del av direktiv 77/436 /EØF om kaffe- og sikoriekstrakter. I forbindelse med en omskriving av dette direktivet i 1999 (99/4/EF) ble bestemmelsene om obligatoriske nominelle vektmengder for ferdigpakninger av kaffe- og sikoriekstrakter ikke tatt med i det nye direktivet om kaffe- og sikoriekstrakter. Det ble i stedet forutsatt at disse reglene skulle foreslås tatt inn i rådsdirektiv 80/232/EØF som nå foreslått.

Merknader

Endringene i direktivet må implementeres i forskrift av 8. juni 1995 nr. 553 om obligatoriske vekt- og volumstørrelser for visse produkter. Dette får ingen substansielle konsekvenser da man kun viderefører den rettstilstand som var gjeldende før 13. september 2000.

Status

Forslaget har gått gjennom Parlamentet uten endringer og er nå til behandling i Rådet.

Kapittel XII
Næringsmidler

KOM(99) 0339
Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av rådsdirektiv 79/112/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om merking og presentasjon av samt reklame for næringsmidler beregnet på salg til den endelige forbruker

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 79/112/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 4 s. 272). I henhold til direktivets art. 6 nr. 3 skal det innen fire år fastsettes regler for angivelse av ingredienser og eventuelt av alkoholinnhold for drikkevarer som inneholder mer enn 1,2 volumprosent alkohol. I rådsdirektiv 86/197/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 4 s. 287), fastsettes det at faktisk alkoholinnhold uttrykt i volumprosent skal angis for drikkevarer som inneholder mer enn 1,2 volumprosent alkohol. I forslaget foreslås regler for angivelse av ingredienser i slike drikkevarer. Reglene skal fastsettes i perioden 1. juli 1998 - 1. juli 2001.

Merknader

Alkoholholdige drikkevarer som utelukkende ble solgt via Vinmonopolet, var unntatt fra den første merkeforskriften som ble vedtatt i Norge i 1975, og det ble gitt en generell dispensasjon for øl. Unntakene ble opphevet ved endringen av merkeforskriften i 1986. Økt import, økende antall importører og til dels helt nye produkttyper tilsier imidlertid at det er behov for lett tilgjengelige opplysninger om produktenes sammensetning. Merkeforskriften vil eventuelt måtte endres.

Direktivet gir kun retningslinjer til myndighetene. Disse skal ikke implementeres i noen forskrift.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(00) 0222
Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om tilsetning av næringsstoffer til næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Forslaget omfatter tilsetning av vitaminer og mineraler til næringsmidler. I hovedsak gjelder dette gjenoppretting ("restoration"), dvs tilbakeføring av næringsstoffer som har gått tapt under produksjonsprosessen, tilsetning av vitaminer og mineraler til erstatningsprodukter slik at disse blir ernæringsmessig ekvivalente med matvarene de er ment å erstatte, og berikning, som i forslaget er definert som tilsetning av vitaminer og mineraler til næringsmidler.

Det er foreslått innføring av maksimumsgrenser for tilsetning. Det er videre foreslått at det minst skal tilsettes i de mengder som er angitt som referanseverdier i forskrift 21. desember 1993 nr. 1386 om deklarasjon av næringsinnhold, Vedlegg 1.

Faktisk fastsettelse av maksimums- og minimumsgrenser skal gjøres i henhold til prosedyrer beskrevet i forslagets artikkel 10, som innebærer at dette legges til Kommisjonen. Det er foreslått en uttømmende positivliste for hvilke vitaminer/ mineraler og forbindelser av disse som kan benyttes ved tilsetning.

Forslaget omfatter ikke næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov, dvs barnemat, slankeprodukter etc.

Den faste komité for næringsmidler skal konsulteres før vedtakelse av bestemmelser som kan ha helsemessige konsekvenser.

Merknader

Generell forskrift 8. juli 1983 nr 1252 for produksjon og frambud av næringsmidler § 10 pkt 2 vil måtte endres ved en gjennomføring av direktivet. Implementering av direktivet krever at det utarbeides en ny nasjonal forskrift for beriking. Lovendringer anses ikke for påkrevet.

I Norge er det i dag bare tillatt å tilsette vitaminer og mineraler til næringsmidler etter særskilt tillatelse fra SNT. Eksisterende praksis er i samsvar med FNs matvarestandardiseringsorgan Codex Alimentarius standard. Når det gjelder å vurdere hvilke næringsstoffer det kan bli mangel på i befolkningen eller i grupper av befolkningen, støtter SNT seg til vurderinger fra Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (SEF).

Forslag til nasjonal forskrift som kodifiserer eksisterende praksis ligger til vedtakelse i Sosial- og helsedepartementet.

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert forslaget til rettsakt og har følgende kommentarer:

Forslaget, slik det fremstår, innebærer at det vil kunne bli flere berikede produkter på det norske markedet. For høyt inntak av vitaminer og mineraler kan representere en helserisiko. Den vitenskapelige kunnskapen omkring positive og negative helsemessige effekter av vitaminer og mineraler er i utvikling. Metoder for å fange opp potensielle negative helsemessige effekter fra vitaminer og mineraler er begrensede. I Norge har man i dag valgt et høyt beskyttelsesnivå med bakgrunn i den oppfatning at føre-var-prinsippet bør komme til anvendelse når det gjelder regulering av berikning.

I henhold til forslag til direktiv skal det fastsettes maksimumsgrenser for tilsetning basert på såkalt "upper safe levels" for en rekke av de ulike vitaminene og mineralene. Per i dag finnes ingen enighet internasjonalt om metode for fastsettelse av "upper safe levels" for vitaminer og mineraler. Forslag til direktiv gir heller ingen beskrivelse av om maksimumsgrenser skal fastsettes per energienhet eller per vektenhet. Det er derfor ikke mulig å si, ut fra tilgjengelige opplysninger, hvilke konsekvenser en slik regulering vil ha. Generelt kan sies at en tilsetning som tar utgangspunkt i anbefalt inntak for næringsstoffer vil gi et mer balansert inntak av næringsstoffer, og gi mindre risiko for negative helseeffekter.

Berikning inngår som et virkemiddel i norsk ernæringspolitikk for å opprettholde god ernæringsstatus i befolkningen. Norske myndigheter er av den oppfatning at berikning bare bør tillates for å rette opp en dokumentert mangel i befolkningen eller grupper av befolkningen, jfr Kelloggssaken som omhandler berikning av frokostcerealier som ble behandlet i EFTA domstolen i april 2001.

Det må videre tas stilling til hvorledes Norge skal forholde seg til art. 7 og bestemmelsene om forhåndsgodkjenning av merking.

Status

Forslaget er til 2. gangs behandling i Rådet.

KOM(01) 0425
Forslag til råds- og parlamentsforordning om genmodifisert næringsmidler og fôrvarer

Sammendrag av innholdet

Forslaget skal danne grunnlag for å sikre et høyt beskyttelsesnivå for menneskers liv og helse, dyrehelse, dyrevelferd, miljø og forbrukerinteresser i forhold til genmodifisert mat og genmodifiserte fôrvarer. Det skal samtidig sikre en velfungerende handel innen EU. For å oppnå disse målene inneholder forslaget retningslinjer og prosedyrer for vurdering, godkjenning og overvåking av genmodifisert mat og fôrvarer, samt regler for merking.

Forordningens virkeområde omfatter alle typer næringsmidler og fôrvarer. Bestemmelsene omfatter også tilsetningsstoffer til næringsmidler og fôr/ fôrvarer produsert fra GMO. Fôrvarer har ikke tidligere vært omfattet av lovgivningen på GMO-området.

Forslaget utvider de nåværende merkebestemmelsene på mat til å omfatte all genmodifisert mat uavhengig av om man kan finne DNA eller proteiner i varen. Det er også foreslått at de samme prinsippene skal gjelde for fôrvarer. Alle produkter som skal godkjennes skal med dette også merkes. Intensjonen med merkeforslagene er å gi harmoniserte og forståelige krav og regler for merking av genmodifisert mat og fôrvarer.

Produkter som kan tenkes å brukes som både mat og fôr skal vurderes og godkjennes til begge bruksområder. Det europeiske byrå for mattrygghet (EFSA) skal gjennomføre risikovurderinger ved bruk som både fôr og mat.

Den første godkjenningen skal gis for 10 år. Godkjenningen kan fornyes dersom ny søknad sendes inn innen 1 år før godkjenningen utløper. En godkjenning forutsetter at ny kunnskap skal deles med EFSA når den måtte foreligge. Allerede eksisterende godkjenninger etter direktiv 90/220/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92), bind 12, s. 425), opprettholdes dersom man innen 6 måneder etter ikrafttredelse av dette forslaget sender inn spesifisert tilleggsdokumentasjon. Godkjente produkter skal føres opp i et register over genmodifisert mat og fôrvarer.

En nedre grenseverdi for utilsiktet innblanding av GMO er foreslått til 1 %. Under denne grenseverdien vil merkebestemmelsene være unntatt. Grensen gjelder også for GMO som ikke er godkjent i EU.

Merknader

Norge har per dato ikke innlemmet noe av EUs regelverk om genmodifisert næringsmidler. Norsk posisjon i forhold til dette regelverket (Novel Foods-forordningen med tilhørende rettsakter, se omtale under vedtatte rettsakter) må avklares politisk.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

KOM (01) 433
Forslag til råds- og parlamentsdirektiv om endring av direktiv 2000/13/EF vedrørende merking av ingredienser i næringsmidler

Sammendrag av innholdet

Forslaget endrer merkedirektivet 2000/13/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-avtalens vedlegg II, EØS-komitébeslutning 107/2001 av 28. september 2001).

Forslaget gir bestemmelser om fjerning av "25%-regelen". Denne bestemmelsen innebærer at det ikke er obligatorisk å merke komponenter i en sammensatt ingrediens når den sammensatte ingrediens utgjør mindre enn 25% av det ferdige produktet. Forslaget vil, med noen få unntak, føre til at samtlige ingredienser må merkes. I tillegg omfatter forslaget en liste med allergene ingredienser som alltid skal merkes. Bestemmelsene vil også omfatte alkoholholdige varer dersom de inneholder ingredienser fra denne listen.

Merknader

Forskrift om merking mv av næringsmidler av 21 des 1993 nr. 138 og forskrift om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker m.v. av 31 aug. 1998 nr. 855 vil måtte endres.

Forslag til regelverksendringene vil medføre en bedret situasjon for forbrukere med matintoleranse eller allergier.

SNT har vurdert forslaget som relevant og akseptabel.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

Status

Rettsakten er under vurdering i EFTA-/EØS-landene

Kapittel XIII
Legemidler

KOM (2002), 2002/0008 (COD)
Forslag til direktiv om endring av direktiv 2001/83/EF om tradisjonelle plantelegemidler

Sammendrag av innholdet

Forslaget til direktiv om tradisjonelle plantelegemidler endrer direktiv 2001/83/EF om humane legemidler. Kravene til dokumentasjon av produkters sikkerhet og effekt lempes etter forslaget noe i forhold til det som allerede fremgår av direktiv 2001/83/EF artikkel 10 om bibliografisk dokumentasjon.

For den aktuelle legemiddelgruppen vil det ikke lenger kreves at det dokumenteres en alminnelig anerkjent (i betydningen vitenskapelig) medisinsk anvendelse av produktene i befolkningen. Det vil være tilstrekkelig å vise gjennom bibliografisk informasjon eller ekspertrapporter at det på grunn av lang tids bruk og erfaring kan antas at produktet har farmakologisk virkning uten å være skadelig ved normal bruk.Et naturprodukt som faller innenfor reguleringen må ha vært i bruk i et medlemsland i 30 år før registrering kan foretas. Kravet kan reduseres til 15 år dersom produktet har vært benyttet i et annet land kontinuerlig i mer enn 30 år. Rettighetshaveren må også etter det nye forslaget selv foreta og dokumentere detaljerte undersøkelser av produktets innhold og kjemiske/biologiske egenskaper, dvs. den tekniske kvaliteten. De plantelegemidlene som etter denne prosedyren får markedsføringstillatelse, må i all reklame markedsføres med opplysning om at produktet er et tradisjonelt plantelegemiddel og at virkningen ikke er klinisk dokumentert.

Merknader

Forslaget endrer dokumentasjonskravene for produkter som allerede er klassifisert som legemidler. Forslaget skiller seg ikke i særlig grad fra de nordiske naturlegemiddelordningene. Det er likhet både med hensyn til virkeområde, inngangskriterier og dokumentasjonskrav. Det vil derfor bare være nødvendig med mindre tilpasninger av det norske regelverket på området dersom forslaget vedtas slik det nå foreligger. Forslaget innebærer ingen administrative, økonomiske eller budsjettmessige konsekvenser av betydning. Statens legemiddelverk har vurdert direktivforslaget og har ikke ytterligere merknader enn det som fremkommer her.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

Kom (2001) 404
Forslag til endringer i direktiv 2001/83/EF om legemidler til human bruk i direktiv 2001/82/EF om veterinærlegemidler og forslag til forordning 2001/0252 (COD)

Sammendrag av innholdet

Direktivene 2001/83/EF og 2001/82/EF kodifiserer deler av gjeldende regelverk på legemiddelområdet relatert til henholdsvis legemidler til mennesker og til dyr. Direktivene trådte i kraft i EU 18.12.2001. Kom (2001) 404 foreslår endringer i disse direktivene og introduserer utkast til forordning som endrer prosedyrene for det europeiske kontor for legemiddelvurdering.

Blant de endringer som foreslås er:

redusert behandlingstid for søknader om markedsføringstillatelse for legemidler hos legemiddelmyndighetene

forlenget beskyttelsestid for dokumentasjonen bak legemidlene

forsøksordning med adgang til å informere om reseptpliktige legemidler mot diabetes, astma og aids til pasientene

utvidet virkeområde for den sentraliserte prosedyre som medfører at alle søknader om markedsføringstillatelse for legemidler med nye virkestoffer må behandles i EMEA-strukturen og ikke av de enkelte land

endret sammensetning av styret for EMEA der medlemsstatenes representasjon svekkes, mens industri og pasientorganisasjoners stilling styrkes

at varigheten av markedsføringstillatelser endres fra fem år til ubegrenset

Forslaget innebærer endringer i direktivene 65/65/EØF, 75/318/EØF, 75/319/EØF, 92/25/EØF, 92/26/EØF 92/27/EØF, 92/28/EØF og 92/73/EØF, som er tatt inn i særskilt vedlegg II til St. prp. nr. 100 (1991-92) EØS avtalen vedlegg II del XIII punkt 1. flg.

Merknader

Endringene vil medføre behov for endringer i regelverk med hjemmel i lov om legemidler av 04.12.1992 nr.132. Det vil i hovedsak si forskrift om legemidler av 22.12.1999 nr.1559.

Statens legemiddelverk har vurdert forslaget og har flere innvendinger. Forslaget vil medføre press på Legemiddelverket i og med at kravene til kvalitet og sikkerhet ikke kan reduseres. Lengre beskyttelsestid for dokumentasjonen av legemidlene begrenser konkurransen i markedet og kan således føre til økte kostnader for det offentlige og pasientene. Økt adgang til å reklamere for legemidler kan virke til at forbruket øker og således også utgiftene for det offentlige. Utvidet virkeområde for den sentrale godkjenningsprosedyren vil tappe de nasjonale godkjenningsmyndigheter for inntekter i og med at de avgifter de i dag mottar fra søkeren for behandling av søknadene i mindre grad vil tilfalle dem. I og med at Legemiddelverket under et slikt system bare i liten grad vil behandle søknader som gjelder innovative legemidler, vil denne endringen svekke kompetanseoppbyggingen i fagetaten.

EFTA/EØS-landene har på bakgrunn av innspill fra Norge oversendt synspunkter, i samsvar med hva som fremkommer her, til Kommisjonen og til Europaparlamentets rapportører

Status

Forslagene er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

Kapittel XIV
Gjødsel

KOM(2001) 508
Forslag til parlaments- og rådsforordning om konsolidering av EF-regelverk om gjødsel

Sammendrag av innholdet

Forslaget omfatter i hovedsak en sammenstilling av eksisterende gjødseldirektiver. Formålet er å forenkle lovgivningen. Samtidig vurderes visse materielle endringer. De viktigste er presisering av sikkerhetsklausulen med hensyn til miljø og dyrehelse, sterkere vekt på hensynet til sikkerhet, helse og miljø ved tilføyelse av nye produkter, innføring av krav om akkreditering av laboratorier og at det tillates deklarering av kalsium som plantenæringsstoff i langt flere gjødseltyper enn nå. Forbrukerhensyn skal også styrkes.

Merknader

Forordningen legger opp til en sterkere beskyttelse av helse og miljø enn tidligere. Dette er i samsvar med norske interesser og fornuftig både på kort og lang sikt for å sikre matkvaliteten og jorda som produksjonsgrunnlag. Gjødselvareforskriften av 28. mai 1998 vil måtte endres som følge av de materielle endringene.

Status

Forslaget ble oversendt Rådet og Parlamentet 14.09.2001 og forventes vedtatt 13.05.2002.

Kapittel XVI
Kosmetikk

KOM (00)189
Forslag til råds- og parlamentsdirektiv som endrer rådsdirektiv 76/768/EØF om tilnærming av medlemslandenes regler på kosmetikk og kroppspleieprodukter

Sammendrag av innholdet

Forslag til endring av kosmetikkdirektivet 76/768/EØF (jf. EØS-avtalens vedlegg II, del XVI, Særskilt vedlegg nr 2 bind 6 s 216, St.prp.nr 100 1991-92) dreier seg hovedsakelig om å endre en bestemmelse som er relatert til bruk av dyr ved utprøving av brukssikkerheten for kosmetikk og kroppspleieprodukter. Forslaget gir bestemmelser i artikkel 4(1)(i) for ikrafttredelse pr 30 juni 2002 av et forbud i EØS området mot å markedsføre kosmetiske produkter som inneholder stoffer som er testet på dyr etter denne dato. Forbudet kan imidlertid ikke tre i kraft dersom det pr 1 jan 2002 viser seg at man ikke har tilstrekkelige alternative metoder som gir forbrukeren like god beskyttelse som kreves av OECDs retningslinjer når det gjelder toksisitetsprøver.

Merknader

Lov 20 desember 1974 nr 73 om dyrevern §21 med underliggende forskrift 15 januar 1996 nr 23 om forsøk med dyr §8 (Generelt vilkår for tillatelse til forsøk) hindrer bruk av dyr ved uttesting av kosmetikk og nye stoffer som bare skal brukes i denne type produkter. Det har aldri blitt gitt slike tillatelser i Norge. Art 4(1)(i) anses som et varsel om et mulig forbud (mot salg av dyretestede produkter). I henhold til norsk rettstradisjon tar en ikke inn slike varsler i norsk lovverk. De anses som et administrativt anliggende.

SNT har vurdert forslaget. Dyretesting relatert til kosmetiske produkter utgjør kun 0.03% av all testing med dyr i EU. Et fullstendig forbud mot dyretesting kan få alvorlige helsemessige konsekvenser. EU har gjennom flere år ikke lyktes med å utvikle alternative tester og ingen av disse er for langsiktige kroniske skader som kreft og skader på reproduksjonssystemet.

Norske myndigheter er prinsipielt av den oppfatning at hensynet til at dyr ikke lider unødvendig ved testing av produkter og stoffer, skal ivaretas av bestemmelser under Lov om dyrevern og være produktnøytralt men ser ingen faglig grunn til at man skal spesialbehandle kosmetikk når det gjelder forsøk med dyr.

Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet,

Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har ennå ikke vurdert forslaget.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

Kapittel XVII
Miljøvern

KOM(2001) 241
Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om kvalitet på bensin og autodiesel, endring av direktiv 98/70/EF

Sammendrag av innholdet

Kommisjonens forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om kvalitet på bensin og autodiesel, KOM (2001) 241, ble fremmet 11. mai 2001. Formålet med forslaget er å komplettere miljøkravene til bensin og autodiesel i forhold til artikkel 9 i direktiv 98/70/EF om kvalitet på bensin og diesel, der det er fastsatt spesifikke krav til kvalitet, inklusiv svovelinnhold, i bensin og autodiesel. Det er også satt krav til kontroll og rapportering.

Direktiv 98/70/EF er implementert i Norge gjennom forskrift om kvalitet på bensin og autodiesel til bruk i motorvogner fastsatt 22. mars 2000 av Miljøverndepartementet.

Direktivforslaget innebærer følgende vesentlige endringer:

  • Fra 1. jan 2005 skal det være tilgjengelig bensin og diesel med maksimum 10 ppm (parts per million) svovel i hele landet (mengden svovelfritt drivstoff må stå i forhold til mengden nye kjøretøy og være geografisk tilgjengelig innenfor hvert enkelt land);
  • Fra 1. jan 2011 skal det kun selges bensin og diesel med maksimalt 10 ppm svovel;
  • Valgfri grense for svovelinnhold i anleggsdiesel mellom følgende tre alternativ:

1.

2000 ppm med reduksjon til 1000 ppm fra 01.01.08 (samme som fyringsolje)

2.

500 ppm

3.

50 ppm fra 01.01.05 med reduksjon til 10 ppm fra 01.01.11 (samme som for veigående kjøretøy)

  • Innføring av en overvåkings- og rapporteringsordning for drivstoffkvaliteter basert på CEN standard EN 590 og EN 228;
  • Innføring av sanksjoner/bøter for overtredelse av nasjonale bestemmelser;
  • Videreføring av tidligere krav til andre parametre enn svovel fra år 2005.

Innen 31.12.2006 skal bla. datoen for full innfasing av 10 ppm bensin og diesel vurderes i lys av CO2-netto utslippskonsekvenser og raffinerienes situasjon.

De nye drivstoffkravene må implementeres i Norge innen 30.06.03 og skal gjelde fra 1.1.04.

Merknader

Implementeringen vil måtte skje ved revisjon av gjeldende forskrift om kvalitet på bensin og autodiesel til bruk i motorvogner av 22. mars 2000.

Norske interesser i forhold til direktivet er særlig knyttet til miljøeffekter som følge av reduserte utslipp, merkostnader for raffineriene ved overholdelse av de nye kravene og bilbransjens og transportørenes behov for nye drivstoff for fullt ut å kunne utnytte muligheten for miljøgevinst med ny motorteknologi.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(96) 0191
Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om merking av emballasje

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 94/62/EF (emballasjedirektivet), som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komitebeslutning 67/95 av 22. november 1995), forutsetter i art. 8 nr. 1 at det innføres et system for merking av emballasje. Forslaget tar sikte på å innføre symboler for hhv. ombruks-emballasje og emballasje som kan gjenvinnes. I tillegg inneholder forslaget regler om bruken av symbolene. Kommisjonen har valgt å innføre to helt nye symboler for å unngå konflikt med etablerte systemer. Forslaget tar sikte på frivillig merking, men andre tilsvarende symboler vil ikke være tillatt.

Merknader

Det finnes ikke norske lover eller forskrifter som direkte angir merking av emballasje. Imidlertid finnes det en rekke frivillige merkingssystemer i markedet. Det pågår også internasjonalt et arbeid for utvikling av merkingssystemer. Gjennomføring av et direktiv iht. det foreliggende forslaget vil kreve forskriftsregulering.

Innføringen av merkesystemet vil få økonomiske konsekvenser for produsenter av emballasje. Det må også påregnes visse økonomiske og administrative konsekvenser for myndighetene. Det vurderes som positivt for både forbrukere og produsenter at det blir et felles merkesystem for alle EØS-landene.

Forslagets moderdirektiv (emballasjedirektivet 94/62/EF) ble diskutert med de mest berørte departementer, samt LO og NHO. Berørte instansers synspunkter vil bli innhentet i den videre behandling av forslaget om merking av emballasje.

Status

Forslaget har vært til behandling i Rådet og Europaparlamentet. Europaparlamentet har besluttet å utsette forslaget inntil videre for å se dette i sammenheng med andre merkeordninger.

KOM(2001)729
Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring i direktiv 94/62/EF om emballasje og emballasjeavfall (emballasjedirektivet).

Sammendrag av innholdet

Direktiv 94/62/EF om emballasje og emballasjeavfall inneholder bl a mål for gjenvinning av emballasjeavfall. Disse målene er forutsatt revidert hvert 5. år og det er en slik justering av målene som nå foretas.

Kommisjonens forslag medfører en generell økning i målet for gjenvinning og materialgjenvinning. Videre foreslås det å innføre differensierte krav for materialgjenvinning innenfor de ulike materialslagene. De ulike kravene er fastsatt ut fra kost/nytte beregninger.

Merknader

Emballasjedirektivet er innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitébeslutning nr 67/95. Direktivet er i det vesentlige implementert gjennom frivillige avtaler med næringslivet. Endringsforslaget medfører ikke at Norge må heve sine mål da dagens mål i Norge ligger over det som er foreslått fra Kommisjonen.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

KOM(00) 0468
Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om vurdering og styring av ekstern støy

Sammendrag av innholdet

Forslaget til direktiv fra Kommisjonen av 26. juli 2000 har som formål å fastlegge en felles EU-ramme for vurdering og styring av støyeksponering fra utendørskilder ("eksterne kilder"). Det fokuseres spesielt på støy fra vei, jernbane, sivile flyplasser og industri. Støyen vurderes i forhold til boligområder, inkludert parker, skoler, sykehus og lignende. Direktivforslaget fastsetter ingen felles støymål som skal oppnås i denne fasen. Forslaget innebærer en harmonisering av måleenheter og vurderingsmetoder for den eksterne støyen. Opplysninger om støyeksponering skal sammenstilles i støykart, og det skal utarbeides handlingsplaner for å redusere støyen og skjerme stille områder. Støyopplysningene skal stilles til rådighet for offentligheten og skal danne grunnlaget for fastsettelse av eventuelle senere EU-mål og -tiltak for å redusere støyen og støyplagen.

Merknader

Direktivforslaget setter krav til de nasjonale metodene for støymåling og støyberegning, og til måleenhetene som skal benyttes. Dette vil være forholdsvis enkelt å etterkomme for Norges del. De foreslåtte rapporteringskravene er imidlertid relativt omfattende, og vil innebære økt behov for kartleggings- og rapporteringsressurser. Blant annet er det foreslått kartlegging ved lavere støynivåer enn det som er vanlig for en del støykilder i dag.

Direktivet vil ikke ha økonomiske konsekvenser av betydning utover noe økte ressurser til å oppfylle kravene om kartlegging, informasjon og rapportering.

Direktivforslaget er blitt sendt på høring. De fleste høringsinstansene er rimelig positive til direktivforslaget. Flere av høringsinstansene har imidlertid faglige synspunkter og innspill knyttet til implementering av direktivet, samordning med dagens norske regelverk og videreutvikling av dette. Det pekes også på behovet for å videreutvikle dagens kartleggingsmetoder.

Status

Direktivforslaget har vært til annengangsbehandling i Europaparlamentet, som i stor grad fastholder sine uttalelser fra førstegangsbehandlingen, med ønske om å høyne ambisjonsnivået i direktivet. Parlamentet foreslår bl.a. å stramme inn tidsfrister og å utarbeide datterdirektiver for alle støyemisjoner.

Rådet har i sin behandling av direktivforslaget inntatt et relativt restriktivt standpunkt i forhold til parlamentets ønsker om et høyere ambisjonsnivå og strammere tidsfrister. Forliksprosessen startet opp 27. februar 2002.

Det synes å være mest uenighet om Parlamentets krav om at direktivet skal spesifisere at det innen 3 år skal utarbeides datterdirektiver for å begrense støy fra alle kilder. Andre ting som drøftes er tidspunktene for ikrafttredelse av direktivets ulike støykartleggings- og overvåkingskrav og omfanget av støykartleggingen (desibel-spennet).

Kapittel XIX
Generelle bestemmelser innen området tekniske handelshindringer

KOM(93) 472
Forslag til rådsdirektiv om edle metaller

Sammendrag av innholdet.

Direktivforslaget omfatter gjenstander av edle metaller som gull, sølv, platina, og palladium. Forslaget går i hovedsak ut på å skille mellom varer fremstilt under tredjeparts overvåkning og varer stemplet av produsenten.

Direktivforslaget tillater følgende finheter:

For gull:

375, 585, 750, 916 og 999

For sølv:

800, 925 og 999

For platina:

850, 900, 950 og 999

For palladium:

500, 950 og 999

Merknader

Lov om Guld-, Sølv- og Platinavarers Finhed og Stempling m.v. av 6. juni 1891 har regler om stempling av slike varer som omfattes av direktivforslaget. I henhold til loven er det opprettet en Edelmetallkontroll. I henhold til forskrift om hvordan finheten av varer av edelt metall skal bestemmes, om bruk av loddemetall, om stempling m.v., om varer pålagt edelt metall tillates følgende finhetsstandarder påstemplet:

Gull:

750 og 585

Sølv:

925 og 830

Platina:

950

Et eventuelt direktiv om gjenstander av edle metaller i tråd med forslaget vil medføre endringer i ovennevnte lov med tilhørende forskrifter. Fra norsk side har en arbeidet for at finhetsstandarden på 830 for sølv skal medtas på listen. Finhetsstandarden på 830 for sølvvarer benyttes i dag på norske sølvvarer som f. eks. bunadssølv og bestikk, og er således en del av norsk tradisjon og kultur.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Rådet og ble sist drøftet i desember 1998 uten ny utvikling.

Kapittel XXIV
Maskiner

KOM(00) 0899
Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om maskiner og om endring av direktiv 95/16/EF

Sammendrag av innholdet

Direktivet vil medføre opphevelse av det någjeldende maskindirektiv 98/37/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komitebeslutning 94/99 av 16. juli 1999). Den vesentlige endringen som foreslås er at byggeplassheiser inntas i maskindirektivet. Dette innebærer ikke store materielle endringer, men en strukturell forandring når det gjelder reglenes tilgjengelighet.

Merknader

Direktivet vil kreve endringer i den norske maskinforskriften.

Status

Direktivet er til behandling i Parlamentet og Rådet, og felles holdning er ventet i november 2002.

Kapittel XXV
Tobakk

KOM (2001) 283
Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om innbyrdes tilnærming av medlemsstatenes lover og administrative bestemmelser om reklame for og sponsing av tobakksvarer

Sammendrag av innholdet

Forslaget omhandler tobakksreklame og sponsing av tobakksvarer, med unntak av fjernsynsreklame som allerede er omfattet av annen EU-lovgivning. Direktivet skal erstatte direktiv 98/34/EF av 6. juli 1998, som ble annullert av EF-domstolen 5. oktober 2000. Forslaget innebærer et forbud mot radioreklame, sponsing av arrangementer som foregår i flere medlemsstater, herunder gratis utdeling av tobakksvarer i forbindelse med slike arrangementer, og reklame i trykte medier eller ved bruk av informasjonssamfunnets tjenester. Forslaget innebærer at medlemslandenes lovgivning skal bringes i samsvar med direktivets krav innen 31.07.05.

Merknader

Lov om vern mot tobakksskader § 2 har et forbud mot tobakksreklame. Det er gitt en egen forskrift på området som presiserer hva reklame er, og som gir enkelte begrensede unntak fra forbudet. Kravene i direktivet er gjennomført i Norge ved tobakksskadeloven og reklameforskriften. Regelverket i Norge nevner ikke eksplisitt sponsing, men resultatet av sponsingen, bruk av firmanavn, merker, effekter osv., vil rammes av de norske bestemmelsene. Det antas at det ikke vil være behov for regelverksendringer.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

Kapittel XXXI
Lystfartøyer

KOM(00) 0639
Forslag til endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 94/25/EF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om lystfartøyer

Sammendrag av innholdet

Europaparlaments- og rådsdirektiv 94/25/EF er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 44/94 av 15. desember 1994). Direktivet stiller krav til konstruksjon, produksjon, import og omsetning av fritidsfartøyer med skroglengde fra 2,5 til 24 meter samt deler. Bestemmelsene skal sikre at fritidsfartøyer konstrueres, produseres og monteres slik at skade på helse og miljø forebygges.

Forslaget til endringsdirektiv introduserer krav til avgassutslipp og støy fra motorer ment til fremdrift av fartøy opp til 24 meter, med enkelte unntak. Kravene omfatter kun motorer som blir montert etter at overgangsperioden i endringsdirektivet er utløpt.

Motorprodusenten skal være ansvarlig for å påse at produktene oppfyller kravene til avgassutslipp, mens både båtbygger og motorprodusent skal være ansvarlig for å påse at kravene til støy overholdes.

Merknader

Dersom forslaget vedtas og innlemmes i EØS-avtalen, vil det nødvendiggjøre endringer i forskrift om produksjon og omsetning mv. av fritidsfartøy av 14. juni 1996 nr. 580, hjemlet i lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) av 11. juni 1976 nr. 79. Norge har i dag ingen regler der det stilles krav til avgassutslipp fra motorer i fritidsfartøyer. For støykrav finnes i gjeldende forskrift forbud mot motorer uten effektiv lyddemping, mens direktivforslaget vil innebære mer omfattende regler om støy fra slike motorer. Norge har liten produksjon av fremdriftsmotorer til fritidsflåten. Motorer som bygges eller settes sammen i Norge, brukes for det meste i yrkesbåter og livbåter. Forslaget vil derfor ikke ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser i Norge.

Status

Forslaget har vært til første gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.

Vedlegg IV
Energi

KOM(01) 0125
Forslag til endringer i elektrisitets- og gassdirektivene

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen la frem et forslag til endringer i elmarkedsdirektivet og gassdirektivet 14. mars 2001. Generelt er formålet med forslaget til endringer å sikre en forsering av markedsåpningen i el og gassdirektivene. De viktigste endringene er som følger.

Styringen av overføringssystemene for el skal juridisk og funksjonelt være adskilt fra produksjons og salgsaktiviteter (legal unbundling). Minimumsstandarder for organisering innføres.

Det skal være en uavhengig regulator med fullmakt til å fastsette eller godkjenne tariffer i hvert medlemsland. Regulatoren skal også fastsette vilkårene for tilgang til transmisjons- og distribusjonsnettet.

Tariffene for adgang til nettet skal publiseres og være allment tilgjengelige (regulert tredjepartsadgang).

Det offentlige skal sørge for at rettighetene for alle forbrukere til å få levert elektrisitet og gass ivareta service obligations (PSO). Medlemslandene skal bl.a. sørge for at sårbare personer som eldre og syke får levert elektrisitet og gass. At de får informasjon om priser, klagebehandling etc (transparens).

Alle industrikunder skal fritt kunne velge el-leverandør fra 2003 og gassleverandør fra 2004. I 2005 skal det imidlertid være full markedsåpning både for el og gasskunder.

Merknader

Forslaget har møtt motstand, særlig fra Tyskland og Frankrike. Spesielt tidsangivelsen for markedsåpningen og spørsmålet om uavhengig regulator er det strid om, men også hensynet til rettighetene til forbrukerne (PSO). På siste toppmøte mellom EUs regjeringssjefer i Barcelona i mars i år ble det enighet på visse punkter, blant annet at tidspunkt for full markedsåpning i elmarkedet for industrikunder skal være 2004. Enigheten i toppmøtet vil innebære visse justeringer i forhold til de forslag som er omtalt ovenfor. Forslagene vil bli diskutert videre i kommende møter mellom energiministrene. Forslag til endring i eldirektivet vil trolig kun innebære mindre endringer i norsk regelverk.

Status

Direktivforslaget er nå til behandling i Rådet og Parlamentet.

KOM(01) 0125
Forslag til forordning for å fremme utviklingen av et felles kraftmarked i Europa

Sammendrag av innholdet

Hensikten med forslaget er å stimulere til en åpnere krafthandel mellom land og økt konkurranse innenfor det indre markedet. Dette skal gjøres gjennom 1) etablering av en kompensasjonsordning for kostnader knyttet til transitt, 2)harmoniserte prinsipper for tariffer og 3)håndtering av overføringskapasiteten mellom land. Forslaget må ses i sammenheng med forslaget til endringer i el og gassdirektivene som ble lagt fram samtidig med forslaget.

Merknader

Forslaget er EØS-relevant. Innholdet samsvarer i stor grad med gjeldende norsk praksis, og vil i utgangspunktet trolig bare kreve mindre endringer av norsk regelverk. Forordningen gir imidlertid mandat til EU-kommisjonen til å fastsette mer detaljerte regler som kan påvirke norsk regelverk på sikt. Forordningen kan innebære en liten økning i tariffene for brukerne av sentralnettet.

Status

Forslaget er til vurdering i Rådet. Behandlingen må ses i sammenheng med behandlingen av endringsforslaget til eldirektivet, se omtale ovenfor.

KOM(01) 0226
Forslag til direktiv om bygningers energieffektivitet

Sammendrag av innholdet

Forslaget tar utgangspunkt i at økt energieffektivitet for bygninger vil være et effektivt tiltak for å nå målsetninger knyttet til både miljø (klimautslipp) og økt forsyningssikkerhet.

Forslaget består av følgende 4 hovedelementer:

grunnlag for en felles metode for å kalkulere energieffektiviteten til bygninger,

minimumsstandarder for energieffektiviteten til nye bygninger og til en hvis grad bygninger som renoveres,

innføring av sertifiseringsordning for nye og eksisterende bygninger med basis i standardene nevnt over, samt offentliggjøring av sertifikater og anbefalte innendørstemperaturer og andre klimaforhold for offentlige bygninger og bygninger i offentlig bruk,

inspeksjon av varme- og kjøleanlegg med hensyn på energieffektivitet.

Merknader

Rettsaktens EØS-relevans og norske interesser i forhold til forslaget er under vurdering.

Status

Parlamentet ble ferdig med første gangs behandling 6. februar 2002. Det forventes at Rådet vil ha en felles posisjon klar innen 6. juni 2002.

XXXX
Forslag til kommisjonsdirektiv om energimerking av klimaanlegg

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 92/75/EØF (energimerkedirektivet), som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 3A), fastlegger krav om obligatoriske vareopplysninger om husholdningsapparaters energiforbruk og støynivå. I henhold til direktiv 92/75/EØF skal det også utarbeides teknisk dokumentasjonsmateriale som gjør det mulig å bedømme nøyaktigheten av de gitte opplysninger.

Energimerkedirektivet omfatter husholdningsapparater som kjøleskap, frysere og kombinasjoner av slike, vaskemaskiner, tørketromler og kombinasjoner av slike, oppvaskmaskiner, komfyrer, varmtvannsberedere, lyspærer, lysrør og klimaanlegg. Listen over apparater kan utvides.

Energimerkedirektivet er et rammedirektiv, og nærmere detaljer for hver apparattype vil bli fastsatt i såkalte gjennomføringsdirektiv.

En forskriftskomité satt opp under direktiv 92/75/EØF har utarbeidet et forslag til gjennomføringsdirektiv for klimaanlegg som ble vedtatt av komitéen 13. november 2001. Forslaget ble deretter oversendt Kommisjonen som vedtok direktivet 22. mars 2002.

Merknader

Gjennomføringsdirektivet åpner for merking av klimaanlegg.

Direktivet vil gi felles regler for merking av produkter som omsettes i EØS-området og således bidra til å tilrettelegge for fri flyt av varer. Det er også i Norges interesse å gjennomføre direktivet for å unngå å bli dumpingplass for mindre effektive produkter.

En innlemmelsen av direktivet vil bidra til å fremme større energieffektivitet i hele EØS-området og sikre økt informasjon til forbrukerne.

Status

Gjennomføringsdirektivet må vedtas av EØS-komitéen før det blir bindende for Norge. Dersom det blir vedtatt, vil gjennomføringsdirektivet for klimaanlegg bli implementert i norsk rett ved forskrift gitt i medhold av lov om merking av forbruksvarer (lov av 18. desember 1991 nr. 90). Utkast til forskrift vil bli sendt på høring i Norge før implementeringen.

XXXX
Forslag til kommisjonsdirektiv om energimerking av varmtvannsberedere

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 92/75/EØF (energimerkedirektivet), som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 3A), fastlegger krav om obligatoriske vareopplysninger om husholdningsapparaters energiforbruk og støynivå. I henhold til direktiv 92/75/EØF skal det også utarbeides teknisk dokumentasjonsmateriale som gjør det mulig å bedømme nøyaktigheten av de gitte opplysninger.

Energimerkedirektivet omfatter husholdningsapparater som kjøleskap, frysere og kombinasjoner av slike, vaskemaskiner, tørketromler og kombinasjoner av slike, oppvaskmaskiner, komfyrer, varmtvannsberedere, lyspærer, lysrør og klimaanlegg. Listen over apparater kan utvides.

Energimerkedirektivet er et rammedirektiv, og nærmere detaljer for hver apparattype vil bli fastsatt i såkalte gjennomføringsdirektiv.

Det utarbeides nå et utkast til gjennomføringsdirektiv angående varmtvannsberedere. Utkastet er under behandling i forskriftskomité (komitéen som utarbeider forslag til direktiv). Når komitéen har gitt sin tilslutning til forslaget, blir det oversendt Kommisjonen som vedtar direktivet.

Merknader

Gjennomføringsdirektivet åpner for merking av varmtvannsberedere.

Direktivet vil gi felles regler for merking av produkter som omsettes i EØS-området og således bidra til å tilrettelegge for fri flyt av varer. Det er også i Norges interesse å gjennomføre et eventuelt vedtatt direktiv for å unngå å bli dumpingplass for mindre effektive produkter.

Direktivet vil bli sendt ut på høring i Norge etter at det eventuelt er vedtatt av Kommisjonen. Direktivet vil kunne gjennomføres i norsk rett ved forskrifter om energimerking gitt i medhold av lov om merking av forbruksvarer (lov av 18. desember 1991 nr. 90). En innlemmelse av direktivet vil bidra til å fremme større energieffektivitet i hele EØS-området og sikre økt informasjon til forbrukerne.

Status

Gjennomføringsdirektivet er til behandling i forskriftskomitéen satt opp under direktiv 92/75/EØF. Det er usikkert når et endelig utkast som oversendes Kommisjonen til vedtagelse, vil foreligge.

XXXX
Forslag til kommisjonsdirektiv om energimerking av elektriske stekeovner

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 92/75/EØF (energimerkedirektivet), som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 3A), fastlegger krav om obligatoriske vareopplysninger om husholdningsapparaters energiforbruk og støynivå. I henhold til direktiv 92/75/EØF skal det også utarbeides teknisk dokumentasjonsmateriale som gjør det mulig å bedømme nøyaktigheten av de gitte opplysninger.

Energimerkedirektivet omfatter husholdningsapparater som kjøleskap, frysere og kombinasjoner av slike, vaskemaskiner, tørketromler og kombinasjoner av slike, oppvaskmaskiner, komfyrer, varmtvannsberedere, lyspærer, lysrør og klimaanlegg. Listen over apparater kan utvides.

Energimerkedirektivet er et rammedirektiv, og nærmere detaljer for hver apparattype vil bli fastsatt i såkalte gjennomføringsdirektiv.

En forskriftskomité satt opp under direktiv 92/75/EØF har utarbeidet et forslag til gjennomføringsdirektiv for elektriske stekeovner. Forslaget ble vedtatt av komitéen 13. november 2001 og ble deretter oversendt Kommisjonen for vedtakelse.

Merknader

Gjennomføringsdirektivet åpner for merking av elektriske stekeovner.

Direktivet vil gi felles regler for merking av produkter som omsettes i EØS-området og således bidra til å tilrettelegge for fri flyt av varer. Det er også i Norges interesse å gjennomføre et eventuelt vedtatt direktiv for å unngå å bli dumpingplass for mindre effektive produkter. En innlemmelsen av direktivet vil bidra til å fremme større energieffektivitet i hele EØS-området og sikre økt informasjon til forbrukerne.

Status

Gjennomføringsdirektivet er nå til behandling i Kommisjonen og vil etter eventuell beslutning i EØS-komitéen bli implementert i norsk rett ved forskrift gitt i medhold av lov om merking av forbruksvarer (lov av 18. desember 1991 nr. 90). Utkast til forskrift vil bli sendt på høring i Norge før implementeringen.

KOM(01) 547
Forslag til direktiv for å fremme bruk av biodrivstoff i transportsektoren

Sammendrag av innholdet

Hensikten med forslaget er å stimulere til økt bruk av biodrivstoff i transportsektoren for å redusere utslippene av farlige klimagasser fra transportsektoren, samt å forbedre energiforsyningssikkerheten i Europa på mellomlang og lang sikt. Videre vil økt bruk av biodrivstoff bidra til nye muligheter for en bærekraftig utvikling av landdistriktene. I forslaget defineres biodrivstoff som flytende eller gassformig drivstoff til transport som er fremstilt på grunnlag av biomasse.

Det grunnleggende målet for direktivforslaget er å skape en felles ramme i EU som kan fremme bruken av biodrivstoff til transport. Forslaget inneholder en forpliktelse for medlemslandene til å innføre bestemmelsene i sin lovgivning og treffe de nødvendige tiltak for å sikre at det senest fra 31. desember 2005 skal være en minimumsandel på 2 prosent biodrivstoff av det totale drivstoffet (bensin og diesel) som selges i hvert land. Denne andelen skal deretter økes med 0,75 prosent pr. år til 5,75 prosent innen utgangen av 2010. Det er overlatt til medlemslandene selv å treffe beslutninger om hvordan dette målet enklest kan oppfylles.

Merknader

Direktivets EØS-relevans vurderes p.t., samt konsekvensene for Norge hvis direktivet gjøres gjeldende i norsk rett.

Status

Forslaget er til vurdering i Rådet.

Vedlegg V
Fri bevegelighet for arbeidstakere

KOM(99) 0003
Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om tredjelandsborgere og tjenesteyting på tvers av landegrensene

Sammendrag av innholdet

Forslaget innebærer at dersom en tredjelandsborger som oppholder seg som arbeidstaker i en medlemsstat skal yte en tjeneste i en annen medlemsstat, plikter den medlemsstat tredjelandsborgeren normalt oppholder seg i å utstede et eget dokument ("EC service provision card") til vedkommende. Vilkåret er at personen oppholder seg lovlig i vedkommende land og er tilknyttet trygdesystemet eller forskiret mot sykdom eller arbeidsulykker. Dokumentet skal være gyldig for den perioden vedkommende er ansatt, men med en begrensning på 6 eller 12 måneder. Tredjelandsborgere som er i besittelse av dette dokumentet skal ha rett til å reise inn og oppholde seg i det land hvor tjenesteytelsen skal skje, utelukkende på forevisning av dette dokumentet og gyldig reisedokument. Det kan ikke stilles krav om visum- eller oppholds- eller arbeidstillatelse.

Merknader

Forslaget bygger delvis på praksis fra EF-domstolen, i første rekke Vander Elst-dommen (C-43/93), men synes å gå lenger enn denne dommen på enkelte punkter. Dette gjelder bl.a. bestemmelsene i forslaget om innreise og om at det ikke kan stilles krav om visum. Det har kommet signaler om uenighet medlemslandene imellom, både med hensyn til direktivutkastets materielle innhold, og hjemmelsgrunnlag. Det forventes ingen avklaring i nær framtid.

EØS-/EFTA-landene har vurdert direktivforslaget og bl.a. kommet til at de deler som gjelder innreise, visum og oppholdstillatelse ikke er EØS-relevante. EFTA-landenes kommentarer ble oversendt Kommisjonen allerede 5. oktober 1999, da det ble ansett viktig å formidle synspunktene til EU i forkant av behandlingen i rådsarbeidsgruppen. Det er ventet at en andre EFTA-kommentar vil bli utarbeidet.

Gjennomføring av de EØS-relevante delene av forslaget vil kreve flere endringer i utlendingsforskriften. Bortfall av krav om arbeidstillatelse ville i prinsippet kunne påvirke det norske arbeidmarkedet. Virkningene antas imidlertid å ville være små. De berørte departementer ser de EØS-relevante delene av forslaget som positive eller uproblematiske.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(2001) 257
Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om unionsborgere og deres familiemedlemmers rett til å bevege og oppholde seg fritt på medlemsstatenes territorium

Sammendrag av innholdet

Forslaget er i hovedsak en samling og kodifisering av gjeldende rett for bevegelse av unionsborgere og deres familiemedlemmer på medlemslandenes territorium, men går lenger på enkelte punkter.

Forslaget utvider for det første familiebegrepet ved at samboende kan anses som familiemedlemmer etter direktivet. Videre innebærer forslaget at unionsborgere og deres familiemedlemmer uten tillatelse har rett til å reise inn i et annet medlemsland og ta opphold eller arbeid i inntil 6 måneder. For opphold lengre enn 6 måneder kreves oppholdstillatelse. Forslaget bestemmer at EØS-borgere som søker om oppholdstillatelse skal gis et "sertifikat" samtidig med at søknad om oppholdstillatelse leveres. Sertifikatet fungerer som bevis på oppholdstillatelse. Familiemedlemmer som er tredjelandsborgere skal også gis et slikt sertifikat, men skal i tillegg gis et "oppholdskort" hvis søknaden om oppholdstillatelse innvilges. Familiemedlemmer som er tredjelandsborgere gis oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag. Så fremt familiemedlemmet ikke er til noen økonomisk belastning for oppholdslandet, faller som hovedregel ikke tillatelsen bort ved hovedpersonens død eller ved oppløsning av ekteskap. Etter fire års sammenhengende opphold har unionsborgere og deres familiemedlemmer rett til permanent oppholdstillatelse. Permanent oppholdstillatelse faller bort dersom personen sammenhengende har oppholdt seg utenfor oppholdslandet i minst fire år. Forslaget gir for øvrig et styrket utvisningsvern ved at utvisning ikke kan skje av EU-borgere eller deres familiemedlemmer med permanent oppholdstillatelse eller overfor mindreårige familiemedlemmer.

Merknader

Direktivforslaget er EØS-relevant. Gjennomføringen av direktivet vil kreve flere endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften. Innføring av "oppholdssertifikat" og "oppholdskort" kan få visse økonomiske og administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Direktivet er til behandling i Spesialutvalget for fri bevegelse av personer, arbeidsrett og arbeidsmiljø.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

Vedlegg VI
Trygd

KOM(91) 0528
Forslag til forordning om utvidelse av det personlige og materielle omfang for rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Felleskapet, og rådsforordning (EØF) nr. 574/72 om regler for gjennomføringen av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71

Sammendrag av innholdet

Rådsforordningene (EØF) nr. 1408/71 og 574/72 er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 11, s. 25 og 132). Forslaget innebærer dels en utvidelse av forordningens personkrets til å gjelde alle trygdede statsborgere i medlemsstatene. Dels er det foreslått en utvidelse av de ordninger som forordningen skal omfatte.

Merknader

Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 og rådsforordning (EØF) nr. 574/72 er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 25. april 1997 nr. 384 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§1-3 og §§25-15.

Endringsforslaget vil ikke medføre behov for endringer i norsk rett.

Status

Europaparlamentet avga uttalelse 13. mars 1992. Forslaget foreligger i bearbeidet og upublisert versjon som Rådsdokument 9316/97 SOC 161, vesentlig redaksjonelt omformet med oppsplitting i forskjellige deler. Den delen som gjelder særlige ordninger for offentlige tjenestemenn ble vedtatt i Rådet 29. juni 1998. Resten av forslaget er fortsatt til behandling i Rådet.

KOM(95) 7034/KOM(97) 0158
Forslag til endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet (dagpenger under arbeidsledighet)

Sammendrag av innholdet

Forslaget inneholder regler som tillater en person som søker arbeid i en annen medlemsstat å få utbetalt dagpenger under arbeidsledighet i denne medlemsstaten i mer enn tre måneder, som er den någjeldende regel. Imidlertid foreslås det at etter at de tre første månedene har utløpt, kan verdien av dagpengene som mottas, ikke være høyere enn det som gjelder i det landet vedkommende søker arbeid. Den arbeidssøkende kan heller ikke motta dagpenger for en lengre periode enn hva som er mulig i vertslandet.

Merknader

Forslaget innebærer en utvidelse av perioden på tre måneder som en arbeidssøker fra en medlemsstat kan oppholde seg i en annen medlemsstat med rett til dagpenger fra hjemlandet. Det er ut fra norske vurderinger uheldig. Ordningen fremstår allerede i dag som byråkratisk og utilstrekkelig for å fremme arbeidskraftsmobiliteten. Samtidig er det for det land som skal dekke dagpengeutgiftene ikke mulig å drive aktiv oppfølging og kontroll av dagpengemottakeren. Omfanget av mulig misbruk vil øke med en forlengelse av perioden. Svakhetene ved ordningen vil komme enda tydeligere fram dersom forslaget til endringer vedtas. Norge har gått mot det foreliggende forslaget i den Administrative kommisjon for trygd som er en komite under Kommisjonen. En har også tatt opp saken med de andre nordiske land som også er uenige i forslaget.Vedtaket krever énstemmighet.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(95) 0735
Forslag om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet (arbeidsmarkedsbasert førtidspensjon)

Sammendrag av innholdet

Rådsforordningene (EØF) nr. 1408/71 er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 11, s. 25). Det foreslås at arbeidstakere som har fått innvilget arbeidsmarkedsbasert førtidspensjon bevarer rett til pensjonen selv om vedkommende flytter til et annet medlemsland. Videre skal det ved utregning av pensjonen også medregnes arbeidsperioder i andre medlemsland. Arbeidstakere som under sin siste arbeidsperiode var bosatt i et annet medlemsland, vil også kunne kreve ytelser fastsatt i lovgivningen i det land vedkommende er medlem av trygden. Dette gjelder ordninger som, med unntak av ordinær førtidspensjon, innebærer at helt arbeidsløse arbeidstakere får pensjon fram til vanlig alderspensjon eller ordinær førtidspensjon inntrer, uten at det stilles som vilkår at vedkommende skal stå til rådighet for arbeidsformidlingen.

Merknader

Forslaget krever ikke endringer i norsk rett. Forslaget vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Forslaget innebærer at arbeidstakere som har fått innvilget arbeidsmarkedsbasert førtidspensjon, bevarer rett til pensjonen selv om vedkommende flytter til et annet medlemsland. En vurdering av den økonomiske effekten av en utvidelse av retten til å bevare pensjoner ved flytting til et annet medlemsland, har derfor en provenymessig effekt i tillegg til en eventuell effekt på de direkte utbetalingene.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(97) 0561
Forslag til endring av rådsforordning 1408/71/EØF om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet og rådsforordning (EØF) nr. 574/72 om regler for gjennomføringen av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71

Sammendrag av innholdet

Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 11, s. 25), omfatter pr. i dag som utgangspunkt kun medlemsstatenes, respektive avtalestatenes, statsborgere. Det er visse unntak, i hovedsak vedrørende flyktninger, statsløse og familiemedlemmer. De fleste av de i alt om lag 13 mill. tredjelandsborgere med lovlig opphold i medlemsstatene er imidlertid ikke omfattet av koordineringsreglene.

Endringsforslaget er bl.a. fremmet i lys av Europaparlamentets gjentatte oppfordringer om å gjennomføre likebehandling av statsborgere i medlemsland og tredjeland som har lovlig opphold på felleskapets territorium, spesielt i beslutning av 30. januar 1997 om rasisme, fremmedfrykt og antisemittisme og om det europeiske år mot rasisme 1997.

Utvidelsen som etter forslaget skal hjemles i traktatens art. 51 og 235, vil ikke innebære rett til fri bevegelse, oppholdsrett eller adgang til arbeidsmarkedet i en medlemsstat jf. traktatens art. 48, for den angjeldende personkrets. Forslaget vil heller ikke pålegge medlemsstatene å ta hensyn til forhold eller tidsrom tilbakelagt utenfor fellesskapet mht. fastsettelse, beregning eller utbetaling av ytelser.

Forslaget innebærer at en vil kunne se bort fra en rekke bilaterale og multilaterale avtaler for de grupper det her er snakk om. Administrativt innebærer forslaget således en forenkling.

Merknader

Forordning 1408/71 og 574/72 er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 25. april 1997 nr. 384 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og §§25-15.

Endringsforslaget vil ikke medføre behov for endringer i forhold til norsk rett.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(98) 0779
Forslag til rådsforordning om koordinering av trygdeordninger

Sammendrag av innholdet

Med den foreslåtte forordningen tar en sikte på å oppheve og erstatte forordning 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet. Formålet med dette er ifølge EuropaKommisjonen å gjøre regelverket enklere, lettere tilgjengelig, mer brukervennlig, effektivt og moderne. Begreper, regler og prosedyrer er forenklet og rasjonalisert slik at de skal bli mer håndterlige for dem som skal administrere dem, fremstillingen er gjort mer begripelig for den vanlige bruker og teksten er redusert med to tredeler i forhold til forordning 1408/71. Dette er en oppfølging av rådsresolusjon av 7. desember 1992 om den praktiske gjennomføring av det indre marked, hvor Kommisjonen og medlemsstatene oppfordres til å øke klarheten i EF-regelverket bl.a. gjennom konsolidering av eksisterende regler. Det er også en del av SLIM-initiativet (Simpler Legislation for the Internal Market) som inngår som en del av handlingsplanen for det indre marked av juni 1997. Under dette initiativet har det vært nedsatt arbeidsgrupper for å vurdere forenkling av Efs regelverk på ulike områder, herunder trygdeområdet.

Det dreier seg altså ikke om en grunnleggende eller gjennomgripende substansiell omlegging av selve koordineringssystemet. Grunnprinsippene for koordineringen og de viktigste trekkene i systemet beholdes langt på vei som før.

Det generelle utgangspunktet for koordineringen vil fortsatt være at en person som har rett til trygdeytelser i en medlemsstat, ikke skal tape sin rett ved å flytte til en annen medlemsstat. Koordineringsreglene innebærer ikke harmonisering av medlemsstatenes trygdelovgivninger.

Regelverket får anvendelse på alle tradisjonelle trygdeytelser som er nevnt i ILO-konvensjon nr 102, uavhengig av hvordan ordningene er utformet. Regelverket bestemmer også hvilken lovgivning en person skal være omfattet av. Vedkommende skal bare være omfattet av én stats lovgivning av gangen, i utgangspunktet lovgivningen i staten der vedkommende arbeider, mens personer som ikke er yrkesaktive skal være omfattet av lovgivningen i bostedslandet.

Koordineringsreglene skal bygge på fire hovedprinsipper:

  • Likebehandling i forhold til statsborgerskap,
  • likestilling av faktiske hendelser inntruffet i medlemsstatene,
  • sammenlegging av trygdetid og
  • bevaring av opptjente rettigheter (eksport av ytelser).

På tre områder foreslås det viktigere endringer som innebærer nye rettigheter og plikter i forhold til gjeldende rett:

1

Omfangsmessig utvidelse til generelt å omfatte alle personer som er trygdet i en medlemsstat, også personer som ikke har vært yrkesaktive og tredjelandsstatsborgere.

2

Utvidelse til særskilte førtidspensjonsordninger som fra en bestemt alder gir ytelser til arbeidstakere som permitteres eller som etter eget valg frivillig forlater arbeidslivet.

3

Regler som gir en person med rett til ytelser ved arbeidsløshet fra en medlemsstat, muligheten til å søke arbeid i en annen medlemsstat i seks måneder uten å miste retten til ytelser, mot tre måneder etter forordning 1408/71, jf artikkel 69. Fra sistnevnte medlemsstat skal vedkommende ha rett til kontantytelser ved arbeidsløshet (andre enn dagpenger) som har til formål å sikre adgang til arbeidsmarkedet. Videre foreslås koordineringen av ytelser ved arbeidsløshet utvidet til selvstendig næringsdrivende.

Kommisjonen har tidligere fremmet forslag om å utvide det personlige og materielle anvendelsesområdet til forordning 1408/71 til å omfatte disse persongruppene og ordningene/ytelsene, jf KOM(91)528, KOM(97)561, KOM(95)734 KOM(97)158 og KOM(95)735.

Merknader

Gjeldende koordineringsinstrumenter for trygdeordninger (forordning 1408/71 og 574/72 ) er inkorporert i norsk rett ved forskrift av 25. april 1997 nr. 384 med hjemmel i en rekke lover, herunder lov om folketrygd §§ 1-3 og 25-15. Den foreslåtte forordningen vil kunne inkorporeres i norsk rett ved forskrift på samme hjemmelsgrunnlag og vil ikke medføre behov for andre endringer i forhold til norsk rett.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM(01) 0344
Forslag til europaparlaments- og rådsforordning av 25. juni 2001 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet og rådsforordning (EØF) nr. 574/72 om regler for gjennomføringen av forordning (EØF) nr. 1408/71 til fordel for assistenter til medlemmer av Europaparlamentet

Sammendrag av innholdet

Rådsforordningene (EØF) nr. 1408/71 og 574/72 er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 11, s. 25 og 132. Forordningene inneholder bestemmelser som tar sikte på å koordinere medlemslandenes trygdeordninger. Koordineringen består bl.a. i å gi lovvalgsregler, dvs. regler som fastsetter hvilket lands lovgivning på det trygdemessige område som får anvendelse i de konkrete tilfeller. Arbeidstakere er således i utgangspunktet underlagt trygdelovgivningen i den medlemsstat hvor de arbeider (artikkel 13 nr. 2 bokstav a). Det finnes særlige regler når en arbeidstaker vanligvis har lønnet arbeid på to eller flere medlemsstaters område (artikkel 14 nr. 2). I slike tilfeller er arbeidstakeren eksempelvis underlagt lovgivningen i den medlemsstaten hvor vedkommende bor, forutsatt at han utøver en del av sin ervervsmessige beskjeftigelse der, eller har flere arbeidsgivere i forskjellige medlemsland (artikkel 14 nr. 2 i)).

Forslaget ble fremlagt av Kommisjonen med hjemmel i Traktaten om opprettelse av det Europeiske fellesskap artikkel 42 og 308, og er fremmet i lys av Europaparlamentets gjentatte anmodninger om behov for en alternativ lovvalgsregel for personlige assistenter til medlemmer av Europaparlamentet. Denne gruppen er i dag omfattet av de ordinære lovvalgsreglene i forordningens artikkel 13 og 14. Forslaget går ut på å utvide valgadgangen etter Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 16 med hensyn på den lovgivning som skal få anvendelse til fordel for assistenter til ett eller flere medlemmer av Europaparlamentet (MEP), dvs. personer som har en eller evt. flere MEP som arbeidsgiver. Endringen vil gi assistenter til medlemmer av Europaparlamentet en rett til at velge hvilken trygdeordning som skal gjelde for dem, i likhet med den mulighet som hjelpepersonale ansatt ved EUs institusjoner allerede har, jf. rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 artikkel 16 nr. 3. Retten til å velge kan bare utøves én gang, og får virkning fra tidspunktet for tiltredelsen av tjenesten. For assistenter som allerede er ansatt, er det foreslått overgangsbestemmelser som innebærer at valgretten kan utøves innenfor en frist på tre måneder etter ikrafttredelsen av endringsforordningen. Forslaget gjelder bare arbeidstakere i vedkommende Europaparlamentarikeres tjeneste og ikke tjenesteytere, dvs. personer som kun yter de nevnte MEP en tjeneste av tidsbegrenset (punktuell) karakter.

Forslaget vil gi assistenter til medlemmer av Europaparlamentet rett til å velge mellom:

Lovgivningen i arbeidslandet i henhold til artikkel 13 nr. 2 bokstav a) eller evt. bostedslandet i henhold til artikkel 14 nr. 2 bokstav b) i), når vedkommende vanligvis utfører lønnet arbeid i to eller flere medlemsstater, herunder i bostedslandet, eller har flere arbeidsgivere i forskjellige medlemsland, eller evt. arbeidsgiverens hjemland eller bostedsland i henhold til artikkel 14 nr. 2 bokstav b) ii), hvis assistenten ikke bor i noen av de medlemsland hvor han eller hun arbeider.

Lovgivningen vedkommende sist var omfattet av.

Lovgivningen i den medlemsstat hvor vedkommende er statsborger.

I motsetning til hva som gjelder for EUs hjelpepersonale etter artikkel 16 nr. 3 i forordningen, er det meningen at assistentens rett til at velge skal gjelde alle områder av trygden som er omfattet av forordning (EØF) nr. 1408/71, herunder familieytelser, hvor det gjelder særlige regler for EUs hjelpepersonale.

Det foreslås videre nærmere bestemmelser i forordning (EØF) nr. 574/72 artikkel 14 om hvordan retten til å velge skal anvendes. De berørte medlemmer av Europaparlamentet skal herunder underrette den kompetente institusjon om forholdet og vedkommende institusjon utsteder lovvalgsblankett som attest på at assistenten er omfattet av lovgivningen i det pågjeldende land med kopi til institusjonene i de øvrige berørte land. Disse institusjoner skal gi den kompetente institusjon de opplysninger som er nødvendige med henblikk på å fastsette de avgifter som arbeidsgiveren/-giverne og/eller assistenten skal betale i henhold til denne lovgivning. De særlige bestemmelser i artikkel 14 nr. 4 i forordning (EØF) nr. 574/72 som får anvendelse når tysk lovgivning er valgt, skal etter forslaget også gjelde for assistenter til medlemmer av Europaparlamentet på samme måte som for EUs hjelpepersonale.

Merknader

Endringsforslaget vil ikke medføre behov for endringer i forhold til norsk rett. Forslaget vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser for Norge.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

Vedlegg VII
Gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner

KOM(99) 0177
Forslag til rådsvedtak om å trekke tilbake vedtakene 75/364/EØF, 77/454/EØF, 78/688/EØF, 78/1028/EØF, 80/156/EØF, og 86/434/EØF om opprettelse av rådgivende komitéer for opplæring av allmennsykepleiere, tannleger, veterinærer, jordmødre, farmasøyter og leger

Sammendrag av innholdet

Forslaget tar sikte på å trekke tilbake vedtakene om opprettelse av de rådgivende faglige komitéene under sektordirektivene for gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Etter anbefaling av SLIM-teamet skal disse komitéene for fremtiden utnevnes av Kommisjonen, få mandattiden utvidet fra tre til seks år og reduseres fra tre til to representanter per land.

Merknad

Forslaget medfører ingen lov- eller forskriftsendringer. Norge har deltatt i disse komitéene gjennom at EFTA-sekretariatet uformelt har blitt invitert som observatør og normalt har latt seg representere av medlemslandene. Det er i både vår og EFTAs interesse at dette uformelle arrangementet fortsetter under ev. nye komitéer.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

Vedlegg IX
Finansielle tjenester

CONSOM
Forslag til direktiv om fjernsalg av finansielle tjenester(2001) 79

Sammendrag av innholdet

Direktivforslaget gjelder avtaler om finansielle tjenester inngått uten at avtalepartene fysisk møtes, f.eks. ved avtaleinngåelse pr. internett, telefon, brev, telefaks etc. Det vil utfylle det generelle fjernsalgsdirektivet 97/7/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 15/98 av 6. mars 1998).

Direktivforslagets hovedbestemmelser gjelder informasjon som skal gis forbruker før avtalen inngås, innføring av en angrerett av varierende lengde for ulike tjenester (med visse unntak), og forpliktelse for forbrukeren til å betale for det som allerede er mottatt av tjenester når angreretten brukes. Det har videre bestemmelser om misbruk av betalingskort mv., om forbud mot levering av tjenester som ikke er bestilt, om reservasjonsrett mot uønskede salgshenvendelser, og om landenes forpliktelser til å sørge for at direktivets regler overholdes.

Direktivforslaget har gjennomgående karakter av totalharmonisering, med unntak for informasjonskrav. For informasjonsbestemmelser kan medlemstatene "i påvente av videre harmonisering" opprettholde strengere krav. Disse skal i så fall notifiseres til Kommisjonen.

Merknader

Det generelle fjernsalgsdirektivet (97/7) fra 1997 har unntak for finansielle tjenester. Fra norsk side og fra EFTA er det på forskjellige stadier i prosessen uttrykt tilfredshet med det pågående direktivarbeidet og i store trekk med utformingen, men uttrykt ønske om at harmoniseringen så langt mulig skjer på minimumsnivå.

Lov om opplysningsplikt og angrerett mv. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted (angrerettloven), som gjennomfører det generelle fjernsalgsdirektivet, trådte i kraft 1. mai 2001. Loven omfatter i utgangspunktet omsetning av finansielle tjenester ved salg utenfor fast utsalgssted og ved telefonsalg, men ikke ved andre fjernsalgsformer. Departementet skal imidlertid etter forslaget kunne fastsette særlige regler om, og også unntak fra, angreretten. Det er et unntak for investeringstjenester, mens det tidligere unntaket for forsikringstjenester ikke er videreført i den nye loven.

Innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen vil medføre behov for endringer i norsk lov.

Status

Det ble på ministermøtet 27. september 2001 oppnådd felles holdning til forslaget, som nå er til annen gangs behandling i Parlamentet.

Det har vært en lang prosess før man oppnådde politisk enighet. Problemene har knyttet seg særlig til informasjonskrav og direktivets status (som minimumsdirektiv eller helt eller delvis totalharmoniseringsdirektiv), og koplingen til Kommunikasjonen om e-handel med finansielle tjenester og oppfølgingen av denne.

Kapittel IForsikring

KOM(00) 0398
Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om livsforsikring

Sammendrag

Hensikten med direktivforslaget er å kodifisere/samle de ulike livsforsikringsdirektivene i ett direktiv. Det legges opp til å utarbeide et nytt direktiv som skal dekke de i dag gjeldende direktiver på området, i motsetning til fremgangsmåten som ble valgt ved kodifisering av bankdirektivene i direktiv 2000/12/EF, som kun besto av en formell kodifisering.

Merknader

Det legges til grunn at direktivforslaget ikke innebærer materielle endringer i forhold til de direktivene som skal erstattes, og som Norge allerede har gjennomført.

Status

Direktivforslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

KOM (00) 0507
Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om virksomheten til institusjoner for yrkesbaserte pensjoner

Sammendrag av innholdet

Formålet med direktivet er å skape et rammeregelverk for å sikre en høy grad av beskyttelse for rettighetene til fremtidens pensjonister og for å gi like konkurranseforhold til alle tilbydere av yrkesbaserte pensjonstjenster. Forslaget søker å sikre at institusjoner for yrkesbaserte pensjoner får tilstrekkelig frihet til å utvikle en effektiv investeringspolicy. Bl.a. tillate slike institusjoner å investere i tilstrekkelig grad i aksjer og til å nyte fordeler av det indre marked og euroen for å forbedre sine investeringsstrategier. Direktivforslaget søker å gjøre det mulig for en institusjon i en medlemsstat å forvalte pensjonsordninger for foretak i andre medlemsstater.

Merknader

Den viktigste barriere mot adgangen til å tilby yrkesrelaterte pensjonstjenester over landegrensene beror på skattemessige forhold. Direktivforslaget har ikke bestemmelser om skattekoordinering; slike bestemmelser planlegges gitt i egen rettsakt. På bakgrunn av at en gjennomføring av direktivets formål om å lette adgangen til å yte tjenester over landegrensene forutsetter koordinering av skatteregler på området, er det vanskelig å si noe om forholdet til de norske regler på området før et eventuelt forslag til regler om skattemessige forhold er lagt frem.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

KOM(00) 0511
Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om forsikringsmegling

Sammendrag av innholdet

Formålet med direktivforslaget er å erstatte rådsdirektiv 77/92/EØF og kommisjonsrekommandasjon 92/48 om forsikringsmeglere, som begge er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 10 s. 104 og Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 10A s.128). Etter forslaget vil alle forsikringsmeglere kunne drive grensekryssende virksomhet eller etablere filial innen EU-området, på grunnlag av prinsippet om gjensidig anerkjennelse av hjemlandstilsyn ("European Passport"). Direktivforslaget stiller krav til registrering og skjerper kravene til forsikringsmeglere. Direktivforslaget fastsetter også minimumskrav med hensyn til informasjons- og garantisystemer.

Merknader

Forsikringsmeglere er i norsk rett regulert av forskrift 24. november 1995 nr. 923 om forsikringsmegling, gitt med hjemmel i forsikringsvirksomhetsloven § 2-4. Forskriften gjennomfører direktiv 77/92/EØF og kommisjonsrekommandasjon 92/48/EØF om forsikringsmeglere.

Forsikringsvirksomhetsloven § 2-4 har ikke et så vidt anvendelsesområde som det foreslåtte direktivet. Forsikringsvirksomhetsloven gir hjemmel til å regulere forsikringsmeglere, men ikke til å regulere eksempelvis selvstendige rådgivere og agenter, slik som direktivforslaget legger opp til. Det legges derfor til grunn at en innlemmelse i EØS-avtalen av et direktiv som det foreslåtte vil kreve lovendring. Det vil også være påkrevet med endringer i forskrift om forsikringsmegling.

Status

Direktivforslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

KOM(01) 0213
Forslag til direktiv om tilsyn med finansielle konglomerater

Sammendrag av innholdet

Forslaget innebærer harmoniserte minimumsstandarder for tilsynet med finanskonsern der både bank- og investeringstjenestevirksomhet og forsikringsvirksomhet utgjør en vesentlig del av virksomheten. Direktivforslaget inneholder minstekrav til regulering av kapitaldekning på konsolidert grunnlag, konserninterne transaksjoner og store engasjementer. Det foreslås videre prinsipper for samordning av tilsyn av finansielle konglomerater mellom ulike tilsynsmyndigheter i samme land og over landegrensene. Det foreslås særlige regler for konglomerater med morselskap utenfor EU/EØS. Det foreslås at det opprettes en egen komité som bl.a. skal kunne justere definisjoner og kapitaldekningskrav.

Merknader

I norsk rett er der gitt omfattende regler om finanskonsern i finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2a og tilhørende forskrifter. Generelt er de norske reglene strengere og mer presise enn det som følger av direktivforslaget. Det legges imidlertid til grunn at slike strengere regler vil kunne opprettholdes, siden det foreslås at direktivet skal være et minimumsdirektiv.

Det må vurderes nærmere om forslaget vil kreve endringer i norsk rett dersom det vedtas. Slike eventuelle endringer vil trolig være av mer teknisk art.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet .

Kapittel III
Børs og verdipapirer

KOM(01) 0168
Forslag til direktiv om finansiell sikkerhetsstillelse

Sammendrag av innholdet

Direktivforslaget innebærer harmoniserte regler for avtaler om sikkerhetsstillelse som benyttes i det finansielle markedet. Formålet med forslaget er å øke effektiviteten i det indre markedet for kjøp og salg av verdipapirer. I dag må aktører som ønsker å redusere sin kredittrisiko ved å kreve sikkerhetsstillelse forholde seg til ulike rettsvernsregler, usikkerhet om hvilket lands rett som gjelder og ulik insolvenslovgivning. Forslaget vil innebære harmoniserte regler innenfor disse rettsområdene. Generelt innebærer forslaget at enkelte aktører gis en sterkere stilling i tilfelle konkurs enn det som gjelder i dag.

Merknader

Direktivet vil berøre bestemmelser i tvangsfullbyrdelsesloven, konkursloven, dekningsloven, verdipapirhandelloven, panteloven, verdipapirsentralloven og betalingssystemloven. Behovet for eventuelle regelverksendringer vil måtte vurderes nærmere.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet .

KOM(01) 0280
Forslag til direktiv om prospekter ved offentlige tilbud om kjøp av finansielle instrumenter og opptak til notering

Sammendrag av innholdet

Direktivforslaget tar sikte på å erstatte to gjeldende direktiver om prospektkrav ved henholdsvis børsnotering og offentlige tilbud. Direktivforslaget tar bl.a. sikte på å innføre forbedrede krav til opplysninger i prospekt i tråd med internasjonale standarder, innføre et dokumentregistersystem for utstedere for å sikre en årlig oppdatering av nøkkelopplysninger om utstederen og innføre mulighet til å tilby eller oppta til notering på grunnlag av notifisering av prospekt til hjemlandsmyndigheten.

Formålet med direktivet er å gjøre det enklere og billigere for bedrifter å hente inn kapital i det europeiske verdipapirmarkedet.

Merknader

Gjeldende norske prospektkrav ved offentlige tilbud følger av verdipapirhandelloven kapittel 5. Regler om krav til prospekt ved børsnotering følger av børsloven og børsforskriften. Behovet for endringer i disse reglene må vurderes nærmere dersom direktivet vedtas.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

KOM(01) 0281
Forslag til direktiv om innsidehandel og markedsmisbruk

Sammendrag av innholdet

Direktivforslaget vil for det første erstatte det gjeldende direktivet om innsidehandel. For det andre foreslås det harmoniserte regler om markedsmisbruk.

I tillegg til å innføre felles definisjoner av innsidehandel og markedsmisbruk, foreslås bl.a. at medlemslandene skal måtte innføre administrative sanksjoner for å sikre effektiv håndhevelse av regelverket.

Merknader

Direktivforslaget er i all hovedsak allerede gjennomført i norsk rett. Behovet for regelverksendringer vil imidlertid måtte vurderes nærmere dersom direktivet vedtas.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

Vedlegg X
Audiovisuelle tjenester

KOM(99) 0657
Kommisjonsmeddelelse av 14. desember 1999 om prinsipper for Felleskapets audiovisuelle politikk i den digitale tidsalder

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen vedtok 14. desember 1999 et strategidokument om prinsipper og retningslinjer for Fellesskapets audiovisuelle politikk i den digitale tidsalder. Dokumentet er et ledd i oppfølgningen på det audiovisuelle området av Kommisjonens grønnbok om konvergens og Rådets konklusjoner av 27. september 1999 om høringen av grønnboken. Et tilsvarende dokument for regulering av tele/infrastruktur ble fremlagt i november 1999 ("1999 Review").

Strategidokumentet omhandler bl.a.
– mål og virkemidler for den audiovisuelle politikken
– prinsipper for regulering av AV-sektoren i den digitale tidsalder
– lovgivningstiltak
– prinsipper for støtteordninger
– tidsplan for nye direktiver og tiltak.

Kommisjonen påpeker at det må det tas hensyn til den audiovisuelle sektors særlige karakter ved regulering av AV innhold:

  • proporsjonalitet; Kommisjonen ønsker ikke å endre det rettslige rammeverk for audiovisuelt innhold, men å tilpasse dette og tillate stort rom for selvregulering. Det er imidlertid grenser for hva som kan selvreguleres, bl.a. på opphavsrettsområdet
  • separat regulering av infrastruktur og innhold; tjenester med AV innhold bør reguleres etter sin art og ikke i forhold til hvordan de leveres.
  • anerkjenne allmennkringkastingens særlige betydning; Kommisjonen går inn for en balansert tilnærming mht allmennkringkastingens målsettinger og konkurransereguleringen i det indre marked. Det er opp til hvert land å avgjøre hva som er allmennkringkasting - innen rammen av Fellesskapets lovgivning.

Kommisjonen fremmer ikke konkrete reguleringsforslag, men skisserer flere lovgivningsmessige tiltak som den vil komme tilbake til. TV-direktivet anses som et effektivt instrument for "punkt til multipunkt" (TV) sendinger, men markedsutviklingen og den teknologiske utviklingen kan kreve en revisjon. Kommisjonen la i januar 2001 fram en rapport om anvendelsen og gjennomføringen av TV-direktivet, jf. KOM(01) 9, samt en rapport i februar om beskyttelse av mindreårige, jf. KOM(01) 106. Kommisjonen skal også vurdere et evt forbud i TV-direktivet mot reklame rettet mot mindreårige, etter svensk initiativ og med støtte fra EFTA-landene. Kravet om en viss andel europeisk produserte programmer skal også vurderes på nytt.

Kommisjonen viser til at det tradisjonelt har vært regler som sikrer tilgang til visse former for innhold, bl.a. allmenn-TV, som kanskje ikke ville finnes i et fritt marked. Formidlingsplikten i kabelnett, som i de fleste land gjelder for allmenn-TV-kanaler, kan bli vurdert i forhold til behov for kapasitet i nettene for andre tjenester. Kommisjonens foreløpige holdning er at slik formidlingsplikt kan videreføres, særlig når den begrenses til allmenn-TV-kanaler. Kommisjonen vurderer også behovet for regler for såkalte EPG-er (elektroniske programguider), som brukes ved digitale sendinger. Utformingen av slike EPG-er kan begrense tilgangen til visse tjenester og Kommisjonen mener dette kan påvirke både presentasjonen av og tilgjengeligheten til innhold. Kommisjonen vil nøye overvåke utviklingen.

Kommisjonen vil iverksette en undersøkelse av nye reklameteknikker i forbindelse med endringer av TV-direktivet, særlig vedr interaktivitet og "skjult reklame".

Merknader

Kommisjonens meddelelse er ikke problematisk for Norge, men må vurderes i sammenheng med bl.a. oppfølgningen av Konvergensutvalgets forslag til endringer i kringkastings- og telelovgivning. De nærmere forslag til endringer i bl.a. TV-direktivet avventes.

Status

Rådet har i sin konklusjon av 26. juni 2000 sluttet seg til Kommisjonens forslag til retningslinjer for den audiovisuelle politikken. I en resolusjon av 6. september 2000 slutter også Europaparlamentet seg til forslaget.

Vedlegg XI
Telekommunikasjonstjenester Posttjenester 5 d

KOM(00) 0319
Forslag til endringsdirektiv til europaparlaments- og rådsdirektiv 97/67/EF av 15. desember 1997 om felles regler for utviklingen av fellesskapets indre marked for posttjenester og forbedring av disse tjenestenes kvalitet (postdirektivet)

Sammendrag av innholdet

Postdirektivet ble vedtatt i EU 15. desember 1997 og er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 91/98 av 25. september 1998). Formålet med postdirektivet er å skape felles rammebetingelser for alle postoperatører i det indre marked og å sikre allmennheten landsdekkende tilbud av grunnleggende posttjenester (universelle posttjenester) av god kvalitet og til rimelige priser. Det antas at dette best kan oppnås gjennom å gradvis åpne for liberalisering.

Det er i postdirektivet (artikkel 7 nr. 3) fastsatt en tidsplan for en ytterligere gradvis liberalisering av postmarkedet. Etter tidsplanen i postdirektivet skulle Kommisjonen komme med et forslag til endringer innen utgangen av 1998. Deretter skulle eventuelle endringer vedtas i Europaparlamentet og Rådet senest 1. januar 2000 med virkning fra 1. januar 2003.

Etter ca. 1 ^2 års forsinkelse fremsatte Kommisjonen 30. mai 2000 et forslag om endringsdirektiv til postdirektivet. Følgende hovedpunkter fremgår av forslaget:

- enerettsområdet (brevpost) reduseres fra vekt- og prisgrense på inntil 350 gram og med pris inntil 5 ganger grunntaksten for et innenriks prioritert brev til inntil 50 gram og med en pris inntil 2,5 ganger grunntaksten for et innenriks prioritert brev

- tilsvarende vekt- og prisgrense som for brevpost vil gjelde for direkte reklame for å være innenfor enerettsområdet

utgående grensekryssende post (fra Norge til utlandet) blir åpnet for konkurranse fullt ut

- alle ekspresstjenester blir åpnet for konkurranse fullt ut

Ovennevnte endringer skal være gjennomført innen 31. desember 2002.

Forslaget fastsetter videre en tidsplan for nærmere vurderinger av postsektoren for å oppnå et indre marked for posttjenester og at det blir tatt beslutninger om en slik oppnåelse. Etter tidsplanen skulle Kommisjonen komme med et forslag til endringer 31. desember 2004. Deretter skulle eventuelle endringer vedtas i Europaparlamentet og Rådet senest 31. desember 2005 med virkning fra 1. januar 2007.

Merknader

Det er sannsynlig at endringsdirektivet vil bli innlemmet i EØS-avtalen da postdirektivet (97/67/EF) er en del av avtalen. Endringsdirektivet vil av denne grunn måtte implementeres i norsk rett. Det vil være behov for endringer i lov 29. november 1996 nr. 73 om formidling av landsdekkende postendinger (postloven), forskrift av 1. juli 1997 om formidling av landsdekkende postsendinger og i konsesjon til Posten Norge BA (Posten).

Posten vil i forhold til budsjettmessige og administrative konsekvenser av forslaget ha en særlig posisjon. Dette i forhold til hvordan den foreslåtte reduseringen av enerettsområdet vil påvirke Postens virksomhet sett i lys av at merkostnader ved bedriftsøkonomisk ulønnsomme posttjenester skal dekkes over enerettsoverskuddet og at staten betaler for bedriftsøkonomisk ulønnsomme posttjenester i forhold til samfunnspålagte oppgaver.

Forslag til endringsdirektiv var på bred høring i august 2000. Høringsinstanser var blant annet departementer, direktorater herunder Post- og teletilsynet og Konkurransetilsynet, postoperatører blant annet Posten, transportforeninger m.v. Flere høringsinstanser for eksempel Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Forbrukerrådet og Konkurransetilsynet gir uttrykk for at de er positive til endringsforslaget.

Posten er grunnleggende positiv til økt konkurranse i markedet, men understreker viktigheten av at postoperatører med samfunnspålagte oppgaver får tilstrekkelig fleksibilitet til sin produkt- og pristilpasning for å kunne møte konkurransen.

Post- og teletilsynet er positive til forslaget om videre liberalisering. Post- og teletilsynet mener likevel at skillet mellom det offentlige postnettet og de tjenester som tilbys i dette nettet burde vært belyst i direktivutkastet.

Europaparlamentet avga, etter første gangs behandling, uttalelse 14. desember 2000. Forslaget var til første gangs behandling i Rådet 22. desember 2000. Europaparlamentet har i sin uttalelse fremlagt følgende forslag til endringer i forhold til Kommisjonens forslag:

- grense for eneretten (brevpost) på inntil 150 gram og med en pris på inntil 4 ganger grunntaksten for et innenriks prioritert brev

- utgående grensekryssende post blir ikke åpnet for konkurranse

- frist for gjennomføring blir satt til 2005

- det blir ikke fastsatt en tidsplan for videre liberalisering.

Det ble på Rådsmøtet 22. desember 2000 ikke oppnådd politisk enighet om endringsforslag til postdirektivet. Rådsdiskusjonen omhandlet i hovedsak vekt- og prisgrenser for enerettsområdet og fastsettelse av endelig dato for liberalisering. Rådets medlemmer delte seg i to like deler med en nordisk og germansk blokk som ønsker videre liberalisering på ene siden, og Frankrike og Middelhavsland som en andre blokk som ikke ønsker videre liberalisering på den andre siden. Irland og Storbritannia ga uttrykk for meninger i midten av de to blokker.

Kommisjonen fremmet 21. mars 2001 et endret forslag til endringsdirektiv til postdirektivet (KOM(01) 109 final) på bakgrunn av kommentarer fra Europaparlamentet ved første behandling av direktivforslaget. Endringene i det fremlagte forslag er kun av redaksjonell karakter.

Rådet vedtok den 6. desember 2001 en felles posisjon til Kommisjonens forslag til nytt postdirektiv. Rådets felles posisjon innebærer et kompromiss mellom Kommisjonens forslag og Parlamentets uttalelse av 14. desember 2000. Etter Rådets felles posisjon skal liberaliseringen skje gradvis i tre trinn; 2003, 2006 og 2009. Rekkevidden av det tillatte enerettsområdet innskrenkes både ved en vektgrense og en prisgrense. Fra 1. januar 2003 foreslås det tillatte enerettsområdet være sendinger inntil 100 gram med pris inntil 3 ganger grunntaksten for et prioritert brev innen første vektklasse. Fra 2006 foreslås enerettsområdet å reduseres til sendinger inntil 50 gram med pris inntil 2.5 ganger grunntaksten.

Kommisjonen skal videre i 2006 gjennomføre en studie angående effekten av liberalisering for den universelle tjenesten. Hvis studien viser at full liberalisering er mulig i 2009 uten at det går på bekostning av den universelle tjenesten for hvert Medlemsland skal Kommisjonen fremme forslag om at fulliberalisering skal skje i 2009. Hvis full liberalisering ikke er mulig skal Kommisjonen på bakgrunn av konklusjonen i studien fremme alternative forslag til full liberalisering.

Fra 2003 skal som utgangspunkt all utgående grensekryssende post være liberalisert. Medlemsstatene kan imidlertid gjøre unntak hvis det er nødvendig for å sikre den universelle tjenesten. I Rådets felles posisjon er det nevnt at dette kan være tilfelle "…for example when certain sectors of postal activity have already been liberalised or because of the specific characteristics particular to the postal services in a Member State, …"

Rådet foreslår at direktivet som utgangspunkt skal gjelde til 31. desember 2008 og at medlemsstatene skal implementere endringsdirektivet i nasjonal lovgivning ikke senere enn 31. desember 2002.

Europaparlamentet godtok med visse mindre endringer Rådets felles posisjon den 13. mars 2002. I forhold til Rådets felles posisjon pålegges Kommisjonen med jevne mellomrom å rapportere om utviklingen innenfor postsektoren i EU overfor Rådet og Parlamentet. Kommisjonen skal hvert andre år, og første gang ikke senere enn 31. desember 2004 levere en rapport til Parlamentet og Rådet om anvendelsen av direktivet, inkludert informasjon om utviklingen i sosiale, sysselsettingspolitiske og teknologiske forhold, samt om utviklingen i tjenestenes kvalitet. Rapporten skal, "where appropriate", følges av forslag fra Kommisjonen.

Videre fremgår det uttrykkelig av Parlamentets endringsforslag at både "vanlige" tjenester så vel som "ekspresstjenester" fortsatt kan reserveres i den grad de faller innenfor de maksimum pris- og vektgrenser for enerettsområdet som direktivet fastsetter. Det forhold at ekspresstjenester fremdeles kan reserveres innebærer en klargjøring i forhold til Rådets felles posisjon.

Status

Endringsdirektivet er nå oversendt Rådet

KOM(00) 0384
Forslag av 12. juli 2000 til europaparlaments- og rådsdirektiv om tilgang til, og samtrafikk av, elektronisk kommunikasjonsnettverk og tilhørende elementer

Sammendrag av innholdet

Forslaget har til hensikt å erstatte gjeldende direktiv 97/33/EF – jf. EØS-komiteens beslutning nr. 7/99 av 29. januar 1999 (endret ved 98/10/EF – jf. EØS-komiteens beslutning nr. 35/99 av 26. mars 1999) om samtrafikk, direktiv 95/47/EF – jf. EØS-komiteens beslutning nr. 79/96 av 13. desember 1996 om TV standarder og direktiv 92/44/EF – jf. Særskilt vedlegg til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 10A s. 135 (endret ved 97/51/EF – jf. EØS-komiteens beslutning nr. 31/98 av 30. april 1998) om leide linjer. Forslaget er en tilpasning av regelverket for tilgang og samtrafikk til en markedssituasjon med økende grad av konkurranse og et marked hvor skillet mellom tradisjonelt ulike infrastrukturer som opprinnelig ble etablert for ulike formål viskes ut. Direktivforslaget omfatter derfor all elektronisk kommunikasjonsinfrastruktur og tilhørende elementer. Forslaget tar utgangspunkt i at det skal være en plikt for alle tilbydere til å forhandle om samtrafikk, videre legges det opp til særskilt regulering av tilbyder med sterk markedsstilling. I forhold til gjeldende regulering foreslås det å heve terskelen for å falle inn under definisjon om å være tilbyder med sterk markedsstilling, jf merknader til nytt rammedirektiv. Bakgrunnen for dette er å tilpasse reguleringen til en markedssituasjon med økende grad av konkurranse. Kommisjonens forslag innebærer også en større grad av harmonisering av regelverket i EU/EØS.

Merknader

Hovedprinsippene for det nye regelverket for tilgang og samtrafikk som trekkes opp i dette direktivforslaget, synes gjennomgående å være i tråd med norske interesser på området. Det er imidlertid viktig at det legges til rette for at det kan gjøres nasjonale tilpasninger i den grad det er nødvendig. Gjennomføring av forslagene i direktivet vil kreve visse endringer i gjeldende lovgivning.

Direktivutkastet har vært på offentlig høring til aktørene i markedet. Enkelte høringsinstanser er enig i at alle tilbydere bør ha rett og plikt til å forhandle om samtrafikk, andre mener at direktivutkastet går for langt i å regulere.

Europaparlamentet har foreslått at forordning om tilgang til det faste aksessnettet skal inntas i en ny bestemmelse i dette direktivet. Både Kommisjonen og Rådet later til å være enige i dette. Problemstillinger vedr. nasjonal og internasjonal roaming mellom mobiloperatører har ført til en del diskusjon under Europaparlamentets behandlingen av direktivforslaget.

Status

Forslaget er til annen gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(00) 385
Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv av 12. juli 2000 om behandling av personopplysninger og beskyttelse av privatlivets fred innen området for elektronisk kommunikasjon

Sammendrag av innholdet

Direktivforslaget var opprinnelig med i reguleringspakken med seks reguleringsforslag som sammen skal danne et nytt harmonisert regulatorisk rammeverk for elektroniske kommunikasjonsnettverk og –tjenester i EU. Imidlertid er forslaget nå tatt ut av reguleringspakken, da det har tatt lenger tid å behandle dette direktivforslaget enn de andre forslagene (disse ble vedtatt 14. februar 2002, se heftet "Antatt EØS-relevante vedtatte rettsakter").

Forslaget tar sikte på å erstatte direktiv 97/66/EF om behandling av personopplysninger og beskyttelse av privatlivets fred innenfor telesektoren, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komitebeslutning nr. 84/99 av 25. juni 1999). Hovedformålet er å beskytte personvernrettigheter innenfor området for elektronisk kommunikasjon, og skal anvendes på oppbevaring og behandling av personopplysninger i forbindelse med tilbud av offentlige elektroniske kommunikasjonstjenester og -nett. Forslaget skal sikre samme beskyttelse av personvernet og privatlivets fred, uansett hvilken teknologi som er benyttet.

Endringene i forslaget er for en stor del ment å være en ajourføring og tilpassing av de eksisterende bestemmelser for å være bedre rustet til å følge den utviklingen som allerede har skjedd, og den utviklingen som vil komme innen området for elektroniske kommunikasjonstjenester og -nett.

Hovedendringene består blant annet av en tilpasning av de eksisterende regler til mer teknologinøytrale alternativer, på bakgrunn av konvergensen mellom tele-, medie- og IT-sektorene. Videre innfører direktivforslaget fire nye definisjoner hvis formål er å danne en felles forståelse, slik at harmoniseringen av regelverket innen EU vil bli styrket.

Det er foreslått en ny artikkel som bestemmer at lokaliseringsdata kun kan benyttes med abonnentens eller brukerens samtykke. Dette styrker brukernes rettigheter på mobilområdet, der ny teknologi gir utvidet mulighet til å lokalisere brukeren i forhold til tidligere ved at eksakt posisjon av brukerutstyret kan angis. Det foreslås at abonnenten eller brukeren skal ha rett til å bli informert om hvilke data som blir lagret, i tillegg til å fastsette vilkår for lagringen. Unntak fra kravet om samtykke skal gjelde ved nødhjelpstjenester, i straffesaker og ved ivaretakelse av offentlig sikkerhet.

Det foreslås også en tilpasning av reglene om abonnentsfortegnelser og uønsket markedsføring i forhold til forslagets utvidede virkeområde.

Merknader

Direktivforslaget vil supplere det generelle personverndirektivet 95/46/EØF, som er en del av EØS-avtalen, (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 83/99 av 25. juni 1999). Direktivforslaget anses i hovedsak å være i tråd med norske interesser. Gjennomføring av forslaget vil kreve endringer i gjeldende lovgivning. Samferdselsdepartementet har igangsatt et lov- og regelverksarbeid for å følge opp den europeiske utviklingen. Det er ennå ikke avklart hvilke økonomiske og administrative konsekvenser direktivet vil få.

Forslaget har vært på offentlig høring til aktørene i markedet. Høringsuttalelsene tyder på at markedet er enig om at det er viktig å balansere hensynet til personvern med hensynet til utnyttelse av informasjon for å tilby samfunnet og brukerne nyttige tjenester.

Europaparlamentet avsluttet første gangs behandling av forslaget 14. november 2001. Rådet vedtok 28. januar 2002 formelt en felles holdning, men det er fortsatt uenighet rundt enkelte bestemmelser, bla. spørsmål knyttet til sending av uregistrert reklame og bruk av valgfri registrering. Det satses nå på at forslaget skal vedtas i juni 2002, og tre i kraft sammen med resten av reguleringspakken.

Status

Forslaget er til annen gangs behandling i Europaparlamentet .

KOM(00) 0386
Forslag av 12. juli 2000 til europaparlaments- og rådsdirektiv om tillatelser til etablering og drift av elektroniske kommunikasjonsnettverk og tjenester

Sammendrag

Forslaget tar sikte på å erstatte gjeldende direktiv 97/13/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning 37/99 av 30. mars 1999), om et alminnelig rammeverk for generelle og individuelle lisenser på området for telekommunikasjon. Virkeområdet for det nye lisensdirektivet er foreslått utvidet til å omfatte alle lisenser vedrørende elektroniske kommunikasjonsnettverk og elektroniske tjenester. Forslaget har til formål å bidra til et lettere og mer harmonisert system for lisensiering innen EU, stimulere til utviklingen av nett og tjenestetilbud på tvers av landegrensene i Europa, samt å medvirke til markedskonvergens. For å oppnå formålet er det foreslått som virkemidler å begrense det enkelte lands adgang til bruk av individuelle lisenser og til fritt å kunne stille vilkår i denne sammenheng. I direktivforslaget legges det derfor opp til at landene som hovedregel skal benytte generelle tillatelser og at individuelle tillatelser bare kan benyttes i forhold til forvaltningen av begrensede ressurser som frekvenser og nummer. Videre foreslår Kommisjonen å forenkle rutinene, samt redusere de administrative gebyrene ved tildeling av tillatelser ved at gebyrberegningen baseres på tilbyderens omsetning i stedet for at gebyret er kostnadsbasert.

Merknader

Direktivforslaget anses i hovedsak å være i tråd med norske interesser på området. Deler av forslaget utfordrer prinsippet om subsidiaritet. Forslaget antas å medføre behov for endringer i tele- og kringkastingslovgivningen. Forslagene i direktivutkastet antas i tillegg å medføre en delvis omlegging av norsk konsesjonspraksis på teleområdet.

Rådet, Parlamentet og Kommisjonen er ikke enige om finansieringsmodell for administrative gebyr til regulatøren. Behovet for en eventuell delvis omlegging av Post- og teletilsynets finansieringssystem fremstår derfor foreløpig som usikkert.

Direktivutkastet har vært på offentlig høring til aktørene i markedet. Høringsinstansene var positive til en europeisk harmonisering av konsesjonsvilkårene og til å redusere individuelle konsesjoner til bruk ved tildeling av knappe ressurser.

Status

Forslaget er til annen gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(00) 0392
Forslag av 12. juli 2000 til europaparlaments- og rådsdirektiv om universelle tjenester og forbrukerrettigheter relatert til elektronisk kommunikasjonsnettverk og tjenester

Sammendrag av innholdet

Forslaget tar sikte på erstatte gjeldende taletelefonidirektiv 98/10/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 7/99 av 29. januar 1999) og deler av samtrafikkdirektivet 97/33/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 35/99 av 26. mars 1999). Hovedformålet i direktivforslaget er å sikre tilgjengelighet til høykvalitets elektroniske kommunikasjonstjenester til rimelige priser, også i områder der brukerens behov ikke sikres ved markedets tilbud. Virkemidlet for å sikre et bredest mulig tilbud til høy kvalitet og rimelige priser er effektiv konkurranse i markedet.

Omfanget av hva som regnes for universelle tjenester og som kan omfattes av en leveringsplikt, defineres til å være at alle brukere skal kunne koples fra et fast tilkoplingspunkt til et elektronisk kommunikasjonsnettverk som tilbyr offentlig telefontjeneste. Tilkoplingen skal også gjøre brukeren i stand til å opprette tilgang til Internett. Dersom en leveringsplikt av de universelle tjenestene innebærer en ulempe for tilbyderen med leveringsplikten, kan det innføres en mekanisme via offentlige budsjetter for å kompensere tilbyderen for denne kostnaden, eller opprettes et fond der andre tilbydere kan bidra til medfinansiering av kostnadene. Omfanget av hva som defineres som universelle tjenester skal revideres jevnlig, og første gang senest to år etter at direktivet er implementert. Direktivforslaget inneholder en bestemmelse om videreformidlingsplikt av allmennkringkastere for tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett som er rettet inn mot distribusjon av radio og TV til allmennheten. Tilbydere som pålegges en slik videreformidlingsplikt skal kunne motta kompensasjon for dette. Direktivforslaget omhandler også bestemmelser om prisregulering, forbrukerkontrakter, behovet for offentlig informasjon om priser og kvalitet på tjenester, nødnummer, katalog/opplysningstjenester, nummerportabilitet og tilbud av leide linjer med mer.

Merknader

Formålet og innholdet i direktivforslaget er i hovedsak en videreføring og systematisering av eksisterende regulering på området. Gjennomføring av forslagene i direktivet vil kreve visse tilpasninger/endringer i gjeldende tele- og kringkastingslovgivning.

Direktivutkastet har vært på offentlig høring til aktørene i markedet.

Rådet, Parlamentet og Kommisjonens er ikke enige om blant annet innholdet i bestemmelsen om videreformidlingsplikt.

Status

Forslaget er til annen gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(00) 0393
Forslag av 12. juli 2000 til europaparlaments- og rådsdirektiv om et alminnelig regulatorisk rammeverk for elektroniske kommunikasjonsnettverk og tjenester

Sammendrag

Forslaget tar sikte på å erstatte direktiv 90/387/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 10 s. 263), om etableringen av et indre marked for telekommunikasjonstjenester. Direktivforslagets virkeområde er utvidet i forhold til dagens rammedirektiv til å omfatte alle elektroniske kommunikasjonsnettverk og tjenester. Utkastet skisserer rammen rundt Kommisjonens arbeid med å forenkle telekommunikasjonslovgivningen, og oppdatere den i forhold til den gradvise integrasjonen mellom medie-, tele- og IT-sektorene. Rammedirektivforslaget skal bidra til et harmonisert regulatorisk rammeverk for elektroniske kommunikasjonsnettverk og tjenester i EU. Utkastet inneholder prosedyrer og prinsipper som reguleringsmyndighetene i det enkelte land må forholde seg til ved utformingen av nasjonalt regelverk. Utkastet skisserer også ulike arbeidsoppgaver for den nasjonale tilsynsmyndigheten, blant annet legges det opp til større transparens i tilsynsmyndighetenes arbeid, utstrakt bruk av konsultasjon i enkeltsaker mellom de nasjonale tilsynsmyndighetene og mellom de nasjonale tilsynsmyndigheter og Kommisjonen, samt adgang for Kommisjonen til å gi rekommandasjoner eller pålegg for å oppnå harmonisering. Direktivforslaget skisserer også organiseringen av klageadgangen. Etterhvert som det oppnås tilstrekkelig konkurranse på de ulike områdene av markedet, legger forslaget opp til å redusere sektorspesifikk regulering og erstatte den med generell konkurranseregulering. Gjeldende prinsipp om å regulere tilbydere med sterk markedsstilling strengere enn andre tilbydere, foreslås videreført. Innholdet i begrepet sterk markedsstilling vil være tilnærmet lik innholdet i det konkurranserettslige begrepet dominerende markedsmakt, slik at færre markedsaktører vil falle inn under den nye forståelsen av begrepet.

Merknad

Direktivforslaget anses i stor grad å være i tråd med norske interesser. Den omfattende reguleringen som er foreslått for å oppnå harmonisering, kan imidlertid gå på bekostning av en fleksibel regulering tilpasset den raske markedsmessige og teknologiske utviklingen på området. Deler av reguleringen som er foreslått, antas å kunne redusere adgangen til nasjonal regulering, og utfordrer prinsippet om subsidaritet. Det antas at reguleringen vil medføre behov for lov- og forskriftsendringer. Samferdselsdepartementet har igangsatt et lov- og regelverksarbeidet for å følge opp den europeiske utviklingen.

Direktivutkastet har vært på offentlig høring hos aktørene i markedet. Det er enighet om behovet for en gjennomgang og oppdatering av lovgivningen på dette området.

Parlamentets behandling har blant annet fokusert på behovet for europeisk harmonisering og dermed for en styrking av Kommisjonens kompetanse i forhold til någjeldende regelverk.

Rådets behandling av direktivutkastet har ført til en rekke forslag om endringer i Kommisjonens utkast. Rådet foreslår bl.a. å moderere utkastets foreslåtte adgang for Kommisjonen til å kreve endret eller tilbaketrukket visse varslede nasjonale enkeltvedtak. Kommisjonen gis i steden adgang til, innefor 1 måned, å kommentere det varslede vedtak. Medlemsstatene forpliktes til så langt det er mulig å ta hensyn til Kommisjonens syn. Kommisjonen gis også kompetanse til å offentliggjøre sitt syn på hvorfor det varslede vedtak er i strid med Fellesskapsretten.

Status

Forslaget er til annen gangs behandling i Rådet og Parlamentet.

KOM(00) 0407
Forslag av 12. juli 2000 til europaparlaments- og rådsvedtak om et regulatorisk rammeverk for frekvensforvaltning innenfor Fellesskapet

Sammendrag

Forslaget søker å etablere et politisk og juridisk rammeverk for frekvensforvaltningen innenfor Fellesskapet. Et slikt rammeverk vil gjøre det mulig å formulere felleseuropeiske mål for harmonisering og utnyttelse av frekvensspekteret, samt å gi CEPT (Conference Européenne des administrations des Posts et des Télécommunications) mandat både til å utarbeide tiltak for frekvensharmonisering og felleseuropeiske standpunkter i internasjonal sammenheng. Det foreslås etablert en policy-plattform som skal ta hensyn til markedsmessig, regulatorisk og teknisk utvikling innen radiokommunikasjon. Det tas sikte på å nedsette en gruppe som skal konsultere ulike grupper frekvensbrukere og gi råd til Kommisjonen om behovet for frekvensharmonisering. Det skal tas hensyn til ulike brukergruppers motstridende behov og foreta begrunnede avveininger som ikke blir foretatt innenfor dagens tekniske internasjonale organer. Forslaget innebærer at Kommisjonen kan fatte bindende vedtak om harmoniseringstiltak med hensyn til frekvensbruk, metoder for tildeling av tillatelser til frekvensbruk, vilkår for frekvensbruk og publisering av informasjon om planlagt og faktisk frekvensbruk.

Merknader

Norge følger de harmoniseringsbeslutninger som i dag vedtas i CEPT (Conference Européenne des administrations des Postes et des Télécommunications). Den rettslige plikten til harmonisering vil derfor trolig ikke medføre store materielle endringer for Norge. Det kan være en fordel at vedtak om harmoniseringstiltak blir rettslig bindende for EØS-landene slik at implementeringen av dem blir sikret. At Kommisjonen overtar beslutningsmyndigheten med hensyn til harmonisering av bruken av frekvensspekteret innen EØS, medfører imidlertid at Norges påvirkningsmuligheter på dette området trolig blir redusert. Forslaget kan medføre behov for enkelte tilpasninger i lovverket.

Direktivutkastet har vært på offentlig høring til aktørene i markedet. Telenor mener at det er bra med europeisk harmonisering, men er bekymret for økt EU-innflytelse.

Status

Forslaget er til annen gangs behandling i Rådet og Parlamentet.

KOM(00) 0827
Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om innføring av Internet toppdomenet ".EU"

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen la 5. juli 2000 frem en meddelelse til Europaparlamentet og Rådet om domenenavnsystem på Internett - opprettelse av ".EU" som toppdomene for å få godkjent en rekke tiltak som ble foreslått for å oppnå at ".EU" blir opptatt som et toppdomene i det globale domenenavn systemet. Opprettelsen av ".EU" er et ledd i Kommisjonens eEurope-initiativ. Kommisjonens forslag av 12. desember 2000 om en forordning som innfører Internet topp domenet ".EU" er en oppfølging av meddelelsen som pålegger Kommisjonen å fastsette vilkår og forvaltningspolitiske rammer for implementeringen av ".EU", herunder utnevnelse av en registreringsenhet og fastsettelse av dennes forpliktelser. Med registreringsenhet menes det organ som får i oppdrag å organisere og styre toppdomenet. Registreringsenheten skal drives på ikke-kommersielt grunnlag og har som viktigste oppgave å registrere domenenavn under .EU etter anmodning fra søkere. Forordningsutkastet legger opp til at Kommisjonen skal utarbeide prosedyrer mot misbruk av domenenavnsystemet og for bileggelse av tvister mellom domeneregistrering og intellektuell eiendomsrett. Adgangen til registrering skal være geografisk avgrenset til personer med fast bopel og juridiske personer som har forretningssted i et EU-land.

Merknader

Hovedprinsippene i forordningsutkastet er i tråd med norske interesser på området, forutsatt at EFTA/EØS-landene får delta i ".EU" fra dag én. Det vil være hensiktsmessig for norsk næringsliv å kunne få konkurrere om ".EU" domener fra samme tidspunkt som medlemslandenes aktører, dvs før de beste domenene er opptatt. EFTA/EØS-landene har sendt en anmodning til EU der det bes om at alle deltakere i EØS-området gis like muligheter til å registrere domener under ".EU" fra opprettelesestidspunktet. Det foreligger signaler fra EU om at EFTA/EØS-landene ikke kan forvente seg noen særbehandling i dette spørsmålet. Imidlertid er det grunn til å tro at fra forordningens vedtagelse og frem til registeret er operativt, vil det kunne gå en viss tid. Dette muliggjør at forordningen kan tas inn i EØS-avtalen i løpet av denne tidsperioden slik at EFTA/EØS-landene i praksis får delta i ".EU" fra første dag.

".EU" toppdomenet vil være et parallelt system til ".no" toppdomenet, og vil ikke i seg selv kreve endringer i dagens norske system. Gjennomføring av forordningen vil imidlertid kanskje kunne føre til behov for endringer i annen lovgivning, som bekjempelse av domenepirateri og tvisteløsningsmekanismer.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(00) xxxx
Forslag av 12. juli 2000 til kommisjonsdirektiv om konkurranse i markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester

Sammendrag av innholdet

Forslaget til nytt liberaliseringsdirektiv er ment å erstatte direktiv 90/388/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 7 s. 137) om konkurranse i markedet for teletjenester. Forslaget regulerer adgangen til å etablere og tilby tjenester på telekommunikasjonsmarkedet. Forslaget legger opp til at medlemslandene ikke skal gi særretter/eneretter for etablering av og tilbud om elektroniske kommunikasjonsnett og tjenester (med unntak for begrensede ressurser). Direktivutkastet foreslår videre fast at medlemslandene skal sikre at vertikalt integrerte selskaper ikke diskriminerer andre tilbydere. Forslaget legger videre opp til at selskap som tilbyr offentlig kommunikasjonsnett ikke samtidig kan tilby kabel-TV-nett i ett og samme selskapet – mao. at drift av kabel-TV-nett må skilles ut som en egen juridisk enhet dersom: selskapet er kontrollert av et medlemsland og har særretter; og selskapet er dominerende i en vesentlig del av markedet for tilbud om elektroniske kommunikasjonsnett og/eller offentlig taletelefoni; og selskapet driver et kabel-TV-nett i samme geografiske område som ble etablert i en situasjon med særretter/eneretter.

Forslaget inneholder ellers bestemmelser om opprettelse av en evt. ordning for fordeling av nettokostnadene ved å tilby universelle tjenester, krav om at det ikke skal diskrimineres mellom tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett når det gjelder rett til ekspropriering for å etablere slike nett (framføringsrett), oppheving av eventuelle forbud og restriksjoner forbundet med romsegment til autoriserte satellitt-tilbydere og krav om en uavhengig nasjonal regulatorisk myndighet.

Merknader

Forslaget synes i hovedsak å konsolidere gjeldende lovgivning og forutsettes i prinsippet å være i samsvar med norske interesser på området. Forslaget antas å medføre behov for enkelte tilpasninger i lovverket.

Forslaget har vært på offentlig høring til aktørene i markedet.

Status

Forslaget vil bli vedtatt av Kommisjonen når Rådet vedtar reguleringspakken.

Forslag til kommisjonsvedtak om opprettelse av en europeisk reguleringsgruppe for elektroniske kommunikasjonsnettverk og tjenester (forslaget er ikke offentliggjort)

Sammendrag av innholdet

Forslaget må sees i sammenheng med rettsaktene i EUs reguleringspakke på området for elektronisk kommunikasjon (se omtale av disse i heftet "Antatt EØS-relevante vedtatte rettsakter"). Bakgrunnen for forslaget om å opprette en reguleringsgruppe er behovet for at regelverket på teleområdet blir anvendt på samme måte i alle medlemsstatene. Reguleringsgruppen er ment å skulle forenkle konsultasjoner, koordinering og samarbeid mellom nasjonale reguleringsmyndigheter og mellom nasjonale reguleringsmyndigheter og Kommisjonen. Formålet med gruppen er å bidra til en konsistent og effektiv implementering av reguleringspakken gjennom å tilrettelegge for samarbeid mellom reguleringsmyndighetene, utarbeide oversikter og promotere "best practice".

Medlemmene i reguleringsgruppen vil være representanter fra nasjonale reguleringsmyndigheter samt fra Kommisjonen. Representantene fra de nasjonale reguleringsmyndighetene skal komme fra uavhengige nasjonale organ som skal følge opp og implementere reguleringspakken. Det nevnes spesielt i teksten at eksperter fra EØS-land og kandidatlandene kan delta som observatører. Gruppen stilles fritt til hvordan den vil organisere sin møtevirksomhet, og kan etablere undergrupper og ekspertgrupper hvis ønskelig.

Gruppens beslutninger vil ikke være juridisk bindende, men målet vil være å komme frem til felles posisjoner ("agreed positions") som det forutsettes at medlemsstatene vil etterleve. Dersom en medlemsstat ikke følger opp en av gruppens beslutninger, må dette begrunnes skriftlig. Kommisjonen ser for seg at nasjonale reguleringsmyndigheter vil merke seg gruppens posisjoner i sitt arbeid, slik at regelverket anvendes på en mest mulig lik måte.

Gruppen skal videre være en uavhengig møteplass for refleksjon, debatt og gi råd til Kommisjonen på området for elektronisk kommunikasjon. Den vil samarbeide nært med Kommisjonen, Kommunikasjons-komiteen (etablert under rammedirektivet), Radio spektrum-komiteen og Radio spektrum policy-gruppen (etablert under spektrum-vedtaket).

Merknader

Det svært viktig at Norge får delta i reguleringsgruppen, slik at norske interesser og synspunkter på implementeringen og anvendelsen av EUs reguleringspakke blir ivaretatt. EØS-landenes oberservatørstatus vil ha størst verdi dersom observatørrollen medfører talerett. Det er svært lite trolig at Norge vil kunne oppnå større innflytelse i reguleringsgruppen. Imidlertid vil gruppen ikke fatte beslutninger som er juridisk bindende, selv om det forutsettes at disse etterleves av medlemsstatene. Observatørstatusen antas dermed å være tilfredsstillende for å ivareta norske interesser. Det imidlertid viktig å understreke at Norge ønsker å være observatør med talerett.

Det er ennå ikke avklart hvilke økonomiske og administrative konsekvenser forslaget vil få.

Status

Forslaget er til behandling i Kommisjonen.

Forslag til kommisjonsvedtak av 25. januar 2002 om opprettelse av en policy-gruppe innen frekvensforvaltning (forslaget er ikke offentliggjort)

Sammendrag av innholdet

Forslaget må sees i sammenheng med vedtaket om et regulatorisk rammeverk for frekvensforvaltning innenfor Fellesskapet, som er én av rettsaktene i EUs reguleringspakke på området for elektronisk kommunikasjon (se omtale av disse i heftet "Antatt EØS-relevante vedtatte rettsakter"). Spektrum-vedtaket etablerer et politisk og juridisk rammeverk for frekvensforvaltningen innenfor Fellesskapet og gjør det mulig å formulere felleseuropeiske mål for harmonisering og utnyttelse av frekvensspekteret.

Formålet med gruppen er at den skal konsultere ulike grupper av frekvensbrukere i medlemsstatene og gi uavhengige råd til Kommisjonen bl.a. om behovet for frekvensharmonisering. Gruppen fremstår dermed som en premissleverandør og policy-utformer. Spektrum-vedtaket opprettet imidlertid også en frekvens-komité. Forskjellen mellom frekvens-komiteen og policy-gruppen er følgende: Frekvens-komiteen skal hjelpe Kommisjonen med å utvikle bindende regelverk når det gjelder harmonisering og utnyttelse av frekvensspekteret. Policy-gruppen vil kun gi råd til Kommisjonen om generelle strategier innen frekvenspolitikken, bl.a. når det gjelder tilgjengelighet, harmonisering og allokering av frekvenser.

Videre skal gruppen overvåke den generelle utviklingen på frekvens-området, vurdere behovet for felles EU-posisjoner i internasjonale forhandlinger om frekvenser, oppfordre til utveksling av informasjon mellom medlemsstatene og konsultere frekvensbrukere og andre interesserte parter.

Medlemmene i gruppen vil være representanter for medlemsstatene og Kommisjonen. Det nevnes spesielt i teksten at gruppen kan invitere permanente observatører. Dette kan være representanter fra Europaparlamentet, bransjen, EØS-landene og kandidatlandene. Det understrekes imidlertid at permanente observatører kun kan delta på møtene, uten stemmerett. Gruppen skal vedta posisjoner ("opinions") som skal rettes mot Kommisjonen. Disse skal fortrinnsvis vedtas ved konsensus, eller hvis dette ikke er mulig, gjennom simpelt flertall. Gruppen vil samarbeide tett med frekvens-komiteen.

Merknader

Det svært viktig at Norge får delta i policy-gruppen, slik at norske interesser og synspunkter på frekvens-området blir ivaretatt. Som nevnt ovenfor kan EØS-landene få delta i gruppen som permanente observatører. Forslaget presiserer imidlertid at permanente observatører ikke har stemmerett. Norge vil dermed ikke delta på lik linje som medlemsstatene. Det viktig å understreke at Norge ønsker å være observatør med talerett. Det er svært lite trolig at Norge vil kunne oppnå større innflytelse i policy-gruppen. Imidlertid skal gruppen ikke fatte beslutninger som er bindende for medlemsstatene. Gruppen fremstår mer som en premissleverandør som gir råd til Kommisjonen. Dette kan medføre at CEPTs rolle blir svekket. I CEPT er Norge fullverdig medlem. Det er ennå ikke avklart hvilke økonomiske og administrative konsekvenser forslaget vil få.

Status

Forslaget er til behandling i Kommisjonen.

Vedlegg XIII
Transport

Kapittel II
Veitransport

KOM(96) 0115
Forslag til rådsdirektiv om bruk av kjøretøy leid uten førere for transport av gods på vei

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektivene 84/647/EØF og 90/398/EØF om bruk av kjøretøy leid uten fører pålegger medlemsstatene en oppmyking av restriksjoner på bruk av innleiet materiell. Direktivene er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 10, s. 476 og 478). Kun to restriksjoner ble stående etter at sistnevnte direktiv ble vedtatt: Kjøretøy kan bare leies i den medlemsstat hvor leietakeren var etablert, og medlemsstatene kan utelukke transport av gods for egen regning.

For å gi transportører fleksibilitet i et fritt transportmarked og for å forenkle medlemslandenes lovgivning foreslås nå gjenstående restriksjoner opphevet. Endringsforslag KOM(96)115 innebærer at det føyes til en ny artikkel i forslaget hvor det forutsettes at medlemsstatene tilrettelegger et system for sanksjoner for brudd på bestemmelsene.

Merknader

I Norge har det ikke vært aktuelt med restriksjoner på bruk av leid materiell. Våre regler er derfor mer liberale enn gjeldende EU-regler og i overensstemmelse med forslaget. KOM(95) 02 vil medføre at norske transportører vil kunne bruke lastebiler leid i f.eks Danmark, men med norske sjåfører, til sine internasjonale transporter. Bilene vil ikke kunne brukes i kabotasje (innenlands transport).

Medlemslandene har uttrykt bekymring for forslagets fiskale aspekter. Transportører vil kunne finne det lønnsomt å bruke materiell registrert i land som har lave kjøretøy-kostnader. Forslaget vil kunne få konsekvenser for norske kjøretøyavgifter. Innleie av f. eks. danske lastebiler vil kunne føre til reduserte avgiftsinntekter i Norge. På sikt kan resultatet bli en de facto avgiftsharmonisering.

Dersom forslaget vedtas slik det foreligger og tas inn i EØS-avtalen, vil det være til stor nytte for norske transportører som kjører på utlandet så lenge avgiftsnivået er høyere i Norge enn i de fleste andre land. Utenlandske transportører som kjører på Norge og andre land vil også kunne leie inn "billige" lastebiler og dermed skjerpe konkurransen for norske transportører.

Status

Forslaget har vært behandlet av Rådet, som har uttrykt bekymring over de fiskale aspekter og bedt om et revidert forslag. Første gangs høring i Parlamentet var i juli 1995. Etter ny behandling i Europaparlamentet i 1999, hvor Parlamentet ikke opprettholdt sin førstegangsbehandling fra 1995, ble Kommisjonen anmodet om å trekke forslaget eller fremme et nytt. Forslaget er nå trukket fra Kommisjonen.

KOM(98) 414
Forslag om endringer i rådsdirektiv 92/106/EØF om innføring av felles regler for visse typer kombinert transport av gods mellom medlemsstater og rådsdirektiv 96/53/EF vedrørende maksimum tillatt vekt i internasjonal trafikk

Sammendrag

Rådsdirektivene 92/106/EF og 96/53/EF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94), bind 10A, s. 107 og EØS-komiteens beslutning nr. 24/97 av 6. mai 1997).

Kommisjonen ønsker å fremme tiltak som kan stimulere til økt bruk av kombinert transport. Saken har interesse ut fra et miljøpolitisk, transportøkonomisk og avgiftsmessig synspunkt. Forslaget er i EU vurdert som et rent transportøkonomisk og miljømessig tiltak for å redusere belastningen på veiene og redusere skadelige utslipp.

Forslaget innebærer bl.a. en utvidelse av anvendelsesområdet til direktiv 92/106/EF til også å omfatte veitransport i kombinasjon med transport av indre vannveier eller seilas i kystnære områder mot hittil kun veitransport i kombinasjon med jernbanetransport.

For lastebiler som brukes til veidelen av en kombinert transport foreslåes en obligatorisk nedsettelse av vekt og veibruksavgiftene, enten med et standardbeløp eller med et beløp som relaterer seg til to typer avgifter etter en nærmere angitt utregning. På bakgrunn av forhandlinger har det blitt utarbeidet et revidert forslag fra Kommisjonen. Et av kjerneelementene i dette forslaget er at medlemslandene frivillig kan refundere eller nedsette avgifter til kjøretøy som inngår i kombinert transport, men nå med et fast beløp etter medlemsstatenes eget valg. Beløpet kan dog ikke overstige det beløp som normalt oppkreves for de kjøretøy m.v. som deltar i kombinert transport.

Samtidig foreslåes direktiv 96/53/EF vedrørende vekt og dimensjoner endret slik at det i forbindelse med kombinert transport tillates 44 tonn for 3-akslede kjøretøy og 42 tonn for 2-akslede.

Det er en rekke uenigheter i saken som må løses. Drøftelsene i EU har især gått på en ny definering av kombinert transport, økonomiske incitamenter, især av skattemessig art, ev. opphevelse av visse kjøreforbud for kombinert transport samt fastleggelse av den største tillatte vekt i kombinert transport.

Merknader.

Rådsdirektiv 92/106/EØF er gjennomført ved lov nr. 25 om gjennomføring av fellesregler om innenlands transport i EØS-avtalen av 26 mai 1995.Direktivet åpner for en avgiftsrefusjonssordning som tilgodeser kombinerte transporter. Ordningen er i utgangspunktet frivillig, bortsett fra kjøretøyer som innenlands blir fraktet på tog. I slike tilfeller skal medlemslandene tilstå avgiftsfritak eller refusjon for den delstrekning hvor lastebil, trekkbil, tilhenger eller semitrailer fraktes med tog. NSB tilbyr i dag ikke slike tjenester og noen refusjon har derfor hittil ikke forekommet. I Stortingets vedtak om vektårsavgift fremgår det at det kan gis avgiftsfritak for kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes med jernbane.

Rådsdirektiv 96/53/EF er gjennomført ved bestemmelser i Vegtrafikkloven. I Norge er vektgrensen 50 tonn totalvekt innenlands. Forslaget om å tillate 44 tonn maksimum vekt for kjøretøy som utfører kombinert transport synes ikke å medføre noe praktisk problem. Direktivet åpner i dag også for et unntak for kombinert transport, men tilfellene er avgrenset til 44 tonn for 3-akslede kjøretøy med 2 eller 3-akslet semitrailer som frakter 40 foot ISO container som ledd i en kombinert transport.

I utgangspunktet har det av prinsipielle grunner ikke vært ønskelig å utvide gjeldende avgiftsfritak til all godstransport hvor kjøretøyet fraktes over delstrekninger med båt, tog og ferge, da skatte- og avgiftspolitikken ikke er omfattet av EØS-avtalen. Ettersom forslaget nå innebærer at avgiftsrefusjons- og fritaksordningen fortsatt skal være frivillig, har man fra norsk side ingen prinsipielle betenkeligheter med innlemmelsen av et evt. direktiv i EØS-avtalen.

Status

Europaparlamentet avga uttalelse 11. februar 1999. Forslaget er til behandling i Rådet. Direktivforslaget har møtt stor motstand både i Europaparlamentet og i Rådet og det er lite trolig at forslaget kommer til å vedtas.

KOM(98) 0662
Forslag til rådsdirektiv om organisering av arbeidstid for mobile arbeidstakere i vegtransport

Sammendrag av innholdet

Forslaget om organisering av arbeidstid for mobile arbeidstakere i vegtransport er hjemlet i Romatraktatens artikkel 71 og 118 A.

Kommisjonens opprinnelige forslag til direktiv skulle gjelde for alle mobile arbeidstakere innen vegtransport og selvstendige sjåfører som er etablert i en medlemsstat. Formålet er å sikre trafikksikkerheten, unngå konkurransevridning, samt fremme arbeidsforholdene for mobile arbeidstakere og selvstendige sjåfører. Forslaget fastsetter minimumskrav for sikkerhet og sunnhet.

Forslaget må videre ses i sammenheng med eksisterende fellesskapsregelverk på området; arbeidstidsdirektivet 93/104/EØF og rådsforordning (EØF) nr. 3820/85 om harmonisering av visse bestemmelser på det sosiale området innen vegtransport (kjøre- og hviletidsreglene), som begge er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 10 s. 421 og EØS-komiteens beslutning nr. 42/96 av 28, juni 1996). Forslag til nytt direktiv sier i artikkel 1 nr. 4 at gjennomføringen av direktivet ikke skal påvirke gjennomføringen av rådsforordning (EØF) nr. 3820/85. Det presiseres videre at direktivet innebærer mer spesifikke bestemmelser om mobile arbeidstakere ift. arbeidstidsdirektivet og har derfor forrang.

Forslaget har bestemmelser om bl.a. arbeidstid, pauser, hviletid og nattarbeid. Direktivet definerer hva som regnes som arbeidstid, det foreslås at arbeidstiden skal omfatte lasting og lossing, vedlikehold av kjøretøyet og administrativt arbeide m.m. Videre defineres mobile arbeidstakere, uke, hvileperiode og nattperiode. Den maksimale ukentlige arbeidstid er satt til 48 timer med mulighet for utvidelse til 60 timer. Selvstendige sjåfører og mobile arbeidstakere som faller inn under Rådsforordning 3820/85 skal følge de hvileperiodene bestemt i forordningen. De som faller utenom dette skal ha en uavbrutt hvileperiode etter avsluttet daglig arbeide på minst 11 sammenhengende timer. Forslagets artikkel 7 åpner for visse nasjonale unntak for maksimal ukentlig arbeidstid, hviletid og nattarbeid. Forutsetningen for å gjøre unntak er at det kompenseres med tilsvarende hvileperioder.

Merknader

Rådet vedtok 23. mars 2001 en felles holdning. Rådet er enige om å midlertidig ekskludere de selvstendig næringsdrivende. Av hensyn til trafikksikkerheten anser Samferdselsdepartementet det som viktig å inkludere de selvstendige næringsdrivende så raskt som mulig.

For vegsektoren gjelder i tillegg til arbeidsmiljøloven hvor arbeidstidsdirektivet 93/104/EF er implementert, forskrift 23. mars 1993 nr. 910 om kjøre- og hviletid m.v. ved innenlandsk

KOM(00) xxxx
Forslag av 12. juli 2000 til kommisjonsdirektiv om konkurranse i markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester

Sammendrag av innholdet

Forslaget til nytt liberaliseringsdirektiv er ment å erstatte direktiv 90/388/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 7 s. 137) om konkurranse i markedet for teletjenester. Forslaget regulerer adgangen til å etablere og tilby tjenester på telekommunikasjonsmarkedet. Forslaget legger opp til at medlemslandene ikke skal gi særretter/eneretter for etablering av og tilbud om elektroniske kommunikasjonsnett og tjenester (med unntak for begrensede ressurser). Direktivutkastet foreslår videre fast at medlemslandene skal sikre at vertikalt integrerte selskaper ikke diskriminerer andre tilbydere. Forslaget legger videre opp til at selskap som tilbyr offentlig kommunikasjonsnett ikke samtidig kan tilby kabel-TV-nett i ett og samme selskapet – mao. at drift av kabel-TV-nett må skilles ut som en egen juridisk enhet dersom: selskapet er kontrollert av et medlemsland og har særretter; og selskapet er dominerende i en vesentlig del av markedet for tilbud om elektroniske kommunikasjonsnett og/eller offentlig taletelefoni; og selskapet driver et kabel-TV-nett i samme geografiske område som ble etablert i en situasjon med særretter/eneretter.

Forslaget inneholder ellers bestemmelser om opprettelse av en evt. ordning for fordeling av nettokostnadene ved å tilby universelle tjenester, krav om at det ikke skal diskrimineres mellom tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett når det gjelder rett til ekspropriering for å etablere slike nett (framføringsrett), oppheving av eventuelle forbud og restriksjoner forbundet med romsegment til autoriserte satellitt-tilbydere og krav om en uavhengig nasjonal regulatorisk myndighet.

Merknader

Forslaget synes i hovedsak å konsolidere gjeldende lovgivning og forutsettes i prinsippet å være i samsvar med norske interesser på området. Forslaget antas å medføre behov for enkelte tilpasninger i lovverket.

Forslaget har vært på offentlig høring til aktørene i markedet.

Status

Forslaget vil bli vedtatt av Kommisjonen når Rådet vedtar reguleringspakken.

Forslag til kommisjonsvedtak om opprettelse av en europeisk reguleringsgruppe for elektroniske kommunikasjonsnettverk og tjenester (forslaget er ikke offentliggjort)

Sammendrag av innholdet

Forslaget må sees i sammenheng med rettsaktene i EUs reguleringspakke på området for elektronisk kommunikasjon (se omtale av disse i heftet "Antatt EØS-relevante vedtatte rettsakter"). Bakgrunnen for forslaget om å opprette en reguleringsgruppe er behovet for at regelverket på teleområdet blir anvendt på samme måte i alle medlemsstatene. Reguleringsgruppen er ment å skulle forenkle konsultasjoner, koordinering og samarbeid mellom nasjonale reguleringsmyndigheter og mellom nasjonale reguleringsmyndigheter og Kommisjonen. Formålet med gruppen er å bidra til en konsistent og effektiv implementering av reguleringspakken gjennom å tilrettelegge for samarbeid mellom reguleringsmyndighetene, utarbeide oversikter og promotere "best practice".

Medlemmene i reguleringsgruppen vil være representanter fra nasjonale reguleringsmyndigheter samt fra Kommisjonen. Representantene fra de nasjonale reguleringsmyndighetene skal komme fra uavhengige nasjonale organ som skal følge opp og implementere reguleringspakken. Det nevnes spesielt i teksten at eksperter fra EØS-land og kandidatlandene kan delta som observatører. Gruppen stilles fritt til hvordan den vil organisere sin møtevirksomhet, og kan etablere undergrupper og ekspertgrupper hvis ønskelig.

Gruppens beslutninger vil ikke være juridisk bindende, men målet vil være å komme frem til felles posisjoner ("agreed positions") som det forutsettes at medlemsstatene vil etterleve. Dersom en medlemsstat ikke følger opp en av gruppens beslutninger, må dette begrunnes skriftlig. Kommisjonen ser for seg at nasjonale reguleringsmyndigheter vil merke seg gruppens posisjoner i sitt arbeid, slik at regelverket anvendes på en mest mulig lik måte.

Gruppen skal videre være en uavhengig møteplass for refleksjon, debatt og gi råd til Kommisjonen på området for elektronisk kommunikasjon. Den vil samarbeide nært med Kommisjonen, Kommunikasjons-komiteen (etablert under rammedirektivet), Radio spektrum-komiteen og Radio spektrum policy-gruppen (etablert under spektrum-vedtaket).

Merknader

Det svært viktig at Norge får delta i reguleringsgruppen, slik at norske interesser og synspunkter på implementeringen og anvendelsen av EUs reguleringspakke blir ivaretatt. EØS-landenes oberservatørstatus vil ha størst verdi dersom observatørrollen medfører talerett. Det er svært lite trolig at Norge vil kunne oppnå større innflytelse i reguleringsgruppen. Imidlertid vil gruppen ikke fatte beslutninger som er juridisk bindende, selv om det forutsettes at disse etterleves av medlemsstatene. Observatørstatusen antas dermed å være tilfredsstillende for å ivareta norske interesser. Det imidlertid viktig å understreke at Norge ønsker å være observatør med talerett.

Det er ennå ikke avklart hvilke økonomiske og administrative konsekvenser forslaget vil få.

Status

Forslaget er til behandling i Kommisjonen 1Kommisjonen ser visstnok for seg vedtak i april 2002..

Forslag til kommisjonsvedtak av 25. januar 2002 om opprettelse av en policy-gruppe innen frekvensforvaltning (forslaget er ikke offentliggjort)

Sammendrag av innholdet

Forslaget må sees i sammenheng med vedtaket om et regulatorisk rammeverk for frekvensforvaltning innenfor Fellesskapet, som er én av rettsaktene i EUs reguleringspakke på området for elektronisk kommunikasjon (se omtale av disse i heftet "Antatt EØS-relevante vedtatte rettsakter"). Spektrum-vedtaket etablerer et politisk og juridisk rammeverk for frekvensforvaltningen innenfor Fellesskapet og gjør det mulig å formulere felleseuropeiske mål for harmonisering og utnyttelse av frekvensspekteret.

Formålet med gruppen er at den skal konsultere ulike grupper av frekvensbrukere i medlemsstatene og gi uavhengige råd til Kommisjonen bl.a. om behovet for frekvensharmonisering. Gruppen fremstår dermed som en premissleverandør og policy-utformer. Spektrum-vedtaket opprettet imidlertid også en frekvens-komité. Forskjellen mellom frekvens-komiteen og policy-gruppen er følgende: Frekvens-komiteen skal hjelpe Kommisjonen med å utvikle bindende regelverk når det gjelder harmonisering og utnyttelse av frekvensspekteret. Policy-gruppen vil kun gi råd til Kommisjonen om generelle strategier innen frekvenspolitikken, bl.a. når det gjelder tilgjengelighet, harmonisering og allokering av frekvenser.

Videre skal gruppen overvåke den generelle utviklingen på frekvens-området, vurdere behovet for felles EU-posisjoner i internasjonale forhandlinger om frekvenser, oppfordre til utveksling av informasjon mellom medlemsstatene og konsultere frekvensbrukere og andre interesserte parter.

Medlemmene i gruppen vil være representanter for medlemsstatene og Kommisjonen. Det nevnes spesielt i teksten at gruppen kan invitere permanente observatører. Dette kan være representanter fra Europaparlamentet, bransjen, EØS-landene og kandidatlandene. Det understrekes imidlertid at permanente observatører kun kan delta på møtene, uten stemmerett. Gruppen skal vedta posisjoner ("opinions") som skal rettes mot Kommisjonen. Disse skal fortrinnsvis vedtas ved konsensus, eller hvis dette ikke er mulig, gjennom simpelt flertall. Gruppen vil samarbeide tett med frekvens-komiteen.

Merknader

Det svært viktig at Norge får delta i policy-gruppen, slik at norske interesser og synspunkter på frekvens-området blir ivaretatt. Som nevnt ovenfor kan EØS-landene få delta i gruppen som permanente observatører. Forslaget presiserer imidlertid at permanente observatører ikke har stemmerett. Norge vil dermed ikke delta på lik linje som medlemsstatene. Det viktig å understreke at Norge ønsker å være observatør med talerett. Det er svært lite trolig at Norge vil kunne oppnå større innflytelse i policy-gruppen. Imidlertid skal gruppen ikke fatte beslutninger som er bindende for medlemsstatene. Gruppen fremstår mer som en premissleverandør som gir råd til Kommisjonen. Dette kan medføre at CEPTs rolle blir svekket. I CEPT er Norge fullverdig medlem. Det er ennå ikke avklart hvilke økonomiske og administrative konsekvenser forslaget vil få.

Status

Forslaget er til behandling i Kommisjonen.

og transport innen EØS-området. Det følger av § 1-1 i denne forskrift at rådsforordning (EØF) nr. 3820/85 av 20. desember 1985 om harmonisering av visse bestemmelser på det sosiale område innen veitransport og rådsforordning (EØF) nr. 3821/85 av 20. desember 1985 om bruk av fartsskriver innen veitransport, med visse tilpasninger skal gjelde som norsk forskrift. Det er etablert et samarbeide mellom Samferdselsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet og det arbeides med hvordan direktivet skal gjennomføres i norsk rett. Implementering kan mest sannsynlig gjennomføres ved en endring av arbeidsmiljøloven og kjøre- og hviletidsforskriften.

Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet har behandlet forslaget og hatt det på høring hos transportnæringen i 1999. Enkelte merknader vedrørende de selvstendig næringsdrivende og kontrollproblemer ble fremmet.

Status

Forslaget er til annen gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(00) 0005
Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om støtte til samordning av transport på veg, jernbane og innlands vannveg

Sammendrag av innholdet

Gjeldende rådsforordning (EØF) nr. 1107/70 om støtte som ytes innenfor sektoren for transport på veg, jernbane og innlands vannvei, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 10 s. 369), er blitt endret en rekke ganger av hensyn til den liberaliseringsprosess som er skjedd i de forskjellige sektorene innen vei, jernbane og innenlands vannveier. Kommisjonen ønsker av denne grunn en gjennomgripende forenkling av gjeldende tekst for at hver enkelt artikkels formål skal svare til dagens behov. Kommisjonen er av den oppfatning at en slik klarhet og forenkling best oppnåes ved å erstatte gjeldende forordning med en helt ny. Det nye forslaget til forordning vil også erstatte deler av Rådsforordning 1192/69/EØF om felles regler for normalisering av jerbanevirksomhetenes regnskaper med senere endringer.

Forslaget klargjør under hvilke betingelser støtte til samordning av transport på veg, jernbane og innlands vannveg er i samsvar med Fellesskapets alminnelige statsstøtteregler.

Støtte til infrastruktur er forenlig med Romatraktaten, hvis støtten sammenholdt med prosjektets samlede finansieringsbeløp er nødvendig for at prosjektet kan gjennomføres og ikke fører til uønsket konkurransevridning i markedet. Støtte til transportvirksomheter til benyttelse av infrastruktur for godstransport skal bare gis for inntil 3 år, og kun dekke eksterne kostnader og infrastrukturkostnader som konkurrerende transportsystemer ikke dekker. Støtten forutsettes videre gitt til transportvirksomheter innen den samme transportform uten forskjellsbehandling slik at støtten ikke skaper konkurransevridning som strider mot EF-traktaten. Sjøtransport er ikke omfattet av forslaget til forordning.

Merknader

Gjeldende rådsforordning (EØF) nr. 1107/70 er implementert i norsk rett i forskriftsform med hjemmel i Lov av 26. mai 1995 nr. 25 om gjennomføring av fellesregler om innenlands transport i EØS-avtalen.

Gjeldende rådsforordning 1192/69/EØF er implementert i norsk rett i forskriftsform med hjemmel i Lov av 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporveg, tunnelbane og forstadsbane m.m.

Det nasjonale jernbanenettet i Norge finansieres i hovedsak over statsbudsjettet. Slik finansiering er ikke å anse som statsstøtte når tilgangen til infrastrukturen skjer på en ikke-diskriminerende måte i tråd med EUs politikk på området.

Kommisjonen har uttalt at spørsmålet om statsstøtte i forbindelse med finansiering av infrastruktur, bare vil være relevant i de tilfeller hvor infrastrukturens driftsledelse er separat fra staten.

Forslaget har vært sendt på høring til berørte myndigheter og organisasjoner i Norge. Ingen av høringspartene hadde store motforestillinger til forslaget.

Forslaget krever forskriftsendringer i Norge. Forslaget ventes å få begrensede administrative og økonomiske konsekvenser.

Status

Rådet hadde en orienteringsdebatt i desember 2000, og har bedt Coreper om å arbeide videre med forslaget. Europarlamentet hadde forslaget til førstegangs behandling 5. april 2001, hvor en rekke endringer ble vedtatt.

KOM(00) 5
Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om støtte til samordning av transport på veg, jernbane og innlands vannveg

Sammendrag av innholdet

Gjeldende rådsforordning (EØF) nr. 1107/70 om støtte som ytes innenfor sektoren for transport på veg, jernbane og innlands vannvei, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 10 s. 369), er blitt endret en rekke ganger av hensyn til den liberaliseringsprosess som er skjedd i de forskjellige sektorene innen vei, jernbane og innenlands vannveier. Kommisjonen ønsker av denne grunn en gjennomgripende forenkling av gjeldende tekst for at hver enkelt artikkels formål skal svare til dagens behov. Kommisjonen er av den oppfatning at en slik klarhet og forenkling best oppnåes ved å erstatte gjeldende forordning med en helt ny. Det nye forslaget til forordning vil også erstatte deler av Rådsforordning 1192/69/EØF om felles regler for normalisering av jerbanevirksomhetenes regnskaper med senere endringer.

Forslaget klargjør under hvilke betingelser støtte til samordning av transport på veg, jernbane og innlands vannveg er i samsvar med Fellesskapets alminnelige statsstøtteregler.

Støtte til infrastruktur er forenlig med Romatraktaten, hvis støtten sammenholdt med prosjektets samlede finansieringsbeløp er nødvendig for at prosjektet kan gjennomføres og ikke fører til uønsket konkurransevridning i markedet. Støtte til transportvirksomheter til benyttelse av infrastruktur for godstransport skal bare gis for inntil 3 år, og kun dekke eksterne kostnader og infrastrukturkostnader som konkurrerende transportsystemer ikke dekker. Støtten forutsettes videre gitt til transportvirksomheter innen den samme transportform uten forskjellsbehandling slik at støtten ikke skaper konkurransevridning som strider mot EF-traktaten. Sjøtransport er ikke omfattet av forslaget til forordning.

Merknader

Gjeldende rådsforordning (EØF) nr. 1107/70 er implementert i norsk rett i forskriftsform med hjemmel i Lov av 26. mai 1995 nr. 25 om gjennomføring av fellesregler om innenlands transport i EØS-avtalen.

Gjeldende Rådsforordning 1192/69/EØF er implementert i norsk rett i forskriftsform med hjemmel i Lov av 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporveg, tunnelbane og forstadsbane m.m.

Det nasjonale jernbanenettet i Norge finansieres i hovedsak over statsbudsjettet. Slik finansiering er ikke å anse som statsstøtte når tilgangen til infrastrukturen skjer på en ikke-diskriminerende måte i tråd med EUs politikk på området.

Kommisjonen har uttalt at spørsmålet om statsstøtte i forbindelse med finansiering av infrastruktur, bare vil være relevant i de tilfeller hvor infrastrukturens driftsledelse er separat fra staten.

Forslaget har vært sendt på høring til berørte myndigheter og organisasjoner i Norge. Ingen av høringspartene hadde store motforestillinger til forslaget.

Forslaget krever forskriftsendringer i Norge. Forslaget ventes å få begrensede administrative og økonomiske konsekvenser.

Status

Rådet hadde en orienteringsdebatt i desember 2000, og har bedt Coreper om å arbeide videre med forslaget. Europarlamentet hadde forslaget til førstegangs behandling 5. april 2001, hvor en rekke endringer ble vedtatt.

KOM(00) 7
Forslag til rådsforordning om medlemsstatenes tiltak med hensyn til krav til offentlig tjeneste og tildeling av offentlige kontrakter i passasjertransport med jernbane, på vei og på innlands vannvei

Sammendrag av innholdet

Forslaget til forordningen omfatter rutegående offentlig personbefordring (kollektivtransport) på jernbane, veg og kanaler. Forslaget omfatter både nasjonal og internasjonal transport.

Forslaget bygger på prinsippet om "kontrollert konkurranse" slik at det legges til rette for konkurranse for inntreden i markedet. Retten til markedet består for operatøren, som vinner konkurransen, i en gitt tidsperiode og er basert på en kontrakt mellom operatør og myndighet. Konkurranse finner bare sted ved en kontraktperiodes utløp.

Som hovedregel skal valg av operatør skje på bakgrunn av anbud. Kontrakt med operatør uten forutgående anbudsrunde kan skje unntaksvis, bl.a. hvis verdien av kontrakten anses å være under en gitt sum, og i visse tilfeller hvor ruten ikke mottar økonomisk støtte. Jernbanetransporten, herunder tunnelbane og forstadsbane, kan unntas fra forordningens krav om anbudsutsettelse når sikkerhetsmessige hensyn tilsier det.

Kontrakten mellom operatør og myndighet skal være på maksimum åtte år for buss og femten år for jernbane (og innenlands vannvei). Det er gitt visse minimumskriterier (forbrukerhensyn, integrering av forskjellige trafikktjenester, miljø, tilgjengelighet, sikkerhet osv) som myndighetene skal ta hensyn til ved valg av operatør. Innholdet i kontraktene står det fritt for myndighetene og operatøren å bestemme, bortsett fra noen minimumskrav. Det er også frihet til å bestemme lengden på kontraktene innenfor maksimumsgrensen på henholdsvis åtte eller femten år. Det er videre opp til hver medlemsstat å bestemme hvilket myndighetsnivå som skal være "kompetent myndighet" etter forslaget.

Om arbeidstakeres rettigheter ved skifte av operatør etter anbud sier forslaget at det kan fastsettes at de samme regler skal gjelde som om det hadde vært tale om overdragelse av virksomhet jf. direktiv 2001/23/EF.

Det er foreslått en overgangsordning for kontrakter som allerede er inngått når forordningen trer i kraft. Disse kan, på visse vilkår, fortsette å være gyldige ut den fastsatte kontraktsperioden.

Merknad

Etter dagens norske regler kan konsesjonsmyndighetene velge å sette kollektivtransporten på veg og sjø ut på anbud (med unntak av ferjeruter). Dette har blitt sett på som et tilstrekkelig virkemiddel for å oppnå effektiv tjenesteproduksjon. Det nasjonale jernbanenettet er i dag i meget begrenset omfang åpnet for persontrafikk for andre operatører enn NSB BA.

Departementet har sendt forslaget til forordning på en kort "førstegangs" høring. Innføringen av et tvunget anbudssystem kan bli for lite fleksibelt, tatt i betraktning at konkurransen ikke er like stor i alle deler av markedet. En kontraktsperiode på åtte/femten år er imidlertid en stor forbedring i forhold til det opprinnelige forslaget som satt maksimum tillatt kontraktslengde til 5 år. De ansattes rettigheter ved bytte av operatør etter anbud er ikke i tilstrekkelig grad redegjort for. Det er videre vanskelig å se at forordningen er tilstrekkelig tilpasset jernbanen så lenge det ikke foreligger et fungerende jernbanemarked på tilbudssiden. Rutetransport på sjøen blir ikke omfattet av forslaget. Det er et spørsmål om hvordan denne transporten skal reguleres i Norge hvis det skjer en endring i kollektivtransporten på land i tråd med forslaget fra EU. Forslaget berører både gjeldende lov om samferdsel av 4. juni 1976 nr. 63 og lov om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. av 11. juni 1993 nr. 100. Forslaget vil kreve endring i samferdselsloven, og antakelig også i jernbaneloven. Forslaget vil få betydelige administrative konsekvenser for konsesjonsmyndighetene i og med at konsesjonstildelingen vil skje etter et nytt mønster som også vil gjøre myndighetene mer bundet. De administrative konsekvensene vil kunne medføre økonomiske omkostninger .

Norge har meddelt EU-kommisjonen sine merknader til forslaget i en norsk kommentar av 2. mai 2001.

Status

Forslaget har vært til første gangs behandling i Parlamentet. Forslaget har også vært drøftet i Rådet, men uten at man har kommet til noen felles holdning. På bakgrunn av Parlamentets endringsforslag har Kommisjonen utarbeidet et endret forslag til forordning som er sendt til behandling i Rådet og Parlamentet.

KOM(00) 0137
Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av rådsdirektiv 96/53/EF om maksimale tillatte dimensjoner i nasjonal og internasjonal trafikk, og maksimale tillatte vekter i internasjonal trafikk, for visse veggående kjøretøyer i Fellesskapet

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 96/53/EF, som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 24/97 av 6. mai 1997), regulerer maksimale vekter og dimensjoner for motorvogner i gruppe M2, M3, N2 og N3, og på deres tilhengere, i nasjonal og internasjonal trafikk. Direktivet fastsetter imidlertid ikke maksimallengden for buss annet enn for leddbuss, og garanterer kun at vanlige busser inntil 12 m, og leddbusser inntil 18 m, kan anvendes i internasjonal transport.
Som følge av at det i medlemslandene fortsatt gjelder ulike regler for maksimal lengde for buss, har Kommisjonen utarbeidet et forslag med sikte på å harmonisere maksimale tillatte dimensjoner, inkludert visse relaterte egenskaper, med hensyn til busser i nasjonal og internasjonal trafikk. Forslaget innebærer at bussene får en maksimal lengde på 15 m.

Merknader

Den obligatoriske delen av rådsdirektiv 96/53/EF om vekter og dimensjoner er implementert i Forskrift om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg av 5. januar 2000 (vedlegg 1 til forskrift om bruk av kjøretøy). I henhold til forskriftens vedlegg 1 tillates bruk av inntil 15 m busser på veger i Norge som er regulert for kjøretøy fra 15-18,75 m. Forskrift om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg av 5. januar 2000 (vedlegg 1 til forskrift om bruk av kjøretøy) må endres for å inkludere et direktiv om 15 m busser.
Vegdirektoratet har som faginstans vurdert forslaget, og finner det uproblematisk.

Status

Det ble oppnådd politisk enighet om forslaget på rådsmøtet 5. april 2001.

KOM(00) 0751
Forslag til europaparlaments- og rådsforordning som endrer rådsforordning (EØF) nr. 881/92 om markedsadgang i Fellesskapet for godstransport på veg som utføres fra eller til en medlemsstats territorium eller krysser en eller flere medlemsstaters territorium (enhetlige førerattester)

Sammendrag av innholdet

Rådsforordning (EØF) nr. 881/92, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 10A s. 246), regulerer markedsadgangen for godskjøretøy på veg i fellesskapet. For internasjonal transport innen fellesskapet kreves etter forordningen at transportøren har en fellesskapstillatelse. En fellesskapstillatelse utstedes så framt visse minstekrav til vandel, økonomi og faglige kvalifikasjoner er oppfylt. Tillatelsen gir markedsadgang i en 5-års periode. Etter utløpet av denne perioden må tillatelsen fornyes.

Det nye forslaget vil innføre et nytt obligatorisk dokument for markedsadgang etter forordningen. Dette dokumentet, førerattesten, retter seg mot sjåføren av kjøretøyet, ikke mot transportøren. Førerattesten skal være bevis for at en sjåfør er lovlig ansatt, eller er i lovlig tjeneste, i et EØS-land. Etter forslaget skal alle sjåfører i transport i henhold til rådsforordning (EØF) nr. 881/92 være utstyrt med førerattest.

Førerattesten skal utstedes etter samme mønster som fellesskapstillatelsen, og skal ha en gyldighet på maksimalt 5 år. Det er transportøren som vil være ansvarlig for at hver enkelt sjåfør han har i sin tjeneste har en førerattest. Sanksjoner som følge av at førerattesten ikke foreligger vil rette seg mot transportøren.

Merknader

Rådsforordning (EØF) nr. 881/92 gjelder i Norge som følge av EØS-avtalen. Forslaget vil kreve en endring av forskrift om internasjonal person- og godstransport, samt kabotasje, som henviser til de aktuelle EU-rettsaktene på området.

Bakgrunnen for forslaget er at det forekommer omfattende bruk av sjåfører fra land utenfor EØS, som ikke har arbeidstillatelse i en EØS-stat (tredjelandssjåfører), i transporter med EØS-registrerte kjøretøy innen EØS. Praksisen har blitt karakterisert som "sosial dumping", fordi tredjelandssjåfører godtar arbeidsvilkår som er langt dårligere enn det sjåfører fra EØS-land aksepterer. Blant annet arbeider de for langt lavere lønner enn det som er vanlig innen EØS, og faller dessuten ofte utenfor etablerte trygdeordninger.

Bruken av tredjelandssjåfører har ført til en konkurransevridning i transportmarkedet innen EØS. Store og ressurssterke transportforetak benytter seg av den billige arbeidskraften, og er dermed i stand til å utkonkurrere mindre transportører i markedet. Også norske transportører opplever bruken av tredjelandssjåfører som problematisk.

Arbeidet med utstedelse av førerattesten vil medføre administrativt merarbeid for kompetent myndighet (Vegdirektoratet) i Norge. Hvis ordningen skal gjelde alle sjåfører vil arbeidet bli betydelig. Skal ordningen gjelde kun tredjelands statsborgere vil den administrative byrden bli relativt liten.

Protokoll 1 til EØS-avtalen § 9 slår fast at henvisninger i EF’s regelverk til "borgere i EF’s medlemsstater" for avtalens formål skal forstås som henvisninger også til EFTA-statenes borgere. Hvis forordningen innføres i norsk rett vil derfor de samme regler gjelde for norske sjåfører som for sjåfører som er statsborgere i EU’s medlemsstater.

Status

Kommisjonens forslag har vært diskutert i Rådet. Rådet gikk i hovedsak inn for Kommisjonens forslag, men med den vesentlige begrensning at Rådet foreslår at ordningen med førerattester bare skal gjelde for sjåfører som er statsborgere av land utenfor EØS. Saken ble behandlet på rådsmøtet 5. april 2001.

Europaparlamentet hadde forslaget oppe til første gangs behandling 16. mai 2001. Parlamentet går inn for at forslaget skal omfatte alle sjåfører uavhengig av nasjonalitet, men at forslaget de to første årene etter iverksettelsen kun skal gjelde for sjåfører som er statsborgere av land utenfor EØS.

På bakgrunn av Parlamentets holdning i saken har Kommisjonen fremlagt et endret forslag som i hovedsak samsvarer med Parlamentets foreslåtte endringer. Kommisjonens endrede forslag er nå sendt til behandling i Rådet og i Parlamentet. Så fremt det ikke oppnås enighet mellom Rådet og Parlamentet er det sannsynlig at forslaget vil bli behandlet etter forliksprosedyren.

KOM(00) 759
Forslag til rådsdirektiv om et entydig system av harmoniserte regler for kjørerestriksjoner på tyngre lastebiler involvert i internasjonal transport på nærmere bestemte veger

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen la 25. mai 1998 frem et forslag til rådsdirektiv (KOM(98)115) om et entydig system av harmoniserte regler for restriksjoner på tungtrafikk involvert i internasjonal transport på nærmere bestemte veger, for Rådet. Forslaget viste seg å være svært kontroversielt for et stort mindretall av medlemslandene og forslaget møtte likeledes sterk motstand i Europaparlamentet og Regionsutvalget. I etterkant har Kommisjonen kommet frem til at motstanden mot forslaget delvis skyldes at det opprinnelige forslaget var uklart på enkelte punkter.

Kommisjonen besluttet derfor å legge frem et nytt endret utkast til Rådsdirektiv vedrørende ovennevnte i KOM(00) 759, med henblikk på å lage et mer akseptabelt forslag for medlemsstatene.

Det eksisterer pr. i dag intet felles EU-harmonisert regelverk vedrørede kjørerestriksjoner for godstransport i helgene eller på nasjonale fri- og helligdager. 8 medlemsland i EU har derimot innført kjøreforbud eller særskilte restriksjoner for lastebiltransport med hjemmel i nasjonal lovgivning. Selv om restriksjonene i hovedsak gjelder helgekjøring, så varierer disse ofte mellom medlemslandene i forhold til bl.a. start- og stopptider for restriksjonene, samt hvilke grupper av tunge kjøretøyer som er omfattet av restriksjonene. Restriksjonene resulterer i dårligere utnyttelse av de transportmidler som brukes i internasjonal transport, samt ekstra kostnader. Kommisjonen har derfor utarbeidet et direktivforslag for å harmonisere og begrense skadevirkningene av slike kjørerestriksjoner.

Det reviderte direktivet omfatter kun internasjonal godstransport på det Transeuropeiske veinett (TEN-r). Medlemsstatene vil m.a.o. ha en ubegrenset rett til å innføre kjøreforbud på alle andre veier enn TEN-r veinettet og for all nasjonal transport.

Det foreslåes at medlemslandene kan innføre kjørerestriksjoner for tunge kjøretøy på TEN-veinettet i weekenden om vinteren fra lørsdag kl. 22.00 til søndag kl. 22.00 og i sommerperioden fra kl. 07.00 om lørdagen og - om ønskelig - uavbrutt til kl. 22.00 søndag kveld eller mellom kl. 22.00 umiddelbart før en offentlig ferie til kl. 22.00 på selve dagen av en offentlig ferie. Vedtagelsen av disse grensene sikrer at forslaget ikke er i motstrid med de fleste eksisterende nasjonale kjøreforbud, samtidig som kjørerestriksjonene i EU stabiliseres. Det blir understreket at i forbindelse med tiltredelsesforhandlingene jf. utvidelsesprosessen i EU så er det nødvendig å gjennomgå de nasjonale kjøreforbudene i de potensielle nye medlemsstater.

I endringsforslagets vedlegg angis hvilke nasjonale fri-og helligdager som automatisk omfattes av kjørerestriksjonene. Dette har ingen innvirkning på medlemsstatenes enekompetanse til å velge egne nasjonale fri-og helligdager. Vedlegget oppdateres automatisk ved meddelelse fra en medlemsstat.

Medlemsstatene kan opprettholde gjeldene restriksjoner, som er trådt ikraft 1.november 2000, og som er strengere en de fastsatte restriksjoner iht forslaget. Fremtidige endringer i slike gjeldene restriksjoner kan imidlertid kun gjennomføres i overensstemmelse med reglene i forslaget.

Forslag om harmonisering av hvilke typer transporttyper som er unntatt fra kjøreforbud er uendret i det nye forslaget. Kommisjonen vil i denne sammenheng i samråd med medlemsstatene, via et forskriftsutvalg, om nødvendig ajourføre vedlegget som inneholder en liste over transporttyper som er unntatt fra kjøreforbudet.

For nasjonale transporter legger direktivet ingen begrensninger på restriksjonsperiodene. Det er også satt opp en rekke unntak som innebærer at medlemslandene under gitte forutsetninger også kan innføre restriksjoner på tungtrafikktransport på veger innen TEN utover de ovennevnte angitte periodene.

På veger utenfor TEN kan det enkelte medlemsland fritt innføre restriksjoner for ulike grupper av kjøretøyer, så fremt disse ikke diskriminerer utenlandske transportører.

I direktivutkastet er enkelte spesielle transporter unntatt fra eventuelle. restriksjoner som medlemslandene ønsker å innføre. På bakgrunn av de innmeldte restriksjonene vil Europa Kommisjonen årlig offentliggjøre hvilke konkrete restriksjoner som vil gjelde påfølgende år.

Det er fortsatt stor uenighet vedrørende direktivforslaget blant medlemslandene.

Merknader

Norge har ingen bestemmelser om kjørerestriksjoner for "normal transporter".

Med hjemmel i vegtrafikkloven § 7 om særlig forbud mot trafikk, kan det gis nærmere forskrifter om eventuelle restriksjoner knyttet til f.eks. tungtrafikk.

Restriksjoner for spesialtransporter som fastlegger når og hvordan slik transport skal skje, som er hjemlet i Forskrift om bruk av kjøretøy med vedlegg jf. vegtrafikkloven §§ 4, 13 og 15, er begrunnet i trafikksikkerhet- og trafikkavviklingsmessige hensyn. Det må vurderes om Norge kan opprettholde gjeldene restriksjoner også for spesialtransport for internasjonal transport på TEN vegnettet, i henhold til anneks I i forslaget.

Direktivforslaget begrenser muligheten for medlemsstatene til å innføre kjørerestriksjoner overfor internasjonal tungtransport på veger som er omfattet av TEN-vegnettet. Forslaget vil være til fordel for næringen ved at regelverket blir mer oversiktlig og bedrer rammevilkårene for de norske transportørene som bedriver internasjonal transport. Det er i hovedsak europavegene (dvs. E6, E18, Rv23, E16, E39, E14, e10, E75 og E105) i Norge som inngår i TEN-vegnettet.

Dersom forslaget vedtas og innlemmes i EØS-avtalen vil det kreve gjennomføring i norsk rett ved forskriftsendring. Det vil da begrense norske myndigheters mulighet til å innføre restriksjoner på tungtrafikk i internasjonal transport på de veger som er tilknyttet TEN, men ikke på øvrige veier eller på nasjonal transport.

Forslaget vil lette norske transportørers situasjon i internasjonal transport. Det vil ikke innebære begrensninger av betydning for norske myndigheters mulighet til bl.a. å innføre effektive restriksjoner for å redusere miljøproblemer, fortrinnsvis i de store byene.

Vegdirektoratet har vurdert saken og finner den akseptabel og uproblematisk.

Status

Det modifiserte forslaget har vært til behandling i Rådet den 20. desember 2000. Saken ble videre drøftet uformelt på Rådsmøtet den 5. april 2001. Forslaget møter fortsatt sterk motsand fra flere medlemsland b.l.a. Tyskland, Frankrike, Luxembourg, Italia og Østerrike som viser til subsidaritetsprinsippet, dvs. at slike restriksjoner tilligger nasjonale myndigheters ansvarsområde. Europaparlamentet avviste forslaget ved første gangs høring den 16. februar 1999. Det modifiserte forslaget har ennå ikke blitt diskutert i Europaparlamentet. Forslaget vil trolig ikke bli vedtatt p.g.a uenighet medlemsslandene imellom.

2000/0361 (COD)
Forslag til europaparlaments- og rådsforordning som endrer Protokoll 9 til Tiltredelsesakten for Østerrike, Finland og Sverige når det gjelder transittrettigheter for tunge godskjøretøy gjennom Østerrike (økopunkt)

Sammendrag av innholdet

Protokoll 9 til tiltredelsesakten for Østerrike, Finland og Sverige artikkel 11 regulerer godstransport i transitt gjennom Østerrike. Artikkel 11 slår fast at rådsforordning (EF) nr. 881/92 om markedsadgang til fellesskapet for godstransport på veg skal gjelde i Østerrike med de forbehold som følger av bestemmelsen. Konkret setter artikkel 11 opp linjene for et økopunktsystem for tunge godskjøretøy i transitt gjennom Østerrike.

Forslaget til forordning vil oppheve artikkel 11 (2) c og pkt. 3 i vedlegg 5 til protokoll 9. Dette gjøres med hjemmel i artikkel 11 (4) i protokoll 9 sammenholdt med artikkel 71 i EF-traktaten. Dette innebærer en opphevelse av 108-prosent regelen (regelen innebærer en årlig reduksjon av kvoten på 10 %), uten å gi avkall på systemets primære målsetning. Det vil si at overstiges 1991-nivået for antall økopunktturer så får det ikke konsekvenser for neste års kvote. Bakgrunnen for forslaget er de store konsekvensene det får for transittransporten på vei gjennom Østerrike når det gjennomføres vesentlige reduksjoner i økopunktkvoten. De begrensede mulighetene for transitt får innvirkning på handel som er avhengig av transport gjennom Østerrike.

Merknader

Norge har deltatt i økopunktordningen siden 1995 da Østerrike ble tilsluttet EU. Protokoll 9 til tiltredelsesakten for Østerrike, Finland og Sverige erstattet fra 1. januar 1995 avtalen mellom EØS og Østerrike om transitt av gods på vei og jernbane. En opphevelse av klausulen om reduksjon i økopunktkvoten vil ikke få noen negative konsekvenser for Norge. Forslaget innebærer at Norge, på lik linje med de andre EØS-landene, ikke vil kunne rammes av en reduksjon i økopunktkvoten i tilfelle referansetallet for 1991 overskrides. Forslaget krever forskriftsendring i Norge. Det byr ikke på problemer å tilpasse forordningen i gjeldende regelverk. Forslaget har vært behandlet av Vegdirektoratet.

Status

Forslaget er sendt til første gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.

Parlamentet vedtok i plenumsmøtet 5. september 2001 å støtte Kommisjonens forslag.

Saken var oppe til diskusjon i Rådet 26. mars 2002. Det foreligger foreløpig ingen felles holdning fra Rådet.

KOM(01) 56
Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om obligatorisk opplæring av sjåfører i gods- og persontransport

Sammendrag av innholdet

Forslaget går ut på at alle sjåfører som driver yrkestransport skal ha en form for utdannelse. Per i dag foreligger det ikke krav om obligatorisk utdannelse for yrkessjåfører på EØS-området. Det er likevel mulig å ta en slik utdannelse, og dermed bli innehaver av et eksamensbevis for fullført yrkesopplæring innen gods- og persontransport. Anslagsvis er det kun 5-10 % av yrkessjåførene som tar utdannelsen. Dette innebærer at de aller fleste yrkessjåfører utfører sitt arbeid kun på grunnlag av førerkortopplæringen. Visse alders- og praksisbegrensninger følger av artikkel 5 i rådsforordning 3820/85 for transporter underlagt kjøre- og hviletidsregelverket. Forslaget går ut på å innføre bestemmelser om grunnutdannelse og etterutdannelse.

Merknader

I Norge er det mulig å skaffe seg et kompetansebevis for fullført yrkesopplæring for førere av kjøretøy i godstransport på veg. Men det er ikke noe krav om at sjåfører må ha et slikt kompetansebevis.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM (01)318
Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv som endrer europaparlaments- og rådsdirektiv 92/6/EØF om bruk av hastighetsbegrenser på kjøretøy.

Sammendrag av innholdet

Forslaget er et endringsdirektiv til Rådsdirektiv 92/6/EØF, hvor det er bestemt at lastebil med totalvekt over 12 tonn og buss med totalvekt over 10 tonn skal være utstyrt med hastighetsbegrenser. EU ønsker å utvide dette til å gjelde alle M2 (småbuss) og M3 (buss med tot.vekt under 10 tonn) kjøretøy og N2 (lastebil) med totalvekt på mer enn 3500 kg. Busser vil få en begrensning på 100 km/t, mens lastebil vil få en begrensing på 90 km/t .

Direktivforslaget er fortsatt under behandling.

Merknader

Direktivforslagets hensikt er øket sikkerhet for fører og passasjerer, og vil trolig bare medføre marginal kostnad.

Sakkyndige instansers merknader

Direktivforslaget har ikke vært på høring ennå.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet.

KOM 2001 370
EUs hvitbok om transportpolitikken - European transport policy for 2010: time to decide

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen la fram hvitboken European transport policy for 2010: time to decide (også kalt White Paper on the Common Transport Policy) 12.09.2001. Hvitboken gir en oversikt over de transportpolitiske utfordringene Unionen står overfor, og kommer med forslag til tiltak. Det foreslås rundt 60 mer eller mindre konkrete tiltak. Det understrekes også at en felles transportpolitikk ikke kan gi alle løsningene, men må ses i sammenheng med blant annet generell økonomisk politikk, konkurransepolitikk og lokale myndigheters beslutninger med hensyn på arealbruk og transport.

Transportpolitikken som presenteres i den nye hvitboken er forsøk på å motvirke de uønskede virkningene av liberaliseringen av transportpolitikken. Liberaliseringen ført til en sterk vekst i gods- og persontransport i EU, særlig for veg og luftfart. Dette har også medført en del uønskede virkninger, blant annet økte køproblemer på veg og luft, men også på banestrekninger, og en økning av miljørelaterte problemer. Økonomisk vekst, utvidelsen av EU og det eksisterende konkurranseforholdet mellom sektorene vil føre til at disse problemene øker i framtiden Formålet er å legge til rette for en mer effektiv og miljøvennlig europeisk transportsektor. For å oppnå dette med et økende transportbehov må blant annet fordelingen mellom transportsektorerne endres mot bane, sjø og innlandske vannveger.

For alle transportsektorene skal det arbeides for å fjerne flaskehalser. Revisjon av TEN-T-retningslinjene i 2001 (Trans-European Network - Transport, udatert utkast til beslutning forligger nå, eksisterende rammenotat må oppdateres), og en mer grundig revidering i 2004, er ledd i dette arbeidet. Brukernes behov skal stå i sentrum, blant annet med hensyn til sikkerhet, rettigheter og plikter. Regler for kontroller og straffereaksjoner for kommersiell transport på TEN-T skal harmoniseres innen 2005. I 2002 skal et forslag til rammedirektiv gi prinsipper for infrastrukturavgiftsystem for alle transportsektorene som inkluderer eksterne virkninger, og en felles metodologi for å bestemme avgiftene. Nye søkerland aktualiserer problemstillinger knyttet til globaliseringen av transport. EU ønsker fullt medlemskap i viktige internasjonale organisajoner, særlig knyttet til luft- og sjøfart (ICAO, IMO m.f.).

Det foreslås en rekke ulike tiltak innen:

Prissetting for bruk av infrastruktur og avgifter for drivstoff. For å få en mer effektiv bruk av transportavgifter foreslås det at drivstoffavgiftene for kommersiell transport skal harmoniseres. Eurovignett-direktivet (1999/62) for godstransport på motorveg skal erstattes, og det skal arbeides for å integrere eksterne kostnader i infrastrukturavgifter, eller på annen måte.

Vitalisering av alternative transportsektorer (særlig bane og sjø). Å åpne for regulert konkurranse mellom baneoperatører forventes, sammen med tiltak for interoperabilitet, å gjøre jernbane mer konkurransedyktig overfor vegtransport. Det skal åpnes for å bruke avgiftsinntekter fra en sektor til å bygge ut en annen sektors infrastruktur (fra veg til bane er det mest aktuelle).

Det foreslås tiltak for å fremme sikkerhet i alle transportsektorene, herunder sjøsikkerhet og kvalitetsskipsfart bl.a ved styrket håndheving av internasjonalt regelverk og å utvikle et europeisk maritim trafikk-kontroll system. Registrering under EU flagg skal stimuleres innefor rammen av reviderte støtteregler for skipsfartnæringen og tiltak vedr. tonnasjeskatt.

Målrettede investeringer i TEN-T for å motvirke køproblemer. Enkelte sjøruter - "motorways of the sea" - bør bli del av TEN-T. Forbedre koblingen mellom sjø, innlandske vannveger og bane, og støtte intermodale alternativ til vegtransport (f.eks. Marco Polo-programmet).

Oppdelingen av lufttrafikkkontrollen skal fjernes innen 2004 ("Singel European Sky"). Det foreslås å lage et nytt reguleringsrammeverk for å utnytte lufthavnkapasiteten bedre, vurdere avgifter (infrastruktur og drivstoff), og se på forholdet mellom flyruter og høyhastighetstogforbindelser mellom byer.

Hvitbokens handlingsprogram gjelder til 2010, med gjennomgang og eventuelle justeringer i 2005. Detaljerte forslag basert på hvitbokens retningslinjer må godkjennes av Kommisjonen.

Merknader

Hvitboken tar opp en lang rekke forslag som vil bli utarbeidet i detalj i andre dokumenter, blant annet revisjon av TEN-retningslinjene.

Status

Hvitboken har blitt behandlet på rådsmøte (transport/tele) 25.-26.03. Det var ikke ventet at den blir vedtatt på dette møtet.

KOM(2001) 544 TEN-T Trans-European Transport Network
Forslag til Europa-parlamentets og Rådets forordning som endrer forordning nr. 1692/96/EC om fellesskapets retningslinjer for utviklingen av det Trans-Europeiske transportnettverket

Sammendrag av innholdet

Ved Råds- og parlalamentsbeslutning av 23.7.1996 ble retningslinjer for utvikling av transeuropeiske transportnettverk (TEN-T) vedtatt. Beslutningen legger rammer for en fullføring av nettverket, og inneholder generelle prinsipper for hele nettet, en nærmere gjennomgang av hver enkelt transportform og kart og oppstillinger over nettet. Det er angitt prosjekter av felles interesse.

TEN omfatter på transportsiden infrastruktur (veger, jernbaner, indre vannveger, havner, lufthavner) og nødvendig tjenesteytelse for infrastrukturen (bl.a. trafikkstyrings- og kontroll- systemer). TEN omfatter også tele- og energinettverk, som omhandles i egne retningslinjer. Målet med utvikling av TEN er å fremme bærekraftig transport under best mulige miljø- og samfunnsmessige forhold for å bidra til EUs mål spesielt for miljø og konkurranseevne. Nettverket skal innføres gradvis innen 2010.

Nettverket skal omfatte infrastruktur av høy kvalitet og alle transportformer. Eksisterende kapasitet skal utnyttes optimalt, og nettverket skal så langt det lar seg gjøre være interoperabel innen hver transportsektor og fremme intermodalitet mellom ulike transportsektorer (vekselvirkning mellom transportsektorer).

Retningslinjene skal oppdateres etter fem år. KOM(2001) 544 gir Kommisjonens forslag til oppdateringer. Retningslinjene er før dette endret for å inkludere sjøhavner, innlandshavner og intermodale terminaler (Decision No 1346/2001/EC), jf. omtale av 301 D 1346.

I 2004 skal det komme en mer omfattende oppdatering hvor det blant annet skal tas hensyn til utvidelse av Unionen.
Sakkyndige instansers merknader

TEN-retningslinjene har blitt behandlet av spesialutvalget for transport. Retningslinjene ble innlemmet i EØS-avtalen i EØS-avtalen ved EØS komiteens beslutning 38/1999 26. mars 1999. Revisjonen skal behandles av spesialutvalget for transport 5.04.2002.

Merknader

Innlemmelsen av retningslinjene i EØS-avtalen har ikke følger for nasjonal lovgivning. Retningslinjene inkluderer ikke de finansielle sidene. Dette er behandlet i en separat forordning. Norge har interesse av utviklingen av TEN, først og frems fordi en stor del av vår transport går på dette nettet. Norge deltar i den rådgivende TEN-kommiteen, og har dermed bedre informasjonstilgang og en viss påvirkningsmulighet.

Status

Retningslinjene for TEN (transport), finansieringsbestemmelser og prioriterte prosjekter blir vedtatt senest i desember 2002.

KOM 2001 573
Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om harmonisering av visse bestemmelser på det sosiale området innen veitransport

Sammendrag av innholdet

Forslag til ny forordning KOM (2001) 573 endelig vil oppheve rådsforordning (EØF) nr. 3820/85 av 20. desember 1985 om harmonisering av visse bestemmelser på det sosiale området innen veitransport. Sistnevnte forordning har vært gjeldende i 15 år i EU, snart 8 år i Norge. Bakgrunnen for Kommisjonens forslag, er ønsket om å oppdatere og forenkle rådsforordning (EØF) nr. 3820/85. Det har i lengre tid vært fokusert på at denne forordnings bestemmelser ikke har vært helt enkle å fortolke. I tillegg vil det om ikke lenge innføres en ny digital fartsskriver, jf. rådsforordning (EF) nr. 2135/98, og i den forbindelse har det også vært nødvendig med forenklinger, da særlig i forhold til beregning av kjøretider og hviletider.

Forslagets formål er i hovedtrekk å tydeliggjøre og forenkle bestemmelsene, ajourføre unntakene i lys av utviklingen, avskaffe ordninger som er vanskelige å kontrollere, klarere definisjoner samt tydeliggjøre forpliktelser for arbeidstaker og arbeidsgiver.

Det er skjedd en utvikling i vegtransportsektoren siden 1985 da forordningen ble innført. Flere av de tjenester som tidligere kun ble utført av offentlige myndigheter, utføres i dag mer eller mindre kun av private aktører. Kjøretøyer man mente kun ville bli benyttet til transport på kortere strekninger, for eksempel til lokale slakterier, ved bilhavari eller til tjenester som dørsalg o.l., viser seg dessuten å transportere over svært lange avstander. Konkurransehensyn og bruksendringer for enkelte typer kjøretøy tilsier at det er hensiktsmessig å vurdere endringer i unntakene fra forordningen. De kjøretøygrupper man fortsatt ønsker å unnta, er bl.a. som følge av endringene i sektoren hovedsakelig kjøretøyer som kun transporterer innenfor en radius på 50 kilometer og/eller har vektbegrensninger, samt kjøretøyer som skal utføre offentlig transport som ikke er konkurranseutsatt. Artikkel 3 omhandler unntak som skal gjelde i alle EØS-land (tilsvarer dagens artikkel 4). Generelt kan det sies at enkelte unntak er fjernet, noen er flyttet over til artikkel 13 (hvilket innebærer at medlemslandene selv kan bestemme om de vil innføre unntak) og i enkelte unntak er det gjort innskrenkninger ved at det er satt krav til vekt og/eller kjørte km for at unntaket skal komme til anvendelse.

Merknader

Rådsforordning (EØF) nr. 3820/85 og rådsforordning (EØF) nr. 3821/85 om bruk av fartsskriver innen veitransport, gjelder som norsk forskrift, jf. forskrift 28 september 1993 nr. 910 om kjøre- og hviletid m.v. ved innenlandsk transport og transport innen EØS-området § 1-1.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Parlamentet og Rådet.

COD (2001) 807
Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om innføring av et økopunktsystem for tunge godskjøretøy som kjører gjennom Østerrike gjeldende for 2004

Sammendrag av innholdet:

Protokoll 9 til tiltredelsesakten for Østerrike, Sverige og Finland til den Europeiske Unionen innførte en ordning med økopunkt for godstransport i transitt gjennom Østerrike. Ordningen innebar en innskrenking av den frie markedsadgangen innen godstransport på vei innen EØS, jf. rådsforordning nr. 881/92/EØF. Økopunktsystemet var ment å gjelde i en overgangsperiode fram til 31.12.2003.

På bakgrunn av at det ikke er oppnådd ønsket reduksjon av NOx-utslipp i Østerrike i løpet av den fastsatte perioden har Kommisjonen lagt fram et forslag til forordning som forlenger økopunktsystemet med 1 år; til ut 2004. Forslaget åpner for at det skal være mulighet for å forlenge ordningen med ytterligere ett år opptil 2 ganger. Økopunktsystemet er forutsatt å avløses av en ordning med veiavgift.

Forlengelsen av økopunktsystemet foreslås gjennomført i en modifisert utgave i forhold til det opprinnelige systemet.

Forslaget baserer seg på at det skal fastsettes en årlig kvote økopunkt som fordeles mellom landene. Kompetente myndigheter i hvert enkelt land fordeler økopunktene mellom sine transportører. Økopunkt belastes ved transitt av Østerrike i henhold til mengden NOx-utslipp fra det konkrete kjøretøyet. Dette er i samsvar med det som gjelder etter det nåværende økopunktsystemet.

I motsetning til den ordningen som gjelder nå skal det etter forslaget ikke foretas noen ytterligere reduksjon i økopunktkvoten hvis ordningen forlenges til å gjelde utover 2004. Videre blir det ikke foreslått noen videreføring av klausulen som sier at hvis antall fastsatte transitturer for 1992 for et enkelt år overstiges med mer enn 8 prosent skal det foretas en reduksjon i økopunktkvoten for det påfølgende året.

Merknader:

Norge har deltatt i økopunktordningen siden Østerrike ble medlem i EU i 1995.

For norske transportører vil det være en fordel om økopunktssystemet ikke ble videreført. Da ville markedsadgangen for godstransport på vei i Østerrike bli den samme som i resten av EØS. Videre medfører systemet med økopunkt relativt mye administrativt arbeid for kompetente myndigheter (Vegdirektoratet), slik at disse heller ikke har interesse i at systemet videreføres.

Norge har de siste årene hatt en relativt romslig økopunktkvote. Forutsatt at den fremtidige økopunktkvoten for Norge blir på noenlunde tilsvarende nivå som tidligere vil det neppe medføre noen reell hindring for norske transportører som kjører i transitt gjennom Østerrike. Når det gjelder kompetent myndighet er administrasjonen av økopunktordningen så godt innarbeidet at det ikke kan anses å være uforholdsmessig tyngende at ordningen videreføres for et begrenset antall år.

Forslaget vil kreve endring av forskrift om internasjonal person- og godstransport, samt kabotasje av 29. juni 1994 nr. 658 som henviser til aktuelle EU/EØS-forordninger på området.

Status:

Forslaget ble sendt fra Kommisjonen til Europaparlamentet og Rådet i desember 2001.

KOM 2002 54
MARCO POLO PROGRAMMET
Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om EU-tilskudd til forbedring av godstransportsystemets miljøegenskaper

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen fremmet 04.02.2002 forslag til forordning om støtte til forbedring av godstransportsystemets miljøegenskaper KOM (2002)54.

Den samlede godstransport på veg i Europa forventes å øke med 50 pst. fram til 2010 dersom dagens utvikling fortsetter. Den grenseoverskridende godstransporten forventes fordoblet i 2020. Dette vil føre til økte framkommelighetsproblemer, økt forurensing og flere ulykker. De samfunnsøkonomiske kostnadene som følge av dette er anslått til 3 mrd. EUR i året. I kommisjonens hvitebok "European transport policy for 2010: time to decide" av 12. september 2001 foreslås over 60 konkrete tiltak med tanke på å fremme et mer effektivt transportsystem. Målsettingen illustreres ved en fordeling mellom de forskjellige transportmidler i 2010 tilsvarende den som var i 1998. Marco Polo-programmet er ett av tiltakene som skal bidra til å nå dette målet i godstransportmarkedet. Det er satt som svært ambisiøst mål å overføre hele veksten i godstransport til bane, nærsjøfart og indre vannveger. Programmet erstatter PACT-programmet (Rådsforordning COM (96)335 Forslag til Rådsforordning vedr. økonomisk støtte til tiltak som fremmer kombinerte transporter) som ble avsluttet i 2001.

Hverken Norge eller de øvrige EØS-landene har vært tilsluttet PACT-programmet ettersom deltakelse ville innebære finansiell bistand.

Marco Polo-programmets hovedformål er å legge til rette for overføring av gods fra veg til bane, nærsjøfart og indre vannveger. Programmet starter opp i 2003 og skal gå fram til 2010 med en totalramme på 115 mill. EUR.

Marco Polo-programmet er basert på erfaringene fra PACT-programmet, men har en utvidet virkemiddelbruk for å øke andre transportformers andel av godstransportene. Programmet kan støtte intermodale prosjekter i alle segmenter i godstransportmarkedet, ikke bare prosjekter som fremmer kombinerte transportløsninger.

Mens PACT-programmet fokuserte på tiltak innen EU, vil Marco Polo-programmet også kunne støtte intermodale prosjekter i land som i framtiden vil være tilsluttet unionen.

Marco Polo-prosjekter må innebære samarbeid mellom deltakere fra minst to land.

På grunnlag av evalueringen av PACT-programmet deles støtteberettigede prosjekter i Marco Polo-programmet inn i følgende hovedkategorier:

Trafikkoverføringsprosjekter - støtte til nye transportløsninger som ikke går på veg

Katalysatorprosjekter -tiltak som kan redusere markedsbarrierer og konkurransemessige hindringer for intermodale løsninger

Felles læringsprosjekter – stimulering av samarbeid innen godslogistikkmarkedet

Programmet er åpent for deltakelse også fra land som er medlemmer av EFTA på grunnlag av supplerende bevilgninger og etter nærmere prosedyrer som avtales med disse landene.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget skal drøftes på møtet i spesialutvalget for transport 5. april 2002 og vil bli behandlet på møte i Brussel 16. april 2002 av EFTAs transportarbeids-gruppe.

Merknader

Ingen.

Status

Forordningsforlaget er til vurdering i EFTA/EØS-landene.

Kapittel III
Transport med jernbane

COD2002/0022
Forslag til direktiv om sikkerhet på Fellesskapets jernbaner og endring av direktiv 95/18/EF om lisensiering av jernbaneforetak og endring av direktiv 2001/14/EF om fordeling av jernbaneinfrastrukturkapasitet, innkreving av avgifter for bruk av jernbaneinfrastruktur og sikkerhetssertifisering – 2002//0022

Sammendrag av innholdet

Direktivforslaget vil utvikle og forbedre sikkerheten for jernbanen innenfor fellesskapet gjenom:

a)

harmonisering av regelverksstrukturen i medlemslandene

b)

å definere ansvarsforholdet mellom de ulike aktørene

c)

å utvikle felles sikkerhetsmål og felles sikkerhetsmetodikk

d)

etablering av en sikkerhetsmyndighet i hvert enkelt medlemsland

e)

etablering av uavhengige nasjonale organ for undersøkelse av jernbaneulykker

f)

å definere felles prinsipper for å administrere, regulere og overvåke sikkerheten på jernbanen.

Direktivets virkeområde omfatter krav til sikkerhet for jernbanesystemet som helhet, herunder infrastruktur og trafikkstyring og vekselvirkningen mellom jernbaneforetak og infrastrukturforvalter.

Den foreslåtte sikkerhetsmyndigheten skal bl.a. godkjenne rullende materiell, utferdige sikkerhetssertifikat, vedta nasjonalt sikkerhetsregleverk, godkjenne delsystemer i forhold til samtrafikkevnen. Myndigheten skal også føre tilsyn med infrastrukturforvalter og jernbaneforetak m.v.

Det er foreslått at den uavhengige myndighet som skal undersøke ulykker skal undersøke følgende hendelser:

a)

alvorlige ulykker

b)

hendelser som under noe endrede forhold kunne ha ledet til alvorlig ulykke, inklusive teknisk svikt i strukturelle delsystemer vedrørende samtrafikken og lignende.

Merknader

Norge har etablert en sikkerhetsmyndighet, Statens jernbanetilsyn. Tilsynet skal fastsette regelverk og føre tilsyn, godkjenne rullende materiell, utferdige sikkerhetssertifikat etc. Videre skal Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane (HSLB), som er etablert som et uavhengig organ, undersøke jernbaneulykker m.v. fra 1. juli 2002.

Forslaget ser ut til å utgå fra de modeller som er/vil bli bygget opp i Skandinavia.

Samferdselsdepartementet vil sende forslaget ut på høring til berørte.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM 2002 23
Forslag til forordning om etablering av et europeisk organ for jernbane, European Railway Agency, (ERA)

Sammendrag av innholdet

Utvikling av et felles jernbaneområdet i Europa krever etablering av felles teknisk regulering, og overvåking av denne. Dette gjelder interoperabilitetsdirektivene som setter standardene om samtrafikkevnen, direktiv 96/48/EC og direktiv 2001/16/EC, samt forslag til jernbanepakke II som ble lagt fram av EU-kommisjonen 23. januar 2002 med bl. a. forslag til sikkerhetsdirektiv og utvidelse av områder som setter krav til interoperabilitet. For å kunne utvikle disse områdene videre vil det være nødvendig med ekspertise, ikke bare på nasjonalt nivå, men også på EU-nivå, altså etablering av et europeisk organ for jernbane (ERA). Forslaget bygger på tidligere forslag om European Maritime Safety Agency og European Aviation Safety Agency.

ERA kan utstede rekommandasjoner til EU-kommisjonen vedrørende teknisk support til Kommisjonen på sikkerhets- og interoperabilitetsområdet, sikkerhetssertifikat, overvåking av interoperabilitetsnivået, utvikling av system for sertifisering av vedlikeholdssteder for rullende materiell, utarbeide kvalifikasjonskrav for personell og opplæringssystem, herunder arbeide for et system om akkreditering av opplæringsinstitutt samt registrering av rullende materiell.

ERA kan også gi råd til Kommisjonen eller til myndigheter i medlemsland vedrørende bl. a. nasjonale sikkerhetstiltak, inspeksjon av tekniske kontrollorgan m.v.

På sikkerhetsområdet skal ERA gi Kommisjonen rekommandasjoner vedrørende bl. a. felles sikkerhetsmål, felles sikkerhetsmetoder i h.h.t. sikkerhetsdirektivet, vedrørende utstyr og infrastruktur som ikke er dekket av tekniske spesifikasjoner i h.h.t. interoperabilitetsdirektivene, organisere og lette samarbeidet mellom sikkerhetsmyndighetene i medlemslandene.

ERA kan foreta inspeksjoner i medlemslandene på forespørsel av Kommisjonen. Etter inspeksjoner skal det utarbeides en rapport som oversendes til Kommisjonen og vedkommende medlemsstat.

ERA skal organiseres på følgende måte:

1. Et organ underlagt Kommisjonen som egen juridisk person

2. "Executive director" er øverste leder for ERA og velges av et "Adminstrative Board" etter forslag fra Kommisjonen. Administrative Board skal bestå av seks representanter fra Rådet og seks representanter fra Kommisjonen, samt tre uavhengige representanter uten stemmerett utpekt av Kommisjonen ut fra sektorekspertise.

"Administrative Board" skal foruten å velge "executive director" vedta budsjetter, vedta arbeidsprogram m.v.

ERA skal være åpen for deltakelse fra europeiske land som har avtale med EU-kommisjonen og som har adoptert lovgivning som dekkes av denne forordnings oppgaver. Det skal utarbeides nærmere bestemmelser om disse landenes finansiering av ERA og personell. Disse landene skal kunne være representert uten stemmerett i Administrative Board.

ERA skal finansieres gjennom midler fra Kommisjonen, tredjeland og avgifter for publisering og andre tjenester ERA tilbyr.

Merknader

Samferdselsdepartementet er i utgangspunktet positiv til at det opprettes et eget fagorgan for oppfølging av regelverk på sikkerhets- og interoperabilitetsområdet. EU-kommisjonen har i dag ikke den kompetanse som er nødvendig for å følge opp det omfattende arbeidet som må til for å videreutvikle jernbanesektoren slik at toget kan bli et mer konkurransedyktig transportmiddel, samtidig som sikkerheten kan ivaretas på en hensiktsmessig måte. For å få overført mer transport fra vei til jernbane i EU/EØS-området vil det være nødvendig å ha et regelverk som fremmer jernbanetransport over grensene. En økt fokusering på samtrafikk og oppfølging av disse reglene, samt på sikkerheten vil være med på å kunne øke jernbanens transportandel. En mer enhetlig praksis for gjennomføring av direktiver vil være gunstig for jernbaneforetakene som skal kjøre over landegrensene og virke ikke-diskriminerende.

Det virker ikke som det legges opp til at ERA selv skal ha beslutningsmyndighet, men arbeide på oppdrag fra Kommisjonen.

En ordning som innebærer at ERA skal kunne gjennomføre inspeksjoner i Norge synes ikke å være i tråd med EØS-avtalen. Det er ESA som skal overvåke at Norge oppfyller sine forpliktelser i h.h.t. denne avtalen. Det må foretas en nærmere avklaring av problemstillinger i forhold til EØS-avtalen, og hvordan Norges forhold til ERA kan løses innenfor EØS-avtalens rammer.

En intensivering av sikkerhets- og interoperabilitetsarbeidet i EU vil måtte innebære økte ressurser også i Norge. Videre må Norge ved en evt. deltakelse i ERA bidra til finansieringen av virksomheten.

Forslaget vil bli sendt på høring til berørte i Norge.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

COD 2002/0025
Forslag til direktiv som endrer direktiv 96/48/EC og direktiv 2001/16/EC om interoperabilitet i det transeuropeiske jernbanesystemet

Sammendrag av innholdet

På bakgrunn av forslag til sikkerhetsdirektiv og forslag til forordning om etablering av et europeisk organ for jernbane, European, Railway Agency (ERA) som er lagt frem av EU-kommisjonen 23. januar 2002, og som legger opp til å tildele nasjonale sikkerhetsmyndigheter og ERA oppgaver i h.h.t. interoperabilitetsdirektivene, kreves det endringer i disse direktivene.

Endring av 96/48/EC (gjelder høyhastighetstog)

Hovedendringene innebærer bl. a. utvidelse av direktivets virkeområde til også å omfatte kvalifikasjonskrav, og helse- og sikkerhetskrav til personell. I dag omfatter krav til samtrafikkevnen prosjektering, opprustning og drift av infrastruktur og rullende materiell. Utarbeidelse av tekniske spesifikasjoner foreslås lagt til ERA. Tekniske endringer som påvirker sikkerhetsnivået skal i fortsettelsen kreve ny godkjenning. Medlemslandene skal etablere register vedrørende infrastruktur og rullende materiell

Endringer i direktiv 2001/16/EF (konvensjonell jernbane)

Forslaget innebærer en utvidelse til å gjelde hele jernbanesystemet i EU fra 2008, og ikke bare som i dag det transeuropeiske jernbanesystemet. For øvrig er endringsforslagene i hovedsak i samsvar med det som er redegjort for ovenfor i direktiv 96/48/EC.

Merknader

Endringene som er foreslått krever forskriftsendring. De materielle endringene ser i utgangspunktet ut til i hovedsak å være å forsterke fokuseringen på sikkerhet samt endringer i forhold til andre direktivforslag.

Myndighetene i Norge har i dag ikke etablert register over rullende materiell og lignende. Det vil kunne være aktuelt å etablere slike i Statens jernbanetilsyn.

Forholdet mellom interoperabilitetsdirektivene, etablering av ERA og Norges interesser i den forbindelse må vurderes nærmere.

Samferdselsdepartementet vil sende forslaget ut på høring til berørte myndigheter og organisasjoner.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM 2002 23
Forslag til direktiv som endrer direktiv 91/440/EEC om utviklingen av Fellesskapets jernbaner

Sammendrag av innholdet

EU mener at utviklingen for å få overført mer godstransport fra veg til jernbane går for langsomt, og vil akselerere tempoet ytterligere gjennom å åpne for godstransport, herunder inkludere muligheten for kabotasje på alle nasjonale og internasjonale jernbanestrekninger. Dette innebærer at alle jernbaneforetak som har lisens i EU-området, og som tilbyr godstransport og kombinerte transporter, vil få tilgang til å trafikkere hele EU-områdets jernbanenett.

Merknader

Samferdselsdepartementet arbeider med å implementere EU-direktiv som innebærer at de s.k. TERFN-strekningene (Trans European Rail Freight Network) skal åpnes for internasjonal godstransport senest 15. mars 2003. De norske s.k. TERFN-strekninger omfatter i det nærmeste hele det norske jernbanenettet. Det vil i den forbindelse også åpnes opp for flere aktører for å utføre nasjonal godstransport på det norske jernbanenettet.

Forslaget vil kreve forskriftsendring. Ytterligere åpning av jernbanenettet vil kreve ressurser til Statens jernbanetilsyn, da alle utenlandske jernbaneforetak som skal kjøre på det norske jernbanenettet må søke tilsynet om sikkerhetssertifikat. Det samme gjelder for Jernbaneverket, da alle jernbaneforetak som skal trafikkere det nasjonale jernbanenettet (som forvaltes av Jernbaneverket) må inngå sportilgangsavtale med Jernbaneverket. Dette i h.h.t. EØS-regelverket.

Samferdselsdepartementet vil sende forslaget ut på høring til berørte myndigheter og organisasjoner.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og EU-parlamentet.

Kapittel V
Sjøtransport

KOM(00)
437Endret forslag til direktiv om regulering av vilkårene for ansatte om bord på passasjerskip og ferger som går mellom EU-land

Sammendrag av innholdet

Forslaget må ses på bakgrunn av sysselsettingsproblemer i sjøtransportsektoren i EU. Mannskap fra tredjeland, som er ansatt på passasjerskip i fast rute mellom EU-stater, skal gis like arbeidsvilkår som EU-sjøfolk. Rederier vil derved ikke ha noen økonomisk fordel ved å hente sjøfolk utenfra.. Det er anført at en sideeffekt vil være økt sikkerhet. Direktivforslaget omfatter både passasjerskip i EU-registre og passasjerskip fra tredjeland som går i fast rute mellom EU-stater.

Det opprinnelige forslaget ble ikke vedtatt i EU, og Kommisjonen har nå fremlagt et endret forslag til direktiv som innebærer blant annet at anvendelsesområdet presiseres, statenes kontroll med anvendelsen av arbeids- og ansettelsesvilkår reguleres nærmere og at Kommisjonen skal fremlegge en rapport for Rådet om gjennomførelsen av direktivet.

Kommisjonen fremla primo april 2001 en rapport til Rådet og Parlamentet, med en oppdatering av situasjonen med hensyn til sysselsettingsproblemet i sjøtransportsektoren. I rapporten inviteres sosiale parter til å bidra med løsninger/avtaler.

Merknader

Det opprinnelige forslaget var problematisk for Norge, både i forhold til flaggstatsprinsippet og norsk politikk på området. Endringsforslaget viderefører Norges problem. Vedtas forslaget vil dette kunne få direkte konsekvenser for norsk skipsfartsnæring, og ved eventuell vedtagelse i EU og inkludering i EØS-avtalen må norsk regelverk endres.

Status

Det opprinnelige forslaget ble ikke vedtatt i EU. Det endrede forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(00) 802
Forslag til forordning om opprettelse av et fond for erstatning ved oljeforurensning i europeisk farvann og beslektede tiltak

Sammendrag av innholdet

Forslaget er en del av EUs oppfølging av Erika-ulykken i 1999, som førte til en sterkere fokusering på maritim sikkerhet i EU. Det foreslås å opprette et europeisk fond for erstatning ved oljesøl fra oljetankskip, som supplerer det internasjonale system under FNs sjøfartsorganisasjon (IMO). Ved utslipp som finner sted i europeisk farvann og hvor full erstatning ikke kan oppnås etter den internasjonale ordningen, skal det kunne utbetales erstatning fra det europeiske fondet. Det foreslås i tillegg at en gjennomgår dagens internasjonale system under IMO, og at det innføres regler om økonomiske sanksjoner.

Merknader

De internasjonale regler om ansvar og erstatning er i dag gjennomført i Sjøloven, og det vil trolig være nødvendig med endring av denne dersom forslaget vedtas og inkluderes i EØS-avtalen. Forslaget har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for norske myndigheter, men vil innebære at norsk industri vil måtte dekke ca 5% av utbetalingene fra fondet. I Norge er det bred enighet om at det eksisterende internasjonale system er velfungerende. Ved en gjennomgang av regelverket bør en først og fremst arbeide internasjonalt, gjennom IMO. På et møte i arbeidsgruppen under det internasjonale oljesølsskadefondet i mars 2001 foreslo Norge at man i første omgang etablerer et frivillig tredjelag som vil gi en katastrofedekning for de land som ønsker det. Deretter foretar man en mer langsiktig revisjon av ansvars- og fondskonvensjonene. Et forslag om et internasjonalt, frivillig tredjelag ble ferdigbehandlet i Det internasjonale oljesølskadefondet IOPCF Assembly i oktober 2001. Utkastet til protokoll er oversendt til IMO med sikte på avholdelse av dipolmatkonferanse i 2003. Norge har deltatt i EUs koordinering.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(00) 802
Forslag til forordning om etablering av et europeisk sjøsikkerhetsorgan

Sammendrag av innholdet

Forslaget er en del av EUs oppfølging av Erika-ulykken i 1999, som førte til en sterkere fokusering på maritim sikkerhet i EU. Det foreslås å etablere et europeisk sjøsikkerhetsorgan (European Maritime Safety Agency, EMSA) som primært har som oppgave å sikre enhetlig, effektiv og høy grad av etterlevelse av EUs regelverk for sjøsikkerhet og forurensning. Organet skal blant annet forsyne medlemsstatene og Kommisjonen med teknisk og vitenskapelig assistanse, overvåke klasseselskaper og overvåke og bistå medlemsland med implementering av regelverk.

Merknader

Det er i utgangspunktet positivt at det opprettes et eget organ med teknisk perspektiv for oppfølging av det omfattende EU-regelverket for sikkerhet til sjøs. Forslaget kan medføre redusert teknisk behandling i ekspertgrupper hvor EØS-avtalen sikrer deltagelse. Forslaget åpner for deltagelse fra tredjeland på alle nivåer, men tredjeland vil trolig ikke gis stemmerett i styret da EMSA er et institusjonelt organ hvor fulle rettigheter er forbeholdt medlemsstater. Norsk deltagelse med utgangspunkt i EØS-avtalen er til vurdering, herunder rettslige, økonomiske og administrative konsekvenser.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

XXXX
Forslag til forordning om øy-kabotasje som endrer rådsforordning (EØF) nr. 92/3577 om maritim kabotasje

Sammendrag av innholdet

Rådsforordning (EØF) nr. 3577/92 er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 10A s. 330). Formålet er å beskytte arbeidsplasser i sjøtransportsektoren i EU, og forslaget er nært knyttet til forslaget til direktivet om bemanning på fergetjenester og passasjerferger i fast rute mellom EU-stater. Forslaget innebærer en overgang fra dagens vertsstatsregler til flaggstatsregler.

Merknader

Norge støtter Kommisjonens forslag til overgang fra dagens vertsstatsregler til flaggstatsregler. Forslaget innebærer ingen vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Markedsadgangen for NIS-skip vil ikke bli berørt. Forslaget vil innebære lovendringer.

Status

Forslaget ble lagt frem sammen med forslaget til direktiv om bemanning på fergetjenester og passasjerferger i fast rute mellom EU-stater. Ingen av forslagene er vedtatt i EU. I sammenheng med det endrede direktivforslaget, fremgår det at Kommisjonen fastholder det opprinnelige forslag til endring av forordningen om maritim kabotasje. Behandling i Rådet og Europaparlamentet gjenstår.

KOM 2000 489
Forslag til forordning og endringsdirektiv om organisering av komitéer for maritim sikkerhet (KOM(00)0489)

Sammendrag av innholdet

Forslaget til forordning innebærer at de 5 eksisterende maritime komitéer erstattes av en sentralisert hovedkomité. Det foreslås også en ny struktur for implementering av internasjonale instrumenter i EUs regelverk for sjøsikkerhet, hindring av forurensning av det marine miljø, samt arbeids- og levevilkår om bord på skip. Som en konsekvens av forslaget til forordning, foreslås det redaksjonelle endringer i enkelte direktiver. Det endrede forslaget presiserer bl.a. komiteens arbeidsområde og komiteens prosedyreregler.

Merknader

Dersom forslaget vedtas og inkluderes i EØS-avtalen, vil gjennomføring knyttet til implementering av internasjonale instrumenter kunne medføre forskriftsendringer. Forslaget antas å ikke ha administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning. Forslaget om omorganisering av komitéene er institusjonelt, men Norge kan i hovedsak støtte forslaget.

Sjøfartsdirektoratet deltar i den nasjonale oppfølging. Forslaget behandles i Spesialutvalget for transport.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

COM 2002 158
Forslag til direktiv om spesielle stabilitetskrav til ro-ro passasjerskip

Sammendrag av innholdet

Forslaget er et av to forslag til nytt regelverk som EU-kommisjonen la frem 25. mars 2002. Etter Estonia-ulykken inngikk 8 europeiske land, inkludert Norge, "Stockholm-avtalen" hvor en fastsatte spesielle krav til stabilitet på passasjerskipsom tar med biler. Formålet med denne er å unngå kantring av skipet, også når vann har kommet inn på bildekket. EU-kommisjonen foreslår nå at kravene i Stockholm-avtalen skal gjelde for alle slike passasjerskip som opererer i internasjonal fart i EU. I forbindelse med forslaget om endring av direktiv 98/18/EF, se nedenfor, foreslås det også at kravene skal gjelde for nasjonal fart.

Merknader

Norge har gjennomført Stockholm-avtalen.

Oppfølging av forslaget skjer under Nærings- og handelsdepartementet og Sjøfartsdirektoratet. Forslaget skal sendes på høring og rammenotat er under utarbeidelse, for senere behandling i Spesialutvalget for transport.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet .

COM 2002 158
Forslag til direktiv om endrer direktiv 98/18/EF om sikkerhetsregler og standarder for passasjerskip

Sammendrag av innholdet

Forslaget er det andre av to forslag til nytt regelverk som EU-kommisjonen la frem 25. mars 2002, og gjelder endringer i direktiv 98/18/EF om sikkerhetsregler og standarder for passasjerskip(jf EØS-komiteens beslutning nr 86/99 av 25. juni 1999). Forslaget innebærer blant annet en oppdatering i forhold til internasjonale krav til hurtigbåter, nye krav for å øke sikkerheten for bevegelseshemmede.

Merknader

Forslaget er til vurdering, herunder rettslige og økonomiske konsekvenser ved en gjennomføring.

Oppfølging av forslaget skjer under Nærings- og handelsdepartementet og Sjøfartsdirektoratet. Forslaget skal sendes på høring og rammenotat er under utarbeidelse, for senere behandling i Spesialutvalget for transport.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet

Kapittel V
Sivil luftfart

KOM(95) 353
Forslag til rådsforordning om statistikk vedrørende flytrafikk innenfor og til/fra EU

Sammendrag av innholdet

Formålet med forslaget er å sikre en ensartet statistikk for medlemslandene på dette området. Bl.a. i forbindelse med utredning av samfunnsmessige og miljømessige konsekvenser av økende transportomfang. Tilsvarende forslag er vedtatt eller under arbeid for øvrige transportgrener.

Forslaget innebærer at medlemslandene skal innrapportere statistikk over flybevegelser samt ervervsmessig trafikk (passasjerer, gods og post) til/fra lufthavner innenfor eget territorium. Innrapporteringen skal omfatte både trafikk til/fra andre lufthavner i EU og til/fra lufthavner utenfor EU. De minste lufthavnene - med under 150 000 passasjerer - kan unntas. Det tas sikte på rapportering av totaltrafikken (dvs. ikke kun utvalgte perioder). Forslaget er basert på standarder fastsatt av FNs særorganisasjon for luftfart, ICAO, hvor også Norge er medlem.

Merknader

Luftfartsverket innhenter statistikk over flytrafikk til/fra norske lufthavner i henhold til ICAOs statistikkprogram. Den foreslåtte statistikken er noe mer omfattende enn den som i dag innhentes her i landet. Bl.a. rapporteres i dag ikke destinasjon for rutetrafikken til/fra norske lufthavner. Dette gjøres imidlertid for charter-trafikken.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet . Det har ikke skjedd noe i saken siden september 1999.

KOM(97) 154
Forslag til rådsdirektiv om lufthavnavgifter

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen har lagt frem et direktivforslag om lufthavnavgifter basert på tre hovedprinsipper; ikke-diskriminering, kostnadsrelatering og åpenhet. Regulering av lufthavnavgifter har dels som formål å sikre flyselskapene mot lufthavneieres utnyttelse av monopolstilling, siden det ofte er slik at flyplasseier er enetilbyder av lufthavntjenester i et geografisk område. Forslaget skal også stimulere flyplasseier til effektiv drift samt sikre brukerne - dvs. flyselskapene - innsyn i prinsippene for fastsettelse av avgiftene. Et ytterligere viktig formål med forslaget er å sikre likebehandling av flyselskaper uavhengig av nasjonal tilhørighet. Det opprinnelige direktivutkastet åpnet for økonomisk overføring mellom flyplasser, når viktige forhold som f.eks. økonomisk og sosial utvikling i distriktene tilsier dette. Prinsippene for slike overføringer må være allment kjente. Europaparlamentet foreslo imidlertid å droppe denne adgangen til økonomisk overføring.

Merknader

Dersom Kommisjonens forslag vedtas slik som opprinnelig fremlagt, vil det bare bli behov for mindre endringer i det norske systemet for luftfartsavgifter og finansiering av mange av flyplassene. Dersom det gjøres endringer av direktivutkastet i retning av at kostnadsrelateringsprinsippet gjøres gjeldende for hver enkelt lufthavn, slik Europaparlamentet foreslo våren 1998, vil direktivet kunne få store konsekvenser i Norge. Administrativt vil det bli en betydelig merbelastning for Luftfartsverket når det gjelder den økonomiske oppfølgingen av hver enkelt lufthavn. Det vil i mindre eller liten grad bli adgang til å overføre midler mellom lufthavnene, noe som vil kunne påvirke flyplasstrukturen i Norge, og det vil i sin ytterste konsekvens måtte fastsettes egne avgiftssatser for hver enkelt lufthavn ut fra prinsippet om kostnadsrelatering.

Det norske avgiftssystemet bygger på hovedprinsippene i Kommisjonens opprinnelige direktivforslag. Disse prinsippene er også i tråd med ICAOs (den internasjonale luftfartsorganisasjonen) retningslinjer. Dersom forslaget vedtas og innlemmes i EØS-avtalen, vil det kunne gjennomføres i forskrift om avgifter vedrørende statens luftfartsanlegg og tjenester (takstregulativet) uten betydelige administrative konsekvenser.

Forslaget ligger fremdeles til behandling i Rådet. Det har pågått forhandlinger medlemslandene imellom med sikte på å oppnå enighet om en felles holdning som medlemslandene i størst mulig grad kan samle seg rundt. Det er imidlertid stor uenighet mellom to hovedgrupperinger av medlemsland, der den ene hovedgrupperingen grovt sett ønsker så mye kostnadsrelatering som mulig for hver enkelt lufthavn, mens den andre hovedgrupperingen grovt sett åpner opp for økonomiske overføringer mellom lufthavner, der det siste synet ivaretar norske interesser i stor grad.

Saken er lavt prioritert i de respektive relevante organer i EU-systemet, slik at fremdriften av arbeidet med forslaget er høyst usikker, etter det Samferdselsdepartementet kjenner til.

Status

Europaparlamentet avga uttalelse den 31. mars 1998. Forslaget er til behandling i Rådet. Det har ikke skjedd noe i saken siden mai 1999.

KOM(97) 382
Forslag til rådsdirektiv om kompetansekrav m.v. for kabinbesetningsmedlemmer

Sammendrag av innholdet

Hensikten med direktivforslaget er å sikre mer standardiserte krav til kompetanse m.v. for kabinbesetninger ombord i fly, i den grad slike krav er relevante for flysikkerheten. I forslaget pekes det på at det er stor variasjon medlemslandene imellom mht hvordan man går frem for å sikre den nødvendige kompetanse hos kabinbesetningene.

Noen land utsteder sertifikater til kabinbesetningene, andre gjør det ikke. Enkelte land har i tillegg formelle krav mht utdannelse av kabinbesetnings-medlemmer, med egne skoler osv. (Norge har sertifikatforskrifter og driftsforskrifter for utdannelse, men pt. ingen egne godkjente skoler.)

Forslaget inneholder dels konkrete krav til form og innhold når det gjelder utdannelse av kabinbesetninger (separate krav til begynnerutdannelse, oppfriskningkurs og kurs i forbindelse med bytte av flytype), og dels krav om helsekontroll og en fastsatt minimumsalder. Det forutsettes opprettet ordninger for kontroll/godkjennelse av treningsinstitusjoner uavhengig av operatørene (dvs. flyselskapene) samt ordninger for kontroll av kompetansenivå og utstedelse av kompetansebevis (sertifikat, lisens e.l.). Det forutsettes at slike kompetansebevis utstedt i ett medlemsland skal aksepteres som likeverdige i øvrige medlemsland.

Merknader

Krav til kabinbesetningens kompetanse m.v. finnes i dag i nasjonale flysikkerhetsforskrifter som retter seg mot operatørene (flyselskapene) samt mot personellet mht sertifikater. I henhold til disse forskrifter er det operatørene som har primæransvaret for at besetningsmedlemmene har ervervet den nødvendige kompetanse.

De nasjonale krav til operatørene er i stor grad standardisert innenfor EØS-området, som følge av samarbeidet i JAA (Joint Aviation Authorities). De relevante kravene er inntatt i JAR-OPS 1, "Subpart 0" og er tatt inn i Luftfartstilsynets forskrifter. Disse forskrifter vil måtte omarbeides på visse punkter hvis direktivet blir vedtatt.

Norsk Kabinforening har avgitt høringsuttalelse og støtter forslaget. Luftfartstilsynet mener det er uheldig at de flyoperative krav som er gjengitt i JAR OPS (Subpart O) trekkes ut av helheten og gjøres til eget rådsdirektiv.

I rapport av 3.12.2001 fra Coreper foreligger imidlertid et nytt utkast til direktiv om ovennevnte hvor de flyoperative kravene som er selskapsrelatert er fjernet fra direktivforslaget. Det nye og endrede utkastet til direktivforslag vil således kun inneholde krav til den generelle grunnutdannelse og kvalifikasjonsbevis. Luftfartstilsynets opprinnelige innvendinger mot forslaget vil således bortfalle.

Status

Det endrede forslaget om Rådsdirektiv om sikkerhetskrav og kvalifikasjonsbevis for kabinbesetningsmedlemmer i sivil luftfart er ikke fremlagt på formell måte. M.a.o. vi har ikke fått oversendt noe nytt forslag fra EFTA.

KOM(98) 759
Forslag til rådsforordning om endring av rådsforordning (EØF) nr. 3922/91 om harmonisering av tekniske krav og administrative fremgangsmåter i sivil luftfart

Sammendrag av innholdet

Rådsforordning (EØF) nr. 3922/91 av 16. desember 1991 om harmonisering av tekniske krav og administrative fremgangsmåter i sivil luftfart er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 10A s. 370).

Forslaget legger opp til at medlemsstatene gis anledning til å godkjenne vedlikeholdsorganisasjoner på basis av godkjennelse utstedt av tredjeland. I så fall skal Kommisjonen og de andre medlemsstatene orienteres om omfanget og betingelser for slik godkjennelse.

Merknader

Innenfor EFTA diskuterer man om forslaget etter sitt innhold faller utenfor EØS-avtalens virkeområde og om det således er aktuelt å innta dette i avtalen. Dette må imidlertid også vurderes i forhold til problemer knyttet til ikke å innta forordningen. Man har ennå ikke kommet til noen konklusjon og avventer nytt utkast som kan bidra til å klargjøre situasjonen.

Luftfartsverket uttalt at det ikke vil være riktig at forslaget tas inn i EØS-avtalen så lenge Kommisjonen gis den kompetanse det legges opp til.

Status

Forslaget var til første gangs behandling i Europaparlamentet 16. september 1999. Det har ikke skjedd noe i denne saken senere.

KOM(00) 340
Forslag til rådsforordning om endring av rådsforordning (EF) nr. 2027/97 om luftfartsselskapers erstatningsansvar i tilfelle av ulykker

Sammendrag av innholdet

Forordningen innebærer forslag til endringer av rådsforordning (EF) nr. 2097/97 av 9. oktober 1997 om luftfartsselskapers erstatningsansvar ved flyulykker. Forordningen er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 34/98 av 30. april 1998).

Det har innenfor ICAO (den internasjonale luftfartsorganisasjonen) lenge vært arbeidet for å komme frem til enighet om ensartede regler for erstatningsutbetaling ifm. flyulykker mv. Montreal-konvensjonen innfører moderniserte, ensartede regler for luftfartsselskapers erstatningsansvar ved skader som oppstår på passasjerer, bagasje og last ifm. internasjonal lufttransport og skal etter hvert avløse Warszawa-konvensjonen av 1929.

Bakgrunnen for forslaget er ønsket om å foreta en tilpasning av fellesskapets lovgivning i samsvar med Montreal-konvensjonen.

I forhold til rådsforordning (EF) nr. 2097/97 betyr endringen i hovedsak at også bagasje og forsinkelse omfattes av prinsippene i forordningen. Med dette sikres at Fellesskapets lovgivning dekker alle vesentlige erstatningsspørsmål som antas å være av relevans og viktighet for passasjerene.

Det legges i forordningen opp til at denne vil tre i kraft parallelt med Montreal-konvensjonen. Det er imidlertid uvisst når dette vil skje.

Merknader

Fra norsk side er det positivt at EU ønsker å harmonisere sin erstatningslovgivning i tilfelle av luftfartsulykker, slik at det så langt mulig blir ensartede regler for flypassasjerene å forholde seg til.

Rådsforordning (EF) nr. 2027/97 er i dag implementert i norsk rett som lov. Dersom forordningen vedtas inntatt i EØS-avtalen, vil dette innebære at det må gjøres endringer i luftfartsloven. Det antas at forslaget ikke har økonomiske og administrative konsekvenser. Dette vil imidlertid måtte utredes nærmere.

En eventuell endring av luftfartslovens bestemmelser om erstatning må skje i samarbeid med Justisdepartementet.

Status

Forslaget har vært til 2. gangs behandling i Parlamentet. Forslaget ble godkjent uten endringer.

KOM(00) 595
Forslag til rådsforordning om opprettelse av en felles europeisk organisasjon med ansvar for flysikkerhet – EASA (European Aviation Safety Agency)

Sammendrag av innholdet

Forordningen innebærer forslag om opprettelse av et byrå innenfor EU-systemet som skal ha ansvaret for flysikkerheten i Europa (EASA). EASA vil erstatte samarbeidet om regelverksutvikling innen organisasjonen Joint Aviation Authorities (JAA) hvor Norge er fullverdig medlem (øvrige medlemmer er 15 EU-land, Sveits, Island, Malta og Kypros).

Regelverksutvikling på flysikkerhetsområdet i Europa skjer i dag i hovedsak i regi av JAA, og skal i prinsippet i ettertid gjøres til en del av fellesskapets rett. EU mener imidlertid at dagens system med konvertering av forslag fra JAA til EU-regelverk ikke fungerer og ønsker et system som raskere og mer effektivt fastsetter og iverksetter harmoniserte regler på området. EASA har som formål å oppnå full harmonisering av regler knyttet til flysikkerhetsområdet i Europa.

Det er i utkastet til forordning nedfelt at europeiske land som ikke er medlemmer i EU kan delta i EASA. Nærmere detaljer om tredjelands deltagelse er imidlertid ikke nedfelt i utkastet til forordning. Under Rådsmøtet i desember 2000 ble viktigheten av tredjelands deltagelse understreket og Kommisjonen ble bedt om å starte samtaler med tredjeland med tanke på tilknytningsform.

Merknader

Forordningen vil medføre administrative og økonomiske konsekvenser for Norge. Med bakgrunn i at EASA skal avløse JAA, hvor Norge i dag er fullverdige medlemmer, er det særdeles viktig for Norge å kunne delta i EASA samt å sikre best mulig innflytelse i EASAs besluttende organer.

Forordningen reiser konstitusjonelle problemstillinger med henblikk på at EASA skal kunne fatte vedtak med bindende virkning for medlemslandene i forbindelse med typegodkjenning og inspeksjon. For så vidt gjelder vedtak om typesertifisering for flymodeller og flydeler mv. anbefales det at disse får direkte virkning i Norge. I forhold til inspeksjoner vil man søke å få til en tilpasning hvor den formelle kompetansen til disse undersøkelsene på norsk side delegeres til Luftfartstilsynet. Vedtak om bl.a. typesertifisering skal kunne overprøves av et klageorgan og deretter til EF-domstolen, hvilket også medfører konstitusjonelle problemer som må vurderes. Man vil her stille som krav at Norge får anledning til å utpeke og delta i dommerpanelet. Ved en evt. norsk deltagelse må det påregnes finansielle bidrag. Dette vil imidlertid også være gjenstand for forhandlinger.

En evt. tilslutning vil måtte skje via EØS-avtalen og i tillegg må det forhandles frem en tilleggsavtale. Utkast til en slik tilleggsavtale er under utarbeidelse i forbindelse med uformelle forhandlinger med Kommisjonen.

Status

Rådet kom til en felles holdning i desember 2001. Forslaget til forordning er til annen gangs behandling i Europaparlamentet.

KOM (00) 847
Forslag til rådsdirektiv om rapportering av hendelser i sivil luftfart

Sammendrag av innholdet

Forslaget har som formål å legge forholdene til rette for få informasjon om risiko for luftfartsulykker. Kommisjonen legger til grunn at det ikke er tilstrekkelig for å forbedre flysikkerheten bare å undersøke allerede inntrufne ulykker og alvorlige hendelser. Det foreslås å skape en ramme som gir mulighet for innrapportering av så mange hendelser som mulig, for deretter å kunne analysere hendelsene og spre informasjon om konklusjonene til luftfartsmiljøet slik at det blir mulig å sette inn forebyggende tiltak. Kommisjonen kaller dette et proaktivt tiltak.

Kommisjonens opprinnelige forslag av 19.12.2000 til direktiv har vært behandlet av EU-parlamentet som med forslag til små endringer i hovedsak ga sin tilslutning til kommisjonens opprinnelige forslag. Dette forslaget har vært behandlet av Coreper og fremlagt og behandlet på Rådsmøte 7.12.2001. Det forslaget som nå foreligger, er vesentlig forandret fra kommisjonens opprinnelige forslag. I følge brev av 12.12.2001 fra den norske EU-delegasjonen skal forslaget være klart til vedtagelse av Rådet. I forslaget er den foreslåtte bestemmelsen om konfidensielt rapporteringssystem fjernet, likeså garantien om konfidensiell behandling av opplysningene samt forbudet mot å bruke opplysningene i straffesaker mot den som har rapportert.

Det foreslås at medlemsstatene i deres nasjonale lovgivning skal treffe foranstaltninger som gir opplysningene som de mottar en passende fortrolighetsgrad og at opplysningene bare skal kunne brukes med henblikk på forebyggende arbeid. Opplysningene vil i utgangspunktet bare være tilgjengelig for de myndigheter som utarbeider flysikkerhetsbestemmelser og de myndigheter som undersøker ulykker og hendelser innen sivil luftfart.

Forslaget inneholder en bestemmelse om at medlemsstaten gjennom sin nasjonale lovgivning skal sikre at de som rapporterer hendelser ikke utsettes for sanksjoner fra arbeidsgiverens side.

Merknader

I medhold av luftfartsloven § 6-9 er det fastsatt forskrift av 31.8.2001 nr. 1008 om varslings- og rapporteringsplikt av luftfartsulykker, luftfartshendelser, driftsforstyrrelser og lignende. Rapporteringsplikten omfatter foruten ulykker og alvorlige hendelser også øvrige hendelser og driftsforstyrrelser. Etter denne forskriften foreligger allerede i dag en plikt til å rapportere hendelser og driftsforstyrrelser som forslaget omfatter. Forslaget til Rådsdirektiv pålegger imidlertid flere personellkategorier en rapporteringsplikt enn den norske forskriften gjør. Luftfartsloven gir i dag ikke hjemmel til å pålegge rapporteringsplikt til alle de som er foreslått i direktivet. Dette gjelder bl.a. bakkepersonale samt personell i lufttrafikktjeneste og lufthavneiere. I motsetning til direktivforslaget er det ingen begrensninger i hva det innrapporterte kan brukes til. Etter norsk rett kan rapportene, foruten til flytryggingsmessige formål, også brukes til inndragning av sertifikater, interne sanksjoner fra operatøren og som grunnlag for påtale og straff. Det er heller ingen begrensninger i forhold til forvaltningsloven og offentlighetsloven om til hvilket formål rapportene kan utleveres til og hvem de kan utleveres til.

For å kunne implementere det foreslåtte direktiv i norsk rett, må det gjøres endringer i luftfartsloven og i Bestemmelser om sivil luftfart (BSL A). Vi mangler lovhjemmel til å pålegge rapporteringsplikt til alle de yrkeskategorier som foreslås omfattet i forslaget til direktiv. Det vil også være nødvendig med en bestemmelse som forbyr luftfartsvirksomhetene å bruke rapportene til disiplinære og administrative forføyninger. Dernest kreves det også en lovbestemmelse som begrenser utlevering av rapportene til annet formål enn det direktivet anbefaler.

Status

Forslaget er ifølge opplysninger fra den norske EU-delegasjonen i brev av 12.12.2001 klart for vedtagelse i Rådet.

KOM (01) 74
Forslag til rådsdirektiv om støyklassifisering i forbindelse med beregning av støyavgifter

Sammendrag av innholdet

Dette er et "teknisk" direktivforslag om klassifisering av ulike flytyper, som skal legges til grunn i tilfelle støyavgifter knyttet til konkrete flyplasser skal ilegges. Slike avgifter har man allerede i flere EU-land, men de baserer seg på ulike systemer. Målsettingen er å ha mest mulig harmonisert utgangspunkt for avgiftene.

Det foreslåtte systemet baserer seg på allerede etablert praksis i den europeiske luftfartsorganisasjonen ECAC, og er i stor grad er akseptert av de enkelte medlemsland, flyplassene, flyselskapene og andre berørte.

Merknader

Bestemmelser om støy fra luftfartøy er nedfelt i forskrift av 19. juli 1993 nr. 4047 om begrensning av støy og utslipp fra sivile luftfartøy. Direktivet må gjennomføres ved endring i denne forskriften.

Forslaget tar ikke stilling til om man skal innføre avgifter. Det legger kun det tekniske grunnlaget for en evt. avgift. Det nye systemet skal innføres gradvis, og forventes ikke å innebære vesentlige kostnader.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet

KOM (01) 123
Kommisjonens meddelelse til Rådet og Europaparlamentet om: Handlingsplan for opprettelse av et felles europeisk luftrom og forslag til Europaparlamentet og Rådets forordning om: Rammene for opprettelse av et felles europeisk luftrom "Single European Sky"

Sammendrag av innholdet

Kommisjonens meddelelse "Handlingsprogram for opprettelse av et felles europeisk luftrom" ble lagt frem på Rådsmøtet for transport i oktober 2001. I meddelelsen trekker Kommisjonen de praktiske konklusjoner fra rapporten fremlagt av høynivågruppen 2Rådsmøtet besluttet i desember 1999 å nedsette en arbeidsgruppe på høyt nivå (høynivågruppen) for å utarbeide en rapport om et felles europeisk luftrom, med det mål å fremme forslag til forbedring i den europeiske luftromsstrukturen. Norge deltok i arbeidet. Høynivågruppen la frem sin rapport i november 2000. i form av et handlingsprogram. Målet er å opprette et felles europeisk luftrom innen utgangen av 2004, med det formål å få ned forsinkelsene i det europeiske luftrom. Med bakgrunn i dette handlingsprogrammet fremla Kommisjonen et forslag til parlaments- og rådsforordning om rammene for opprettelse av et felles europeisk luftrom. Forslaget til forordning setter opp hovedlinjene for samarbeid som, eventuelt også på det militære området, skal følge forberedelsene til omorganiseringen av luftrommet.

En av hovedkonklusjonene som ble truffet av høynivågruppen, er at det er behov for en sterk uavhengig europeisk reguleringsinstans. Denne funksjon skal utøves av Fellesskapet gjennom dets beslutningsprosedyrer og i nært samarbeid med Eurocontrol. Lovgivningen skal omfatte følgende områder: tilretteleggelse av luftrommet, organisering og avlønning av tjenestetilbydere, utstyr på bakken og utstyr om bord i fly. Reguleringen skal ta hensyn til både sivile og militære aktører. Kommisjonen skal ha ansvaret for gjennomføringen av regelverket i nært samarbeid med en komité bestående av representanter fra medlemsstatene - Komiteen for det felles luftrom ("Single Sky Committee"). Komiteen skal bistå Kommisjonen med å opprette et felles europeisk luftrom. Under utforming og utøvelse av regelverket skal Kommisjonen videre kunne trekke på den tekniske ekspertise som finnes i både Eurocontrol og i medlemsstatene.

Sammen med forslaget til rammeverk ble det videre lagt frem 3 forslag til parlaments- og rådsforordninger, om henholdsvis utøvelse av luftfartstjeneste, om organisasjon og utnyttelse av det europeiske luftrom og om interoperabilitet i det europeiske lufttrafikkstyringsnett.

Merknader

Norge stiller seg positive til forslagene fra Kommisjonen og er enige i at det nødvendig med tiltak som sikrer effektiv trafikkavvikling i det europeiske luftrom. Det vil være i Norges interesse at Eurocontrol, som Norge er fullverdig medlem av, er med på å sette premissene for den videre utviklingen. Herunder kan nevnes at forslaget tar sikte på å implementere Eurocontrols sikkerhetsstandarder (ESARR), som Norge allerede i dag implementerer gjennom sitt medlemskap i Eurocontrol. For øvrig vil forordningen bl.a. medføre administrative endringer, ved at de nasjonale luftkontrollsentralene trolig vil bli organisert på en annen måte enn de gjøres i dag. UD har til vurdering hvorvidt forordningen medfører at Norge må avstå suverenitet over nasjonalt luftrom til et fells europeisk luftrom. I det videre arbeidet med Det viktig at Norge søker å få størsts mulig innflytelse i Komiteen for det felles luftrom.

Status

Forordningen er til første gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet. En er forespeilet at Europaparlamentet vil komme med sin uttalelse allerede i mai 2002 og at Rådet vil komme til en felles holdning i løpet av sommeren 2002.

KOM (01) 335
Forslag til rådsforordning som endrer rådsforordning 95/93 om felles regler for fordeling av tidsluker på lufthavnene i Fellesskapet.

Sammendrag av innholdet

Målsettingen med forslaget er å være et midlertidig tiltak for forbedringer og effektivisering av reglene for tildeling av tidsluker (slots). Forslaget vil bli fulgt opp med en dybdeanalyse av mulige markedsbaserte fordelingsmekanismer, som sannsynligvis vil innebære ytterligere endringsforslag til forordningen. Hovedelementer i dette forslaget er å klargjøre en tidslukes legale status, gi klarere regler for fordeling av tidslukene som bl.a. skal sikre at ubenyttede tidsluker går tilbake i potten av tilgjengelige tidsluker, forbedre samarbeid mellom flyselskaper, flyplass, myndigheter og tidslukekoordinator, samt at miljøhensyn i større grad skal vektlegges ved fastlegging av tidslukekapasitet. Rettigheten til en tidsluke skal fortsatt basere seg på de tidslukene et selskap historisk har benyttet.

Merknader

Endringene i gjeldende forordning må gjennomføres ved endring av forskrift av 15.7.1994 nr. 691 om gjennomføring av EØS-avtalen på luftfartens område, § 1, punkt 5. Endringene forventes ikke å få stor praktisk betydning for de to såkalte koordinerte lufthavnene i Norge (Sola og Gardermoen). Etablerte flyselskaper har uttrykt stor misnøye med forslaget og det kan forventes å ta forholdsvis lang tid før endringsforslaget blir vedtatt.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet

KOM(01) 575
Forslag til parlaments og rådsforordning om etablering av felles regler for å forhindre anslag mot luftfarten

Sammendrag av innholdet

Etter terroraksjonen i USA 11. september 2001 har Kommisjonen lagt frem et utkast til en parlaments- og rådsforordning om felles regler for security. I forhold til eksisterende regler kan det særlig nevnes at det er foreslått å innføre samme sikkerhetsnivå for alle lufthavner innen EU slik at det ikke skilles mellom innenlands- og utenlandstrafikk mht sikkerhetskontroll av passasjerer, håndbagasje og innsjekket bagasje. Dette omfatter alle lufthavner, også de private. Det er videre foreslått innført et felles europeisk fraktregime samt sikkerhetskontroll av alle personpasseringer og varetransport inn til flyside/avsperret område. Ytterligere er det foreslått systematisk opplæring og godkjenning av personell som arbeider med sikkerhet. I artikkel 4 i forordningen er det åpnet for at nasjonalstaten kan bestemme sikkerhetsnivået på enkelte mindre lufthavner. Dette er imidlertid av mindre interesse for Norge da de fleste regionale lufthavnene ikke vil omfattes av denne bestemmelsen.

Merknader

Norge er prinsipielt positive til innholdet i utkastet. Forordningen kan gjennomføres som forskrift fastsatt av departementet, jf. luftfartsloven § 16-1 og delegasjon gitt departementet ved kgl. res. 6. april 2001. Når det gjelder det materielle innholdet i forordningen vil det for de fleste regionale lufthavnene føre til økte kostnader til ombygginger, utstyr og drift som i hovedsak ikke vil stå i forhold til risikobildet for lufthavnen. Luftfartsverket anser at de foreslåtte tiltakene ikke medfører noen vesentlig sikkerhetsgevinst i forhold til gjeldende bestemmelser.

Status

Parlamentet har hatt saken til 1. gangs behandling og Rådets "Common Position" ble vedtatt i desember 2001.

KOM (01) 784
Forslag til forordning om regler for nektet ombordstigning, kanselleringer eller langvarige forsinkelser i forbindelse med flyreiser

Sammendrag av innholdet

For å styrke flypassasjerenes rettigheter i tilfelle av nektet ombordstigning, kansellering av flyavganger og ved langvarige forsinkelser, legger EU-kommisjonen frem forslag til forordning COM (2001) 784 FIN som vil erstatte 295/91 som regulerer dette i dag. I tillegg til å utvide flypassasjerers rettigheter i forbindelse med nektet ombordstigning regulerer forordningen også flypassasjerers rettigheter ved kanselleringer og langvarige forsinkelser. Videre utvides anvendelsesområdet til også å omfatte ikke regelmessige flyvninger hvor passasjerene gis samme rettigheter som ved ruteflyvninger.

I forbindelse med nektet ombordstigning innføres forpliktelse for flyselskapene til å etterspørre om noen på frivillig basis vil gi fra seg sin plass mot en kompensasjon, som det kan forhandles om størrelsen på. Hvis dette ikke lykkes har passasjeren som ikke kommer med valget mellom en høyere økonomisk kompensasjon (mellom 375 og 1,500 Euro mot i dag mellom 75 og 300 Euro), alternativ flyvning, refundering av billettpris eller forpleining under ventetiden. Når det gjelder kanselleringer oppstilles obligatorisk krav om å forsøke å finne passasjerer som på frivillig basis og mot kompensasjon oppgir sin reservasjon. En passasjer som ikke frivillig blir gjenstand for kansellering av avgang, har samme rettigheter og valg som ved nektet ombordstigning. Langvarige forsinkelser gir rett til å velge mellom alternativ flyvning eller refusjon av billett. Passasjerer med spesielle behov må gis nødvendig forpleining.

Det gis også anvisning på at nasjonale myndigheter skal sørge for sanksjoner ved overtredelse av forordningen, samt at det etableres et organ som overvåker at forordningen etterleves og som skal behandle klager og lignende.

Merknader

Kommisjonen fremmet allerede i 1998 forslag til ny forordning. Denne ble imidlertid ikke vedtatt pga. uenighet mht. Gilbraltar.

Rådsforordning (EØF) nr. 295/91 er gjennomført i norsk rett ved forskrift av 15. juli 1994 nr. 691 om gjennomføring og håndheving av EØS-avtalen på luftfartens område. Foreliggende forslag vil evt. bli en del av norsk rett gjennom EØS-avtalen. Rådsforordning 295/91 vil da bli opphevet.

Tatt i betraktning at beløpene ved nektet ombordstigning vil øke vesentlig samt at dekningsområdet for forordningen er utvidet, er det grunn til å tro at forslaget vil kunne medføre økte utgifter for flyselskapene. Videre stilles strengere krav til flyselskapenes administrative rutiner i forbindelse med den obligatoriske håndteringen av situasjoner knyttet til nektet ombordstigning, kanselleringer og langvarige forsinkelser som er nedfelt i forordningen.

Det legges opp til at overtredelse av reglene skal sanksjoneres. I denne forbindelse er det nødvendig å sikre hjemmel for dette.

Status

Forslaget er sendt på høring til berørte parter.

KOM (2002) 7
Forslag til rådsforordning som endrer Rådsforordning 95/93 om felles regler for fordeling av tidsluker på lufthavnene i Fellesskapet.

Sammendrag av innholdet

Dette forslaget har ingen direkte sammenheng med KOM (01) 335, som er den generelle revisjon av slotsforordningen, men henger utelukkende sammen med situasjonen for luftfarten etter 11. september 2001.

Forslaget innebærer at flyselskap som har benyttet mindre enn 80 pst. av tildelte slots og som normalt ville mistet ubenyttede slots påfølgende sesong ("use-it-or-lose-it" regelen), likevel skal få beholde disse. Dette fordi selskapene ikke skal bli ytterligere rammet av den ekstraordinære nedgangen i trafikken høsten og vinteren 2001/2002. Særlig lavprisselskapene har vært i mot forslaget, og har ment at ubenyttede slots burde vært frigitt til andre operatører.

Merknader

Endringene i gjeldende forordning må gjennomføres ved endring av forskrift av 15.7.1994 nr. 691 om gjennomføring av EØS-avtalen på luftfartens område, § 1, punkt 5.

Forslaget har ingen stor betydning for norske lufthavner, siden det er få kapasitetsproblemer her, men vil kunne ha begrenset betydning for norske selskap som opererer på utenlandske lufthavner.

Forslaget blir trolig vedtatt i løpet av våren 2002, noe som er nødvendig dersom det skal få gyldighet for vintersesongen 2002/2003.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet

KOM (2002) 30
Endret forslag til rådsforordning om endring av rådsforordning (EØF) nr. 3922/91 om harmonisering av tekniske krav og administrative fremgangsmåter i sivil luftfart

Sammendrag av innholdet

Endringsforslaget har som formål å innlemme innholdet i JAR OPS 1 seksjon 1 (Joint Aviation Requirements - driftsbestemmelser for ervervsmessig lufttransport - fly) ved å fastsette et nytt vedlegg III til rådsforordning (EØF) nr. 3922/91 samt foreta nødvendige endringer i forordningen. JAR OPS 1 er et kompromiss inngått av JAA (Joint Aviation Authority). Norge er fullverdig medlem av JAA som er organisert som en samarbeidsorganisasjon, hvis regler (Joint Aviation Requirements – "JAR") forutsetter nasjonal implementering. JAR OPS 1 inneholder driftsbestemmelser for ervervsmessig lufttransport med fly, derunder ogå kravene til å få godkjenning som et luftfartsforetak (AOC – Air Operator Certificates).

Norge har allerede i dag gjennom EØS-avtalen implementert Rådsforordning (EØF) nr. 3922/91 om harmonisering av tekniske krav og administrative fremgangsmåter i sivil luftfart er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 10A s. 370). Herigjennom er det forutsatt at Norge fortløpende implementerer JAR’ene.

Ved forskrift av 30.3.2001 nr. 382 om gjennomføring av driftskrav for i JAR OPS 1 for ervervsmessig lufttransport med fly er JAR OPS 1 endringsutgave 1 av 1. mars 1998 implementert i norsk rett.

Merknader

Kommisjonen har i sitt endrede forslag foretatt endringer for å tilpasse JAR OPS 1 til EF-retten. Videre har det endrede forslaget tilrettelagt for en prosedyre som skal sikre at endringer som er foretatt eller planlegges foretatt av JAR-OPS 1 i JAA vil bli innført i bilag III til Rådsfordning 3922/91 før bilaget trer i kraft slik at det kan bringes på linje med siste versjon i JAR-OPS 1.

I forbindelse med utarbeidelse av revidert rammenotat om det endrede forslaget har Samferdselsdepartementet bedt Luftfartstilsynet om en beskrivelse av hvilken betydning det endrede forslaget har i forhold til COM (2000( 121) og norske interesser. Departementet har også bedt Luftfartstilsynet om å vurdere behovet for å sende saken på høring i henhold til Utredningsinstruksen.

Status

Det endrede forslaget er sendt til første gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.

Vedlegg XIV
Konkurranseregler

KOM(00) 0582
Forslag til ny rådsforordning om håndheving av konkurransereglene for foretak

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen la 27. september 2000 fram et forslag til ny rådsforordning om håndheving av konkurransereglene. Forslaget innebærer en modernisering av dagens regime, Rådsforordning (EØF) nr. 17/62. Bakgrunn for forslaget om en modernisering er et behov for mer effektiv håndheving av regelverket, større mulighet for Kommisjonen til å prioritere saker og utvidelsesprosessen i EU. Rådsforordning 17/62 er inntatt i EØS-avtalen ved protokoll 21 og ODA-avtalens protokoll 4.

Konkurransereglene i EU/EØS inneholder et generelt forbud mot konkurransebegrensende avtaler (artikkel 81/ artikkel 53 EØS) samt forbud mot misbruk av dominerende stilling (artikkel 82/ artikkel 54 EØS). Det nåværende system for håndheving av disse reglene er basert på at forbudet i artikkel 81 får direkte anvendelse og at alle avtaler som omfattes av forbudet må forhåndsmeldes til Kommisjonen/EFTAs overvåkingsorgan for å få unntak etter artikkel 81 nr. 3. Mens både Kommisjonen, nasjonale domstoler og også i en viss utstrekning nasjonale myndigheter kan håndheve forbudet er det alene Kommisjonen/EFTAs overvåkingsorgan som kan gi unntak. Dette innebærer at håndhevingssystemet på konkurranserettens område er sterkt sentralisert.

Notifikasjonssystemet har også medført at Kommisjonens ressurser er blitt bundet til å håndtere alle de meldingene den har mottatt. Kommisjonen har derfor ikke kunnet prioritere sine oppgaver slik den ønsker.

Kommisjonens forslag til modernisering inneholder fire hovedelementer. For det første foreslår Kommisjonen å oppheve notifikasjonsordningen og Kommisjonens enerett på å gi unntak fra forbudet. Videre ønsker Kommisjonen å legge til rette for økt desentralisert håndheving av konkurransereglene. Desentralisert håndheving innebærer at reglene kan anvendes av nasjonale konkurransemyndigheter og domstoler. En slik desentralisering fordrer gode samarbeidsmekanismer og regler for saks- allokering mellom de nasjonale myndighetene og mellom nasjonale myndigheter og Kommisjonen. For det tredje vil Kommisjonen legge større vekt på kontroll med de mest skadelige konkurransereguleringene. I den forbindelse vil Kommisjonen bl.a. styrke sine etterforsknings- og kontrollfullmakter. For det fjerde foreslås en jurisdiksjonsbestemmelse som sier at EU-konkurransereglene er eksklusivt anvendelige i den grad en konkurransebegrensende avtale/samforstand påvirker samhandelen medlemsstatene imellom. I disse tilfelle vil derfor ikke nasjonal konkurranselovgivning være anvendelig. Bestemmelsen tar sikte på å unngå at samme forhold kan sanksjoneres under både art. 81/82 og nasjonal lovgivning, slik forholdet er i dag.

Merknader

Dersom Kommisjonen får gjennomslag for sine forslag, vil dette innebære en gjennomgripende endring i systemet for håndheving av konkurranseregelverket. De foreslåtte endringene er EØS-relevante og vil kunne få stor betydning for EFTAs overvåkingsorgan og konkurransemyndighetene/domstolene i EFTA-statene. Norske myndigheter har avgitt en høringsuttalelse til hvitboken som i det vesentlige er positiv til Kommisjonens forslag. Norske myndigheter mener at desentralisert håndheving kan skje innenfor EØS-avtalens rammer. Det blir imidlertid viktig å sikre at EØS-avtalens konkurranseregler blir anvendt effektivt også i et desentralisert regime, og at det nedfelles mekanismer som sikrer EFTA-statene innflytelse og informasjon.

De fleste medlemslandene støtter i hovedsak formålet med Kommisjonens forslag til reform. Særlig Tyskland har imidlertid uttrykt skepsis til å avskaffe notifikasjonsordningen. Deler av næringslivet, også norsk, mener at opphevelse av notifikasjonsordningen vil kunne svekke bedriftenes rettssikkerhet og dermed innebære at villigheten til større investeringer/samarbeidsprosjekter vil kunne svekkes. I tillegg er det en viss skepsis blant medlemsstatene til forslaget om jurisdiksjonsbestemmelse, som innebærer en begrensning av anvendelsesområdet til nasjonal konkurranselovgivning.

Status

Forslaget ble høsten 2000 sendt til Rådet for videre behandling. Enkelte bestemmelser i forslaget er omdiskutert. Kommisjonen håper at forslaget vedtas i Rådet i 2002. Forutsatt denne fremdriften, har Kommisjonen signalisert at reformen evt. vil kunne iverksettes i år 2003.

KOM(01)745/6
Grønnbok om revisjon av rådsforordning EØF nr. 4064/89 om tilsyn med foretakssammenslutninger (fusjonsforordningen)

Sammendrag av innholdet

EFs fusjonsregler er gitt i rådsforordning (EØF) nr. 4064/89 av 21. desember 1989 om kontroll med foretakssammenslutninger (fusjonsforordningen). ) Forordningen ble inntatt ved beslutning nr. 27/98 i EØS-komiteen den 27. mars 1998. Rådet vedtok 30. juni 1997 forordning (EF) nr. 1310/97 om endring av fusjonsforordningen som trådte i kraft 1. mars 1998. Fusjonsreglene tilpasset EØS-formål er inntatt i EØS-avtalen art. 57 og vedlegg XIV pkt. A nr. 1, protokoll 21 og 24 samt ODA-avtalen protokoll 4. del III. Delingen mellom EØS-avtalen og ODA-avtalen tilsvarer skillet mellom materielle og prosessuelle regler.

Foretakssammenslutninger med fellesskaps- eller EFTA dimensjon må meldes og godkjennes av Kommisjonen eller EFTAs overvåkingsorgan før de kan gjennomføres. En foretakssammenslutning ("concentration") omfatter etter fusjonsforordningens artikkel 3 både fusjoner mellom tidligere uavhengige foretak og erverv av kontroll over foretak.

Foretakssammenslutninger har EF- eller EFTA-dimensjon dersom terskelverdiene for omsetning som er angitt i fusjonsforordningen er oppfylt enten i EF eller i EFTA. Terskelverdiene fremgår av forordningens art. 1 nr. 2 og 3. Det er prinsipale og subsidiære terskler. Er tersklene oppfylt i EF har Kommisjonen eksklusiv kompetanse, og er de oppfylt i EFTA vil ESA være kompetent, jf. EØS avtalen artikkel 57 og forordning (EØF) 4064/89 artikkel 21. Det innebærer at medlemslandene og EØS EFTA statene ikke kan anvende nasjonal lovgivning på fusjoner hvor Kommisjonen er kompetent. ESA har enekompetanse i forhold til EØS EFTA-statene, men ikke medlemsstatene, jf. art. 57 nr. 2 b) i. f. For fusjoner som ikke når opp til terskelverdiene har nasjonale myndigheter i praksis parallell kompetanse seg i mellom og i forhold til overvåkingsorganene (art. 22). Dette kan medføre at samme fusjon meldes til flere nasjonale myndigheter.

Tersklene og fordelingsreglene er slik konstruert at EFTAs overvåkingsorgan ikke har hatt, og trolig ikke vil få, fusjonssaker til behandling. I praksis er det Kommisjonen som er kompetent overvåkingsorgan i alle foretakssammenslutninger hvor fusjonsforordningen kommer til anvendelse.

Fusjoner som fører til at det skapes eller styrkes en dominerende stilling som innebærer at effektiv konkurranse i betydelig grad hindres i EØS-området eller en vesentlig del av det, skal forbys. Fusjoner som ikke har slik virkning skal tillates (jf. EØS art. 57 og forordning 4064/89 art. 2 nr. 2 og 3.

Kommisjonen kan etter artikkel 9 i fusjonsforordningen overføre saker til medlemslandene etter anmodning fra de nasjonale myndigheter. Overføring skal vurderes på bakgrunn av foretakssammenslutningens effekt på et separat marked i medlemsstaten.

Kommisjonen vedtok 11. desember 2001 en grønnbok om revisjon av fusjonsforordningen. Grønnboken søker ifølge Kommisjonen å møte de utfordringer man er stilt overfor ved flernasjonale foretakssammenslutninger under terskelverdiene ("multiple filings"), den økonomiske union, utvidelsen av EU og behovet for samarbeid med andre konkurransemyndigheter. Grønnboken foreslår endringer mht. fordeling av jurisdiksjon mellom Kommisjonen og medlemsstatene i fusjonssaker. Gjennom revisjon av artikkel 1 punkt 3 gis Kommisjonen automatisk kompetanse til å vurdere alle foretakssammenslutninger som meldes parallelt eller faller inn under fusjonsregelverket i tre eller flere medlemsland. En sak bør etter Kommisjonens oppfatning fortrinnsvis behandles bare ett sted og Kommisjonen bør ha enekompetanse dersom en foretakssammenslutning har fellesskapsdimensjon. Samtidig foreslås bedrede muligheter til overføring av saker mellom Kommisjonen og nasjonale myndigheter. Fusjonsforordningen art. 2 gir de materielle vilkår for vurdering av om fusjoner er forenlige med det felles marked. Kommisjonen drøfter, men trekker ikke noen konklusjon om man bør endre det sentrale vurderingstema i bestemmelsen. Spørsmålet er om vurderingen etter artikkel 2 fortsatt skal legge hovedvekten på om en foretakssammenslutning skaper eller styrker en dominerende stilling eller om man bør gå over til en annen test, nærmere bestemt om en foretakssammenslutning fører til "vesentlig svekkelse av konkurransen" (den såkalte SLC-testen).

Det foreslås dessuten en del endringer i det prosessuelle regelverket.

Merknader

Konkurransetilsynet kan gripe inn mot bedriftserverv etter konkurranseloven § 3-11 dersom man finner at vedkommende erverv vil føre til eller forsterke en vesentlig begrensning i konkurransen i strid med formålet i loven § 1-1. Konkurranseloven pålegger ingen melde- og godkjenningsplikt og inneholder ingen omsetningsterskler. Norske fusjonsregler kommer ikke til anvendelse på fusjoner som omfattes av fusjonsforordningen. Konkurranseloven § 3-11 omfatter ethvert erverv av eierandeler, uansett størrelse. Det er ikke noe krav om kontroll for at Konkurransetilsynet skal ha kompetanse til å vurdere oppkjøpet etter konkurranseloven § 3-11.

Fusjonsforordningen er gjennomført i norsk rett ved forskrift om materielle konkurranseregler i EØS-avtalen av 04.12 1992 nr. 964, Del III, Kapittel XIV. Om tilsyn med foretakssammenslutninger og forskrift om prosessuelle konkurranseregler i EØS-avtalen av 04.12.1992 nr. 966, Del III, kapittel XIII.

I den grad Grønnboken fører til endringer i fusjonsforordningen betyr det endringer i forannevnte forskrifter. Det kan også være aktuelt med endringer i EØS-avtalen og protokollene til denne samt ODA-avtalen utover de ordinære EØS-tilpasningene. Dette vil avhenge av de løsninger Kommisjonen og Rådet faller ned på, og prosessen med en vurdering av dette er foreløpig i sin første fase både i Norge, EFTA og EU.

Fusjonskontroll på fellesskaps/EØS-plan vil ofte være egnet til å sikre en mer effektiv og hensiktsmessig kontroll med grenseoverskridende fusjoner. Felles fusjonsregelverk og håndheving er videre mest i samsvar med EØS-avtalens målsetting om å sikre foretak i EØS-området mest mulig like rammevilkår. Hensynet til forutsigbarhet for partene og kostnader/ressurser knyttet til fusjoner tilsier at grenseoverskridende fusjoner behandles av en instans. Imidlertid innebærer sentralisert behandling en kompetanseoverføring fra nasjonale myndigheter til overvåkingsorganene ESA og Kommisjonen.

Slik forslaget nå ligger, er det, utover nevnte kompetanseoverføring, ikke grunn til å anta at Norge skulle ha særskilte problemer med Grønnbokens forslag til revisjon av fusjonsforordningen. EØS EFTA-statene har sendt Kommisjonen en felles uttalelse til Grønnboken, som i hovedsak er positiv til Kommisjonens forslag til endringer. Det er imidlertid gitt uttrykk for visse svakheter ved forslaget uten at man på det nåværende tidspunkt trekker for bastante konklusjoner. Bl.a. er vist til at forslaget til endringer i fusjonsforordningens art. 1 nr. 3 som innebærer at Kommisjonen skal ha enekompetanse dersom en fusjon meldes i tre medlemsland, vil føre til en ytterligere overføring av kompetanse fra nasjonale myndigheter til Kommisjonen. Kommisjonens kompetanse vil være avhengig av nasjonalstatenes fusjonslovgivning. Dette blir en uoversiktlig situasjon. Det er dessuten påpekt visse EØS-spesifikke problemer, herunder behov for endringer i protokoll 24 til EØS-avtalen, slik at det kommer på plass prosedyreregler for overføring av saker mellom Kommisjonen og EØS-EFTA statene.

Sakkyndige instansers merknader

Konkurransetilsynet har gjennomført høring av Grønnboken på høring hos relevante instanser i Norge samt avholdt et høringsmøte. Seks høringsinstanser har gitt konkrete kommentarer. Disse er stort sett positive til de endringer Kommisjonen foreslår.

Spesialutvalget for konkurransesaker har blitt informert og gitt anledning til uttalelse om innholdet i Grønnboken, norske innspill i Kommisjonens behandling av saken samt utkast til EØS EFTA-uttalelse til Grønnboken. Det er ikke kommet merknader fra utvalget.

Status

Saken er til behandling i Kommisjonen. Kommisjonen har bedt om kommentarer til Grønnboken fra interesserte parter og nasjonale myndigheter innen 31. mars 2002.

KOMXXX
Kommisjonens evalueringsrapport vedr. kommisjonsforordning (EF) nr 240/96 ( gruppeunntaket for teknologioverførings-avtaler).

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EF) nr. 240/96 av 31. januar 1996 (heretter Teknologigruppeunntaket) er vedtatt i EØS-komitéen 14. mars 1997 ved beslutning nr. 12/97. Gruppeunntaket trådte i kraft 1. april 1997 og løper frem til 31. mars 2006.

Det aktuelle gruppeunntaket tillater samarbeid mellom foretak som ellers uten individuelt vedtak ville rammes av det generelle forbudet i EF art 81nr. 1/EØS art 53nr.1. Det gjelder teknologioverføringsavtaler.

I følge artikkel 12 i Teknologigruppeunntaket skal Kommisjonen jevnlig evaluere håndhevelsen av gruppeunntaket og eventuelt foreslå endringer i forordningen. Dette er bakgrunnen for den rapporten som nå foreligger.

Kommisjonen foreslår i sin rapport en radikal omlegging av gruppeunntaket. Bakgrunnen for dette er dels at det har vært reist sterk kritikk mot utformingen av gruppeunntaket, dels at gruppeunntaket ikke harmonerer med den senere tids reformer av gruppeunntakene for vertikale og horisontale avtaler og dels at den pågående revisjonen av de prosessuelle reglene for håndhevning av konkurransereglene gjør det nødvendig å endre Teknologigruppeunntaket.

Kritikken mot Teknologigruppeunntaket går i hovedsak ut på:at Gruppeunntaket er for formalistisk, detaljert og komplisert.

Anvendelsesområdet er for snevert. Mange vanlig avtaletyper og –klausuler faller utenfor, og må derfor notifiseres.

Systemet med omfattende bruk av hvite-, grå- og svartelistede avtaleklausuler gjør at gruppeunntaket får en "tvangstrøyeeffekt".

Den seneste tidens reformer av gruppeunntakene for vertikale og horisontale avtaler skaper behov for endring av Teknologigruppeunntaket for at hensynet til konsekvens og forutberegnlighet i regelverket skal ivaretas.

Som nevnt ovenfor under punkt tre, deler gruppeunntaket avtaleklausuler inn i tre kategorier; klausuler som vanligvis ikke rammes av forbudet i EF art 81 nr. 1/EØS art 5 3nr. 1(hvite klausuler), klausuler som gjør at avtalen i sin helhet faller utenfor gruppeunntaket (svarte klausuler) og klausuler som ikke faller inn under gruppeunntaket men må vurderes individuelt, men som ikke gjør at resten av avtalen faller utenfor gruppeunntaket (grå klausuler). Dersom moderniseringsreformen gjennomføres,( se ovenfor under KOM (00) 0582), vil ordningen med notifisering og individuelle unntak bortfalle. Det vil da ikke være mulig å operere med klausuler som krever individuell vurdering i gruppeunntakene. Dette vil medføre at systemet med grå klausuler må endres.

Kommisjonens har på denne bakgrunn kommet til at sterke grunner taler for å revidere Teknologigruppeunntaket, og har i sin rapport skissert mulig endringer. Blant disse er:

En utvidelse av anvendelsesområdet for gruppeunntaket til også å omfatte opphavs- og mønsterrettigheter og varemerker, som i dag kun er omfattet dersom de er aksessoriske til patent og knowhow.

En utvidelse av anvendelsesområdet til å omfatte avtaler med mer enn to parter.

En mildere behandling av avtaler inngått mellom ikke-konkurrenter.

En mer effektorientert vurdering av avtaler inngått mellom konkurrenter, hvor de negative effektene på konkurransen veies opp mot effektivitetsgevinstene.

En mer begrenset svarteliste kombinert med markedsandelsterskler.

Merknader

Kommisjonsforordning (EF) nr. 240/96 er gjennomført i norsk rett ved forskrift 4. desember 1992 nr. 964 om materielle konkurranseregler i EØS-avtalen, Del I, Kapittel IV. Dersom de foreslåtte endringer gjennomføres vil dette medføre behov for tilsvarende endringer i forskriften. Foreløpige vurderinger tilsier at forslaget ikke reiser EØS-spesifikke problemer. Konkurransemyndighetene støtter Kommisjonens syn på behovet for endringer i gruppeunntaket og stiller seg overveiende positive til de endringsforslag som er fremmet i rapporten.

Status

Saken er til behandling i Kommisjonen. Utkastet til rapporten har vært på høring hos medlemslandene og EFTA-EØS landene. Kommisjonen har bedt om kommentarer til rapporten og de forslag som fremsettes i den fra interesserte parter. Høringsfristen for den eksterne høringen er 26. april 2002. Kommisjonen tar sikte på å kunne vedta et nytt gruppeunntak i løpet av 2002/2003.

KOMXXX
Forslag om mindre endringer og forlengelse av kommisjonsforordning (EØF) nr. 1617/93 av 25. juni 1993 om anvendelse av EF art 81(3) på visse grupper av avtaler, beslutninger og samordnet opptreden som gjelder felles planlegging og samordning av ruteplaner, felles drift, tariffkonsultasjoner om transport av passasjerer ved ruteflyging og fordeling av tidsluker i lufthavnene.

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforordning (EØF) nr. 1617/93 av 25. juni 1993 (gruppeunntaket) er inntatt i norsk rett ved EØS-komiteens beslutning nr 7/94 av 21. mars 1994 og trådte i kraft 1. juli 1994. Det aktuelle gruppeunntaket tillater samarbeid mellom flyselskapene som ellers uten individuelt vedtak ville rammes av det generelle forbudet i EF art 81nr. 1/EØS art 53nr.1. Det gjelder tariffkonsultasjoner om transport av passasjerer, og anledning til å fordele tidsluker og fastsette ruteplaner. Begrunnelsen for gruppeunntaket er at det legger til rette for interlining og at luftrommet og lufthavnenes kapasitet utnyttes bedre.

Gruppeunntaket løper til 30. juni 2002 (artikkel 4) for tariffkonsultasjoner om transport av passasjerer og til 20. juni 2004 (artikkel 5) for fordeling av tidsluker og fastsetting av ruteplaner. Europakommisjonen fremmet 4. mars i år forslag til en mindre endring og at artikkel 4 og artikkel 5 skal forlenges til å gjelde frem til 30. juni 2005.

I tillegg til forlengelsen av virketiden, foreslår Kommisjonen å pålegge flyselskapene som deltar i priskonsultasjonene en halvårlig rapporteringsplikt angående nærmere bestemte forhold vedrørende virkningen og effekten av priskonsultasjoner.

Begrunnelsen for å forlenge gruppeunntaket for priskonsultasjoner er de fordeler interlining gir og som etter Kommisjonens oppfatning for øyeblikket neppe kan oppnås på ved mindre omfattende samarbeidsformer og at en tilbaketrekking ville forverre rammebetingelsene for flyselskapene, særlig sett på bakgrunn av vanskelighetene etter 11. september i fjor.

Kommisjonen ønsker å forlenge gruppefritaket for fordeling av tidsluker og fastsetting av ruteplaner i påvente av forandring av Rådsforordning (EØF) nr. 95/93 om felles regler for fordeling av tidsluker ved samtlige lufthavner i Fellesskapet. Siden den reviderte Rådsforordningen ennå ikke er blitt vedtatt foreslår Kommisjonen at gruppefritakets artikkel 5 forlenges til 30. juni 2005.

Merknader

Kommisjonsforordning (EØF) nr. 1617/93 av 25. juni 1993 er inkorporert i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett, jf. Forskrift 4. desember 1992 nr. 964 om materielle regler i EØS-avtalen Del II, Kapittel XIII . Kapitlet ble implementert ved forskrift 28. juni 1994 nr. 733 og trådte i kraft 1. juli 1994. Dersom endringene i forslaget gjennomføres må det foretas tilsvarende endringer i forskriften.

Norges synspunkt har vært at interlining er fordelaktig for passasjerene da det gir økt fleksibilitet fordi det gir mulighet til å velge mellom samtlige samarbeidende flyselskaper, men at samarbeidet har konkurransebegrensende virkninger.

Status

Forslaget er til behandling i Kommisjonen.

KOMXXX
Revisjon av kommisjonsforordning nr. 1475/95 om anvendelse av EF-traktatens artikkel 81 nr. 3 på grupper av distribusjons- og serviceavtaler for motorvogner

Sammendrag av innholdet

Gruppefritak for distribusjons- og serviceavtaler for motorvogner (Kommisjonsforordning (EF) nr. 1475/95), ble vedtatt i EØS-komitéen 19. juli 1996 ved beslutning nr. 46/96. Forordningen trådte i kraft 19. juli 1996 og løper frem til 30. september 2002.

Det aktuelle gruppeunntaket tillater samarbeid mellom foretak som ellers uten individuelt vedtak ville rammes av det generelle forbudet i EF art 81nr. 1/EØS art 53nr.1. Kommisjonen legger til grunn at forordning EF nr. 1475/95 ikke lenger oppfyller sitt formål, og at nye regler er nødvendig. Flesteparten av medlemsstatene har uttrykt behov for å vurdere forordningen på nytt. Sentralt i forslaget er forbrukernes mulighet til å benytte eventuelle prisforskjeller og foreta innkjøp av motorvogner hvor de ønsker i Fellesmarkedet.

Merknader

Forordningen er gjennomført i norsk rett ved forskrift 4. desember 1992 nr. 964 om materielle konkurranseregler i EØS-avtalen, Del I, Kapittel III om anvendelse av EØS-avtalens Artikkel 53 nr. 3 på grupper av distribusjons- og serviceavtaler om motorvogner.

Norske konkurransemyndigheter stiller seg positivt til forslaget fra Kommisjonen, som vil kunne styrke konkurransen i flere markeder.

Utkastet har vært på høring til berørte. Forbrukerrådet og Norges Automobil-Forbund stiller seg positive til forslaget. Bilimportørenes Landsforening og Norges Bilutleieforbund mener dette vil innebære negative konsekvenser for bransjen.
Kommisjonen foreslår at konkurransemyndighetene i en stat skal ha mulighet til å trekke tilbake fordelen ved gruppefritaket. Ved gjennomføring av det nye gruppefritaket vil det være nødvendig å gi Konkurransetilsynet tilsvarende myndighet.
Etter forslagets artikkel 8 gis Kommisjonen adgang til å erklære at gruppefritaket ikke skal komme til anvendelse på bestemte typer avtaler i bestemte markeder. Bestemmelsen reiser spørsmål om Konkurransetilsynet og ESA skal ha tilsvarende myndighet etter EØS-avtalen og hvilke prosessuelle regler som i så fall skal gjelde.

Kommisjonsforordningen vil trolig ikke innebære administrative eller budsjettmessige konsekvenser.

Endringen vil måtte gjøres til norsk rett ved endring av ovennevnte forskrift.

Status

Forslaget er til behandling i Europakommisjonen. Kommisjonen fremmet 5. februar 2002 forslag til revidert gruppeunntak for motorvogner, som er ment å gjelde fra 1. oktober 2002 til 31. mai 2010. Utkastet er på høring med frist for innspill til Kommisjonen innen 16. april 2002. Kommisjonen planlegger å vedta det nye forslaget om gruppefritak for motorvogner innen utgangen av juli 2002.

Vedlegg XV
Statsstøtte

KOM(01) 0401
Forslag til rådsforordning om en midlertidig defensiv ordning for skipsbyggingsindustrien (forelagt av EU-Kommisjonen)

Sammendrag av innholdet

Forslaget gjelder midlertidig gjeninnføring av en begrenset støtteordning til skipsbyggingsindustrien som følge av uenighet mellom EU og Korea når det gjelder subsidiering. Som reaksjon på at Korea fortsatt subsidierer skipsbyggingsindustrien, har medlemslandene i EU pålagt Kommisjonen å klage Korea inn for WTO. I forbindelse med dette har Kommisjonen foreslått at en begrenset støtteordning innføres mens saken pågår. Støtten har som formål å demme opp for det EU anser som illojal koreansk konkurranse mot europeiske verft.

Det er stor uenighet om gjeninnføring av støtten internt i EU. Saken var oppe på rådsmøtet i desember, men det ble ikke oppnådd enighet. Kommisjonen har knyttet gjeninnføring av støtten opp mot WTO-klagen. Saken er dermed ennå ikke klaget inn for WTO, men forslaget skal opp på nytt på industrirådsmøtet i juni. Det er foreslått at den begrensede støtten skal tre i kraft samtidig som EU starter en eventuell WTO-sak. Uansett fremdriften i en WTO-sak er det foreslått at støtten skal utløpe 31. desember 2002.

Hvis ordningen trer i kraft, kommer den til å gjelde segmenter som blir berørt av Koreas subsidieringspolitikk, nærmere bestemt containerskip og produkt- og kjemikalietankere. Maksimum støttebeløp vil bli på 14% av kontraktsverdien, og all støtte over 6% må notifiseres og godkjennes av kommisjonen.

Merknader

Gjeldende norsk rett er "Forskrift om gjennomføring av EØS-avtalens bestemmelser om offentlig støtte til skipsbyggingsindustrien". Den ble fastsatt ved kgl resolusjon 19.3.1999, med hjemmel i lov om offentlig støtte av 27. november 1992 nr 117 §§ 1 og 2. Forskriften er utarbeidet som en følge av EØS-komiteens beslutning av 29. januar 1999 om å innlemme Rådsforordning nr 1540/98 av 29. juni 1998 om støtte til skipsbyggingsindustrien i EØS-avtalen vedlegg XV (statsstøtte). Forordningen trådte i kraft i EU 1. januar 1999.

I tråd med forskriften ble den kontraktsrelaterte driftsstøtten avviklet ved utgangen av 2000. En eventuell midlertidig gjeninnføring av en begrenset støtteordning vil kreve en forskriftsendring.

Økonomiske konsekvenser hvis ordningen trer i kraft er anslått til 140 millioner kroner i subsidier i året, gitt at støttesatsen er 14%. Det er imidlertid vanskelig å forutse hvordan verftene vil tilpasse seg et nytt regelverk, og det blir dermed vanskelig å forutsi de økonomiske og budsjettmessige konsekvensene.

Saken vil ikke medføre store administrative konsekvenser.

Status

Saken er til behandling i Kommisjonen.

Forslag til Kommisjonsforordning (EF) nr. ….2001 om anvendelse av art. 87 og 88 (EC) på støtte til sysselsetting (Gruppeunntak)

Sammendrag av innholdet

I rådsforordning (EF) nr. 994/98 av 7. mai 1998 ble Kommisjonen gitt myndighet til å vedta gruppeunntak fra meldeplikten for offentlig støtte. Den nye rådsforordningen er et fullmaktsregelverk. Fullmaktsregler i selve EF-traktaten og i form av rådsforordninger angår den interne fordelingen av kompetanse mellom institusjoner i Fellesskapet og vil ikke gjøres til del av EØS-avtalen. En Kommisjonsforordning hjemlet i slike forordninger kan imidlertid være av relevans i forhold til EØS-avtalen. Det er derfor aktuelt å implementere kommisjonsforordninger som er vedtatt med hjemmel i rådsforordningen på områder som omfattes av EØS-avtalen.

Formålet med regelverket er å lette arbeidsbyrden for Kommisjonen som har en stigende arbeidsbyrde parallelt med en økende grad av kompliserte saker. Unntak for notifiseringsplikten vil frita Kommisjonen for et stort antall uproblematiske og enkle saker. Slik ønsker Kommisjonen å effektivisere overvåkningen av statsstøtte. Kommisjonen vil også forplikte medlemslandene til mer åpenhet og forpliktelser knyttet til etterhåndsinformasjon av statsstøtte.

Kommisjonen har nå gitt et utkast til gruppeunntak for støtte til sysselsetting. Gruppeunntaket viderefører og utdyper allerede eksisterende ikke-bindene retningslinjer for støtte til sysselsettingsformål fra 1994. Disse retningslinjene for sysselsettingsstøtte vil opphøre å gjelde fra det tidspunkt det nye gruppeunntaket for sysselsettingsstøtte trer i kraft.

Kommisjonsforordningen skiller mellom støtte som fremmer sysselsetting og støtte som tar sikte på å hindre at en arbeidsgiver sier opp sine ansatte.

Når det gjelder støtte som fremmer sysselsetting skiller utkastet mellom støtteordninger og individuelle tildelinger. Gjennom å få godkjent en støtteordning, får man samtidig godkjennelse for dens fremtidige anvendelse for individuelle tildelinger. Plikten til å notifisere gjelder derfor ikke for enkelttildelinger innenfor eksisterende støtteordninger. Enkelttildelinger utenfor godkjente støtteordninger eller støtte innenfor særskilte sektorregelverk må derimot fremdeles notifiseres, jf utkastets art. 9.

Støtte til enkeltforetak som tar sikte på å hindre at foretak sier opp arbeidstakere, må alltid notifiseres til overvåkningsorganet. Bakgrunnen for dette er at utgifter til sysselsetting normalt blir ansett for å være en del av foretaks normale driftskostnader. Støtte som blir gitt direkte til enkeltforetak med sikte på å fremme sysselsetting er derfor i utgangspunktet å anse som driftsstøtte og det skal ifølge gruppeunntaket mye til for å få en slik støttetildeling godkjent av overvåkningsorganet.

Utkastets art. 5 omhandler støtteordninger til foretak som har til formål å fremme sysselsetting blant vanskeligstilte grupper og personer som er helt eller delvis uføre. Utkastet går lengre enn de eksisterende ikke-bindende retningslinjene når det gjelder å utdype hvilke grupper som faller innenfor.

Merknader

Det har foreløpig ikke blitt gitt noen offisiell reaksjon fra Norge på innholdet i Kommisjonsforordningen.

EFTA-sekretariatet har signalisert at Kommisjonen vil publisere et nytt utkast til gruppeunntak for sysselsettingsstøtte i løpet av april/mai 2002.

Deretter vil utkastet blir behandlet i EUs rådgivende komité for statsstøtte.

Medlemsstatene kan benytte denne mulighetene til å uttale seg om utkastet. Kommisjonen besluttet 13. januar i år å gi Norge anledning til å delta i EUs rådgivende komité for statsstøtte. Det vil i denne forbindelse gitt en offisiell reaksjon fra Norge på innholdet i Kommisjonsforordningen.

Det arbeides for tiden med å foreta en vurdering av hvordan forslaget vil påvirke våre eksisterende støtteordninger.

Status

Forslaget er til behandling i Kommisjonen.

Forslag til rådsforordning nr. Kom/2001/0423 om statsstøtte til kullindustrien

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen har lagt frem et forslag til en ny rådsforodning for Rådet som gjelder statsstøtte til Kullindustrien.

Den 18. april 1951 inngikk daværende medlemstater avtalen om Det europeiske kull – og stålfellesskap (EKSF-traktaten). EKSF-traktaten ble inngått for en periode på 50 år fra dens ikrafttredelse. Dette innebærer at avtalen utløper den 23. juli 2002.

Etter traktatens utløp skal kullsektoren betraktes som hvilken som helst annen sektor og underlegges traktatens alminnelige markedsregler, herunder reglene om de fire friheter samt konkurransereglene.

Formålet med forslaget er å fastsette regler for ytelse av statsstøtte til kullindustrien.

Forslaget har ikke betydning for Norge i dag, da vi ikke har egen kullindustri.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget er ikke behandlet i Spesialutvalget for støtte.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

Vedlegg XVI
Offentlige innkjøp

Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige innkjøpskontrakter, offentlige tjenesteytelseskontrakter og offentlige bygge- og anleggskontrakter

Sammendrag av innholdet

Formålet med forslaget er å forenkle og modernisere regelverket for offentlige innkjøp. Det foreslås at gjeldende direktiver vedrørende offentlige kontrakter om innkjøp, tjenesteytelser og bygge- og anleggsarbeid (92/50/EØF, 93/96/EØF og 93/37/EØF) som alle er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr 40 (1993-94) bind 7A s.240, s. 137 og s. 107), skal samles i ett felles direktiv. Av innholdsmessige endringer foreslås det å i større grad åpne for bruk av rammeavtaler og forhandlinger ved inngåelse av komplekse avtaler. Videre foreslås det å legge til rette for elektronisk handel ved å fjerne hindringer i regelverket som diskriminerer bestemte kommunikasjonsmidler og ved å innføre kortere frister ved bruk av elektronisk kommunikasjon. Vilkåret i direktivet om at det ved bruk av tekniske spesifikasjoner i anskaffelsen skal henvises til fastsatte standarder endres for ikke å favorisere standardiserte tekniske løsninger på bekostning av ny teknologi og innovative virksomheter.

Merknader

1. juli 2001 trådte ny lov og forskrift om offentlige anskaffelser i kraft. De foreslåtte endringene vil kun nødvendiggjøre mindre endinger på forskriftsnivå. Ingen lovendringer anses nødvendig.

Status

Kommisjonen vedtok 10. mai 2000 å legge frem direktivforslaget for Rådet og Europaparlamentet. I sin behandling av forslaget har Rådet og Parlamentet foreslått vesentlige endringer, spesielt på det sosiale området. Forslaget er nå igjen til behandling i Kommisjonen. Ikrafttredelse vil tidligst kunne skje i løpet av 200 3.

Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av kontrakter om vann- og energiforsyning samt transport

Sammendrag av innholdet

Forslaget innebærer en omarbeidelse og forenkling av direktiv 93/38/EØF om fremgangsmåten ved inngåelse av kontrakter om vann- og energiforsyning, transport og telekommunikasjon (forsyningsdirektivet) som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St.prp. nr 40 (1993-94) bind 7A s.234).formålet med forslaget erå modernisere og forenkle regelverket for offentlige anskaffelser. Det foreslås å fjerne telekommunikasjonssektoren fra forsyningsdirektivet som følge av et liberalisert marked, og det åpnes for at medlemslandene etter søknad også kan unnta enkelte andre sektorer. Videre foreslås det å legge til rette for elektronisk handel ved å fjerne hindringer i regelverket som diskriminerer bestemte kommunikasjonsmidler og ved å innføre kortere frister ved bruk av elektrisk kommunikasjon. Vilkår i direktivet om at det ved bruk av tekniske spesifikasjoner i anskaffelsen skal henvises til fastsatte standarder endres for ikke å favorisere standardiserte tekniske løsninger på bekostning av ny teknologi og innovative virksomheter.

Merknader

De foreslåtte endringene vil kun nødvendiggjøre mindre endringer i gjeldende forskrift om innkjøpsregler for oppdragsgivere innen vann- og energiforsynings, transport og telekommunikasjon (forsyningssektorene). Det vil være nødvendig med en nærmere vurdering av behovet for å søke om unntak fra regelverket i forbindelse med liberaliseringen av energimarkedet i Norge.

Status

Kommisjonen vedtok 10. mai 2000 å legge frem direktivforslaget for Rådet og Europaparlamentet. I sin behandling av forslaget har Rådet og Parlamentet foreslått vesentlige endringer, spesielt på det sosiale området. Forslaget er nå igjen til behandling i Kommisjonen. Ikrafttredelse vil tidligst kunne skje i løpet av 200 3.

Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om det felles nomenklatur for offentlige anskaffelser (CPV)

Sammendrag av innholdet

Formålet med forslaget er å innføre ett felles klassifikasjonssystem for beskrivelser av kontraktsgjenstander ved offentlige innkjøp. Forslaget innebærer at man ved anvendelse av direktiv om samordning av fremgangsmåtene ved inngåelse av offentlige innkjøpskontrakter, offentlige tjenesteytelseskontrakter og offentlige bygge– og anleggskontrakter samt direktiv om samordning av fremgangsmåten ved inngåelse av kontrakter om vann- og energiforsyning samt transport, skal benytte det reviderte CPV nomenklaturet (Common Procurement Vocabulary). Forslaget inneholder også konverteringstabeller til andre relevante nomenklaturer, og prosedyre for revisjon av CPV nomenklaturet.

Merknader

De foreslåtte endringene vil kun nødvendiggjøre mindre endringer i gjeldende forskrift om offentlige anskaffelser og forskrift om innkjøpsregler for oppdragsgivere innen vann- og energiforsynings, transport og telekommunikasjon (forsyningssektorene). Ingen lovendring vil være nødvendig.

Status

Forslaget forventes å tre i kraft tidligst i 2003, i forbindelse med ikrafttredelse av forslag til direktiv om samordning av fremgangsmåten ved inngåelse av kontrakter om offentlige innkjøpskontrakter, offentlige tjenesteytelseskontrakter og offentlige bygge- og anleggskontraker samt direktiv om samordning av fremgangsmåten ved inngåelse av kontrakter om vann- og energiforsyning samt transport.

Vedlegg XVIII
Helse og sikkerhet på arbeidsplassen, arbeidsrett og lik behandling av kvinner og menn

Kapittel I
Helse og sikkerhet på arbeidsplassen

KOM(01) 717
Endret forslag til rådsdirektiv om minimumskrav for sikkerhet og helse for arbeidstakere som utsettes for risiko pga. fysiske agenser (vibrasjoner)

Sammendrag av innholdet

Forslaget er et særdirektiv til rådsdirektiv 89/391/EØF om iverksetting av foranstaltninger til forbedring av arbeidstakernes sikkerhet og helse under arbeidet (rammedirektivet), som er en del av EØS-avtalen, (jf. særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr 100 (1991-92) bind 12 s. 60). Forslaget var tidligere en del av et omfattende direktivforslag som også omfattet støy, optisk stråling, elektriske felter og magnetiske felter, men ble skilt ut som eget direktivforslag i 1999. Formålet med direktivforslaget er å beskytte arbeidstakerne mot risiko under arbeid som medfører vibrasjoner. Forslaget inneholder krav om at arbeidsgiver skal utføre risikovurdering, måling av vibrasjonsnivå, iverksette tiltak for å redusere vibrasjon, opplæring av arbeidstakere, helseundersøkelse, samt grenseverdier for eksponering av vibrasjoner.

Merknader

Forslaget vil kreve fastsetting av konkrete grenseverdier for vibrasjon i forskrift til arbeidsmiljøloven.

Forslaget får begrenset anvendelse for skipsfart/skipsfartøyer fordi direktivet inneholder en derogasjonsklausul i artikkel 10 som i praksis gir Norge et vidt spillerom for så vidt gjelder fortolkningen av hvilke skip som skal omfattes av unntaksbestemmelsen.

En ny forlikstekst (fremforhandlet av Europaparlamentet og Rådet) av 5. april 2002 vil bli vurdert av faginstansene og behandlet i spesialutvalget for fri bevegelse av personer, arbeidsliv og arbeidsmiljø.

Status

Forslaget har vært under behandling i regi av forliksprosedyren mellom Rådet og Europaparlamentet. Enighet ble oppnådd 5. april 2002.

KOM(92)560
Endret forslag til rådsdirektiv om minimumskrav for sikkerhet og helse for arbeidstakere som utsettes for risiko pga. fysiske agenser (støy)

Sammendrag av innholdet

Forslaget er et særdirektiv til rådsdirektiv 89/391/EØF om iverksetting av foranstaltninger til forbedring av arbeidstakernes sikkerhet og helse under arbeidet (Rammedirektivet), som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92) bind 12 s. 60). Forslaget var tidligere en del av et omfattende direktivforslag om fysiske agenser (vibrasjoner, støy, optisk stråling samt elektriske og magnetiske felter), men ble skilt ut som eget direktivforslag i 1999.

Formålet med direktivet er å beskytte arbeidstakerne mot risiko under arbeid som medfører støy, spesielt fare for hørselen. Direktivet vil erstatte eksisterende direktiv 86/188/EØS om vern av arbeidstakere mot farer ved å være utsatt for støybelastning i arbeidslivet.

Merknader

Norske bestemmelser om støy i arbeidsmiljøloven, forskriften om støy på arbeidsplassen og helse, miljø og sikkerhetsforskriften er strengere og mer omfattende enn det foreslåtte direktivet.

Status

Felles holdning ble oppnådd i EU 25. juni 2001. Annen behandling av forslaget i Europa-parlamentet fant sted 13. mars 2002.

COM(2001) 417
Forslag til kommisjonsdirektiv om begrensning av markedsføring og bruk av asbest

Sammendrag av innholdet

Kommisjonsforslaget vil innebære en endring av vedlegg 1 til rådsdirektiv 76/769/EØF om begrensning av markedsføring og bruk av visse farlige stoffer og stoffblandinger, for så vidt gjelder asbest.

Det har vært et begrenset asbestforbud i EU under Romatraktaten hittil. Imidlertid har flere av medlemslandene innført strengere regler nasjonalt. For å harmonisere regelverket, foreslår nå Kommisjonen et totalforbud, etter oppfordring fra flere medlemsland. Kommisjonen foreslår å forby markedsføring og bruk av alle typer av asbest, inkludert krysotil (hvitasbest) som hittil ikke har vært forbudt i EU. To unntak er foreslått; a) unntak for membraner til elektrolyse (inntil 31.1.2009) og b) fortsatt bruk av asbest som allerede er i bruk før 1.1.2004 (ikke-tidsbegrenset unntak).

Merknader

Norge har et strengere asbestforbud enn EU i dag. Import, fremstilling, omsetning og bruk av alle typer asbest er forbudt i henhold til forskrift om asbest, med unntak for riving, reparasjon, bryting av bergarter med høyst 1 % asbest, asbestholdige friksjonsdeler etc. der det ikke fins alternative produkter. Vi har derfor unntak fra EUs regler om asbest i EØS-avtalen. Denne delen av avtalen gjelder inntil 1.1.1999, og er for tiden under reforhandling. Det er forventet at unntaket vil bli forlenget med en ny toårsperiode.

Direktivforslaget gir imidlertid mindre rom for unntak fra asbestforbudet enn gjeldende norske forskrift, og gir således et sterkere vern enn denne. Den norske forskriften må derfor revideres opp til nytt europeisk nivå dersom direktivet skal gjennomføres som forslaget ser ut i dag. Følgelig vil det ikke være behov for forlengelse av unntaket i EØS-avtalen etter at direktivet er gjennomført.

Direktivet gjelder for skipsfarten. Eksisterende forskrifter på skipsfartsområdet som omhandler asbest må revideres noe i forbindelse med gjennomføringen av direktivet .

Status

Direktivforslaget ble behandlet på Rådsmøtet 7. mars 2002, men enighet ble ikke oppnådd.

Kapittel II
Arbeidsrett

KOM(93) 252
Forslag til direktiv om supplering av reglene i forordningen om Det europeiske andelsselskap for så vidt angår arbeidstakernes rett til informasjon, høring og medbestemmelse

Sammendrag av innholdet

I 1992 fremsatte Kommisjonen et forslag til et statutt vedrørende Det europeiske andelsselskap (ECS). Kommisjonens forslag om regler for medbestemmelse i Det europeiske andelsselskaper (ECS) ble i 1995/96 sammen med Kommisjonens forordning om Europeiske andelsselskaper satt i bero i påvente av en løsning på bruddet i forhandlingen om Det europeiske selskap. Da det på Det Europeiske Rådsmøte i Nice i desember 2000 lyktes å oppnå enighet om statutt for Det europeiske selskap, ble forhandlingene om Det europeiske andelsselskap gjenopptatt.

I forbindelse med etableringen av et europeisk andelsselskap skal det opprettes et forhandlingsorgan (bestående av representanter for de ansatte) som skal forhandle med selskapets ledelse om en avtale om medinnflytelse, det være seg rett til informasjon, konsultasjon og medbestemmelse.

Dersom partene ikke oppnår enighet om en avtale om medinnflytelse, kommer et sett standardprinsipper om medinnflytelse til anvendelse. Dette vil være for å sikre arbeidstakerne rett til informasjon, konsultasjon og medbestemmelse. Ordningene vil måtte ses i relasjon til de ansattes medinnflytelse i de deltakende selskaper.

Merknader

Dersom forslaget vedtas og innlemmes i EØS-avtalen, vil det i Norge måtte gjennomføres ved lov.

Direktivet er nylig gjenopptatt til behandling i EU. Direktivet vil snarest bli sendt på høring.

Status

Forslaget er under behandling i Rådet

KOM(2000) 832
Forslag til endring av direktiv 80/987/EØF om vern av arbeidstakere ved arbeidsgiverens insolvens (insolvensdirektivet)

Sammendrag av innholdet

Kommisjonens forslag endrer direktiv 80/987/EØF om vern av arbeidstakere ved arbeidsgivers insolvens (insolvensdirektivet).

Insolvensdirektivet av 20. oktober 1980 er ikke særskilt implementert i norsk rett, da man anså den norske lønnsgarantiordningen for å være i overensstemmelse med direktivet.

Kommisjonens utkast til endringsdirektiv tar sikte på en ytterligere styrking av arbeidstakernes vern ved arbeidsgivers insolvens. Bakgrunnen for endringene er å tilpasse direktivet til de endringene som har skjedd innenfor EU når det gjelder nye strukturer i arbeidsmarkedet, økt internasjonalisering der selskaper er etablert i flere medlemsstater, samt tilpasning til endringer i andre EU-direktiv og rettspraksis på området.

Forslaget går i hovedsak ut på følgende:

En mer presis angivelse av unntakene for direktivets anvendelsesområde, jf. artiklene 1 og 2. Unntakene i vedlegget fjernes.

Ny definisjon av insolvens, jf. artikkel 2, basert på den som gjelder ved insolvensprosedyrer i henhold til forordning (EF) nr. 1346/2000 av 29. mai 2000, art.1(1). Den nye definisjonen innebærer en utvidelse av insolvensbegrepet.

Forenkling av bestemmelsene om garantiinstitusjonenes myndighet, jf. artiklene 3 og 4.

Ny artikkel 8a, om kompetent garantiinstitusjon i flernasjonale saker.

Ny artikkel 8b, om administrativt samarbeid mellom medlemsstatene for å lette arbeidet i flernasjonale saker.

Ny artikkel 10a, om medlemslandenes plikt til å informere om nasjonale insolvensprosedyrer, og endringer av disse.

Merknader

Dersom forslaget vedtas og innlemmes i EØS-avtalen, vil det i Norge

måtte foretas lovendringer i vår lønnsgarantilov.

Direktivet har vært forelagt partene til orientering og eventuelle

merknader. Nærings- og handelsdepartementet anser direktivforslaget for å være i samsvar med to nylig vedtatte IMO/ILO resolusjoner for skipsfarten innenfor dette området.

Spesialutvalget for fri bevegelighet av personer, arbeidsliv og arbeidsmiljø hadde en foreløpig diskusjon av forslaget i sitt møte 12. oktober 2001.

Status

I møte i Rådet 18. februar 2002 ble det vedtatt felles holdning tilforslaget. Denne ble 27. februar 2002 oversendt Parlamentet til andregangs behandling.

KOM(2002)149
Europaparlaments- og rådsdirektiv vedrørende arbeidsvilkår for arbeidstakere utleid fra vikarbyråer

Sammendrag av innholdet

Arbeidslivets parter på europeisk nivå forhandlet fra mai 2000 til mai 2001 om en avtale om arbeidsvilkår for arbeidstakere utleid fra vikarbyråer, men uten å lykkes. Kommisjonen besluttet på denne bakgrunn å utarbeide et utkast til direktiv hvor det ble tatt utgangspunkt i de punkter det ble forhandlet om. Direktivforslaget gjelder også for skipsfarten.

Direktivforslaget tar sikte på å forbedre vilkårene for innleide vikarer, og innfører et prinsipp om ikke-diskriminering i forhold til ordinært ansatte i innleiebedriften. Samtidig er hensikten å etablere et hensiktsmessig rammeverk som skal sikre at innleie kan bidra til et velfungerende og fleksibelt arbeidsmarked.

Kommisjonen vil at vikarer skal ha samme arbeidsvilkår som de fast ansatte i bedriften de vikarierer i – etter seks uker. Det foreslås at vikarer skal få samme lønns- og arbeidsvilkår som sammenlignbare grupper i den bedriften de vikarierer i, etter seks ukers vikariat. Det kan gjøres unntak dersom vikarene er fast ansatt i vikarbyråene, og dermed får lønn også i de dagene de ikke er utleid. Hvis bedriftene har kollektivavtaler som allerede gir en beskyttelse for vikarer kan det også gjøres unntak.

Innleide arbeidstakere skal videre bli informert om ledige stillinger i innleievirksomheten. Medlemsstatene skal også sørge for at klausuler som forbyr eller forhindrer en ansettelsesavtale mellom innleier og den innleide etter leieoppdragets opphør, kan erklæres ugyldig. Det er videre fastsatt regler om at vikarbyråer ikke har anledning til å ta betalt av arbeidstakeren for utleieoppdraget, og at innleide skal nyte godt av sosiale ordninger i innleievirksomheten. Medlemsstatene skal dessuten iverksette tiltak med tanke på å forbedre vikarers opplæringsmuligheter i vikarbyråene, inkludert i periodene mellom oppdrag, med tanke på å ivareta deres karriereutvikling og muligheter på arbeidsmarkedet, samt å forbedre innleides opplæringsmuligheter under sitt oppdrag i innleievirksomhetene.

I vikarbyråer skal ansatte som leies ut regnes med ved beregningen av om vilkårene for å etablere organer for ansattes representasjon er til stede etter nasjonal lovgivning. Medlemsstatene kan bestemme at slike arbeidstakere også skal tas med i vurderingen ved tilsvarende beregning i innleievirksomheten.

Direktivet er et minimumsdirektiv, og er således ikke til hinder for at medlemsstatene anvender strengere bestemmelser enn det direktivet gir anvisning på.

Medlemsstatene skal fastsette regler om sanksjoner ved brudd på direktivets krav, som skal være effektive, forholdsmessige og ha en avskrekkende effekt.

Merknader

Norsk rett inneholder ingen regler som direkte krever samme vilkår for innleide vikarer som for innleievirksomhetens ordinært ansatte. På samme måte som i store deler av Europa har dette vært å anse som et forhold mellom utleievirksomheten som arbeidsgiver og den utleide som arbeidstaker. I Norge har problemstillingen i praksis dessuten ofte vært fremstilt som motsatt; at innleide arbeidstakere har bedre lønnsforhold enn ordinært ansatte, som f.eks. når det gjelder sykepleiere. Det vil imidlertid være nødvendig å utarbeide særlige regler om likebehandling av innleide arbeidstakere dersom et slikt krav blir vedtatt av EU-organene.

Det må videre innføres regler om at innleide arbeidstakere skal bli informert om ledige stillinger i innleievirksomheten. Det må også iverksettes tiltak gjennom lov eller på annen måte med tanke på å forbedre vikarers opplæringsmuligheter i vikarbyråene, inkludert i periodene mellom oppdrag, og under oppdrag i innleievirksomhetene. At ansatte som leies ut skal regnes med ved beregningen av om vilkårene for å etablere organer for ansattes representasjon er til stede i vikarbyrået, må antas å være tilfredsstilt når det gjelder arbeidsmiljølovens regler om verneombud (§ 25) og arbeidsmiljøutvalg (§ 23). Hvorvidt dette også er tilfredsstilt i annen relevant lovgivning må utredes nærmere. Hvorvidt slike arbeidstakere også skal tas med i vurderingen ved tilsvarende beregning i innleievirksomheten, er noe uklart etter gjeldende norsk rett.

Kravet om at klausuler som forbyr/forhindrer ansettelsesavtale mellom innleier og den innleide etter leieoppdragets opphør må kunne erklæres ugyldig, er tilfredsstilt i norsk rett gjennom sysselsettingsloven § 27. Det samme er tilfelle med kravet om at vikarbyråer ikke har anledning til å ta betalt av arbeidstakeren for utleieoppdraget.

For så vidt gjelder skipsfartssektoren, synes direktivet kun å være relevant i forhold til NIS flåten. I forhold til NOR flåten, gjelder bestemmelsen i Sjømannsloven om at sjømannen skal være fast ansatt i rederiet.

Status

Kommisjonens forslag ble fremmet 20.03.2002.

SOC 239
Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endring av rådsdirektiv 76/207/EØF om gjennomføring av prinsippet om lik behandling av kvinner og menn når det gjelder adgang til arbeid, yrkesutdanning og forfremmelse samt arbeidsvilkår

Sammendrag av innholdet

Direktivforslaget gjelder en rekke endringer i direktiv 76/207/EØF om gjennomføring av prinsippet om lik behandling av kvinner og menn når det gjelder adgang til arbeid, yrkesutdanning og forfremmelse samt arbeidsvilkår, som er en del av EØS-avtalen (jfr. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), bind 12, s. 128).

Rådet viser til at likebehandling av kvinner og menn utgjør et fundamentalt prinsipp etter Amsterdamtraktaten art. 2 og 3(2), og at disse bestemmelsene pålegger Fellesskapet en positiv plikt til å implementere likebehandlingsprinsippet på alle politikkområder. Det vises videre til art. 141 som særskilt gjelder integrering på arbeidslivets område. Forslaget konkretiserer denne plikten, og tar i betraktning EF-rettspraksis bestående av 40 dommer i løpet av de siste 25 år.

I forslaget pålegges medlemsstatene på en aktiv og synlig måte å integrere likestillingshensynet i alt regelverk, politikkutforming og tiltak på de områder som omfattes av loven. Direkte og indirekte diskriminering defineres i tråd med definisjonen i rådsdirektiv 2000/43/EF og 2000/78/EF, som vurderes for innlemmelse i EØS-avtalen, og EF-domstolens praksis. Seksuell trakassering forbys, og defineres for første gang klart som kjønnsdiskriminering. Arbeidstakere som klager over forskjellsbehandling skal ha en slik klagerett selv etter at ansettelsesforholdet er opphørt. Kvinners rett til å vende tilbake til samme stilling etter avsluttet fødselspermisjon klargjøres. Stillingsvern gis også menn, i de statene som har regler om særskilt farspermisjon. Medlemsstatene forpliktes til å opprette et eller flere uavhengige organ, gjerne på nasjonalt nivå, som skal arbeide for gjennomføringen av likebehandlingsprinsippet og støtte individer som mener seg diskriminert. Statene forpliktes også til å sikre effektiv rettslig håndheving av reglene i direktivet, og å vedta effektive sanksjoner ved overtredelse, noe som innebærer kodifisering av praksis (EF-domstolen har lagt til grunn at effektivitetskravet nødvendiggjør et objektivt erstatningsansvar). Ettersom Amsterdamtraktaten art. 141 (4) gir hjemmel for positiv særbehandling, foreslås det at positiv særbehandling med hjemmel i direktivet skal skje i tråd med art. 141 (4). Forslaget inneholder også en presisering av grensene for adgangen til å gjøre unntak fra likebehandlingsprinsippet der kjønn utgjør en avgjørende faktor for utøvelsen av bestemte typer stillinger, og er begrunnet i rettspraksis.

Merknader

Dersom direktivforslaget blir en del av EØS-avtalen vil det bli nødvendig med en del endringer i likestillingsloven. Norsk rett tilfredsstiller allerede mange av bestemmelsene (eksempelvis reglene om aktivitetsplikt, stillingsvern og uavhengig organ). Flere av endringsforslagene gjelder videre kodifisering av rettspraksis, som Norge allerede i dag er forpliktet til å følge. Det EF-rettslige kravet til klarhet og forutberegnelighet taler imidlertid for å lovfeste også reglene som er utviklet i rettspraksis og som nå kodifiseres i direktivet. Direktivforslaget inneholder nye materielle bestemmelser, eksempelvis forbud mot seksuell trakassering.

I Ot.prp. nr. 77 (2000-2001) om lov om endringer i likestillingsloven mv. som ble fremmet for Stortinget 27. april 2001, er det tatt hensyn til det første endringsforslaget, fremsatt av Kommisjonen (behandlingen av proposisjonen i Stortinget ble utsatt til høstsesjonen og fremmet på nytt ved Ot.prp. nr. 6 (2001-2002) med samme navn).

Ettersom mye av forslaget innebærer en kodifisering av rettspraksis, antas det ikke at direktivforslaget får store økonomiske og administrative konsekvenser. Bestemmelsen om seksuell trakassering kan medføre merarbeid for Likestillingsombudet og Klagenemnda, hvilket kan utløse behov for økte ressurser på sikt.

Det opprinnelige forslaget ble forelagt Likestillingsombudet for uttalelse. Hun mener Norge bør støtte forslaget, og uttaler at de endringer som foreslås stort sett samsvarer med norsk rett. Imidlertid anfører hun blant annet at likestillingslovens erstatningsregel har vist seg å være lite anvendelig i praksis, og at endringen i direktivet vil medføre at Barne- og familiedepartementets forslag fremsatt i Ot.prp. nr. 77 (2000-2001) jf. Ot.prp. nr. 6 (2001-2002) om å innføre et objektivt ansvar for overtredelse av likestillingsloven på arbeidslivets område må gjennomføres.

Status

De avsluttende forhandlinger mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen er forventet avsluttet i nær framtid. Direktivet vedtas etter sambeslutningsprinsippet der Parlamentet kan blokkere vedtakelsen av et forslag det er uenig i. I dette tilfellet er Parlamentet mer radikal enn Rådet i sine ønsker for utformingen av direktivet, og Rådet har vært uvillig til å godta alle de endringsforslag Parlamentet har villet ha inn. Forhandling-spunktene nå i avslutningsfasen er: Krav om forebyggende tiltak mht seksuell trakassering, krav om handlingsplaner for likestilling i bedriftene og krav til håndhevingsmekanismer på nasjonalt nivå (ressurser, kompetanse og mandat).

Vedlegg XIX
Forbrukervern

COM(2001) 531final
Grønnbok om forbrukerbeskyttelse ved markedsføring

Sammendrag av innholdet

Innen regulering av markedsføring har EU egne direktiver om henholdsvis villedende og sammenlignende reklame, og for øvrig regler for markedsføring i direktiver som er knyttet til særskilte produkter (f.eks. timeshare og pakkereiser) eller salgsformer (f.eks. internetthandel). Ut over dette har EØS-statene svært varierende nasjonalt regelverk for markedsføring. Spørsmålet om en bredere regulering har vært tatt opp, dels i forbindelse med at ulike regler for markedsføring hevdes å hindre handel over grensene, dels ut fra et ønske om bedre forbrukerbeskyttelse. I grønnboken diskuterer Kommisjonen et felles regelverk med basis i en rammebestemmelse om "fair trade practices". Det reises spørsmål om en slik reguleringsform er ønskelig, hvordan slike generelle regler skal utpensles nærmere, og hvordan man skal få til mer effektiv håndheving og samarbeid om tilsyn over landegrensene. Grønnboken ble lagt fram av Kommisjonen 3. oktober 2001, med frist for å avgi høringsuttalelse 15.januar 2002.

Merknader

Forslaget har i utgangspunktet klare likhetstrekk med generalklausulen med forbud mot urimelige markedsføringstiltak som man finner i nordisk lovgivning. I den norske markedsføringsloven er den utformet slik at markedsføring ikke skal være "urimelig" eller i strid med "god markedsføringsskikk".

Det er på dette stadiet umulig å forutsi resultatet av prosessen som er startet med grønnboken, og hvilke endringer som eventuelt vil bli nødvendig i norsk lov.

Sakkyndige instansers merknader

BFD inviterte berørte departementer til møte og innspill om det norske innspillet til en uttalelse fra EFTA, og først og fremst JD har kommet med synspunkter. Forbrukerombudet og Forbrukerrådet er også konsultert for å få avklart innspill til felles EFTA-uttalelse.

I så vel det norske innspillet, som EFTA-uttalelsen, diskuteres og kommenteres en rekke sider ved forslaget. Det uttrykkes gjennomgående en positiv grunnholdning til forslaget om regulering ved mer generelle prinsipper, men at en må komme tilbake med kommentarer når det foreligger mer konkrete forslag. Det understrekes også at eventuelle nye regler må gi høy grad av forbrukerbeskyttelse og at det blir mulig å beholde nasjonalt regelverk som tar særlig hensyn til barn og unge..

Status

Forslaget er til behandling i Kommisjonen med grunnlag i høringsrunden. Kommisjonen arbeider med oppsummering av høringsuttalelsene med sikte på å legge fram en rapport på rådsmøte 21.mai 2002.

Vedlegg XIX
Forbrukerbeskyttelse

COM (2001)546 finalMeddelelse fra Kommisjonen om salgsfremmende tiltak i det indre marked

Sammendrag av innholdet

Kommunikasjonen inneholder et forslag til forordning om salgsfremmende tiltak i det indre marked. "Salgsfremmende tiltak" gjelder i denne sammenheng ikke markedsføring i sin alminnelighet, men skal forstås som tiltak som gir eller forespeiler forbrukeren en (mulig) gevinst gjennom rabatter, tilgift, gaver, deltakelse i konkurranse eller lotteri med premier etc.

Formålet med forslaget er dels - og viktigst - å forplikte medlemsstatene til ikke å ha generelle restriksjoner på slike tiltak, dels å sikre at forbrukeren blir informert om det reelle innholdet i tiltakene (herunder verdien av gaver/tilgift, forutsetninger for å delta/utnytte tilbud etc.). Bakgrunnen for forslaget er særlig et ønske om å avskaffe forbud og andre begrensninger som statene i ulik grad og med ulik utforming har mot salgsfremmende tiltak.

Merknader

Salgsfremmende tiltak reguleres i norsk lov særlig gjennom Markedsføringsloven som har et generelt forbud mot tilgift og også begrensninger i bruken av lotterier og konkurranser. Hvis forslaget til forordning blir vedtatt og innlemmet i EØS-avtalen, vil loven måtte endres.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Rådet/Europaparlamentet. Det er kjent at forslaget har møtt betydelig motforestillinger i medlemslandene, og det er usikkerhet knyttet til den tidsmessige og innholdsmessige fremdrift av forslaget.

Vedlegg XX
Miljø

Kapittel I
Allment

KOM(02) 17
Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om miljøansvar

Sammendrag av innholdet

Kommisjonen la fram en hvitbok om erstatningsansvar (miljøansvar) i februar 2000. I januar 2002 vedtok Kommisjonen forslag til direktiv om miljøansvar. Forslaget bygger på prinsippet om at forurenseren skal betale, og tar sikte på å etablere et regelverk innenfor EU- (og EØS-) området som skal forebygge og reparere miljøskade.

Direktivforslaget avviker sterkt fra skissen i hvitboken – som en følge av høringsrunden. Mens hvitboken i hovedsak var opptatt av rene erstatningsspørsmål - etter at en større miljøulykke hadde funnet sted -omhandler direktivforslaget følgende:

- potensielle forurenseres ansvar for å forebygge miljøulykker,

- statenes plikt til å pålegge opprydning der forurenseren ikke oppfyller sine forpliktelser,

- statenes plikt til opprydding på forurenserens bekostning der pålegg ikke etterkommes,

- statenes subsidiære opprydningsplikt der forurenser ikke kan holdes ansvarlig eller ikke er betalingsdyktig.

Merknader

Det foreslåtte objektive ansvaret for forurensning fra farlig virksomhet er i tråd med reglene i forurensningsloven. De norske reglene har imidlertid et videre anvendelsesområde. De foreslåtte reglene om erstatningsansvar for skade på artsmangfold vil antakelig innebære behov for ny lovgivning i Norge. Innføring av subsidiært opprydningsansvar for staten, der ingen privat forurenser kan stilles til ansvar, kan gjøre det nødvendig å etablere ordninger som sikrer at det finnes tilgjengelige midler (eksempelvis tvungen ansvarsforsikring for aktørene eller en konsesjonsavgift for oppbygging av fond).

Status

Forslaget er nå til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

KOM(00) 0402
Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om allmennhetens tilgang til miljøinformasjon

Sammendrag av innholdet

Kommisjonens forslag av 29. juni 2000 har som formål å erstatte rådsdirektiv 90/313/EØF om miljøinformasjon, og derved styrke regelverket om miljøinformasjon i EU. Forslaget gir også grunnlag for at EU kan ratifisere Århuskonvensjonen om tilgang til miljøinformasjon, allmenn deltakelse i beslutningsprosesser og tilgang til rettsmidler i saker vedrørende miljø, så langt gjelder reguleringen av tilgang til miljøinformasjon. Det gjeldende direktivet er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg nr. 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92), bind 12 s. 198).

Hovedinnholdet i forslaget gjelder en klargjøring av allmennhetens rett til å kreve miljøinformasjon fra offentlige myndigheter. Forslaget innebærer en utvidelse av hvilke organer som skal ansees som offentlig myndighet, en vid definisjon av hva som skal ansees som miljøinformasjon, presisering av tidsfrister og innsnevring av de unntak som kan gjøres gjeldende for rettighetene som etableres. Forslaget har også bestemmelser som tar sikte på at medlemslandene skal ha en aktiv plikt til å formidle miljøinformasjon.

Merknader

En gjennomføring av forslaget i norsk rett vil på samme måte som en ratifikasjon av Århuskonvensjonen gjøre det nødvendig med lovendring. Århuskonvensjonen ble signert av Norge ved daværende Miljøvernminister 25. juni 1998. Forslaget går i tillegg noe lenger enn Århuskonvensjonen, f.eks. når det gjelder definisjonen av offentlig organ og regler om adgang til å kreve vederlag for miljøinformasjon. En utvidelse av pliktene til å gi miljøinformasjon vil ha økonomiske konsekvenser for de organer som omfattes.

På bakgrunn av utviklingen av internasjonale regler om miljøinformasjon, og behovet for en systematisk tilnærming til norsk rettstilstand på området, opprettet Regjeringen den 30.10.98 et bredt sammensatt lovutvalg for miljøinformasjon. Utvalget leverte sin innstilling den 19. desember 2000 med forslag til en ny lov om miljøinformasjon samt forslag til enkelte andre lovendringer. Utvalgets forslag tar i hovedsak hensyn til Kommisjonens direktivforslag, og går i tillegg lenger enn det som det internasjonale regelverket legger opp til. Utvalget har redegjort for økonomiske, administrative og andre konsekvenser av forslaget. Utvalgets forslag har vært på høring, og det vil bli fremmet en Odelstingsproposisjon om lov om rett til miljøinformasjon for Stortinget i løpet av våren 2002. Proposisjonen vil så langt som mulig omfatte en gjennomføring av direktivforslaget.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

KOM(00) 0839
Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om tiltak for allmennhetens deltakelse i utarbeidelse av visse planer og programmer og om endringer i rådsdirektiv 85/337/EF og 96/61/EF

Sammendrag av innholdet

Forslaget skal sikre allmennhetens deltakelse i utarbeidelsen av visse miljørelaterte planer og programmer, konsekvensutredninger og beslutninger om å tillate forurensende virksomhet i samsvar med den såkalte "andre pilar" i FN/ECE-konvensjonen om tilgang til miljøinformasjon, allmennhetens deltagelse i beslutningsprosesser og tilgang til rettsmidler i saker vedrørende miljø (Århuskonvensjonen) slik at denne kan ratifiseres av EU.

Forslaget innebærer for det første at allmennheten skal gis rett til å delta i utarbeidelsen av planer som kreves utarbeidet etter en rekke direktiver på miljøområdet. Deltakelsen innebærer at informasjon om planlagte planer og programmer gjøres tilgjengelig, at det gis mulighet til å komme med innspill og at det fremgår i planen/ programmet hvordan innspillene er tatt hensyn til.

Forslaget innebærer videre at det foretas endringer i direktiv 96/61/EF om integrert forebygging og begrensning av forurensning (IPPC-direktivet). Direktivet samler regulering av alle forurensende utslipp til luft, vann og jord fra en og samme virksomhet i en tillatelse. Forslaget til endringer av direktivet skal sikre allmennhetens mulighet til å få informasjon om, og til å delta i miljøutredningene av tiltak som omfattes av direktivet. Dette innebærer bl.a. at definisjonen av allmennheten utvides, flere typer endringer skal anses så vesentlige at de omfattes av reglene om beslutningsdeltakelse og virksomheten gis en utvidet informasjonsplikt ved søknad om tillatelse. Videre skal offentlige myndigheter sikre den berørte allmennheten informasjon om nye tillatelser eller endring av eksisterende tillatelser før det fattes vedtak i saken slik at allmennheten kan komme med innspill, samt gjøre vedtakene tilgjengelige for allmennheten. Medlemslandene pålegges også plikter for å sikre den berørte allmennheten tilgang på rettsmidler til å bestride lovligheten av beslutninger som omfattes av direktivet. Endelig gis det regler om hvordan medlemsland skal informere andre berørte medlemsland om tiltak som kan ha konsekvenser for det berørte medlemslandet.

Forslaget legger til grunn at implementeringen skal skje på en måte som muliggjør effektiv deltakelse fra den berørte allmennheten, mens de mer detaljerte prosedyrene fastsettes av det enkelte medlemsland.

Endelig foreslås det endringer i direktiv 85/337/EØF (om vurdering av miljøkonsekvensene av visse private og offentlige tiltak) for å sikre allmennhetens mulighet til å få informasjon om og til å delta i miljøutredningene av tiltak som omfattes av direktivet. Endringene innebærer i store trekk de samme rettighetene som gis i forhold til IPPC-direktiv.

Det foreslås i tillegg en endring i Annex II til direktiv 85/337/EØF slik at endringer av tiltak vil utløse utredningsplikt dersom endringen i seg selv er så stor at den vil fanges opp av direktivet.

Merknader

Når det gjelder forslaget om at allmennheten skal gis rett til å delta i utarbeidelsen av planer etter en rekke direktiver på miljøområdet, foreslo det regjeringsoppnevnte lovutvalget for miljøinformasjon som avga sin innstilling i desember 2000 en generell bestemmelse som sikrer gjennomføring på dette punktet. På bakgrunn av utvalgets innstilling vil det fremmes en Odelstingsproposisjon om ny lov om rett til miljøinformasjon for Stortinget våren/sommeren 2002.

Direktiv 96/61/EF er implementert i norsk rett bl.a. gjennom endring av lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensning og avfall (forurensningsloven). For å tilfredsstille EØS-avtalens krav til klarhet og presisjon ved gjennomføringen av EØS-regelverk vil forskrift om saksbehandling etter forurensningsloven av 1. oktober 1983 erstattes med en ny forskrift om behandling av tillatelser etter forurensingsloven som implementerer hovedprinsippene i IPPC-direktivet mer konkret og som også tar høyde for Kommisjonens forslag til endringer av direktivet. Den nye forskriften har vært på høring og vil bli fastsatt våren 2002.

Direktiv 85/337/EØF, med tilhørende endringsdirektiv 97/11/EF, er implementert i norsk rett gjennom forskrift om konsekvensutredninger av 21. mai 1999. Forskriften er en del av plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Gjeldende norsk rett, herunder plan- og bygningsloven, er vurdert i lys av Århuskonvensjonens bestemmelser. Vurderingen konkluderte med at forskrift om konsekvensutredninger ivaretar den del av Århuskonvensjonens bestemmelser som angår "Allmenn deltakelse i beslutninger vedrørende bestemte aktiviteter", jf. konvensjonens artikkel 6. Det antas derfor at forslagene i KOM (2000) 0839 til endringer i 85/337/EØF hovedsakelig er ivaretatt gjennom forskrift om konsekvensutredninger. Det er behov for å vurdere endringer knyttet til nabostats, og nabostats borgers rettigheter.

Forslaget vil ha økonomiske og administrative konsekvenser, men disse antas ikke å være vesentlige.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

Kapittel II
Vann

KOM(00) 0547
Forslag om anbefalinger om integrert kystsoneforvaltning

Sammendrag av innholdet

EU har gjennomført et demonstrasjonsprogram på temaet integrert kystsoneforvaltning (ICZM). Norge deltok i dette programmet, gjennom arbeidet med kystsoneplanlegging på Helgelandskysten. På bakgrunn av programmet er det utarbeidet anbefalinger om en felles strategi om integrert kystsoneforvaltning i EU, der formålet er å skape en økologisk og økonomisk bærekraftig kystsoneforvaltning. Anbefalingene er ikke bindende for medlemslandene. Medlemslandene oppfordres gjennom anbefalingene til å utvikle samarbeidet med naboland også utenfor unionen. Forslaget inneholder videre en beskrivelse av prinsipper for god forvaltning av kystområdene, utvikling av nasjonale strategier, og gjennomføring av nasjonale tiltak. Medlemslandene forpliktes til å utarbeide planer for nasjonal gjennomføring av anbefalingene, og rapportere til Kommisjonen om dette i løpet av fem år.

Merknader

De anbefalinger som ligger inne i forslaget er ikke i motstrid til eksisterende lovverk i Norge. Vi har på et tidligere stadium gitt vår generelle tilslutning til det arbeidet som er gjort og de anbefalinger som ligger i forslaget. Det anbefales imidlertid ikke at rettsakten tas inn i EØS-avtalen. Dette begrunnes med at anbefalingene kanskje utvikles til direktiv som vil kunne gi detaljerte føringer på hvordan strategier og tiltak skal utformes i kommuner og fylker. Dette vil kunne stride med grunnleggende prinsipper i plan- og bygningsloven om kommunene og fylkenes ansvar for planlegging innenfor eget område. Spesialutvalget for miljø er muntlig orientert om ovennevnte.

Det arbeides nå med en revisjon av plan- og bygningsloven, der kystsoneplanlegging er et sentralt tema. Det er derfor hensiktsmessig å vurdere de forslag som kommer opp i den sammenheng, sammenholdt med erfaringer fra andre land, før en vurderer om Norge bør legge ovennevnte anbefalinger som helhet til grunn for sin planlegging i kystsonen.

Miljøverndepartementet har nylig fremlagt en Stortingsmelding om havmiljøet (St.meld.nr. 12, 2001-2002 Rent og rikt hav), for å styrke havmiljøpolitikken. Hensikten er å få til en mer helhetlig miljøvernforvaltning av våre hav- og kystområder, slik at både forurensning, ressursforvaltning og vern av arter og leveområder sees i sammenheng for å sikre best mulig beskyttelse av havmiljøet og ressursene i havet.

Status

Førstegangsbehandling i Europaparlamentet ble avsluttet den 5. juli 2001, og Rådet oppnådde felles holdning den 29.10.01. Saken er nå til annengangsbehandling i Parlamentet.

Kapittel III
Luft

KOM(01) 581
Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om en ordning for handel med kvoter for klimagasser i EU og om endringer i rådsdirektiv 96/61/EF

Sammendrag av innholdet

Kommisjonens forslag til parlaments- og rådsdirektiv om handel med klimagasskvoter Kom (2001)581 (final) og endring av IPPC-direktivet (direktiv 96/61) ble fremmet 23.10.01. Forslaget er hjemlet i art 175 (1) i EU-traktaten.

I direktivet foreslås det innført et kvotesystem for klimagassen CO2, med det formål å redusere EUs utslipp av klimagasser, samt å bidra til oppfyllelsen av Kyotoprotokollen. Direktivet vil innebære at EU innfører kvotehandel som virkemiddel i klimapolitikken allerede fra 2005.

Direktivforslaget innebærer at hvert medlemsland fastsetter et totalt utslippstak for de virksomheter som omfattes av kvotesystemet. Denne utslippsmengden deles opp i kvoter, som bedriftene tildeles gratis etter nærmere fastsatte prosedyrer. Bedrifter som omfattes av kvotesystemet og som har hatt utslipp av CO2 må hvert år innlevere til myndighetene kvoter tilsvarende utslippene, samt dokumentasjon for utslippsmengde. De bedrifter som trenger flere kvoter enn det de er tildelt, kan kjøpe kvoter i markedet, eller betale et nærmere fastsatt gebyr.

Direktivforslaget omfatter foreløpig bare utslippene av CO2 fra enkelte spesifikke utslippskilder. Dette er først og fremst energiintensiv industri og kraft- og varmeprodusenter. Bare virksomheter med en viss størrelse på produksjon/kapasitet er omfattet. Det er lagt opp til at Kommisjonen senere skal kunne utvide kvotesystemet til å omfatte også andre klimagasser og utslippskilder.

Direktivet foreslås implementert nasjonalt senest 31. desember 2003, men kvoteplikten inntrer først 1. januar 2005.

Kommisjonen vil komme tilbake til spørsmålet om eventuell integrering av Kyotomekanismene i kvotesystemet (internasjonal kvotehandel, den grønne utviklingsmekanismen og felles gjennomføring mellom i-land).

I direktivet foreslås også en endring i direktiv 96/61/EF om integrert forurensningskontroll (IPPC-direktivet). Endringen innebærer at bedrifter som omfattes av kvotehandelssystemet ikke samtidig skal få fastsatt en utslippsgrense for klimagassutslippene når det gis utslippstillatelse. Kvotehandelssystemet erstatter med andre ord den direkte reguleringen av utslippene.

Merknader

En del av de norske CO2-utslippene som omfattes av kvotedirektivet er underlagt CO2-avgift i dag. Utslippene anses som forurensning etter forurensingsloven, men det er i liten grad stilt krav om utslippsbegrensende tiltak etter loven. Regjeringen har lagt fram forslag om etablering av et kvotesystem for klimagasser i Norge fra 2005, jf Stortingsmelding nr 15 (2001-2002) Tilleggsmelding til Stortingsmelding nr 54 (2000-2001) Norsk klimapolitikk. Dette kvotesystemet vil i hovedsak omfatte den delen av norsk industri som i dag ikke betaler CO2-avgift (først og fremst prosessindustrien). Regjeringen slutter seg også til forslaget i St. meld. nr 54 om at det skal innføres et bredt norsk kvotesystem fra 2008 som omfatter samtlige gasser og sektorer som det er praktisk mulig og hensiktsmessig å inkludere i et kvotesystem.

Slik direktivforslaget lyder nå åpnes det ikke for at land kan utforme egne kvotesystemer som avviker fra EU-systemet. Dersom direktivet, i sin nåværende form, tas inn i EØS-avtalen må Norge vurdere å be om tilpasninger som sikrer Norges muligheter til å oppfylle vår folkerettslige utslippsforpliktelse (Kyotoforpliktelsene) gjennom kvotehandel.

Norge har en annen utslippsstruktur enn de fleste land i Europa, med utslipp hovedsakelig fra næringsvirksomhet (industri, oljeutvinning mm) og transport, og uten utslipp fra kullkraftverk. En del virksomheter i de bransjer som omfattes av direktivet er også mindre enn de foreslåtte grensene i direktivet. Kvotedirektivet "treffer" derfor ikke i tilstrekkelig grad den norske utslippspolitikken. Slik direktivteksten lyder nå omfattes om lag 20-30% av de norske klimagassutslippene. For å overholde Kyotoforpliktelsen er det for Norge viktig å kunne innføre et kvotesystem som omfatter de sektorer og gasser som til nå er unntatt fra virkemidler, og senere utvide kvotesystemet til å omfatte samtlige gasser og utslippskilder som det er praktisk mulig å ta inn i et kvotesystem. Det er derfor viktig at et eventuelt endelig direktiv gir landene fleksibilitet til å inkludere andre sektorer og gasser enn det som ligger i direktivforslaget, særlig for perioden etter 2008.

For Norge er det av betydning at direktivet åpner for større frihet for det enkelte land også på andre områder:

  • at land på sikt kan velge å selge kvoter til markedspris til alle eller deler av de sektorer som omfattes av kvotesystemet, isteden for å tildele kvotene gratis,
  • at landene gis frihet til å inkludere virksomheter som er mindre enn de foreslåtte grensene i kvotesystemet (blant annet for å kunne behandle alle installasjoner offshore likt),
  • at landene kan legge kvoteplikten på importør/distributør isteden for sluttbruker der dette er hensiktsmessig (oppstrøms kvoteplikt, slik også Sverige har bedt om i forhandlingene om direktivforslaget under Rådet)
  • at direktivet i fremtiden ikke legger begrensninger på bruken av Kyoto-mekanismene.

Forslaget til kvotedirektiv er ikke sendt på høring. Dette har blant annet sammenheng med at direktivet har blitt presentert både i forbindelse med kvoteutvalgets innstilling (NOU 2000:1 Et kvotesystem for klimagasser), og i de to ovennevnte stortingsmeldingene om norsk klimapolitkk. EØS-spesialutvalget for miljø er gitt en muntlig orientering om forslaget.

Norge har vært konsultert av Kommisjonen og våre synspunkter er vel kjent. Miljøverndepartementet vil holde nær kontakt med de nordiske EU-medlemmene i den videre prosessen knyttet til direktivet.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet.

Kapittel IVKjemikalier, industrifare og bioteknologi

Kom(2001) 624
Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om endringer i rådsdirektiv 96/82/EF av 9. desember 1996 om kontroll med farene for storulykker med farlige kjemikalier (SEVESO II-direktivet)

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektiv 96/82/EF av 9. desember 1996 (Seveso II-direktivet), som er en del av EØS-avtalen (jf. EØS-komitébeslutning 97/1997 av 28. november 1997), trådte i kraft 3. februar 1999. Direktivet tar sikte på å forebygge større ulykker ved håndtering av farlige stoffer i virksomheter samt å begrense konsekvensene av slike ulykker dersom de likevel skulle skje. Viktige krav etter direktivet er at virksomhetene skal utarbeide en plan for forebygging av storulykker og gjennomføre en sikkerhetsanalyse.

Med bakgrunn i en del alvorlige ulykker i den senere tid, bl.a. Baia Mare, Romania (giftforurensning av elv fra gruvedrift), Enschede, Nederland (eksplosjon i fyrverkerilager i tettbebyggelse) og Toulouse, Frankrike (eksplosjon i kunstgjødselfabrikk), samt med grunnlag i studier gjennomført av tekniske arbeidsgrupper under Kommisjonen, er det fremmet forslag om endringer i direktivet med sikte på å utvide dets anvendelsesområde. Det er derimot ikke aktuelt å foreta endringer i de grunnleggende kravene etter direktivet. Kommisjonen la frem sitt endelige forslag 10.desember 2001.

Endringsforslagene gjelder:

  • Utvidelse av anvendelsesområdet til også å omfatte lagring og prosessering av farlige kjemikalier i forbindelse med gruvedrift.
  • Utvidelse av anvendelsesområdet til også å omfatte slagg- og avfallsdammer i forbindelse med gruvedrift.
  • Endringer (senkning) av terskelmengdene for eksplosiver og klargjøring og forenkling av definisjonene av begrepet eksplosiver.
  • Endringer (senkning) av terskelmengdene for miljøskadelige stoffer og klargjøring av direktivets anvendelse på lette petroleumsprodukter.
  • Utvidelse av listen over og endringer i terskelmengdene for kreftfremkallende stoffer.

Merknader

Det opprinnelige direktivet er gjennomført i norsk rett ved forskrift 8. oktober 1999 om tiltak for å avverge og begrense skadevirkningene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkesforskriften). Forskriften håndheves av Direktoratet for brann- og elsikkerhet, Arbeidstilsynet, Statens forurensningstilsyn og Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, med førstnevnte som koordinerende myndighet.

Endringen av terskelmengdene for petroleumsprodukter og miljøskadelige stoffer får den konsekvens for Norge at et relativt stort antall anlegg for lagring av petroleumsprodukter nå vil bli omfattet av direktivet. Fra norsk side har man gått imot endringsforslagene på dette punkt, idet man har pekt på at disse anleggene ikke utgjør en reell storulykkesrisiko. De norske synspunktene har imidlertid ikke fått fullt gjennomslag. De forslag som nå er fremmet er likevel noe mer moderate. Den norske næringen synes innforstått med endringsforslagene, bl.a. etter kontakt med CONCAWE (oljeselskapenes europeiske fellesorganisasjon for HMS). Tilsynsmyndighetene er også innforstått med å finne praktiske, standardiserte og forenklede løsninger for sikkerhetsrapporter m.m. for den type anlegg det her er tale om.

Når det gjelder endringene i terskelmengdene for eksplosiver, vil også disse innebære en vesentlig økning av antall lagringsanlegg som blir omfattet av storulykkesforskriften. For Norge og Sverige, hvor bruk av eksplosiver har et større omfang enn i de fleste andre land innen EØS-området, slår dette spesielt kraftig ut.

Fra norsk side har det i høringsrunden blitt pekt på at man er innforstått med behovet for en endring i terskelmengdene for eksplosiver (herunder fyrverkeri) og en klargjøring av klassifiseringskriteriene for slike. Man antar at dette ikke blir urimelig byrdefullt for næringen, idet de norske kravene til oppbevaring allerede er meget strenge og i samsvar med, eller går utover, de krav som direktivet introduserer.

Når det gjelder forslaget om utvidelse av direktivets anvendelsesområde mht. gruve- og utvinningsindustrien, ble det fra enkelte land hevdet at Kommisjonens forslag kunne fortolkes dithen at også offshoreindustrien ble omfattet av direktivet. Fra norsk side ble det gitt klart uttrykk for at en slik utvidelse er uakseptabel. På bakgrunn av en rekke innsigelser mot denne mulige fortolkningen, har Kommisjonen nå presisert at det ikke er intensjonen å la direktivet komme til anvendelse på offshoreindustrien.

De øvrige endringsforslag er uproblematiske for Norge.

Endringene må gjennomføres i norsk rett gjennom endringer i storulykkesforskriften. Det er som pekt på ovenfor klart at endringene vil ha administrative og økonomiske konsekvenser ved at antall virksomheter/anlegg som omfattes av forskriften blir utvidet.

Fra norsk side kan man generelt sett være enig i behovet for endringer i direktivet.

Det antas ikke å være aktuelt for Norge å motsette seg endringsforslagene eller å be om tilpasninger til disse.

Endringsforslagene er behandlet i koordineringsgruppen for storulykkesforskriften, og den norske høringsuttalelsen er forelagt gruppen før utsendelse fra Direktoratet for brann- og elsikkerhet til Kommisjonen. Det er full enighet om den norske posisjonen.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Parlamentet.

Kapittel V
Avfall

KOM(00) 0347
Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om kasserte elektriske og elektroniske produkter og forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om begrensninger i bruken av visse miljø- og helseskadelige kjemikalier i elektriske og elektroniske produkter

Sammendrag av innholdet

Dokumentet omfatter forslag til to direktiver vedrørende elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter):

a) Det første forslaget, 2000/0158, inneholder bestemmelser som skal sikre etablering av systemer for innsamling, behandling og gjenvinning av EE-avfall basert på produsentansvar. Målet er å redusere miljøproblemene knyttet til EE-avfall ved å redusere mengdene EE-avfall og ved å øke gjenvinningen. Forslaget skal gjelde de fleste typer EE-avfall i henhold til en liste i særskilt vedlegg.

Medlemslandene skal sørge for at det etableres et system basert på vederlagsfri levering av EE-avfall til mottaksanlegg. Forbruker skal kunne levere vederlagsfritt til forhandler ved kjøp av nytt produkt. Medlemslandene skal arbeide for å sikre at 6 kilo EE-avfall per innbygger samles inn fra private husholdninger innen 1. januar 2006. Målet er ikke rettslig bindende.

Videre skal medlemslandene sørge for at produsentene etablerer et system for behandling og gjenvinning av avfallet. Direktivet stiller krav om at behandlingsanlegg skal godkjennes eller inspiseres regelmessig, og at slike anlegg skal utføre en viss minstebehandling av avfallet. Direktivforslaget inneholder dessuten mål for gjenvinning av avfallet på mellom 50 og 80%, noe avhengig av typen avfall.
Direktivforslaget tar sikte på at det to og et halvt år etter ikrafttredelsen er produsenter og importører som hovedsakelig skal dekke kostnadene ved behandling av avfall fra husholdningene, mens kostnadene ved håndtering av annet avfall skal avklares ved salg av produktet. Det er videre bestemmelser om merking og informasjon.

b) Det andre forslaget, 2000/0159, inneholder bestemmelser som forbyr bruk av bly, kvikksølv, kadmium, hexavalent krom, polybromerte bifenyler (PBB) og polybromerte difenyl eter (PBDE) i elektriske og elektroniske produkter etter 1. januar 2007 med enkelte unntak.

Merknader

Norge har siden 16. mars 1998 hatt en særskilt forskrift om kasserte elektriske og elektroniske produkter. Forskriften trådte i kraft den 1. juli 1999. Forskriften omfatter de fleste typer EE-avfall med unntak for blant annet kjøretøyer og andre transportmidler. Forskriften etablerer en individuell plikt for den enkelte forhandler og kommune til å sørge for innsamling av EE-avfall, mens den enkelte produsent er ansvarlig for å hente EE-avfall og for å sørge for miljømessig håndtering av dette avfallet, herunder gjenvinning. Videre ble det den 16. mars 1998 inngått en avtale mellom EE-bransjen og Miljøverndepartementet der bransjen påtar seg å sørge for en total innsamling av 80% av EE-avfallet innen 1. juli 2004.
Det eksisterende norske regelverket går på mange områder lengre enn forslag 2000/0158. Dette gjelder blant annet plikten til å etablere innsamlings- og behandlingssystemer basert på produsentansvar og oppnåelse av mål om innsamling. Norge er med dette blant de land som vil være best rustet for en eventuell gjennomføring av et direktiv i tråd med forslaget.

Imidlertid vil en gjennomføring kreve endringer i forskrift om kasserte EE-produkter av 16. mars 1998 og i avtale om kasserte EE-produkter av samme dato. Endringer vil være nødvendig med hensyn til konkrete gjenvinningsmålsetninger, merking av produkter, krav til behandlingsanlegg og utfasing av stofftyper. Dette antas å ha mindre økonomiske og administrative konsekvenser.

Opprinnelig versjon av forslagene har vært sendt på høring til berørte parter. Det fremkom ingen vesentlige merknader til forslagene ved høringen. Forslaget har vært behandlet i EØS-spesialutvalg for miljø og er ansett som relevant og akseptabelt.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

Vedlegg XXI
Statistikk

Utkast til rådsforordning for statistiske opplysninger om lufttransport av passasjerer, gods og post (COM (95) 353 final)

Sammendrag av innholdet

Formålet med forslaget er å legg grunnlaget for systematisk innsamling av statistikk over lufttransport av passasjerer, gods og post til og fra alle flyplasser innen EU landene.

Merknader

Forslaget antas ikke å ha administrative konsekvenser og antas trolig å ha moderate økonomiske konsekvenser, avhengig av det endelige omfanget. En god del av de dataene som forutsettes innsamlet har vært samlet inn på frivillig basis. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendring.

Status

Forslaget er til behandling i Rådet/Europaparlamentet (det har vært blokkert i Rådet siden 1995)

Forslag til europaparlaments- og rådsforordning (EF) om kvartalsvise ikke-finansielle regnskaper for offentlig forvaltning (COM (2001) 100)

Sammendrag av innholdet

Formålet med forordningen er å spesifisere innholdet av kvartalsviser ikke-finansielle regnskaper for offentlig forvaltning og gi en oversikt over hvilke kategorier av nasjonalregnskapsforordningen (ESA 95) som skal overføres Eurostat og beskrive innholdet i disse. Forordningen er basert på behov som er identifisert i forbindelse med gjennomføringen av monetær union og den er omtalt i 'Aksjonsplanen for ØMU'.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget i ulike arbeidsgrupper, bl.a. Working Party Financial Accounts og Working Group Short-term Public Finance.

Som en del av EUs aksjonsplan skal det bl.a. introduseres kvartalsvist inntekts- og utgiftsregnskap for offentlig forvaltning. Norge har per i dag ikke fullt kvartalsregnskap for offentlig forvaltning. På kvartalsbasis er tall fra det sentrale statsregnskapet tilgjengelig.

Forslaget vil kreve en del administrative tilpassinger for å kunne oppfylles, både i regi av Kommunal og regionaldepartementet (KRD) og Finansdepartementet (FIN): For å kunne utarbeide fullstendige kvartalstall med tilfredsstillende kvalitet og god nok aktualitet er det helt avgjørende at SSB får gjennomslag om obligatoriske kvartalsregnskaper for kommuner og fylkeskommuner. Dette krever forskriftsendringer fra KRDs side.

Videre har SSB bedt FIN om å få tilgang til det sentrale statsregnskapet på et tidligere tidspunkt enn i dag, dvs. bedt dem framskynde regnskapet for fjerde kvartal til slutten av februar og regnskapet for første kvartal til slutten av mai. I tillegg må det innhentes kvartalsregnskap for noen av de største virksomhetene innen sektoren Andre stats- og trygderegnskap, bl.a. Statens Petroleumsfond, Folketrygdfondet, Statens Pensjonskasse og ikke minst de nye helseforetakene. For de øvrige nettobudsjetterende enhetene i stats- og kommuneforvaltningen (f.eks. universitetene og høyskolene) må vi trolig estimere kvartalstallene.

Utarbeiding av kvartalsvise inntekts- og utgiftsregnskap for offentlig sektor vil innebære en betydelig ressursbruk i Statistisk sentralbyrå. Selv om de kvartalsvise regnskapene ikke skal behandles og bearbeides like grundig som årsregnskapet vil ressursbehovet øke merkbart, anslått til vel 1 årsverk innenfor statistikk for kommunesektoren og vel 1 årsverk innenfor statssektoren (inkl. helseforetakene). Blant annet vil det måtte etableres oppblåsningsrutiner siden de kvartalsvise regnskapene ikke vil være fulltellinger. Utvalgsproblematikken, spesielt for kommunene, vil også måtte vurderes.

Status

Forslaget er til behandling under forliksprosedyren mellom Rådet og Europaparlamentet

Forslag til europaparlaments- og rådsforordning (EF) som justerer rådsforordning (EF) nr. 577/98 om organiseringen av en arbeidskraftsundersøkelse i Fellesskapet (COM (2001) 319 final)

Sammendrag av innholdet

Formålet med denne forordningen er å sikre at alle landene går over til en kontinuerlig arbeidskraftundersøkelser ved å fjerne unntaksbestemmelsen i Rådsforordning (EF) nr. 577/98 som gjorde det mulig for enkelte land å fortsette med årlig undersøkelse.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget. Forslaget legger større press på at Norge må tilpasse sin arbeidskraftskundersøkelse (AKU) til Rådsforordning nr 577/98. Selv om Norge allerede har en løpende AKU, er det bare i 2 kvartal hvert år at hele variabellisten dekkes opp. I tillegg mangler data for husholdningsmedlemmer som ikke formelt er i samme kjernefamilie.

Forslaget vil ikke ha administrative konsekvenser, men det er grovt anslått at omleggingen vil kreve økte driftskostnader på 1,5-2 millioner NOK og engangskostnader på 3 millioner NOK. Ytterligere endringer i AKU som er under forberedelse, kan gi enda større ressursbehov. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer.

Status

Forslaget er til behandling under forliksprosedyren mellom Rådet og Europaparlamentet.

Forslag til europaparlaments- og rådsforordning (EF) om arbeidskraftkostnadsindeks (COM (2001) 418 fin)

Sammendrag av innholdet

Formålet med forordningen er å etablere et felles rammeverk for produksjon og formidling av sammenlignbare indekser for arbeidskraftkostnader. Arbeidskraftskostnader er her definert som nivået på samlede kvartalsvise kostnader som arbeidsgiveren pådrar seg ved sysselsetting av arbeidskraft per time. Behovet for indeksen har vært drøftet blant annet i forbindelse med Aksjonsplanen for ØMU, fordi arbeidskraftskostnader generelt er ansett som en viktig kilde til inflasjon.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget i arbeidsgruppen for lønn og arbeidskraftskostnader og via møter i Statistikkprogramkomiteen. Det er enkelte problemer knyttet til dekningsgrad for indeksen i Norge. SSBs indekser vil ikke dekke hotell- og restaurantvirksomhet, og i første omgang heller ikke detaljeringen på næringsområder innen industri. SSB vil videre kun klare å tilrettelegge indekser tilbake til 1998. Indekser for arbeidskraftskostnader eksklusive bonuser vil ikke bli etablert i første omgang.

Forslaget har ingen administrative konsekvenser. SSB vil gjøre seg nytte av eksisterende datakilder og ikke iverksette nye undersøkelser.

Forslaget har en del økonomiske konsekvenser og det er beregnet at samlede kostnader for prosjektet med utvikling og etablering av arbeidskraftskostnadsindeksen er beregnet til 1 500 timeverk over to år. Halvparten av kostnadene til utvikling er dekket av midler fra Eurostat. Samlet kostnadsramme er beregnet til 88 275 Euro. Kostnader for drift av produktet etter etablering i 2002, må dekkes av SSB. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer.

Status

Forslaget er til behandling under forliksprosedyren mellom Rådet og Europaparlamentet

Forslag til europaparlaments- og rådsforordning (EF) om justering av forordning (EF, Euratom) nr. 58/97 om strukturstatistikk for næringslivet (COM (2001) 509 final)

Sammendrag av innholdet

Formålet med forordningen er å utvide rådsforordning nr. 58/97 (som er tatt inn i EØS-avtalen) med to vedlegg, henholdsvis for strukturstatistikk for kredittinstitusjoner (Vedlegg 6) og strukturstatistikk for pensjonskasser (Vedlegg 7).

Merknader

Statistisk sentralbyrå har deltatt på møter i arbeidsgruppene i Eurostat som har utarbeidet utkastet til strukturstatistikk for kredittinstitusjoner (vedlegg 6) og strukturstatistikk for pensjonskasser (vedlegg 7). Videre har Statistisk sentralbyrå bidratt med tall til pilot-studier for de to vedleggene, og er derfor rimelig fortrolig med hvilke problemstillinger som oppstår med de nye vedleggene.

Variabler som skal ha geografisk inndeling er generelt vanskelig å få fra rapportørene, fordi de i mange tilfeller ikke har dette i systemene sine og fordi dette er meget ressurskrevende for rapportørene. Begge vedleggene inneholder variabler som skal fordeles geografisk, og som ikke er mulig å fremskaffe.

Vedlegg 7 for pensjonskasser omfatter variable for ordinære autonome og ikke-autonome pensjonskasser (dvs. pensjonering over driften i et selskap). Her har ikke SSB mulighet til å levere alle variablene. Dels fordi disse ikke er tilgjengelig og dels fordi pensjonskassene ikke er underlagt samme regnskapsregulering som forsikring, men er underlagt samme regnskapsoppstilling som ikke-finansielle foretak i Norge. Videre er det ikke mulig å fremskaffe opplysninger om ikke-autonome pensjonskasser i Norge, og hvis skal være mulig å levere data for disse enhetene må Kredittilsynet/Finansdepartementet lovregulere området. Dersom Norge skal kunne oppfylle kravene i vedlegg 7 må det foretas omfattende endringer i rapporteringen fra pensjonskassen samt at regnskapsoppstillingen for pensjonskassene må endres.

Dersom Norge skal oppfylle fullt ut de kravene som forslaget medfører, slik det nå foreligger, vil dette derfor kreve administrative tiltak, blant annet fra Kredittilsynet og Finansdepartementets side..

Innføringen av de to nye vedleggene medfører merarbeid for Statistisk sentralbyrå, blant for å kunne etablere elektroniske rutiner for rapportering til Eurostat. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer.

Status

Forslaget er til behandling under forliksprosedyren mellom Rådet og Europaparlamentet

Forslag til europaparlaments- og rådsforordning (EF) om avfallsstatistikk (COM (2001) 737 final)

Sammendrag av innholdet

Formålet med utkastet til forordning er å etablere et rammeverk for produksjon av statistikk om genererte avfallsmengder som beskriver material- og produkttype, opprinnelse og håndtering av avfallet.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget før det forlot Kommisjonen. Forslaget antas ikke å få noen administrative konsekvenser, men det vil kreve en vesentlig utbygging av norsk statistikk på området - avhengig av omfanget på den endelige forordningen, særlig når det gjelder enkelte næringsområder. Arbeidet med utbygging av avfallsstatistikken pågår nå i Statistisk sentralbyrå. Et viktig ledd i dette arbeidet har vært å utarbeide en strategi for avfallsstatistikken i Norge. Denne strategien er nedfelt i dokumentet "Mål og strategi for avfallsstatistikken i Norge". Her beskrives forordningens krav og konsekvenser mer i detalj. Ressursbehovet kan grovt anslås til 1-2 årsverk ekstra per år i den perioden oppbyggingen varer. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer.

Status

Forslaget er til behandling under forliksprosedyren mellom Rådet og Europaparlamentet

Forslag til europaparlaments- og rådsforordning (EF) om Fellesskapets statistikk om inntekt og levekår (COM (2001) 754)

Sammendrag av innholdet

Formålet med forordningen er å etablere et felles rammeverk for systematisk produksjon av statistikk over inntekt og levekår. Målet er å kunne gi både sammenlignbare tverrsnittsdata og longitudinelle data for analyse av blant annet inntektsfordeling og sosiale prosesser på nasjonalt og Europeiske nivå. Denne forordningen tar sikte på å gi noen rammer for undersøkelsen når det gjelder metodisk opplegg og omfang, mens mer detaljerte forslag for definisjoner mv. vil komme gjennom Kommisjonsforordninger. For perioden 2002-2006 foreslår Kommisjonen å sette av i alt 26,4 mill. ? som bidrag til undersøkelsen.

Merknader

Norge har deltatt aktivt i drøftingene av forslaget og har stilt seg positivt til forslaget som er viktig for å skape mer harmonisert statistikk over inntekt og levekår i Europa.

Forslaget antas ikke å ha noen administrative konsekvenser.

Det vil imidlertid kreve en betydelig utbygging og omlegging av de eksisterende levekårsundersøkelsene i Norge. De endelige ressurskravene vil avhenge av det endelige omfanget av undersøkelsen, som foreløpig ikke er endelig fastlagt. På grunnlag av de kravene til utvalgsstørrelse som nå er kjent (et sted mellom 6900 og 7400 personer som oppsøkes for intervju) og erfaring fra kostnader knyttet til tilsvarende undersøkelser, er det regnet med en årlig kostnad på 2.5-3 millioner. Hvor stor andel som eventuelt dekkes av EU/EØS gjennom 'programmet for bekjempelse av sosial utstøting' er foreløpig ikke kjent, men den vil trolig være lavere enn de 2/3 som har vært antydet. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendring.

Status

Forslaget er til behandling under forliksprosedyren mellom Rådet og Europaparlamentet

Forslag til europaparlaments- og rådsforordning (EF) om Fellesskapets statistikk om inntekt og levekår (COM (2001) 754)

Sammendrag av innholdet

Formålet med forordningen er å etablere et felles rammeverk for systematisk produksjon av statistikk over inntekt og levekår. Målet er å kunne gi både sammenlignbare tverrsnittsdata og longitudinelle data for analyse av blant annet inntektsfordeling og sosiale prosesser på nasjonalt og Europeiske nivå. Denne forordningen tar sikte på å gi noen rammer for undersøkelsen når det gjelder metodisk opplegg og omfang, mens mer detaljerte forslag for definisjoner mv. vil komme gjennom Kommisjonsforordninger. For perioden 2002-2006 foreslår Kommisjonen å sette av i alt 26,4 mill. ? som bidrag til undersøkelsen.

Merknader

Norge har deltatt aktivt i drøftingene av forslaget og har stilt seg positivt til forslaget som er viktig for å skape mer harmonisert statistikk over inntekt og levekår i Europa.

Forslaget antas ikke å ha noen administrative konsekvenser.

Det vil imidlertid kreve en betydelig utbygging og omlegging av de eksisterende levekårsundersøkelsene i Norge. De endelige ressurskravene vil avhenge av det endelige omfanget av undersøkelsen, som foreløpig ikke er endelig fastlagt. På grunnlag av de kravene til utvalgsstørrelse som nå er kjent (et sted mellom 6900 og 7400 personer som oppsøkes for intervju) og erfaring fra kostnader knyttet til tilsvarende undersøkelser, er det regnet med en årlig kostnad på 2.5-3 millioner. Hvor stor andel som eventuelt dekkes av EU/EØS gjennom 'programmet for bekjempelse av sosial utstøting' er foreløpig ikke kjent, men den vil trolig være lavere enn de 2/3 som har vært antydet. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendring.

Status

Forslaget er til behandling under forliksprosedyren mellom Rådet og Europaparlamentet

Forslag til europaparlaments- og rådsforordning (EF) om statistikk over jernbanetransport (COM (2001) 798 final/2)

Sammendrag av innholdet

Formålet med forslaget til forordning er å etablere felles regler for produksjon av statistikk over jernbanetransport både når det gjelder gods og passasjerer. Hvert land skal rapportere statistikk for transporten på eget område inklusive den virksomheten som eventuelt bedrives av utenlandske operatører. Kravet til rapportering er ment å dekke det aller meste av jernbanetransporten, men landene kan unnta bl.a. jernbaneforetak som opererer innen havner eller industriområder. Mens det i tidligere forslag til forordning var åpnet for at foretak som bidrar med under 2 % av passasjer eller gods-transporten, kunne utelates fra rapporteringen, er dette tatt ut av det siste forslaget til forordning. Det er isteden innført et skille mellom store og små jernbaneoperatører basert på samlet årlig godsmengde og årlig persontrafikk. Mens de store foretakene må rapportere detaljert statistikk, er kravene til de små operatørene mindre omfattende (s.k. forenklet rapportering).

Forordningen erstatter direktiv 80/1177/EØF, som har vært tatt inn in EØS-avtalen. Direktivet opphører per 1. januar 2003. Forordningen krever detaljert statistikk for godstransporten fra og med 2003. Detaljert statistikk for persontrafikken, forenklet rapportering for både gods- og persontransporten og kvartalsvis statistikk skal rapporteres fra 2004.

Merknader

Norge har deltatt i drøftingene av forslaget før det ble sendt fra Kommisjonen. Det antas ikke å få noen administrative konsekvenser men kan få enkelte økonomiske konsekvenser avhengig av den endelige beslutningen. I drøftingen i Rådet har det vært reist enkelte spørsmål knyttet til behandlingen av konfidensielle data, som også kan få betydning når forordningen skal innpasses i EØS-avtalen. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer.

Status

Forslaget er til behandling under forliksprosedyren mellom Rådet og Europaparlamentet

Forslag til europaparlaments- og rådsbeslutning om Fellesskapets statistikkprogram 2003-2007 (COM (2001) 683)

Sammendrag av innholdet

Forslaget til beslutning legger grunnlaget for videreføring av det europeiske statistikkprogrammet for perioden 2003-2007. Forslaget fokuserer på de viktigste behovene EU har for statistikk knyttet særlig til Økonomisk og monetær union, utvidelsen av EU samt konkurranseevne, bærekraftig utvikling og den sosiale agenda. Planene for utviklingen av statistikksystemet drøftes i forhold til disse overordnede prioriteringene og i forhold til ulike politikkområder som fri bevegelse av varer og tjenester, personer og kapital, økonomisk og monetær politikk, transport, landbruk og miljø.

Merknader

Norge har gjennom EØS avtalen vært godt integrert i det europeiske statistikksystemet (Artikkel 76, Protokoll 30 og Vedlegg XXI). Forslaget til beslutning om nytt statistikkprogram er viktig fordi beslutningen gir rammer og prioriteringer også for statistikkprogrammet som omfatter EFTA/EØS landene gjennom referansen til programmet i Protokoll 30 og de praktiske administrative og økonomiske ordninger som er utformet for å knytte EFTA/EØS landene til statistikksamarbeidet.

I og med at utkastet til beslutning for det nye 5-årsprogrammet denne gangen også inneholder en finansiell ramme (192,5 million ? for årene 2003-2007) vil behandlingen kreve justeringer av Protokoll 30 og trolig utvidet prosedyre for beslutning på EFTA siden.

Forslaget antas ikke å ha administrative konsekvenser utover de tilpassinger som må gjøres i Protokoll 30.

Dersom beslutningen ender opp med 192,5 millioner ? for statistikkprogrammet i 5 års perioden kan dette bety noe økt bidrag fra Norge (rundt 4,5 mill. kr. årlig mot nå ca. 3,7 mill.kr. til den operasjonelle delen av statistikkprogrammet), men dette må avklares i forbindelse med drøftingen av revidert Protokoll 30. Et vesentlig spørsmål vil da være om EØS delen av statistikkprogrammet skal utvides fra nåværende 75 prosent av EU programmet. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer.

Status

Forslaget er til behandling under forliksprosedyren mellom Rådet og Europaparlamentet

Vedlegg XXII
Selskapsrett

KOM(01) 0080
Forslag til forordning om gjennomføring av internasjonale regnskapsstandarder

Sammendrag av innholdet

Forslaget innebærer at børsnoterte foretak innen EØS skal avgi sine regnskaper i henhold til internasjonale regnskapsstandarder ("International Accounting Standards"). Forslaget vil innebære at nasjonale regnskapsregler vil måtte tilpasses internasjonale standarder. Nye IAS-standarder som vedtas blir gjort til en del av EU-retten ved vedtak i en egen regnskapskomité.

Merknader

Dersom forslaget vedtas, vil det måtte vurderes om det er behov for endringer i regnskapsloven.

Status

Forslaget er til første gangs behandling i Rådet og Europaparlamentet.

Protokoll 31
Om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter

KOM (2001) 94 final
Forslag til europaparlaments- og rådsdirektiv om et nytt mangeårig rammeprogram 2002-2006 for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter som skal bidra til opprettelsen av det europeiske forskningsområdet (European Research Area, ERA)

Sammendrag av innholdet

Forskningssamarbeidet er en del av EØS-avtalen, jf St.prp. nr. 100 (1991-92) b. 1 s. 287. Protokoll 31, artikkel 1 må endres før EØS-landene kan tiltre det nye rammeprogrammet. Forslaget til nytt rammeprogram (det sjette) er tredelt. For det første foreslås det 8 prioriterte satsingsområder, for det andre foreslås det tiltak for å strukturere det europeiske forskningsområdet (herunder analyser, mobilitet, infrastruktur og spørsmål som ligger i skjæringspunktet mellom vitenskap og samfunn), for det tredje prioriteres tiltak for å styrke grunnlaget for det europeiske forskningsområdet (herunder bl.a. åpning av nasjonale forskningsprogrammer for utenlandsk deltagelse). Man legger vekt på en mer konsentrert, effektiv og strømlinjeformet innsats. Det viktigste nye i forslaget er ambisjonen om å bruke rammeprogrammet som et middel til å skape et enhetlig forskningsområde i Europa (ERA).

Merknader

Norge har levert innspill til utformingen av det nye rammeprogrammet. Det er ikke behov for endringer i norske lov eller forskrifter. Totalbudsjettet for det 6. rammeprogrammet vil ventelig bli høyere enn for det 5. programmet. Tilsammen er EUs forslag til budsjett på ca. 16 270 millioner euro (ca. 130 mrd. NOK). Kontingenten for Norges del vil variere noe fra år til år, men synes å bli noe lavere for år 2003 enn Norges bidrag til det 5. rammeprogrammet for 2002. (fra ca 558 til ca 515 mill.).

Status

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

(2001) 302 final
Endringsforslag til programmet for EFs handlingsplan for folkehelsen (2001-2006), basert på KOM (2000) 285 final av 16. mai 2000 – 2000/0119 (COD).

Sammendrag av innholdet

Folkehelseprogrammet som EFTA-landene deltar i, består i virkeligheten av 8 delprogrammer, alle med norsk deltakelse. Med St. prp. nr. 44 (2000-2001) samtykket Stortinget i forlengelse av norsk deltakelse i de programmene som hadde løpetid kortere enn 31.12.02. Denne forlengelsen var nødvendig for å unngå opphør av virksomheter i tiden frem mot starten av det neste folkehelseprogrammet.

Det nye folkehelseprogrammet ble introdusert ved COM(2000)285 final av 16.05.00. Rådet presenterte saken for Parlamentet som COM(2001) 302 final av 01.06.01. Etter parlamentsbehandlingen høsten 2001, er det fortsatt noen uklarheter som gjenstår bl.a. er det uenighet om budsjettets størrelse. Rådet vil sannsynligvis ta endelig stilling til programmet i løpet av sommeren 2002. Programmet forventes å tre i kraft fra 01.01.03.

Det nye folkehelseprogrammet vil ha en forenklet struktur og administrasjon, men i det vesentlige bygge på en videreføring av nåværende delprogrammer. Det vil fokusere på tre grunnpilarer:

  • Forbedre informasjon og kunnskap om helse
  • Respondere raskt på helsetrusler
  • Forebygge viktige helsedeterminanter og fremme
  • folkehelsen

EU vil med dette programmet utvikle en integrert og omfattende strategi for å bedre folkehelsen. Forslaget har sammenheng med at EU ønsker å stå bedre rustet mot utbrudd av sykdommer og eventuelt reagere raskere på slike. Det vil forenkle administrasjonen og derved søke å motvirke den fragmentering av virksomheter og tiltak som de tidligere programmene kunne legge opp til.

Merknader

De administrative og økonomiske konsekvenser for Norge representerer neppe noen stor endring i forhold til de handlingsprogrammene som vi allerede er medlem av og som blir utfaset fra 01.01.03. Utgiftene til nåværende programmer har totalt sett vært på ca 50 mill Euro årlig, noe som tilsvarer forslaget til det nye programmet på 300 mill Euro over 6 år. Dersom beløpet til slutt skulle bli på 380 mill Euro vil dette bety en budsjettmessig økning på ca 21% for Norge for budsjettet i 2003. De norske utgiftene til folkehelseprogrammene var i 2001 på til sammen 6,3 mill kr som ble dekket over kapitlene 719.21, 739.21 og 614.21.

De administrative konsekvenser kan ved at man ønsker en samordning av delprogrammene til ett administrativt styre, bety en forenkling av representasjonen for Norges del. Det er imidlertid trolig at Styret vil måtte delegere en del oppgaver til råd og utvalg, hvor norsk medvirkning vil være ønskelig.

Sakkyndige instansers merknader

Rammenotat om det nye folkehelseprogrammet har vært forelagt Spesialutvalget for trygd og helse med forslag om at Norge skulle gå inn for at det nye handlingsprogrammet for folkehelse i Europa ble innlemmet ved en endring i protokoll 31, i EØS-avtalen. Spesialutvalget hadde ingen merknader til forslaget.

Status

Forslaget er til behandling under forliksprosedyren mellom Rådet og Europaparlamentet.

KOM (2001) 584 final
Forslag til vedtak i Europaparlamentet og Rådet om å etablere Det europeiske året for idrett i utdanning 2004

Sammendrag av innholdet

I forslaget fastslås det at idrett er en viktig faktor i utdanning / livslang læring, og bidrar til en helhetlig utvikling av individet. Det er bl.a. behov for å styrke lærerutdanningen på dette feltet (kroppsøving), samt utvikle innholdet i faget. Sentrale elementer i Året er

  • samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og idrettsorganisasjoner,
  • idrettens betydning for utviklingen av sosiale ferdigheter ("basic skills"),
  • betydningen av frivillige aktiviteter innen idrett som ikke-formell utdanning,
  • utvekslinger, særlig i flerkulturelle miljøer,
  • sosial integrasjon, særlig av vanskeligstilte grupper,
  • bekjempelse av inaktiv livsstil (skapt av ny teknologi),
  • utdanning i kombinasjon med profesjonell idrettskarriere.

Det vises spesielt til aktiviteter innen Sokrates-programmet (Comenius), men også andre koblinger kan være aktuelle. Det skal etableres en europeisk "Task Force" og nasjonale fora. Året skal gjennomføres i nært samarbeid med Europarådet og UNESCO.

Merknader

Det vil ikke bli nødvendig med lov- eller forskriftsendringer.

Budsjettforslaget er på totalt 11.500 millioner euro for 2003 og 2004, og Norges andel vil utgjøre omlag 1,7 mill kr. I tillegg vil det ventelig være behov for nasjonale midler. Det tenkes eksempelvis avholdt en rekke ulike møter / konferanser / arrangementer, utarbeidet rapporter og oversikter, formidlet informasjon om god praksis og gitt støtte til regionale / nasjonale / lokale initiativer. Unge frivillige skal få anledning til å delta i gjennomføringen av OL / Paralympics i Aten 2004.

Det nasjonale utvalget for utdanningsprogrammene Sokrates og Leonardo da Vinci (som består av representanter for arbeidslivets parter, utdanningsorganisasjoner- og institusjoner) er informert om forslaget, og hadde ingen merknader til Året eller norsk deltagelse.

Status

Forslaget er til behandling i Europaparlamentet og Rådet.