Del 1
Innleiing

1 Oversyn

1.1 Område

I denne proposisjonen kjem departementet med framlegg om utgifter og inntekter under programområde 00 Konstitusjonelle institusjonar, programområde 23 Finansadministrasjon, medrekna skatte- og avgiftsadministrasjonen, og programområde 24 Statleg gjeld og krav, renter og avdrag m.m. Ansvaret for løyvingane, medrekna rekneskapsavlegging, under programkategoriane 00.30 Regjeringa og 00.40 Stortinget og underliggjande institusjonar ligg til høvesvis Statsministerens kontor og Stortinget sine eigne institusjonar. Av praktiske grunnar vert desse programkategoriane førte opp i Finansdepartementet sin proposisjon, og beløpa er tekne med i oversyn over løyvingar på Finansdepartementet sitt område. Framlegg under programkategori 00.40 er i samsvar med framlegget frå stortingsadministrasjonen.

1.2 Hovudoppgåver og organisering

Finansdepartementet med underliggjande etatar har ansvar for m.a. å

• medverke til eit høveleg grunnlag for vedtak i den økonomiske politikken og i budsjettarbeidet

• sikre finansieringa av den offentlege verksemda gjennom skattar og avgifter

• samordne arbeidet med statsbudsjettet og økonomistyringa i staten

• forvalte statleg formue og gjeld

• medverke til eit offisielt statistikk- og datagrunnlag til bruk i offentleg og privat verksemd

• medverke til velfungerande finansmarknader

Politikken på dei ovannemnde områda er omtalt i Meld. St. 1 (2014–2015) Nasjonalbudsjettet 2015, Prop. 1 S (2014–2015) Statsbudsjettet for budsjettåret 2015 og Prop. 1 LS (2014–2015) Skatter, avgifter og toll 2015. Proposisjonen her omfattar i fyrste rekkje forvaltninga og administrasjonen på desse områda.

Nedanfor er eit oversyn over verksemder på Finansdepartementet sitt område.

¹ Ansvarstilhøvet mellom Noregs Bank og statsmaktene i m.a. budsjettsaker og administrative saker er regulert ved lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv.

² Fondet er særskilt rettssubjekt, jf. lov 29. juni 2007 nr. 44 om Folketrygdfondet.

³ Verksemd med eige styre.

1.3 Oversyn over budsjettframlegget for Finansdepartementet

1.3.1 Samla utgifter

Programområde under departementet

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjonar

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjonar omfattar regjeringa og Stortinget med underliggjande institusjonar. Framlegg til løyving for 2015 under dette programområdet utgjer 2 319,5 mill. kroner. Av auken på 223,2 mill. kroner frå saldert budsjett 2014 gjeld 202,5 mill. kroner kap. 41 Stortinget. Auken gjeld særleg utgifter til rehabilitering av Stortingets eigedom Prinsens gate 26.

Framlegget under programkategori 00.40 Stortinget og underliggjande institusjonar er i samsvar med framlegget frå stortingsadministrasjonen.

Programområde 23 Finansadministrasjon

Programområde 23 Finansadministrasjon omfattar skatte- og avgiftsadministrasjon, offisiell statistikk, finansadministrasjon og nokre andre føremål. Det samla framlegget til løyving for 2015 under dette programområdet utgjer 36 059,1 mill. kroner. Det er ein auke på 5 725,4 mill. kroner frå saldert budsjett 2014. Av auken heng 5 150 mill. kroner saman med innføring av ei nettoordning for budsjettering av meirverdiavgift. Etter den nye ordninga vil dei fleste ordinære forvaltningsorgan ikkje belaste eigne budsjettkapittel med meirverdiavgiftsdelen av ei rekning. I staden vert avgifta belasta Finansdepartementets kap. 1633 Nettordning, statleg betalt meirverdiavgift.

Frå 2015 av vert Statens innkrevjingssentral ein del av Skatteetaten. Dette er eitt av fleire tiltak og oppgåveoverføringar for å skipe ei betre skatte- og avgiftsforvaltning. Sjå nærare omtale i pkt. 2.2 nedanfor.

Programområde 24 Statleg gjeld og krav, renter og avdrag m.m.

Programområdet omfattar utgifter til renter og avdrag på den innanlandske statsgjelda og på statskassa sine krav. Departementet sine renter og avdrag på statsgjeld er budsjetterte til 74 291 mill. kroner. Hovudgrunnen til auken på 63 565,4 mill. kroner frå saldert budsjett 2014 er at eit stort obligasjonslån har forfall i 2015, medan det for 2014 ikkje er rekna med nokon avdrag.

Utgifter fordelte på postgrupper

Utgifter under programområde 00 Konstitusjonelle institusjonar og programområde 23 Finansadministrasjon er stort sett administrasjonsutgifter. Av dei samla utgiftene utgjer driftsutgiftene 75,9 pst. under programområde 00 og 81,1 pst. under programområde 23, utanom kap. 1632 Kompensasjon for meirverdiavgift og kap. 1633 Nettoordning, statleg betalt meirverdiavgift. Renteutgiftene er førte over postgruppe 70–89 og utgjer 86,3 pst. av framlegget for den postgruppa.

1.3.2 Samla inntekter

Samla inntekter, utanom skattar og avgifter, utgjer 16 289,8 mill. kroner. Av det er 5 558,3 mill. kroner utbyte og renteinntekter, m.a. 3 000 mill. kroner i overføring frå overføringsfondet i Noregs Bank. Statens renteinntekter av foliokontoen i Noregs Bank og andre krav i 2015 er omtalte i kap. 5605 Renter av kontantar i statskassa og andre fordringar. Det er gjort greie for skattar og avgifter i ein særskild proposisjon – Prop. 1 LS (2014–2015) Skatter, avgifter og toll 2015.

2 Nokre viktige oppgåver i 2015

Nedanfor er det gjort greie for nokre av dei viktige oppgåvene Finansdepartementet i 2015 skal utføre i tillegg til å samordne den økonomiske politikken:

2.1 Statens pensjonsfond

Stortinget har i lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond gjeve Finansdepartementet ansvaret for forvaltinga av fondet. Den operasjonelle forvaltinga av Statens pensjonsfond utland (SPU) og Statens pensjonsfond Noreg (SPN) er det høvesvis Noregs Bank og Folketrygdfondet som tek hand om, jf. § 2 i lova. Departementet har fastsett føresegner for forvaltinga i særskilde mandat for Noregs Bank og Folketrygdfondet. Her er det gjort greie for referanseindeksar og rammer for forvaltinga, og ein finn føresegner om risikostyring, rapportering og ansvarleg investeringspraksis. Mandata er prinsippbaserte, og dei føreset at Noregs Bank og Folketrygdfondet fastset meir detaljerte interne reglar.

Den samla marknadsverdien av Statens pensjonsfond var 5 662 mrd. kroner ved inngangen til andre halvår 2014. Av dette var 5 478 mrd. kroner i SPU og 183,5 mrd. kroner i SPN. Det er venta at fondet vil vekse i tida som kjem. Langsiktig og god forvalting av denne fellesformuen er ei viktig oppgåve.

Finansdepartementet fastset investeringsstrategien for fondet med retningsliner for ansvarlege investeringar og følgjer opp forvaltinga. I 2015 skal det arbeidast med prioriterte oppgåver som gjeld denne strategien.

Arbeidet med Statens pensjonsfond er nærare omtalt i Meld. St. 19 (2013–2014) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2013 og i Meld. St. 1 (2014–2015) Nasjonalbudsjettet 2015.

2.2 Betre skatte- og avgiftsforvaltning

2.2.1 Bakgrunn

Dagens organisering av skatte- og avgiftsadministrasjonen er eit resultat av ei lang utvikling. Dei ulike etatane på området har arbeidd godt innanfor dagens organisering, men utviklinga og oppgåvefordelinga mellom dei har ikkje i tilstrekkeleg grad vorte sett i samanheng. Dette har ført til ei lite tenlig oppsplitting av arbeidsoppgåver som mellom anna hindrar fagleg samordning og heller ikkje fremjar rettstryggleik og effektivitet i saksbehandlinga. Lite einsarta oppgåver trekkjer merksemd og ressursar bort frå kjerneoppgåvene som ingen andre etatar kan eller skal utføre. Det har vorte gjennomført fleire utgreiingar som har vist at betre samordning av dette området vil kunne frigjere ressursar, forbetre arbeidsprosessar og redusere kostnadane ved IKT-utvikling.

Skatteetaten har om lag 5 800 årsverk og har som oppgåve å fastsetje og kontrollere skattar og å fastsetje, krevje inn og kontrollere innanlands meirverdiavgift. I tillegg har etaten ansvaret for folkeregisteret. Dei kommunale skatteoppkrevjarane har om lag 1 400 årsverk, og har ansvar for å krevje inn skattane, føre skatterekneskapen og gjennomføre arbeidsgjevarkontroll. Toll- og avgiftsetaten har om lag 1 850 årsverk, og oppgåvene er å motverke ulovleg inn- og utførsel av varer og sørgje for riktig fastsetjing, rettidig innbetaling og kontroll av toll og avgift. Statens innkrevjingssentral (SI) har om lag 350 årsverk og har som hovudoppgåve å sørgje for effektiv og korrekt innkrevjing på vegne av 35 statlege oppdragsgjevarar.

Både erfaringane frå reorganiseringa av Skatteetaten (ROS) i perioden 2008–2010 og vellukka utvikling av IKT-systema i Skatteetaten, har vist at større fagmiljø og auka spesialisering gjev meir effektiv ressursbruk i etaten. Samanlikna med åra før ROS, utfører Skatteetaten i dag fleire oppgåver med færre tilsette, har betre resultat, og det har vorte enklare for skattytarane. Dette syner at tiltaka gjennomført i Skatteetaten i dei seinare åra, har hatt effekt. Dette er nyttige røynsler å ta med i utviklinga av skatte- og avgiftsforvaltninga.

Utviklinga dei seinare åra peiker ut fleire kriterium og føringar som er viktige i vurderinga av ei ny organisering av skatte- og avgiftsforvaltninga. Dei er mellom anna:

• rettstryggleik – betre kvalitet i oppgåveløysinga, medrekna auka likebehandling

• så enkle løysingar som råd er, for innbyggjarar og næringsliv

• betre kompetansemiljø gjennom større einingar

• stadsuavhengig organisering der det er mogleg – auka spesialisering

• best mogleg samordning av innkrevjinga av skatte- og avgiftskrav

• meir samordna kontrollarbeid

• best mogleg utnytting av ressursane, også på IKT-området

2.2.2 Organisatoriske endringar og tiltak

Regjeringa vil gjennomføre ei rekkje endringar i dei etatane som handterer skatt, avgift, toll og innkrevjing, og i oppgåvefordelinga mellom dei. Hovudmåla for regjeringa i arbeidet med ei betre skatte- og avgiftsforvaltning er:

• styrking av arbeidet mot svart økonomi

• betre grensekontroll

• forenkling for innbyggjarar og næringsliv

• redusert ressursbruk

Endringane inneber ei reindyrking av oppgåvene til både Skatteetaten og Toll- og avgiftsetaten.

Toll- og avgiftsetaten skal reindyrkast som grenseetat. Etaten skal styrkjast for å utnytte den strategiske posisjonen han har på grensa til å drive effektiv grensekontroll og vareførselsadministrasjon.

Skatteetaten vil med desse tiltaka få heilskap i sitt ansvar for skatter og avgifter. Etaten vil i den nye organiseringa få det samla ansvaret for at rett skatt og avgift vert fastsett, innkravd og kontrollert, gjennom å overta ansvaret for fastsetjing og innkrevjing av særavgifter og innførselsmeirverdiavgift frå Toll- og avgiftsetaten, overta ansvaret for dokumentavgifta frå Kartverket, overta ansvaret for skatteinnkrevjinga frå dei kommunale skatteoppkrevjarane og gjennom at Statens innkrevjingssentral vert lagd inn i Skatteetaten.

Ved å reindyrke fagområda og samle ansvaret og kompetansen på skatt og avgift i sterke einingar, skal det utviklast ei meir kompetent skatte- og avgiftsforvaltning. Oppgåvene skal løysast meir heilskapleg, betre og meir effektivt, og samtidig gje meir eins behandling og rettstryggleik. Skattytarane vil med dette få berre ein etat å ha kontakt med i skatte- og avgiftssaker.

Regjeringa vil gjennom dette arbeidet også byggje sterke regionale fagmiljø. Det trengst rett nok ikkje like mange skattekontor som før, men teknologien mogleggjer samtidig saksbehandling uavhengig av stad, og legg dermed til rette for sterke kompetansemiljø utanom dei største byane. Kontora i Skatteetaten har landsdekkjande vedtaksmyndigheit, som byggjer opp under dette. Skatteetaten har allereie positive røynsler med ei slik organisering, mellom anna gjennom at dei fleste sjølvmeldingar frå Oslo no vert behandla i Skatt nord.

Vidare er det eit klårt behov for ei større IKT-samordning på området. Både med omsyn til meir utveksling av informasjon, som kan gje meir heilskap i forvaltninga av skatt og avgift, og for å redusere kostnader ved drift og utvikling av system. Vi får endå meir nytte av det gode IKT-miljøet i Skatteetaten.

Regjeringa har for 2015 sett av om lag 40 mill. kronar til Skatteetaten og om lag 40 mill. kronar til Toll- og avgiftsetaten til dekning av ein del kostnader ved overføringa av oppgåvene, jf. omtale under kap. 1610 og 1618.

Særavgiftsforvaltning

Provenyet frå særavgiftene utgjer i dag 87 mrd. kroner. Av dette kjem 32 mrd. kroner frå motorvognavgiftene. Avgiftene kan administrativt grovt grupperast i følgjande fire hovudkategoriar etter korleis avgiftene er bygde opp, og kva som skapar avgiftsplikt: 1) vareavgifter der avgiftsplikta i utgangspunktet oppstår ved innførsel og innanlandsk produksjon, som til dømes avgift på alkohol, tobakk, sukker, sjokolade, bensin, 2) utskrivningsavgifter til eigarar av køyretøy som til dømes årsavgifta og vektårsavgifta, 3) registreringsavgifter som til dømes eingongsavgifta, omregistreringsavgifta og dokumentavgifta, 4) utsleppsavgifter, som avgift på sluttbehandling av avfall og avgifta på utslepp av NO_X. Særavgiftsforvaltninga omfattar fastsetjing, innkrevjing, kontroll, klagebehandling, regelverksutvikling og drift av IT-løysingar. Toll- og avgiftsetaten vil framleis innhente informasjon om varer som vert innførte, inkludert særavgiftspliktige varer, og ha ansvaret for grensekontrollen.

Overføring av særavgiftsforvaltninga til Skatteetaten er ein naudsynt og naturleg del av å gje etaten eit heilskapleg ansvar for alle skattetypar. Overføringa vil bidra til ei meir eins forvaltning av alle skatte- og avgiftstypar i ein etat. Endringane inneber ei reindyrking av både Skatteetatens og Toll- og avgiftsetatens oppgåver. Overføringa kan gje styrkt kompetanse på skatte- og avgiftsområdet ved at fagmiljøa vert knytte nærare til kvarande i same etat.

Tiltaket skal på sikt gjere det enklare for næringsdrivande, mellom anna ved samordning av rapportering, innbetaling og kontroll. Når Skatteetaten får betre moglegheit til å avstemme særavgiftsoppgåvene med andre skatte- og avgiftskrav, kan det òg medverke til meir effektiv kontroll og betre administrative prosedyrar, og dermed redusere omfanget av svart økonomi og avgiftssvindel.

Uavhengig av overføringa må det utviklast nye IT-løysingar for handtering av særavgifter. Systemstøtta til dagens teknologiske plattform i Toll- og avgiftsetaten vil ta slutt ved utgangen av 2018. Å flytte oppgåva og systema til Skatteetaten vil gjere utviklinga av ny IT-løysing billigare, sidan eit nytt særavgiftssystem vil ha om lag dei same grunnelementane som dei skatte- og avgiftssystema Skatteetaten allereie forvaltar. Sjå særskild omtale under kap. 1618.

Det er planlagt at overføringa av ansvaret for særavgiftene skal gjelde frå 1. januar 2016. Dette vil krevje mykje samarbeid og ressursar frå både Toll- og avgiftsetaten og Skatteetaten i 2015.

Meirverdiavgift ved innførsel

I dag vert meirverdiavgift betalt til Toll- og avgiftsetaten ved innførsel av alle varer. Dette gjeld både næringsdrivande og privatpersonar. Meirverdiavgiftspliktige næringsdrivande kan frådragsføre avgifta i si omsetningsoppgåve til Skatteetaten, dersom varen er til bruk i avgiftspliktig verksemd. Meirverdiavgift ved innanlands omsetnad vert allereie i dag administrert av Skatteetaten, og med denne endringa vil Skatteetaten få ansvaret for heile meirverdiavgiftsforvaltninga.

Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet skal saman greie ut korleis overføringa av meirverdiavgift ved innførsel kan gjennomførast på ein best mogleg måte. Blant anna skal det greiast ut om meirverdiavgifta som kjem ved innførsel, i framtida ikkje skal betalast når varane vert fortolla, men fyrst på eit seinare tidspunkt, såkalla utsett avrekning. I den vidare prosessen skal òg overslag over kostnader og vinster greiast ut.

Det er planlagt at overføringa skal gjelde frå 1. januar 2016. Dette vil krevje mykje samarbeid og ressursar frå både Toll- og avgiftsetaten og Skatteetaten i 2015.

Frå årsavgift til avgift på trafikkforsikringar

Årsavgift for motorkøyretøy vert i dag forvalta av Toll- og avgiftsetaten og Statens innkrevjingssentral. Av alle særavgifter er det årsavgifta som har dei største administrative kostnadene, fordi krava vert sendt ut til eigarane av kvar einskild motorvogn. Finansdepartementet har sett i gang eit arbeid med sikte på at årsavgifta skal erstattast med ei avgift som vert pålagt forsikringsselskapa ved sal av obligatoriske ansvarsforsikringar på køyretøy. Ei slik endring vil gje mange fordelar, mellom anna ein meir effektiv ressursbruk. Samstundes vil endringa gje større fleksibilitet for bileigarane, til dømes ved kjøp av ny bil, eigarskifte, avregistrering og liknande, ved at bileigaren vert belasta for avgifta berre for den tida køyretøyet er forsikra. Den nye avgifta vil ha same struktur og nivå som dagens årsavgift, og den økonomiske belastninga på bileigarane er venta å verte om lag som i dag. Finansdepartementet tek sikte på å sende saka på høyring innan utgangen av 2014.

Styrking av grensekontrollen

Grensekontrollen til Toll- og avgiftsetaten er viktig for å tryggje samfunnet. Etaten skal effektivt kontrollere gods, reisande og transportmiddel. I tillegg utfører etaten oppgåver på vegne av meir enn 20 andre offentlege etatar. Vareførselskontrollen omfattar legale varer, varer det er restriksjonar på å innføre som kjemikaliar og legemiddel, og illegale varer som narkotika. Etaten skal òg motverke import av piratkopierte varer. Dette vernar forbrukarane og gjev meir produkttryggleik og jamnare konkurransevilkår i næringslivet, og er såleis eit viktig tilskot i kampen mot svart økonomi. Etaten oppdagar òg personar som vert mistenkt for å reise inn eller ut av landet i strid med utlendingslova.

Grensetrafikken har dei seinara åra auka monaleg, og stadig meir av den alvorlege smuglinga skjer i regi av kriminelle nettverk. Ein må difor vurdere tiltak som kan styrkje Toll- og avgiftsetatens grensekontroll. Kontrolloppgåvene til etaten har auka i omfang og i kompleksitet. Det har vorte vanlegare med smugling inni kroppen, og kamufleringa av narkotiske stoff er vorten meir sofistikert. Smuglarar bruker òg avanserte kontraspaningstiltak for å unngå Toll- og avgiftsetatens kontrollar. Ein aukande bruk av Internett for omsetjing og import av illegale varar, som til dømes syntetiske narkotiske stoff, er med på å gjere grensekontrollen meir innfløkt enn før.

Med overføring av forvaltinga av særavgift og meirverdiavgift ved innførsel til Skatteetaten kan Toll- og avgiftsetaten reindyrkast som grenseetat. Ei mindre og meir eins oppgåveportefølje vil gje etaten moglegheit for auka merksemd mot grenseoppgåvene.

Finansdepartementet har gjeve Toll- og avgiftsdirektoratet i oppdrag å greie ut og føreslå tiltak for å styrkje grensekontrollen. Det skal mellom anna vurderast om etaten bør utføre andre oppgåver på grensa. Det vil då vere naturleg å sjå nærare på oppgåvefordelinga mellom Toll- og avgiftsetaten og Politiet på grensa. Det skal samstundes greiast ut om det trengs nye verkemiddel og fullmaktar på grensa. Etaten skal òg greie ut kva som er tenleg bemanning og behov, og sjå om nye teknologiske kontrollverktøy kan takast i bruk i grensekontrollen. Etaten er vidare beden om å gå gjennom eksisterande lov- og forskriftsheimlar og vurdere behovet for regelverksendringar som kan bidra til å styrkje grensekontrollen. Toll- og avgiftsdirektoratet skal i 2014 levere ein rapport til Finansdepartementet med tilrådde tiltak.

Dokumentavgift

Eit krav om dokumentavgift oppstår når nokon tinglyser eit dokument som overfører heimel til fast eigedom. Fastsetjing, kontroll og innkrevjing av dokumentavgifta vert i dag handtert av Kartverket, medan Statens innkrevjingssentral har ansvar for tvangsinnkrevjinga og Toll- og avgiftsdirektoratet er klageinstans. Det er Skatteetaten som fastset skatt på fast eigedom som formuesobjekt, og ved vinst og tap etter kjøp og sal. Skatteetaten har i samband med likninga oversikt over personar og eigedomar og ein dialog med skattytarane.

Ei overføring vil kunne innebere at både fastsetjing og kontroll, og innkrevjinga som finn stad i Kartverket, vil gjerast av Skatteetaten. Ei slik løysing vil medverke til ei meir eins forvaltning av skatter og avgifter for fast eigedom. Dessutan vil Skatteetaten òg kunne handtere drift av IT-løysingar og bidrag til regelverksutvikling. Tinglysinga vil framleis skje ved Kartverket, medan grunnboka vil verte eit kjelderegister for fastsetjing av avgifta hos Skatteetaten.

Dokumentavgifta er ei stor inntektskjelde, og den einaste særavgifta som i dag ikkje handteras av ei av Finansdepartementets underliggjande verksemder. Ei overføring vil òg opne for at ein kan samordne regelverket for dokumentavgift med andre skatte- og avgiftskrav, og styrkje det faglege miljøet rundt skatte- og avgiftshandtering av fast eigedom. Styringa av dokumentavgifta vil òg lettare kunne samordnast med styringa av andre skattar og avgifter. Tiltaket vil på sikt kunne gje effektivisering og krevje mindre ressursar. Overføringa må gjerast på ein slik måte at prosessen med overføring av fast eigedom ikkje vert meir komplisert for publikum. Dette skal greiast ut i den vidare prosessen. Det er planlagt å setje tiltaket i verk frå 1. januar 2016.

Innlemming av Statens innkrevjingssentral i Skatteetaten

Statens innkrevjingssentral (SI) ligg i Mo i Rana og krev inn nærare 200 slags krav for 35 offentlege verksemder. SI har bygd opp eit solid og godt fagmiljø for innkrevjing og har de seinare åra gjennomført digitaliseringstiltak som har gjeve gode resultat. Innleminga av verksemda i Skatteetaten er meint å gje ei betre utnytting av SI sine fagmiljø og få ei meir heilskapleg og effektiv innkrevjing av offentlege krav.

Finansdepartementet har lagt grunn at SI beheld namnet og at endringa ikkje skal føre til oppseiingar eller endra lokalisering. Skattedirektøren kan likevel omdisponere midlar og ressursar slik han meiner det er best for heile etaten. SI og Skatteetaten har fått eit sams oppdrag om å greie ut korleis innlemminga reint praktisk skal gjerast, og på sikt vurdere korleis Skatteetaten etter endringa kan utnytte SI sin kompetanse best mogleg. Innlemminga skal gjelde frå 1. januar 2015.

SI leverer i dag drift, vidareutvikling og support på økonomisystema til politiet (PLØS), medan politiet sjølve fører rekneskapen. Direktoratet for økonomistyring (DFØ), som òg ligg under Finansdepartementet, har som ei av sine hovudoppgåver å levere lønns- og rekneskapstenester til statlege verksemder. Finansdepartementet ser det som føremålstenleg at både SI og DFØ konsentrerer verksemda si om kjerneoppgåvene. Finansdepartementet har difor avgjort at SI si levering av økonomisystemtenester til politiet skal fasast ut etter ein overgangsperiode.

Flytting av skatteoppkrevjinga

Ansvaret for skatteoppkrevjinga er i dag delt mellom Skatteetaten, som har det faglege ansvaret, og kommunane, som har det administrative ansvaret. Ein god del kommunar har skipa interkommunale einingar, og det er i dag 288 kommunale skatteoppkrevjarkontor som brukar drygt 1 400 årsverk på skatteoppkrevjarfunksjonen. I tillegg til skatteinnkrevjing driv kontora arbeidsgjevarkontroll og fører skatterekneskapen. Skatteoppkrevjing vert brukt som ei sams nemning om dei samla oppgåvene som ligg til skatteoppkrevjarfunksjonen.

Dagens organisering av skatteoppkrevjinga er ikkje føremålstenleg, korkje når det gjeld fag, styring eller ressurshandtering. Spørsmålet om å flytte skatteoppkrevjinga til Skatteetaten er utgreidd fleire gonger, seinast i 2004 (NOU 2004: 12 Bedre skatteoppkreving) og i 2007 (NOU 2007: 12 Offentlig innkreving). Skatteoppkrevjarfunksjonen er i dag ved lov lagt til kommunane. Denne organiseringa er historisk og ikkje fagleg underbygd. Skatteoppkrevjing er ikkje ei naturleg kommunal oppgåve der lokalpolitiske forhold har innverknad, men ei regelstyrt oppgåve som vert utført på vegne av skattekreditorane staten, fylkeskommunen og kommunane. Desse oppgåvene er i liten grad prega av skjøn, og behovet for nærleik til publikum er difor lite. I behandlinga av Prop. 95 S (2013–2014) slutta Stortinget seg til at eit av kriteria for vurderinga av oppgåvefordelinga mellom stat og kommune er at «oppgaver som ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske oppfatninger og lokalpolitiske forhold, og som derfor er kjennetegnet av standardisering, regelorientering og kontroll, bør i utgangspunktet være et statlig ansvar».

I dag vert skatteoppkrevjinga kjenneteikna av mange svært små einingar. Fleire fagmiljø er kritisk små, og over 60 pst. av kontora nyttar to eller færre årsverk. Skatteetaten på si side nyttar om lag 90 årsverk på å følgje opp skatteoppkrevjarane.

Regjeringa vil overføre dei kommunale skatteoppkrevjaranes oppgåver til Skatteetaten. Oppgåvene som skatteoppkrevjarkontora gjer for kommunane, medrekna innkrevjing og rekneskapsføring av kommunale krav og kommunal inkasso, skal ikkje flyttast.

Det er rekna med at overføringa av skatteoppkrevjinga til Skatteetaten kan redusere den samla ressursbruken med om lag 400–500 årsverk. Tiltaket vil òg gje større og betre fagmiljø, auka grad av likebehandling av skattytarar og betre rettstryggleik. For dei skatte- og avgiftspliktige vil tiltaket gje ei forenkling i og med at dei no kan halde seg til ein etat med hele ansvaret for fastsetjing, innkrevjing og kontroll av skattar og avgifter.

Skattedirektoratet har fått i oppdrag å greie ut korleis skatteoppkrevjarfunksjonen skal organiserast i Skatteetaten for å oppnå ei meir effektiv skatteoppkrevjing. Direktoratet skal greie ut korleis funksjonen kan overførast frå kommunane til Skatteetaten og sjå på behov for endringar i regelverket som følgje av overføringa. Utgreiinga skal vere ferdig innan 15. november 2014, og Finansdepartementet tek sikte på å sende framlegget frå direktoratet på høyring innan utgangen av 2014.

Ny kontorstruktur i Skatteetaten

Samla vil tiltaka for ei betre og meir effektiv skatte- og avgiftsforvaltning gje Skatteetaten eit meir omfattande ansvarsområde, og dette tilseier at det er tid for ein større gjennomgang av etaten sin kontorstruktur. Samtidig har auka bruk av elektroniske tenester og opprettinga av telefontenesta Skatteopplysninga gjeve eit langt mindre behov for fysisk oppmøte ved skattekontora. Brukarane kan dermed få eit godt tenestetilbod sjølv om det vert færre skattekontor. Meininga med gjennomgangen er å leggje til rette for at etaten kan løyse oppgåvene på ein betre og meir effektiv måte. Finansdepartementet forventar at ein i framtida vil ha færre, større og betre skattekontor, men har som føresetnad at ein framleis skal ha ei god regional fordeling av arbeidsplassane og gje eit godt tenestetilbod til skattytarane. Dette skal liggje til grunn for Skatteetatens vurderingar. Skatteetaten skal innan 1. mai 2015 levere ein rapport med forslag til ny kontorstruktur.

2.3 Omstilling i Direktoratet for økonomistyring

Direktoratet for økonomistyring (DFØ) er staten sin hovudleverandør av løns- og rekneskapstenester. Talet på løns- og/eller rekneskapskundar hos DFØ aukar jamt, og omfattar no om lag fire av fem statlege verksemder.

Desse fellestenestene har over tid endra seg frå manuelle prosessar til digitale tenester som i stor grad er automatiserte. Utviklinga held fram, og fører til andre arbeidsformer og oppgåver enn tidlegare. Kundane har store forventningar til tenestene.

DFØ står no midt i ei omstilling der talet på kontorstader skal reduserast frå åtte til tre, samstundes som tenestene skal leverast til kundane som før omstillingsperioden. 2014 har vore prega av førebuing av avviklinga av kontorstader og av oppbygging av dei kontorstadane som skal vidareutviklast. Etter omstillinga vil DFØ kunne levere dei same tenestene som i dag til ein lågare årleg kostnad for fellesskapet og med auka driftstryggleik. Over tid reknar ein med at ei betre organisert verksemd vil gje betre tenester til kundene.

2.4 Større openheit og meir informasjon om pengebruken i staten

Frå 1. januar 2014 vart den nye artskontoplanen for staten teken i bruk i alle statlege verksemder, med nokre få, mellombelse unntak. Dette gjer at Statsrekneskapen etter kvart vil innehalde monaleg meir informasjon enn før. Innan nokre få år vil den nye kontoplanen mellom anna gje eit betre grunnlag for å samanlikne rekneskapsinformasjon på tvers av statlege verksemder og over tid, og gje betre grunnlag for å analysere og stille saman tal for staten sett under eitt

Innan 15. mars 2015 skal alle statlege verksemder leggje fram ein årsrapport og ein årsrekneskap for 2014 etter den standarden som vart fastsett i 2013. Årsrapportar og årsrekneskapar skal gje oversyn over korleis verksemdene har nytta budsjettet sitt og kva for resultat dei har nådd i året som er gått. Årsrapport og årsrekneskap er viktige grunnlag for departementa si styring av verksemdene, men dokumenta kan òg vere gode informasjonskjelder for publikum. Både årsrapport og årsrekneskap skal publiserast på heimesidene til verksemdene innan 1. mai 2015, eller så snart rapporten er handsama i styringsdialogen mellom departementet og verksemda.

Dette vil gje ålmenta eit betre grunnlag for å gjere seg opp ei meining om kva staten bruker pengar på, og kva ein får igjen for pengebruken.

I 2015 vil Finansdepartementet arbeide vidare saman med DFØ for å kvalitetssikre tala og presentere samla tal for staten basert på ny artskontoplan. Ein må òg gjere rekneskapen tilgjengeleg for brukarane på ein høveleg måte.

2.5 Regelverksarbeid på finansmarknadsområdet

På finansmarknadsområdet har det gjennom mange år vore arbeidd mykje med å utvikle og tilpasse rammevilkåra for finansnæringa gjennom føremålstenlege lover og forskrifter. Regelverket skal medverke til at finansmarknadane og finansinstitusjonane er effektive. Samtidig skal det fremje tryggleik, soliditet og stabilitet i finansmarknaden. Det er lagt stor vekt på at den samla reguleringa skjer på ein konsistent måte for dei ulike typar finansinstitusjonar, med lik regulering av lik type risiko, uavhengig av kva slags finansinstitusjon som tek risikoen. Kundane sine interesser skal òg takast vare på når ein fastset reglar. Regelverksarbeidet på finansmarknadsområdet speglar i stor mon arbeidet med nye reglar i EU/EØS, i tillegg til enkelte nasjonalt initierte prosessar. Rapportering av gjennomførte regelverksoppgåver og gjennomgang av prioriterte regelverksoppgåver er omtalte i del II av proposisjonen under kap. 1600 Finansdepartementet.

Arbeidet med finansiell stabilitet er delt mellom Finansdepartementet, Finanstilsynet og Noregs Bank. Finansdepartementet arbeider særleg med rammevilkåra for finanssektoren. Ein omtale av dette området og av stoda i dei internasjonale finansmarknadene er gjeven i Meld. St. 1 (2014–2015) Nasjonalbudsjettet 2015 og i den årlege finansmarknadsmeldinga som har meir utførleg informasjon om utviklinga i finansmarknadene, utsiktene for finansiell stabilitet og omtale av finansmarknadsreguleringa. Meld. St. 21 (2013–2014) Finansmarknadsmeldinga 2013 vart framlagd i april 2014 og drøfta då Stortinget behandla Innst. 214 S (2013–2014). Som følgje av den internasjonale finanskrisa i 2008–2009 er det sett i gang omfattande internasjonale prosessar for å få på plass nye og betre reguleringar av finansmarknadene, jf. arbeidet til G 20, Baselkomiteen og EU (mellom anna det såkalla CRR/CRD IV-regelverket).

2.6 Arbeidet med berekraftig utvikling og klima

For at ressursane i samfunnet skal nyttast effektivt må omsyn til miljø og andre eksterne effektar reknast med i økonomiske avgjerder. Bruk av økonomiske virkemiddel, som til dømes prising av miljøgode og indirekte verknader av utslipp av klimagassar, gjer at dei som skal ta avgjerdene i alle sektorar og på alle nivå får insentiv til å ta omsyn til miljøet. Dette bidrar til grøn vekst og auka velferd på lang sikt. Finansdepartementet har eit ansvar for innrettinga av avgifter i miljøpolitikken.

Finansdepartementet tek del i dei internasjonale klimamøta som ein del av den norske forhandlingsdelegasjonen under leiing av Klima- og miljødepartementet.

Finansdepartementet har òg ansvaret for framskriving av miljøskadelege utslepp til luft og analysar av økonomiske sider ved miljø- og klimapolitikken.

3 Oppfølging av oppmodingsvedtak

3.1 Vedtak nr. 328 (2012–2013) 17. desember 2012

«Stortinget ber regjeringen endre det generelle bruksfradraget slik at det blir en avgiftsmessig nedtrapping av engangsavgiften for import av bruktbiler som er mellom 15 og 30 år gamle.»

Frå 1. januar 2014 endra Finansdepartementet frådraga med utgangspunkt i nye berekningar av verdifallet for bilar. Dei eldre bilane fekk auka frådrag, medan det berre vart gjort mindre endringar for nyare bilar.

3.2 Vedtak nr. 27 (2013–2014) 26. november 2013

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå skatteregelverket for bønder i lys av endringene knyttet til arveavgiften, og komme tilbake til Stortinget med dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2014.»

I Meld. St. 2 (2013–2014) Revidert nasjonalbudsjett 2014, kap. 4.3 Gjennomgang av landbruksbeskatningen, omtalte regjeringa konsekvensane for landbruket av å innføre kontinuitet ved avviklinga av arveavgifta . Det vart samstundes gjeve ei oversikt over særskilde skatteordningar for bønder.

3.3 Vedtak nr. 28 (2013–2014) 26. november 2013

«Stortinget ber regjeringen sikre at det i regelverket om land-for-land-rapportering innarbeides mål om å synliggjøre uønsket skattetilpasning.»

Vedtaket er omtalt under kap. 1600 Finansdepartementet, hovedavsnittet Rapport, i proposisjonen her.

3.4 Vedtak nr. 269 (2013–2014) 12. desember 2013

«Stortinget ber regjeringen fremme en ordning med skattefradrag for ENØK-tiltak i husholdningene så snart som mulig og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2015.»

Vedtaket er omtalt i Prop. 1 LS (2014–2015) Skatter, avgifter og toll 2015.

3.5 Vedtak nr. 366 (2013–2014) 20. mars 2014

• «1. Stortinget ber regjeringen sette ned en ekspertgruppe. Gruppen skal vurdere om utelukkelse av kull- og petroleumsselskaper framstår som en mer effektiv strategi enn eierskapsutøvelse og påvirkning for å adressere klimaspørsmål og bidra til endringer fram i tid. Ekspertgruppen skal også gje råd om kriterier for eventuell utelukkelse av denne type selskaper. Ekspertgruppens anbefalinger inngår som en del av grunnlaget for stortingsmeldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond våren 2015.

• 2. Dokument 8:16 S (2013–2014) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Marianne Marthinsen og Torstein Tvedt Solberg om å utrede Statens pensjonsfond utlands investeringer i kullselskaper – vedlegges protokollen.»

Finansdepartementet sette 4. april 2014 ned ei ekspertgruppe på seks personar som skal vurdere verkemiddelbruk og investeringar i kol- og petroleumsselskap i Statens pensjonsfond utland (SPU). Gruppa har fått eit mandat i tråd med stortingsvedtaket og skal leggje fram sine råd innan utgongen av november 2014. Departementet legg opp til ein grundig og open prosess etter at gruppa har gjeve sin rapport og vil omtale saka i meldinga til Stortinget våren 2015 om forvaltinga av Statens pensjonsfond.

3.6 Vedtak nr. 589 (2013–2014) 20. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med den varslede gjennomgangen av bilavgifter vurdere endring av veibruksavgiften, slik at unntak for denne kun gis for drivstoff og drivstoffblandinger som oppfyller bærekraftkriteriene i EUs fornybardirektiv.»

Regjeringa gjer greie for sitt arbeid med ein heilskapleg gjennomgang av køyretøy- og drivstoffavgiftene og av dette oppmodingsvedtaket i Prop. 1 LS (2014–2015) Skatter, avgifter og toll 2015.

3.7 Vedtak nr. 600 (2013–2014) 20. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen følge rettsutviklingen i EU/EØS nøye og så raskt som mulig vurdere om det er mulig å få gjennomslag for endringer i notifikasjonen i DA-ordningen som inkluderer transportsektoren eller større deler av transportsektoren.»

I Prop. 1 LS (2014–2015) Skatter, avgifter og toll 2015 er det gjeve ei vurdering av høve til å få godkjend ei utviding av DA-ordninga til heile eller delar av transportsektoren og opplyst at ein vil følgje utviklinga i EU/EØS nøye.

3.8 Vedtak nr. 601 (2013–2014) 20. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake senest i revidert nasjonalbudsjett 2015 med en vurdering av effektene av de kompenserende tiltakene som er foreslått i Prop. 118 S (2013–2014) og eventuelt foreslå endringer.»

I revidert nasjonalbudsjett 2015 vil regjeringa omtale verknadene av dei kompenserande tiltaka som det vart gjort framlegg om i Prop. 118 S (2013–2014) Endringer i statsbudsjettet 2014 (endring av den differensierte arbeidsgiveravgiften og kompenserende tiltak). Dersom det er grunnlag for det, vil regjeringa òg føreslå endringar i tiltaka.

3.9 Vedtak nr. 602 (2013–2014) 20. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2015 vurdere kompensasjon for fylkeskommunenes økte kostnader som følge av endringene i DA-ordningen, knyttet til investeringer, drift og vedlikehold av fylkesveier.»

Regjeringa gjer greie for si vurdering av saka i Prop. 1 LS (2014–2015) Skatter, avgifter og toll 2015.

3.10 Vedtak nr. 603 (2013–2014) 20. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen kvalitetssikre hva fylkeskommunenes økte kostnader til kjøp av transporttjenester blir i 2014 som følge av endringene i DA-ordningen, og eventuelt komme tilbake til Stortinget i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet 2014. Stortinget ber regjeringen også vurdere hvordan man kan sikre at kompensasjonen kommer bedriftene til gode.»

Regjeringa vil gjere greie for oppfølging av vedtaket i samband med nysalderinga av statsbudsjettet for 2014.

3.11 Vedtak nr. 604 (2013–2014) 20. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen vurdere om ekstraordinære tiltak for å styrke forsyningssikkerheten av kraft kan være et godt kompenserende tiltak for næringer som er berørt av endringene i DA-ordningen. Videre ber Stortinget regjeringen vurdere om kompetansehevende tiltak også kan være et formålstjenlig kompenserende tiltak som da må gjelde alle sektorer som blir unntatt fra ordningen med redusert arbeidsgiveravgift.»

Regjeringa vil leggje fram si vurdering i revidert nasjonalbudsjett for 2015.

4 Oversynstabellar for budsjettet

Statens innkrevjingssentral er frå 1. januar 2015 ein del av Skatteetaten. I tabellane nedanfor er Statens innkrevjingssentral ikkje med i 2013- og 2014-tala for kap. 1618 Skatteetaten og kap. 4618 Skatteetaten.

Utgifter fordelte på kapittel

Inntekter fordelte på kapittel

4.1 Bruk av stikkordet «kan overførast»

Overførbare løyvingar på Finansdepartementet sitt område er knytte til prosjekt og ordningar som går over fleire år, og der det kan vere noko uvisse om framdrifta. Oversynet gjeld ikkje postgruppa 30–49 Nybygg, anlegg m.m.

4.2 Årsverksoverslag per 1. mars 2014 på Finansdepartementet sitt område