Del 1
Innledende del

1 Innledning

1.1 Ansvarsområder og organisering

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for spørsmål som gjelder statlig arbeidsgiverpolitikk, sikkerhet og fellestjenester for departementene, fornying av offentlig sektor og IKT-politikk, bolig- og bygningspolitikk, økonomiske og juridiske rammebetingelser for kommunesektoren, gjennomføring av valg, planlegging og kart- og geodatapolitikk, regional- og distriktspolitikk, samer og nasjonale minoriteter, personvern, overordnet ansvar for statlige bygg og fylkesmannsembetene samt budsjettet for kongehuset.

Kommunal- og moderniseringsdepartementets organisering:

¹ Aksjeselskap heleid av staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

² Selvstendig folkevalgt organ.

³ Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for bevilgningene til Kongehuset.

⁴ Statsforetak eid av Nærings- og fiskeridepartementet. Forvalter tilskudd for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

⁵ Særlovsselskap eid av Nærings- og fiskeridepartementet og fylkeskommunene. Forvalter tilskudd for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

1.2 Oversikt over budsjettforslaget på programkategorinivå

Utgifter fordelt på programkategorier

Inntekter fordelt på programkategorier

2 Hovedmål og prioriteringer

2.1 Innledning

Ved valget i 2013 stemte velgerne for et nytt politisk flertall og en ny politisk kurs. Regjeringen vil gjennomføre nye ideer og bedre løsninger som skaper muligheter for alle. Regjeringen har pekt ut åtte satsingsområder, og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for to av disse:

• Levende lokaldemokrati. Regjeringen vil fornye og forbedre lokaldemokratiet, slik at større og mer robuste kommuner kan løse framtidens velferdsoppgaver bedre. Gjennom kommunereformen kan større kommuner få flere oppgaver og ta mer ansvar enn dagens kommuner. Dette vil styrke det lokale selvstyret og gi et bedre velferdstilbud over hele landet.

• En enklere hverdag for folk flest. Regjeringen vil forenkle Norge, for å skape mer tillit som bygger samfunnet nedenfra i framtiden. Den enkelte skal få større frihet til å styre sitt eget liv. Gjennom mindre byråkrati og regulering vil Regjeringen gi mer tillit og større handlingsrom til enkeltmennesker, lokalsamfunn, bedrifter og virksomheter.

• I tillegg har Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennom boligpolitikken ansvar for viktige områder knyttet til satsingsområdet Et sterkere sosialt sikkerhetsnett.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeider både på disse og departementets øvrige ansvarsområder for å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor.

2.2 Budsjettmessige prioriteringer for 2015

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2015 er:

• Levende lokaldemokrati.

• Fornye, forenkle og forbedre offentlige tjenester.

• Egnede boliger for alle.

For å bidra til et levende lokaldemokrati og styrke det kommunale velferdstilbudet er det viktig at kommunene har gode og forutsigbare økonomiske rammer. Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2015 legger til rette for fortsatt vekst og kvalitetsforbedring i tjenestetilbudet i kommuner og fylkeskommuner. Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,2 mrd. kroner. Av veksten er 4,4 mrd. kroner frie inntekter. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i Revidert nasjonalbudsjett 2014. Veksten i frie inntekter omfatter blant annet midler til satsinger på rus og psykisk helse, helsestasjon- og skolehelsetjeneste, mer fleksibelt barnehageopptak og opprusting av fylkesveinettet.

Ut over realveksten i frie inntekter foreslår Regjeringen økning i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner til særskilte tiltak som brukerstyrt personlig assistanse, nasjonalt minstekrav til foreldrebetaling i barnehagen og tunnelsikkerhet på fylkesveier.

Avviklingen av kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten innebærer at om lag 5,7 mrd. kroner overføres fra kommunene til helseforetakene. Avviklingen innebærer at kommunene ikke lenger skal betale en egenandel for sykehusopphold for sine innbyggere. Dette vil redusere byråkrati og gi større økonomisk forutsigbarhet for kommunene.

Regjeringen foreslår å bevilge 16 mill. kroner for å ansette prosessveiledere som skal bistå kommunene i deres arbeid med kommunereformen.

For å styrke vekstkommunene vil Regjeringen utvide veksttilskuddet. Det foreslås derfor å senke vekstgrensen til 1,6 pst. slik at flere kommuner kommer med i ordningen.

Regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Digitalisering av offentlige tjenester og arbeidsprosesser er viktig for å gi bedre tjenester og en mer effektiv offentlig sektor. Målet er en enklere hverdag for folk flest.

Offentlige virksomheter og private leverandører bruker store ressurser på gjennomføring av anbudskonkurranser. En overgang til elektronisk innlevering av bedriftenes tilbud vil spare næringsliv og offentlige virksomheter for tid, bryderi og kostnader. Regjeringen foreslår derfor en bevilgning på 11 mill. kroner for å etablere en felles løsning for elektronisk innlevering av tilbud. Slik forberedes også innføring av nytt nasjonalt og EU-basert innkjøpsregelverk fra 2016.

Regjeringen foreslår også en bevilgning på 21 mill. kroner til å dekke kontingenten for norsk deltagelse i EU-programmet Connecting Europe Facility (2014–2020). Programmet omfatter en rekke grensekryssende digitale tjenester, blant annet innenfor justis-, arbeidslivs-, utdannings-, helse- og næringslivssektorene. Tjenestene skal forenkle og effektivisere trygg utveksling av data mellom myndigheter, næringsliv og privatpersoner i Europa.

Regjeringen vil legge til rette for raskere og enklere prosesser for plan- og byggesaker. Det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til å digitalisere, forenkle og automatisere plan- og byggesaksbehandlingen i kommunene. Det foreslås også å øke bevilgningen til ByggNett med 15 mill. kroner for å stimulere til økt digitalisering i byggsektoren. Det planlegges dessuten å iverksette lov- og forskriftsendringer i 2015 som skal gi raskere og mer forutsigbar planlegging og gjennomføring av byggetiltak.

Regjeringen vil legge til rette for at flere vanskeligstilte skal få hjelp til å skaffe seg og bli boende i en egnet bolig. Blant annet foreslås en varig økning i tilsagnsrammen for tilskudd til utleieboliger på 111 mill. kroner. Dette gir rom for tilskudd til om lag 200 flere boliger, slik at det i 2015 kan gis tilskudd til totalt om lag 1 200 utleieboliger. Videre foreslår Regjeringen en låneramme i Husbanken på 20 mrd. kroner i 2015. Dette vil hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet og legge til rette for at flere boliger og bygg møter framtidens behov. Det foreslås også en noe sterkere behovsprøving av bostøtten, ved at støtten i noe større grad avkortes for husholdninger med netto formue over et visst nivå.

Regjeringen vil innrette den distriktspolitiske innsatsen ved å prioritere generelle virkemidler framfor øremerkede tilskudd. Av bevilgningene over programkategori 13.50 foreslås 230 mill. kroner omdisponert til andre formål. Dette bidrar blant annet til å gi rom for satsinger på fysisk infrastruktur, herunder vedlikehold av fylkesveier med 200 mill. kroner, vekstfremmende skattelettelser og forskning.

Bevilgningene til statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning foreslås økt med til sammen 992 mill. kroner, tilsvarende om lag 30 pst. Økningen skyldes høyere byggeaktivitet og økte utgifter til sikringstiltak i 2015. Det foreslås blant annet en bevilgning på 480 mill. kroner til prosjektet Sikker teknisk infrastruktur i regjeringskvartalet.

Regjeringen forsterker innsatsen for å nå målene i klimaforliket, og foreslår 15 mill. kroner til å forsere utfasing av oljefyr som grunnlast (hovedenergikilde) i Statsbyggs eiendommer.

2.3 Levende lokaldemokrati

Regjeringen vil gi enkeltmennesker, lokalsamfunn og kommuner større frihet og mer innflytelse over egen hverdag. Statlig styring skal begrenses, makt og ansvar skal delegeres. Innbyggere over hele landet skal få et godt og likeverdig velferdstilbud.

Det er et mål å gi kommunesektoren gode rammevilkår som kan styrke kommunene både som tjenesteprodusenter, myndighetsutøvere, samfunnsutviklere og som demokratiske arenaer. Til tross for at rammestyring lenge har vært et av hovedprinsippene for statens styring av kommunesektoren, har den statlige styringen økt på flere områder.

Ekspertutvalget for kommunereformen viser i sin delrapport Kriterier for en god kommunestruktur til at den økte statlige styringen de siste 10–20 årene til dels har vært begrunnet med manglende kapasitet og kompetanse i kommunene. Som større, sammenslåtte enheter vil kommunene få styrket sin kapasitet og kompetanse, slik at samme omfang og detaljering av den statlige styringen ikke vil være nødvendig. Ekspertutvalget viser til at egenkontrollen i kommuner med robuste fagmiljøer kan styrkes, og at dette bør kunne bidra til at det statlige tilsynet reduseres. Ekspertutvalget understreker at dersom lokaldemokratiet skal bli mer slagkraftig, må den statlige styringen reduseres og baseres på rammestyring.

I en meldingsdel til kommuneproposisjonen for 2015 presenterte Regjeringen sitt forslag til kommunereform. Regjeringen foreslo at reformen skal baseres på gode lokale prosesser, der kommunene selv vurderer den framtidige kommunestrukturen i lys av regionale utfordringer og muligheter. En rekke positive virkemidler skal stilles til rådighet for kommunene, både i form av utredningsressurser og økonomiske støtteordninger. Kommunal- og forvaltningskomiteen la 12. juni 2014 fram sin innstilling om kommuneproposisjonen for 2015, herunder meldingsdelen om kommunereformen, jf. Innst. 300 S (2013–2014). Saken ble behandlet i Stortinget 18. juni. Stortingets behandling viser at det er flertall i Stortinget for en reform. Det er også bred politisk tilslutning til at det er behov for endringer i kommunestrukturen, målene for reformen og at prosessene skal starte opp høsten 2014. Det er også i hovedsak tilslutning til de økonomiske virkemidlene. Se videre omtale under programkategori 13.70 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv. I samsvar med merknader fra flertallet, vil Regjeringen også starte arbeidet med utredning av et regionalt folkevalgt nivå. Dette vil skje parallelt med arbeidet med en stortingsmelding om nye oppgaver til større og mer robuste kommuner. Regjeringen vil komme tilbake til dette i den planlagte meldingen om oppgaver til kommunene våren 2015.

I Sundvolden-erklæringen heter det at «Regjeringen vil foreta en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner». Departementet har derfor satt i gang et arbeid med å vurdere oppgaver som nå ligger hos fylkeskommunen, fylkesmannen og staten for øvrig. Mer makt og myndighet til mer robuste kommuner vil bidra til et styrket lokaldemokrati. Flere oppgaver vil gi kommunene mulighet til å utvikle et mer helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud til brukerne, samtidig som det vil bidra til å skape større interesse for lokalpolitikken. Det er en forutsetning for overføring av nye oppgaver til kommunene at kommunene har blitt større. Ved overføring av nye oppgaver vil rammestyring, både økonomisk og juridisk, ligge til grunn.

Staten har et overordnet ansvar for at ressursene i offentlig sektor blir brukt på mest mulig effektiv og rasjonell måte. Staten har et ansvar for å legge til rette for at kommunene har tilstrekkelig handlefrihet til å gjøre nødvendige tilpasninger i tjenesteproduksjonen til lokale forhold og behov, slik at desentraliseringsgevinsten kan realiseres.

Departementet legger i det videre arbeidet til grunn at overføring av nye oppgaver til kommunene vil bidra til redusert byråkrati og økt effektivitet.

Det tas sikte på å legge fram et samlet forslag om hvilke oppgaver som kan overføres til større og mer robuste kommuner i en melding til Stortinget våren 2015. Stortinget vil dermed ha behandlet forslaget om nye oppgaver til kommunene før kommunene skal gjøre sine lokale vedtak om sammenslåing. Det tas deretter sikte på å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver våren 2017, samtidig med en proposisjon om ny kommunestruktur.

2.4 En enklere hverdag for folk flest

Forenklingsarbeid, modernisering og bedre gjennomføringskraft

Regjeringen har som mål å skape en enklere hverdag for folk flest. En viktig del av dette er å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Enklere regler, mindre byråkrati og mer aktiv bruk av IKT vil skape større frihet i hverdagen og et enklere møte mellom det offentlige og innbyggerne. Detaljstyring og byråkrati skal reduseres. Ansatte skal få mer tillit og økt handlingsrom slik at de kan løse sine kjerneoppgaver på en bedre måte.

De som bruker offentlige tjenester skal få økt valgfrihet, slik at den enkelte får større innflytelse over egen hverdag. Regjeringen er i gang med tiltak for å utvikle et større mangfold av tjenester og flere muligheter ved valg av skole eller behandling i helse- og omsorgstjenester. I tillegg innebærer økt valgfrihet å fjerne unødvendige forbud og påbud. Regjeringen vil fjerne tidstyver i offentlig sektor. Det er både aktiviteter, rutiner, uklart språk osv. som skaper unødig tidsbruk for innbyggere og næringsliv («foran skranken«), og ineffektive løsninger internt i forvaltningen, unødvendig regelverk osv. («bak skranken»). Samtlige statlige virksomheter har fått i oppdrag å fjerne tidstyver i egen virksomhet i 2014. I tillegg vil Regjeringen fjerne unødvendige prosedyrekrav, regelverk osv. gitt av statlige virksomheter, som gir merarbeid for andre statlige virksomheter.

Enklere regelverk vil gi et viktig bidrag til en enklere hverdag for folk flest. Den nye avtalen om inkluderende arbeidsliv for 2014–2018 har forenklet oppfølgingen av sykmeldte. Regjeringen vil fortsette arbeidet med forenkling av reglene for behandlingen av plan- og byggesaker (se omtale i eget punkt). En viktig form for forenkling er å arbeide for klart språk i lover og forskrifter. Digitalisering av offentlige tjenester og automatisering av interne arbeidsprosesser er viktig for å forenkle, fornye og forbedre forvaltningen (se omtale i eget punkt).

Regjeringen vil fornye offentlig sektor. Staten skal være en moderne og god arbeidsgiver og tilby attraktive arbeidsplasser. Bedre ledelse og fjerning av tidstyver vil bidra til at medarbeiderne kan løse flere oppgaver, og det vil øke gjennomføringskraften i forvaltningen.

Regjeringen har satt i gang et program for bedre styring og ledelse i forvaltningen. Viktige elementer i programmet er blant annet å gi ledere større handlingsrom for å nå målene som er satt. Regjeringen ønsker å styre mer gjennom tydelige, overordnede prioriteringer og mindre gjennom detaljer. Samtidig skal lederne stilles overfor klarere krav til resultater. Det vil bli lagt vekt på å styrke ledernes kompetanse, blant annet strategisk IKT-kompetanse. Andre viktige elementer er å styrke samordningen på tvers av forvaltningsorganer og forvaltningsnivåer. Det arbeides også for å sikre bedre beslutningsgrunnlag for statlige reformer og tiltak.

Gjennom et bredt og målrettet arbeid med å forenkle, fornye og forbedre offentlig sektor vil Regjeringen arbeide for at offentlig forvaltning blir mer opptatt av resultater og effektiv gjennomføring. Sammen med økt valgfrihet, enklere regler, flere digitale tjenester og bruk av et klart og forståelig språk vil dette gi folk en enklere hverdag.

IKT for bedre tjenester

Bruk av IKT er en forutsetning for å oppnå målsettingene i regjeringsplattformen. Ett av målene er å utnytte IKT til å skape et enklere møte med en døgnåpen offentlig sektor. For å få dette til, skal forvaltningen og offentlige tjenester digitaliseres.

Digitalisering av offentlige tjenester bidrar til å gi innbyggerne et godt møte med det offentlige. Digitalisering vil gjøre det enklere og raskere for brukeren å forholde seg til forvaltningen uavhengig av de offentlige kontorenes åpningstider. Det vil gjøre det enklere å samordne informasjon og tilby helhetlige tjenester. Brukeren vil for eksempel slippe å oppgi de samme opplysningene flere ganger. Digitale tjenester er i tillegg tilgjengelige døgnet rundt, og man kan bruke tjenestene fra sin egen mobiltelefon og pc. Brukeren får dessuten raskere svar.

Regjeringen har foreslått bevilgninger som gjør det mulig å realisere flere nye digitaliseringsprosjekter. Et eksempel på digitaliseringsprosjekter som er igangsatt er elektronisk tinglysing som vil kunne gi store tids- og kostnadsbesparelser for brukerne. Det er lagt opp til at Kartverket har et nytt, fullverdig elektronisk tinglysingssystem ferdig i 2016. Det er også et mål å videreutvikle Husbankens IKT-løsninger slik at de bedre kan ivareta brukernes behov og bidra til bedre resultater i boligpolitikken. I 2014 startet utviklingen av en elektronisk løsning for søknad om startlån. I 2014 innføres elektronisk søknad for bostøtten. Tabell 2.1 viser hvilke digitaliseringstiltak Regjeringen prioriterte å gjennomføre i 2014.

Regjeringens forslag til satsinger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2015 vil gjøre det mulig å realisere flere nye IKT- og digitaliseringsprosjekter. Tabell 2.2 gir en oversikt over nye IKT- og digitaliseringstiltak i statsbudsjettet for 2015. I tillegg videreføres allerede vedtatte IKT-satsinger på flere sentrale områder. Det vises til omtale i de enkelte departementenes fagproposisjoner.

Over to millioner nordmenn fikk i 2014 skatteoppgjøret digitalt. Dette er en dobling fra 2013. Dette forenkler hverdagen både for innbyggerne, kommuner og statlige etater. Skatteetaten sparer 12 mill. kroner i portoutgifter på å sende skatteoppgjøret digitalt. Digitalisering av offentlig tjenester bidrar ikke bare til en enklere hverdag for innbyggerne, men også til å frigjøre ressurser som kan benyttes til andre viktige oppgaver.

For å realisere framtidens digitale forvaltning må visse forutsetninger være på plass. Det er behov for bedre styring og organisering av IKT på tvers av sektor- og virksomhetsgrenser. Det er behov for en felles digital infrastruktur som består av tekniske løsninger som hele forvaltningen kan benytte. En robust plattform av nasjonale felleskomponenter som offentlige, digitale tjenester kan bygges på skal derfor videreutvikles. En sikker digital postkasse for innbyggernes post fra det offentlige, Digital postkasse til innbyggere, er under etablering og lanseres i løpet av 2014.

Innbyggere og bedrifter skal som hovedregel få post fra forvaltningen sendt elektronisk til sin egen sikre, digitale postkasse. Digitalisert postgang er effektivt og kan spare offentlig sektor for betydelige beløp. De som fortsatt ønsker å motta post fra det offentlige på papir, kan gi beskjed om det, og posten vil komme i postkassen som før.

Statlige forvaltningsorganer som i dag sender post på papir eller bruker postkassefunksjonalitet i Altinn, skal innen 1. juli 2015 lage en plan for overgang til Digital postkasse til innbyggere. Statlige forvaltningsorganer som i dag sender post på papir til innbyggerne, skal ta den nye løsningen i bruk innen første kvartal 2016. Innen 1. januar 2016 skal også alle forvaltningsorganer bruke kontaktinformasjon fra Register over digital kontaktinformasjon og reservasjon ved varsling om enkeltvedtak og andre viktige digitale henvendelser.

Et grunnleggende premiss for digitaliseringsarbeidet er at hensyn til sikkerhet, robusthet og personvern ivaretas. Lover og forskrifter må tilpasses slik at de tilrettelegger for og understøtter digital kommunikasjon. For å nå målet om å utnytte IKT til å skape et enklere møte med en døgnåpen offentlig sektor, vil Regjeringen blant annet endre lover og regelverk for å gjøre digital kommunikasjon til hovedregel. Forvaltningsloven og eForvaltningsforskriften er endret med virkning fra 7. februar 2014. Ligningsloven er endret og eLigningsforskriften er vedtatt med ikrafttredelse 7. mai 2014. Regelverk på andre forvaltningsområder skal gjennomgås.

Enklere prosesser for plan- og byggesaker

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil legge til rette for enklere og mer effektive plan- og byggesaksprosesser, og har lagt fram Prop. 99 L (2013–2014) Endringer i plan- og bygningsloven (forenklinger i byggesaksdelen og oppheving av krav om lokal godkjenning av foretak) og Prop. 121 L (2013–2014) Endringer i plan- og bygningsloven (forenklinger mv. i plandelen). Prop. 99 L (2013–2014) er behandlet i Stortinget våren 2014, jf. Innst. 270 (2013–2014). Lov- og forskriftsendringer som skal gi raskere og mer forutsigbar planlegging og gjennomføring av byggetiltak vil iverksettes i 2015. Parallelt med forenklinger i regelverket, skal det utvikles gode digitale løsninger for de involverte i alle faser av arealplanleggingen, gjennomføringen og forvaltningen av byggverket.

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har gjennom de siste ti år utviklet og forvaltet ByggSøk, et system for elektronisk søknad i byggesaker. Over 300 kommuner er i dag knyttet til ByggSøk og nær 70 pst. av alle byggesaker utarbeides nå i dette systemet. Etter oppdrag fra departementet har DiBK utarbeidet en strategi for framtidens digitale byggsektor, ByggNett. De digitale verktøyene skal gi enkle, effektive og forutsigbare tjenester for privatpersoner, byggenæringen og myndighetene i hele byggets levetid – fra planlegging og oppføring, via ombygging og oppussing, til sanering. En analyse av samfunnskonsekvensene av strategien viser at det er betydelige gevinster å hente knyttet til økt digitalisering i byggevirksomheten og kommunenes byggesaksbehandling. Noen av gevinstene kan realiseres forholdsvis raskt, mens andre gevinster ligger lengre frem i tid. DiBK er en pådriver i prosessen og skal tilrettelegge og delta på samarbeidsarenaer der ulike interessegrupper kan jobbe sammen for å skape en fulldigital byggsektor. Regjeringen foreslår en økt bevilgning på 15 mill. kroner i 2015 for å øke graden av digitalisering i byggesektoren i henhold til strategien som er utarbeidet for ByggNett.

I 2015 vil departementet sende en rekke forslag til forenklinger på planområdet på høring. I den grad forenklingene forutsetter lovendringer, vil forslagene bli lagt frem for Stortinget. Tiltakene skal samlet bidra til at kommunene kan gjennomføre raskere og en mer smidig plan- og byggesaksbehandling. Regjeringen vil utvide dagens forsøk med samordning av innsigelser hos fylkesmannsembetene. Målet med forsøksordningen er forenkling og effektivisering av planprosessene, og større rom for lokalt selvstyre.

Regjeringen vil vurdere økt bruk av IKT for å få til mer standardisert planbehandling. Det skal derfor arbeides videre med et felles nasjonalt rammeverk for å håndtere prosesser og dataflyt i planleggingsfasen. Det er blant annet ønskelig å styrke lokal medvirkning i planprosesser ved å tilrettelegge for at digital plandialog innføres i alle kommuner. Det skal også tilrettelegges for raskere planavklaringer og innsigelseshåndtering i forhold til sektormyndighetene etter oppstart av en plansak. Alle arealplaner fremstilles i dag digitalt, og mange kommuner har etablert digitale planregistre som gir god oversikt og enkel tilgang til planinformasjon for publikum. Det er fortsatt mange kommuner som bare har analoge planregistre eller som ikke har planregister i det hele tatt. Regjeringen vil derfor arbeide for at alle kommuner etablerer digitale planregistre. Dagens datamodell for arealplan skal moderniseres slik at den også omfatter romlige planer, dvs. at planer inneholder informasjon i tre dimensjoner. Modellen skal i tillegg kunne håndtere standardiserte digitale planbestemmelser tilpasset elektronisk byggesaksbehandling.

2.5 Et sterkere sosialt sikkerhetsnett

Egnede boliger for alle

Selv om samfunnet vårt har godt utbygde velferdsordninger, er det fortsatt mange som ikke får den hjelpen de trenger. Regjeringen vil tette hullene i sikkerhetsnettet for grupper som i dag faller gjennom, blant annet ved å forsterke innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde et tilfredsstillende boforhold på egen hånd. Disse kan være uten egen bolig, stå i fare for å miste boligen sin og/eller bo i uegnet bolig eller bomiljø.

Våren 2014 la Regjeringen fram en nasjonal strategi for boligsosialt arbeid, Bolig for velferd (2014–2020). Formålet med strategien er å samle og målrette innsatsen slik at flere får et godt sted å bo. Kommunene har hovedansvaret for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet, men staten må bidra. I mange kommuner er mangel på egnede utleieboliger en stor utfordring. Det er særlig behov for flere utleieboliger for barnefamilier som er av god kvalitet og i trygge bomiljøer.

I revidert nasjonalbudsjett for 2014 ble det vedtatt en ettårig satsing på utleieboliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilsagnsrammen for tilskudd til utleieboliger ble styrket med 222,2 mill. kroner i forhold til Saldert budsjett 2014, jf. Prop. 93 S (2013–2014) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2014 og Innst. 260 S (2013–2014). For 2015 foreslår Regjeringen en varig økning i tilsagnsrammen på 111,1 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2014. Den samlede tilsagnsrammen blir med dette 702,4 mill. kroner i 2015. Dette vil gi rom for tilsagn til om lag 1 200 utleieboliger totalt.

3 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

3.1 Kommunesektorens inntekter i 2014

I Revidert nasjonalbudsjett 2014 (Meld. St. 2 (2013–2014)) ble realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 anslått til 5,1 mrd. kroner, hvorav 3,2 mrd. kroner var frie inntekter. Veksten ble regnet i forhold til regnskapstall for 2013.

I Revidert nasjonalbudsjett 2014 ble anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2014 nedjustert med 1,2 mrd. kroner. Ny informasjon om skatteinngangen trekker i retning av at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere i 2014 enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2014. Nedjusteringen påvirker ikke inntektsnivået i sektoren i 2015. De samlede nedjusteringene fra saldert budsjett må ses i sammenheng med noe svakere vekst i norsk økonomi, herunder også litt lavere anslått lønnsvekst.

Den samlede pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren (deflatoren) anslås til 3 pst. i 2014, mens lønnsveksten anslås å bli 3,3 pst. Disse anslagene er ikke endret i forhold til anslagene i revidert nasjonalbudsjett for 2014.

Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 anslås etter dette til 4,4 mrd. kroner, tilsvarende 1,1 pst. Realveksten i de frie inntektene anslås til 2,3 mrd. kroner, tilsvarende 0,7 pst. Sammenliknet med anslaget i revidert nasjonalbudsjett for 2014, er vekstanslagene for samlede og frie inntekter nedjustert med henholdsvis 0,6 og 0,9 mrd. kroner. Nedjusteringen skyldes i hovedsak lavere skatteinntekter.

Som omtalt i Kommuneproposisjonen 2015 nedjusterte Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) i mars 2014 anslaget for kommunesektorens merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen. Merutgiftene anslås å bli 0,5 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i forbindelse med statsbudsjettet for 2014. Bakgrunnen er lavere befolkningsvekst enn anslått.

3.2 Kommunesektorens inntekter i 2015

Regjeringen vil sørge for en god og forutsigbar kommuneøkonomi som gir grunnlag for å videreutvikle velferdstilbudet til innbyggerne. I kommuneproposisjonen for 2015 la Regjeringen opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i størrelsesorden 4½ til 5 mrd. kroner i 2015. Det ble varslet at mellom 4,2 og 4,5 mrd. kroner av veksten ville være frie inntekter.

Regjeringen legger nå opp til en reell vekst1 i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 på 6,2 mrd. kroner, tilsvarende 1,5 pst. Av veksten er 4,4 mrd. kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,4 pst, om lag samme vekst som i perioden 2008–2014. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i Revidert nasjonalbudsjett 2014. Regjeringens budsjettopplegg for 2015 legger til rette for fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren.

Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 3,9 mrd. kroner til kommunene og 0,5 mrd. kroner til fylkeskommunene. Av veksten i frie inntekter til kommunene er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Videre er 200 mill. kroner av veksten begrunnet i en styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser. 100 mill. kroner av veksten er begrunnet ut fra satsing på mer fleksibelt barnehageopptak.

Av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for fornying og opprusting av fylkesveiene. Dette er en økning på 50 mill. kroner i forhold til det som ble varslet i Kommuneproposisjonen 2015. Videre vil 125 mill. kroner av veksten i frie inntekter gis som kompensasjon til fylkeskommuner som taper mer enn 200 kroner per innbygger på systemvirkningene av ny kostnadsnøkkel for fylkeskommunene. Størrelsen på kompensasjonen er økt i tråd med merknaden fra et flertall i kommunal- og forvaltningskomiteen under Stortingets behandling av Kommuneproposisjonen 2015.

Regnet i forhold til nåværende anslag på regnskap for 2014 innebærer budsjettforslaget en reell økning i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 på 7,1 mrd. kroner. Realveksten i de frie inntektene regnet på samme måte anslås til 5,3 mrd. kroner. Veksten blir høyere når den regnes fra nåværende anslag på regnskap enn når veksten regnes fra inntektsanslaget for 2014 i revidert nasjonalbudsjett for 2014. Det skyldes at anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2014 nå er nedjustert med 0,9 mrd. kroner, jf. pkt. 3.1.

I tabell 3.2 er realveksten i kommunesektorens inntekter i 2015 dekomponert. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i revidert nasjonalbudsjett for 2014.

Veksten i frie inntekter i 2015 må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. I Kommuneproposisjonen 2015 ble det lagt til grunn beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) som indikerte at kommunesektoren ville få merutgifter i 2015 på om lag 3,1 mrd. kroner som følge av den demografiske utviklingen. Av dette ble det anslått at om lag 2,7 mrd. kroner må finansieres innenfor veksten i frie inntekter. Anslaget baserte seg blant annet på SSBs befolkningsframskrivinger fra juni 2012 og viser den isolerte effekten på kommunesektorens utgifter av endringer i befolkningens størrelse og sammensetning. De anslåtte merutgiftene er et uttrykk for hva det vil koste kommunesektoren å opprettholde tjenestetilbudet i blant annet skole, barnehage og omsorgstjenesten med uendret standard og produktivitet i tjenesteytingen.

SSB publiserte nye befolkningsframskrivinger i juni 2014. Beregninger utført av departementet tyder på at anslaget for 2015 blir redusert med 0,6 mrd. kroner, til 2,5 mrd. kroner. Av dette anslås 2,1 mrd. kroner å belaste de frie inntektene. Reduksjonen kan i all hovedsak henføres til at det tidligere var forventet en vekst i antall barn i barnehagealder, mens de nye framskrivningene tyder på en nedgang.

Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, skal kommunesektoren kompenseres eller trekkes i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene holdes utenom veksten i frie inntekter. I 2015 kompenseres kommunesektoren med 0,1 mrd. kroner for slike endringer, jf. tabell 3.2. Tiltakene er nærmere omtalt under programkategori 13.70, tabell 6.18.

Nærmere om frie inntekter

Tabell 3.3 viser anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2014 og 2015. Inntektene i 2014 er anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering av kommunesektorens oppgaver. Det betyr at nedjusteringen av skatteanslaget i 2014 på 0,9 mrd. kroner er medregnet, jf. pkt. 3.1. Nedjusteringen fordeler seg med 750 mill. kroner på kommunene og 150 mill. kroner på fylkeskommunene.

Hensikten med å korrigere for oppgaveendringer med videre er å gjøre inntektsnivået i 2014 sammenliknbart med inntektsnivået i 2015. Det er redegjort nærmere for korreksjonene i programkategori 13.70, tabell 6.18.

Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2015 bygger blant annet på om lag 0,8 pst. sysselsettingsvekst i norsk økonomi og 3,3 pst. lønnsvekst fra 2014 til 2015. Fra 2015 skal uføretrygd skattlegges som lønn. Dagens uføre får omregnet uførepensjonen slik at verdien av ytelsen etter skatt er om lag uendret. Reformen innebærer økte skatteinntekter til det offentlige. Deler av dette tilfaller kommuner og fylkeskommuner. Forslag til kommunale og fylkeskommunale skattører for 2015 er fremmet i Prop. 1 LS (2014–2015) Skatter, avgifter og toll 2015. I Kommuneproposisjonen 2015 ble det varslet at skattøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. Det foreslås at den kommunale skattøren for 2015 settes ned med 0,15 prosentpoeng til 11,25 pst. Den fylkeskommunale skattøren foreslås satt ned med 0,05 prosentpoeng til 2,60 pst.

Rammetilskuddet for 2015 er bevilgningsforslaget på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner.

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 4,7 pst. i 2015, regnet fra anslag på regnskap for 2014. Med anslått prisvekst i kommunesektoren i 2015 på 3 pst. tilsvarer det en realvekst på 1,7 pst. Dette utgjør vel 5,3 mrd. kroner. Det er da tatt hensyn til at skatteinntektene for 2014 er nedjustert med 0,9 mrd. kroner.

3.3 Helse- og omsorgstjenesten

Satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Som varslet i kommuneproposisjonen for 2015 vil Regjeringen fortsette å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten samt jordmortjenesten. 200 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter er begrunnet med styrking av disse tjenestene. Midlene kommer i tillegg til bevilgningen på 180 mill. kroner i 2014 som ble særskilt fordelt til kommunene basert på antall innbyggere i alderen 0–19 år, med et minstenivå på 100 000 kroner per kommune. Midlene i 2015 foreslås fordelt etter samme nøkkel og vises særskilt i tabell C i Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2014–2015) (Grønt hefte). Se også omtale i Prop. 1 S (2014–2015) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Satsing på rusfeltet og psykisk helse

Regjeringen vil styrke tilbudet til personer med rusproblemer og personer med psykiske lidelser. Som varslet i kommuneproposisjonen for 2015 er 200 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter begrunnet med en satsing på kommunale tjenester til personer med rus- og/eller psykiske lidelser. Midlene foreslås særskilt fordelt til kommunene og fordeles likt ved en fordelingsnøkkel for rus og en for psykisk helse. Midlene knyttet til rus foreslås fordelt etter sosialhjelpsnøkkelen, mens helsenøkkelen legges til grunn for fordelingen av satsingen på psykisk helse. Fordelingen vises særskilt i tabell C i Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2014–2015) (Grønt hefte). Se også omtale i Prop. 1 S (2014–2015) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Brukerstyrt personlig assistanse

Stortinget har vedtatt Regjeringens forslag om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, jf. Prop. 86 L (2013–2014) Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven (rett til brukerstyrt personlig assistanse) og Innst. 294 L (2013–2014). Endringene gir rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven. Retten omfatter også avlastningstiltak etter samme lov for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. De samlede merkostnadene av forslaget anslås til 300 mill. kroner i 2015, økende til 500 mill. kroner i 2016. Kommunesektoren kompenseres gjennom en økning i rammetilskuddet på 300 mill. kroner i 2015. Se også omtale i Prop. 1 S (2014–2015) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Investeringstilskudd til etablering av heldøgns omsorgsplasser

Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), jf. Innst. 11 S (2013–2014), ble ordningen med investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser betydelig styrket. Både den gjennomsnittlige statlige tilskuddsandelen per enhet og den maksimale godkjente anleggskostnaden ble økt. Regjeringen har med disse endringene sørget for at staten tar et større økonomisk ansvar for å sikre at kommunene bygger ut tilstrekkelig kapasitet og kvalitet i omsorgstjenesten. Også for 2015 foreslår Regjeringen å øke den maksimale godkjente anleggskostnaden. Bevilgningsforslaget for 2015 innebærer en tilsagnsramme på 3 982,5 mill. kroner. Rammen vil kunne dekke tilskudd til om lag 2 500 heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig. Se også omtale i Prop. 1 S (2014–2015) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Avvikling av kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten

Som varslet i kommuneproposisjonen for 2015 foreslår Regjeringen at kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF) avvikles i 2015. Dette innebærer at kommunene ikke lenger skal dekke en egenandel for sykehusopphold for sine innbyggere, og at denne utgiften dermed faller bort. Dette vil skape større økonomisk forutsigbarhet og mindre byråkrati for kommunene. Uttrekket fra kommunerammen baseres på beste anslag for faktiske KMF-utgifter i 2015, dvs. utgiftsnivået kommunene ville hatt til oppgaven ved uendret ansvar. Det foreslås derfor at kommunerammen reduseres med 5 674,7 mill. kroner i 2015. Se også omtale i Prop. 1 S (2014–2015) for Helse- og omsorgsdepartementet.

3.4 Barn og unge

Mer fleksibelt barnehageopptak

Regjeringen vil arbeide for større fleksibilitet i barnehageopptaket. I forslaget til statsbudsjett for 2015 er 100 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter begrunnet med dette. Satsingen legger til rette for redusert ventetid for en barnehageplass, særlig for familier med barn født 1. september eller senere. Se også omtale i Prop. 1 S (2014–2015) for Kunnskapsdepartementet.

Foreldrebetaling i barnehagen

Regjeringen foreslår å øke maksimalprisen for foreldrebetaling i barnehager med 100 kroner reelt per måned, til 2 580 kroner fra 1. januar 2015. Som følge av dette reduseres rammetilskuddet til kommunene med 312 mill. kroner. Regjeringen vil også innføre en bedre sosial profil på foreldrebetalingen og foreslår å innføre et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt. Ordningen sikrer at foreldrebetalingen per år for en heltidsplass i barnehage maksimalt skal utgjøre 7 pst. av familiens samlede person- og kapitalinntekt. Det tas sikte på ikrafttredelse 1. august 2015. Som kompensasjon for dette økes rammetilskuddet til kommunene med 111,6 mill. kroner. Regjeringen legger til grunn at midlene kommer i tillegg til de ressursene som kommunene allerede bruker på moderasjons- og fritaksordninger. Forslag om endringer i forskrift om foreldrebetalingen i barnehagen vil bli sendt på høring høsten 2014. Se også omtale i Prop. 1 S (2014–2015) for Kunnskapsdepartementet.

Kompetansesatsing i skolen og barnehagen

Nøkkelen til å løfte kunnskapsnivået til elevene i norsk skole er å satse på kompetansen til lærerne. Regjeringen gjennomfører derfor et lærerløft. Regjeringen foreslår å styrke satsingen på videreutdanning for lærere innenfor strategien Kompetanse for kvalitet ytterligere. Styrkingen innebærer en økning på 1 500 nye studieplasser til videreutdanning. Økningen fordeles med 500 nye plasser i vikarordningen og 1 000 nye plasser i stipendordningen. Budsjetteffekten av forslaget utgjør 144 mill. kroner i 2015. Totalt vil det være 5 050 plasser til videreutdanning for lærere i 2015 innenfor strategien. Dette er 3 200 flere plasser enn budsjettforslaget for 2014 fra Regjeringen Stoltenberg II ga rom for.

Høy kvalitet i barnehagetilbudet er viktig for Regjeringen, og kompetansen til personalet er avgjørende for kvaliteten. Regjeringen vil derfor styrke satsingen på kompetanseheving i 2015 og foreslår å øke bevilgningene til dette formålet med om lag 60 mill. kroner. Samlet foreslås det bevilget 275 mill. kroner til tiltak for å fremme kvaliteten i barnehagene. Se også omtaler i Prop. 1 S (2014–2015) for Kunnskapsdepartementet.

Rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg

I statsbudsjettet for 2009 ble det innført en åtteårig ordning med rentekompensasjon til investering og rehabilitering av skole- og svømmeanlegg. Fra 2009 til 2014 er 11 mrd. kroner av rammen på 15 mrd. kroner faset inn i budsjettet. Regjeringen foreslår å fase inn ytterligere 3 mrd. kroner av investeringsrammen i 2015. Se også omtale i Prop. 1 S (2014–2015) for Kunnskapsdepartementet.

3.5 Samferdsel

Fornying og opprusting av fylkesveiene

I Nasjonal transportplan 2014–2023 ble det foreslått å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene for å bidra til fornying og opprusting av fylkesveinettet. I forslaget til statsbudsjett for 2015 er 200 mill. kroner av veksten i fylkeskommunenes frie inntekter knyttet til denne satsingen. Dette kommer i tillegg til 780 mill. kroner i budsjettet for 2014 og gir totalt en bevilgning på om lag 1 mrd. 2015-kroner. Midlene fordeles forholdsmessig mellom fylkene på grunnlag av en kartlegging av forfallet på veinettet utført av Statens vegvesen, og fordelingen vises særskilt i tabell C i Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 (2014–2015) (Grønt hefte). Se også omtale i Prop. 1 S (2014–2015) for Samferdselsdepartementet.

Rentekompensasjonsordningen for transporttiltak i fylkene

I tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 2014 foreslo Regjeringen å videreføre rentekompensasjonsordningen for fylkesveier. I tillegg til satsingen på opprusting av fylkesveiene gjennom fylkeskommunenes frie inntekter, foreslår Regjeringen at rentekompensasjonsordningen videreføres i 2015 og at investeringsrammen økes med 50 pst., fra 2 mrd. kroner til 3 mrd. kroner. Se også omtale i Prop. 1 S (2014–2015) for Samferdselsdepartementet.

Tunnelsikkerhetsforskrift for fylkesvei m.m.

Fylkeskommunene påføres merutgifter når forskrift om minimum sikkerhetskrav til visse veitunneler for fylkesvei og kommunal vei i Oslo (tunnelsikkerhetsforskrift for fylkesvei m.m.) iverksettes. Nasjonale føringer som fører til merutgifter vil bli kompensert. Kompensasjonen for 2015 er på 272 mill. kroner som bevilges over rammetilskuddet til fylkeskommunene. Oppfylling av kravene i forskriften skal utføres etter en tidsplan og skal være fullført innen utgangen av 2019. Merutgiftene for å oppfylle kravene i forskriften vil variere fra fylke til fylke, både pga. variasjon i antall tunneler og fordi noen tunneler allerede oppfyller sikkerhetskravene i forskriften. Det er derfor foretatt en fylkesfordeling av kompensasjonen for merutgiftene fordelt på samlet lengde tunnelløp i aktuelle fylker som krever sikkerhetstiltak etter forskriften. Fordelingen vises særskilt i tabell C i Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 (2014–2015) (Grønt hefte). Se også omtale i Prop. 1 S (2014–2015) for Samferdselsdepartementet.

4 Anmodningsvedtak

I proposisjonens del III er følgende anmodningsvedtak omtalt:

Vedtak nr. 206, 11. mars 2010: «Stortinget ber regjeringen gjennomgå erfaringene med regjeringens karanteneregler og fremlegge saken for Stortinget på egnet måte.»

Vedtak nr. 531, 10. juni 2013: «Stortinget ber regjeringen opprette et valgforskningsprogram.»

Vedtak nr. 75, 4. desember 2013: «Stortinget ber regjeringen om å styrke bevilgningen til SIVA innenfor rammen av kap. 552 post 72 med 5 mill. kroner, i forhold til saldert budsjett for 2013.»

Vedtak nr. 76, 4. desember 2013: «Stortinget ber regjeringen følge Husbankens låneramme nøye for å vurdere om den er tilstrekkelig, og komme tilbake til Stortinget med forslag til en eventuell økning av lånerammen i revidert nasjonalbudsjett for 2014.»

Vedtak nr. 453, 10. juni 2014: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag til tiltak som sikrer at ny statlig virksomhet som hovedregel legges utenfor Oslo og bygger opp under livskraftige regioner.»

Vedtak nr. 454, 10. juni 2014: «Stortinget ber regjeringa utarbeide ein strategi for lokalisering av statlege arbeidsplassar som gjer at ein kan redusere presset i Oslo-regionen og styrke fagmiljø og kompetanse i heile landet.»

Vedtak nr. 521, 18. juni 2014: «Stortinget ber regjeringen gjennom de årlige budsjettforslagene foreslå en vekst i kommunenes inntekter som setter kommunene reelt i stand til å bygge ut og styrke kvaliteten på skole og andre velferdstjenester, og i tillegg fullt ut dekke demografi- og pensjonskostnader.»

Vedtak nr. 524, 18. juni 2014: «Stortinget ber regjeringen gjennomgå oppgavene til fylkeskommunene/et regionalt nivå parallelt med arbeidet med å gi flere oppgaver til kommunene. Dette kan gjøres med utgangspunkt i en sammenstilling fra tidligere utredninger. Stortinget imøteser en melding til Stortinget om dette våren 2015.»

5 Oversikt over budsjettforslaget

5.1 Utgifter og inntekter fordelt på de ulike budsjettkapitlene

Utgifter fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på kapitler

5.2 Utgifter og inntekter fordelt på postgrupper

Utgifter fordelt på postgrupper

Inntekter fordelt på postgrupper

5.3 Overførbare bevilgninger

Under Kommunal- og moderniseringsdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30–49

5.4 Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform

Den årlige produktivitetsveksten er viktig for velstandsøkningen i et land. Regjeringen følger dette opp i Sundvolden-erklæringen og har nedsatt en egen produktivitetskommisjon. Regjeringen vil bygge sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Regjeringen forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører årlige tiltak for å øke produktiviteten.

For å gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skape handlingsrom for prioriteringer innføres det en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Deler av gevinstene fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres i de årlige budsjettene til fellesskapet. Denne innhentingen settes til 0,5 pst. av virksomhetenes driftsutgifter. For å sikre forutsigbarhet i ordningen er beregningsgrunnlaget saldert budsjett året før. Ordningen er nærmere omtalt i Gul bok 2015. For Kommunal- og moderniseringsdepartementet innebærer dette at til sammen 27,9 mill. kroner er trukket ut av rammene.

5.5 Innføring av nøytral merverdiavgift i statlig sektor

Fra 2015 innføres nøytral merverdiavgift for ordinære statlige forvaltningsorganer. Denne ordningen innebærer at betalt merverdiavgift som hovedregel ikke lenger skal føres som en driftsutgift på virksomhetenes egne budsjettkapitler, men i stedet belastes sentralt på kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift, post 01 Driftsutgifter. Driftspostene 01–49 budsjetteres fra 2015 uten merverdiavgift.

Ordningen fjerner en konkurranseulempe for private aktører. For å unngå nye konkurransevridninger som går ut over private aktører holdes enkelte forvaltningsorgan utenfor ordningen. Ordningen er nærmere omtalt i Gul bok 2015.

I tabellen nedenfor er det beregnet antatt merverdiavgift for Kommunal- og moderniseringsdepartementets kapitler for 2015. Beløpene er trukket ut av rammene og vil fra 2015 bli budsjettert og regnskapsført på kap. 1633, post 01.