Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 1 S (2014–2015)

FOR BUDSJETTÅRET 2015 — Utgiftskapitler: 1–2, 500–595, 2412, 2427, 2445, 2465 Inntektskapitler: 3500–3595, 5312, 5445–5446, 5615

Til innholdsfortegnelse

Del 3
Omtale av særlige temaer

7 Omtale av særlige temaer

7.1 Anmodningsvedtak

Anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2009–2010

Anmodningsvedtak nr. 206, 11. mars 2010

Ved behandlingen av Innst. 179 S (2009–2010) Innstilling fra Stortingets presidentskap om representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å innføre en registreringsordning for lobbyvirksomhet i Stortinget, i departementene og på Statsministerens kontor 11. mars 2010 vedtok Stortinget følgende anmodningsvedtak nr. 206:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå erfaringene med regjeringens karanteneregler og fremlegge saken for Stortinget på egnet måte.»

Daværende Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet redegjorde for arbeidet med saken i Prop. 1 S (2010–2011), Prop. 1 S (2011–2012), Prop. 1 S (2012–2013) og Prop. 1 S (2013–2014) for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt på høring lovfesting av reglene for karantene og saksforbud for politikere og embets- og tjenestemenn. Det blir videre blant annet foreslått plikt for alle politikere som forlater statsforvaltningen til å melde fra om alle overganger innen 18 måneder og en utvidelse av saksforbudet til politikere, slik at saksforbud og karantene i kombinasjon kan gis for et tidsrom på inntil 18 måneder. Departementet kommer tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.

Anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2012–2013

Anmodningsvedtak nr. 531, 10. juni 2013

Ved behandlingen av Meld. St. 18 (2012–2013) Lange linjer – kunnskap gir mulighter, jf. Innst. 372 S (2012–2013), 10. juni 2013 vedtok Stortinget følgende anmodningsvedtak nr. 531:

«Stortinget ber regjeringen opprette et valgforskningsprogram.»

Daværende Kommunal- og regionaldepartementet redegjorde for saken i Prop. 1 S (2013–2014). I Innst. 82 S (2013–2014) til Meld. St. 4 (2013–2014) hadde Kontroll- og konstitusjonskomiteen følgende merknad: «Komiteen har merket seg at departementet har satt i gang et arbeid for å vurdere hvordan valgforskningen best kan organiseres og finansieres. Komiteen avventer departementets vurderinger før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har siden høsten 2013 gjennomført en prosess med hensyn til hvordan den framtidige valgforskningen skal finansieres og organiseres. Det tas sikte på at Kommunal- og moderniseringsdepartementet som ansvarlig for gjennomføring av valg tar hele ansvaret for både organisering og finansiering av valgforskning.

Det framtidige valgforskningsprogrammet organiseres i to deler.

I forbindelse med gjennomføring av kommunestyre- og fylkestingsvalget gjennomføres det en lokalvalgundersøkelse også omtalt som Lokaldemokratiundersøkelsen. Undersøkelsen skal utlyses ved årsskiftet 2014/2015 som en anskaffelse og gjennomføres over to år.

Den andre delen er Stortingsvalgundersøkelsen. Den organiseres som et 8-årig prosjekt og blir dermed en permanent del av valgforskningsprogrammet. Planen er å lyse den ut etter at Stortingsvalgundersøkelsen for 2013 er avsluttet i 2015. Planlagt oppstart er fra 1. januar 2016. Stortingsvalgundersøkelsen utgjør i dag ryggraden i norsk valgforskning. Institutt for samfunnsforskning har i dag hovedansvaret for gjennomføringen samtidig som instituttet også har trukket med seg andre miljøer i dette arbeidet. En modell der én institusjon står som hovedansvarlig for gjennomføring av Stortingsvalgundersøkelsen samtidig som den trekker med seg flere miljøer, er det mest nærliggende alternativet når departementet skal ta endelig stilling til hvordan Stortingsvalgundersøkelsen skal organiseres.

En ny finansieringsordning av valgforskningsprogrammet iverksettes fra 2016 etter at resultatene fra Stortingsvalgundersøkelsen 2013 er klare i 2015. Det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til Senter for forskningsbasert innovasjon ved NTNU og 1 mill. kroner til ARENA Senter for europaforskning ved Universitet i Oslo på kap. kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet, post 22 Forskning.

Anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2013–2014

Anmodningsvedtak nr. 75, 4. desember 2013

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), jf. Innst. 16 S (2013–2014), 4. desember 2013 vedtok Stortinget følgende anmodningsvedtak nr. 75:

«Stortinget ber regjeringen om å styrke bevilgningen til SIVA innenfor rammen av kap. 552 post 72 med 5 mill. kroner, i forhold til saldert budsjett for 2013.»

Stortingets vedtak ble fulgt opp i tildelingsbrevet til SIVA for 2014 hvor rammen til SIVA ble satt til 92 mill. kroner, som er en styrking på 5 mill. kroner sammenlignet med 2013.

Anmodningsvedtak nr. 76, 4. desember 2013

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), jf. Innst. 16 S (2013–2014), 4. desember 2013 vedtok Stortinget følgende anmodningsvedtak nr. 76:

«Stortinget ber regjeringen følge Husbankens låneramme nøye for å vurdere om den er tilstrekkelig, og komme tilbake til Stortinget med forslag til en eventuell økning av lånerammen i revidert nasjonalbudsjett.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser til Prop. 93 S (2013–2014) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2014, s. 39, hvor det redegjøres for Regjeringens vurdering av saken.

Anmodningsvedtak nr. 453 og 454, 10. juni 2014

Ved behandlingen av Dokument 8:47 S (2013–2014), om en plan for fordeling av statlige arbeidsplasser og statlige kompetansemiljøer i hele landet 10. juni 2014 vedtok Stortinget følgende anmodningsvedtak:

Nr. 453: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag til tiltak som sikrer at ny statlig virksomhet som hovedregel legges utenfor Oslo og bygger opp under livskraftige regioner.»

Nr. 454: «Stortinget ber regjeringa utarbeide en strategi for lokalisering av statlege arbeidsplassar som gjer at ein kan redusere presset i Oslo-regionen og styrke fagmiljø og kompetanse i heile landet.»

Departementet viser til at den statlige lokaliseringspolitikken kommer til uttrykk gjennom Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon. Retningslinjene gjennomgås nå. Formålet er å sikre tilstrekkelige vurderinger av lokaliseringsspørsmålet i ulike endringsprosesser, sikre forutsigbarhet og likebehandling, samt tydeliggjøre kriterier for valg av lokaliteter og prosedyrer for oppfølging av retningslinjene og lokaliseringsbeslutninger. De nye retningslinjene skal sikre en god oversikt over sumvirkninger av ulike endringsprosesser og bidra til at moderniseringsarbeidet i statlig sektor ivaretar Regjeringens mål om å sikre vekstkraftige regioner i hele landet. Et konkret eksempel er at arbeidet med gjennomføringen av valg i Norge vil bli foreslått flyttet ut av Kommunal- og moderniseringsdepartementet til et statlig valgdirektorat i Tønsberg. De reviderte retningslinjene og implementeringen av dem vil utgjøre grunnlaget for oppfølgingen av Stortingets vedtak.

Anmodningsvedtak nr. 521, 18. juni 2014

Ved behandlingen av Prop. 95 S (2013–2014) Kommuneproposisjonen 2015 18. juni 2014 vedtok Stortinget følgende anmodningsvedtak nr. 521:

«Stortinget ber regjeringen gjennom de årlige budsjettforslagene foreslå en vekst i kommunenes inntekter som setter kommunene reelt i stand til å bygge ut og styrke kvaliteten på skole og andre velferdstjenester, og i tillegg fullt ut dekke demografi- og pensjonskostnader.»

Regjeringen vil følge opp Stortingets vedtak i de årlige budsjettproposisjonene. Regjeringen understreker samtidig at kommuner og fylkeskommuner er rammestyrt og har et selvstendig ansvar for pensjon som en del av lønns- og avtalevilkårene i kommunesektoren. Kommuneopplegget må ses over tid og innpasses innenfor et samlet økonomisk opplegg tilpasset den økonomiske situasjonen. For 2015 innebærer Regjeringens forslag en høyere vekst i kommunesektorens frie inntekter enn det som er nødvendig for å dekke anslåtte demografi- og pensjonskostnader. Dette gir kommunene mulighet for å videreutvikle sitt velferdstilbud. Det er i tillegg rom for en mer effektiv ressursbruk i sektoren. Dersom kommunesektoren klarer å ta ut effektiviseringspotensialet i sektoren, vil tjenestetilbudet kunne styrkes ut over det som følger av inntektsveksten.

Anmodningsvedtak nr. 524, 18. juni 2014

Ved behandlingen av Prop. 95 S (2013–2014) Kommuneproposisjonen 2015 18. juni 2014 vedtok Stortinget følgende anmodningsvedtak nr. 524:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå oppgavene til fylkeskommunene/et regionalt nivå parallelt med arbeidet med å gi flere oppgaver til kommunene. Dette kan gjøres med utgangspunkt i en sammenstilling fra tidligere utredninger. Stortinget imøteser en melding til Stortinget om dette våren 2015.»

Regjeringen har startet arbeidet med en kommunereform, jf. omtale i Prop 95 S (2013–2014) Kommuneproposisjonen 2015. Det ene elementet i reformen gjelder overføring av nye oppgaver til mer robuste kommuner. Regjeringen tar sikte på å fremme en melding til Stortinget om dette i vårsesjonen 2015. I den meldingen vil det også bli tatt inn en sammenstilling av tidligere utredninger om regional inndeling og oppgaver til regionalt folkevalgt nivå. Meldingen vil også inneholde en tidsplan for det videre arbeidet med oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak av 18. juni 2014.

7.2 Samfunnssikkerhet og beredskap

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har objekteieransvar for skjermingsverdige objekter, herunder departementsbygningene og regjeringens representasjonsanlegg, jf. objektsikkerhetsforskriften. Videre har de underliggende virksomhetene Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) og Statens kartverk objekteieransvar for egne objekter. Departementet har ikke utover dette ansvar for kritisk infrastruktur eller områder av avgjørende betydning for samfunnssikkerheten.

Departementet har ansvaret for forebyggende informasjonssikkerhet i statsforvaltningen. Departementet arbeider med etablering av et styringssystem for informasjonssikkerhet (ISMS) i samarbeid med ti andre departementer og DSS. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) vil utarbeide veiledningsmateriell for utarbeidelse, implementering og oppfølging av styringssystem for informasjonssikkerhet for statsforvaltningen

Departementets krisehåndteringsplan revideres årlig på bakgrunn av erfaringer fra interne beredskapsøvelser, ledelsens årlige gjennomgang, etter konkrete hendelser og etter innspill fra tilsyn.

Statsbygg skal, som byggherre i statlig sivil sektor, gi råd om sikkerhet og sørge for at ferdige bygg overleveres brukerne med nødvendige og avtalte sikkerhetsløsninger.

Departementet har gjennom sitt objekteieransvar overordnet ansvar for sikring av departementsbygningene og regjeringens representasjonsanlegg. Departementet har i denne forbindelse selv ansvar for sikringsstrategi og for fastsettelse av sikringsnivå, og ivaretar etablering av bygningsmessige tiltak og vaktoperative sikringstjenester gjennom Statsbygg og DSS. Departementets ansvar for departementsbygningene omfatter uteområder, felles bygningsmasse, fellesområder og felles teknisk infrastruktur. Sikringsformålet er opprettholdelse av departementenes drift.

DSS har også innenfor sitt ansvarsområde objekteieransvar for egne særskilte objekter.

Fylkesmannsembetene har en sentral rolle innen samfunnssikkerhet og beredskap som regional samordner og som bindeledd mellom sentralt og lokalt nivå. Innen dette områder rapporterer Fylkesmannen til Justis- og beredskapsdepartementet. Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølgingsansvar overfor fylkesmannsembetene på samfunnssikkerhet og beredskapsområdet er begrenset til embetenes interne administrative sikkerhet og beredskap.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for plan- og bygningsloven. I gjeldende plan- og bygningslov er det lagt økt vekt på samfunnssikkerhet. I loven er det bl.a. krav om å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse ved utarbeiding av planer for utbygging i fareområder.

Innen plan- og bygningspolitikken blir beredskapshensyn ivaretatt gjennom revisjoner av regelverket på bakgrunn av identifiserte sårbarheter og/eller etter hendelser som avdekker revisjonsbehov. Kartverket har en definert rolle innen samfunnssikkerhet og beredskap, og har objekteieransvar for egne skjermingsverdige objekter.

Planlegging og gjennomføring av valg inkluderer kriseøvelser i forkant, samt overvåkning gjennom valgnettene. Departementet har en egen beredskapsplan for valg.

Departementet vurderer løpende deltakelse ved de større, sentrale nasjonale øvelsene.

Sikkerhet og beredskap er særskilt omtalt i virksomhets- og økonomiinstruksene og er gjenstand for rapportering.

7.3 Sektorovergripende klima- og miljøpolitikk

Gjennom helhetlig og samordnet planlegging etter plan-og bygningsloven er det et mål for Kommunal- og moderniseringsdepartementet å bidra til gode og miljøvennlige løsninger for boligforsyning og transport i byer og byregioner, samt å bidra til flere boliger og bygg som møter fremtidens behov. Bolig- og bygningspolitikken skal stimulere til boliger og bygg som har god kvalitet, er energieffektive, bruker miljøvennlige byggløsninger og materialer, og har god tilgjengelighet eller er universelt utformet.

Regjeringen arbeider for å få flere energieffektive bygg og for bruk av flere miljøvennlige byggløsninger. Miljøvennlige løsninger, produkter og materialer reduserer klimagassutslipp og forurensning og bidrar til et godt inneklima i bygg.

Departementet vil med utgangspunkt i plan- og bygningsloven i 2015 videreføre sitt arbeid knyttet til samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging og byutvikling. Fortetting og utbygging ved kollektivknutepunkter er gode og framtidsrettede løsninger. Programmet Plansatsing mot store byer (2013–2017) skal videreføres. Satsingen skal medvirke til framtidsrettet byplanlegging, bedre bymiljø og tilrettelegging for økt boligbygging. Det vil bli gitt tilskudd både til pågående regionalt plansamarbeid og pilot- og forbildeprosjekter i de største byene. I en slik helhetlig satsing vil både hensynet til klima og andre miljøutfordringer knyttet til lokal luftforurensning, grøntstruktur, bynært friluftsliv, biologisk mangfold, kulturminner med mer være viktige premisser.

Områdesatsingen i Groruddalen vil vare ut 2016. Koordinering av statens innsats vil bli videreført i departementet, men oppfølging av program 2 skjer i nært samarbeid med Klima- og miljødepartementet. I 2014 er det startet opp områdesatsinger i indre Oslo øst og Drammen. Områdesatsingene er rettet inn mot å bedre bomiljø, boforhold og levekår for geografisk utsatte områder. I arbeidet med å bedre det ytre fysiske bomiljøet vil også vektlegging på grøntstruktur, muligheter for friluftsliv med mer inngå.

Midlene til Lavenergiprogrammet, kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet, tilskudd til områdeutvikling og ulike forsknings- og utviklingsmidler er miljørelaterte tiltak i budsjettet for 2015. I tillegg gir Husbanken grunnlån til oppføring og utbedring av boliger og bygg med miljøkvaliteter ut over minstekravene i regelverket.

Regjeringen følger opp tiltak i Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit betre samfunn – Ein framtidsretta bygningspolitikk og Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk. Det er varslet gjennom klimaforliket og klimameldingen at energikravene for nye bygg skal skjerpes til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Utredning og innføring av nye energikrav er gitt høy prioritet i 2015.

Miljøstrategien til Statsbygg legger vekt på å heve miljøstandarden for hele porteføljen, gjennom redusert energibruk, miljøvennlig materialbruk og riktig lokalisering av bygg. Statsbygg skal være et forbilde for bransjen.

Statsbygg fortsetter å jobbe systematisk med energieffektivisering i eksisterende bygg. Prosjektene til Statsbygg skal nå oppnå minimum passivhusnivå for nybygg og totalrehabilitering, såfremt oppdragsgiver har akseptert ambisjonsnivået. Dette nivået vil senkes til nesten-nullenerginivå innen 2018, og til nullutslippsnivå innen 2030. Det er imidlertid et viktig forbehold at oppdragsgiver aksepterer dette ambisjonsnivået på energi, materialer og transportrelaterte utslipp.

Regjeringen vil forsterke klimaforliket og foreslår at det bevilges 15 mill. kroner på Statsbyggs budsjett i 2015 som ledd i arbeidet med å fase ut oljekjeler som hovedenergikilde i Statsbyggs eiendommer innen utgangen av 2016. Ved å utfase disse anleggene vil Statsbygg fjerne det vesentlige av sitt CO2-utslipp fra olje.

7.4 Omtale av lønnsvilkår o.a. til ledere i heleide statlige virksomheter

Kommunalbanken AS

Administrerende direktør har en fast årslønn på 2,45 mill. kroner, en pensjonsordning inntil 12G og en etterlønnsavtale tilsvarende én fast årslønn. Administrerende direktør er omfattet av samme ordning for variabel lønn som øvrige ansatte. Ordningen for variabel lønn er basert på overskuddsdeling begrenset til 1,5 månedslønn og forutsetter at styrefastsatte måltall er nådd. Administrerende direktør er omfattet av samme pensjonsordning for inntil 12G som øvrige ansatte.

7.5 Orientering om likestilling i staten

Likestilling mellom kvinner og menn i det statlige tariffområdet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet er overordnet arbeidsgiver og tariffpart i det statlige tariffområdet. Departementet har som overordnet statlig arbeidsgiver et særlig ansvar for å legge til rette for at den statlige personalpolitikken fører til likestilling mellom kjønnene. Det at arbeidslivet legger til rette for at alle får mulighet til å utfolde seg, er en viktig forutsetning for likestilling mellom kvinner og menn.

Likestillingstiltakene innen det statlige tariffområdet har de siste årene særlig vært rettet mot å fremme likelønn mellom kvinner og menn, og mot målet om 40 pst. representasjon av begge kjønn i lederstillinger.

Likelønn i staten

I Hovedtariffavtalen i staten fremgår det i fellesbestemmelsene § 3, pkt. 6 at «ved gjeninntreden etter foreldrepermisjon skal arbeidstakeren tilbys en samtale om kompetanse, ansvar, lønn og karriereutvikling». Hensikten er å sikre at kvinner ikke taper lønns- og karrieremessig ved uttak av foreldrepermisjon.

Tabell 7.1 Årsverk og gjennomsnittlig månedsfortjeneste 2012 og 2013

Kjønnsbalanse

Lønn

Menn

Kvinner

Totalt

Menn

Kvinner

Kvinners lønn som andel av menns lønn

Staten totalt

2013

51 %

49 %

150 290

44 460

40 550

91 %

2012

52 %

48 %

148 736

43 119

39 288

91 %

Ledere omfattet av Hovedtariffavtalen

2013

55 %

45 %

11 040

56 660

54 830

97 %

2012

56 %

44 %

10 863

54 080

52 575

97 %

Ledere omfattet av Lederlønnsordningen

2013

65 %

35 %

300

85 410

85 380

100 %

2012

64 %

36 %

298

84 150

84 500

100 %

Lønn; Gjennomsnittlig månedsfortjeneste per heltidsekvivalent per 1. oktober 2012 og 2013.

Kilde: Statens sentrale tjenestemannsregister

Tabell 7.2 Deltid, midlertidig tilsatt, foreldrepermisjon og sykefravær i 2012 og 2013

Deltid

Midlertidig

Foreldrepermisjon

Legemeldt sykefravær

Menn

Kvinner

Menn

Kvinner

Menn

Kvinner

Menn

Kvinner

2013

11 %

21 %

17 %

15 %

22 %

78 %

2,7 %

6,0 %

2012

11 %

22 %

18 %

16 %

19 %

81 %

2,91%

6,22 %

Deltid og midlertidig; Andel av hvert kjønn som arbeider deltid, alternativt har midlertidig ansettelse.

Foreldrepermisjon; Andel av totalt permisjonsuttak som benyttes av hvert kjønn.

Sykefravær; Sykefraværsdagsverk i prosent av avtalte dagsverk.

Kilde: Statens sentrale tjenestemannsregister og SSB

Utvikling i perioden fra 2008 til 2013

Tall fra Statens sentrale tjenestemannsregister (SST) for perioden 1. oktober 2008 til 1. oktober 2013 viser:

Tabell 7.3 Antall årsverk og gjennomsnittlig månedsfortjeneste per årsverk 2008–2013

Antall årsverk

Endring 2008–2013

Gjennomsnittlig mnd.fortjeneste per årsverk

Endring 2008–2013

01.10.2008

01.10.2013

01.10.2008

01.10.2013

Alle

127 200

139 520

10 %

34 930

42 600

22 %

Kvinner

59 550

66 860

12 %

33 100

40 690

23 %

Menn

67 650

72 660

7 %

36 530

44 360

21 %

Kilde: Statens sentrale tjenestemannsregister

Det har siden 2001 vært en økning av antall kvinner i lederstillinger i staten. Per oktober 2013 viser kvinneandelen for mellomledergruppen 44 pst. og for toppledergruppen 35 pst.

Tabell 7.4 Prosentandelen kvinner og menn i alle lederstillinger og topplederstillinger i statlig sektor 2008–2013

Ledergrupper

Kjønn

1.10.2008

1.10.2009

1.10.2010

1.10.2011

1.10.2012

1.10.2013

Alle ledere i staten

Kvinner

40 %

41 %

42 %

43 %

44 %

44 %

Menn

60 %

59 %

58 %

57 %

56 %

56 %

Ledere omfattet av lederlønns-ordningen

Kvinner

29 %

29 %

31 %

35 %

36 %

35 %

Menn

71 %

71 %

69 %

65 %

64 %

65 %

Kilde: Statens sentrale tjenestemannsregister

7.6 Orientering om likestilling i virksomhetene

Likestillingsloven § 1a, diskrimineringsloven § 3a, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 3 og arbeidsmiljølovens kap. 13 inneholder krav til offentlige myndigheter og offentlige virksomheter om å redegjøre for likestilling i virksomheten. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt eller er planlagt iverksatt for å fremme likestilling.

Tabell 7.5 gir en tilstandsrapport om likestillingssituasjonen for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og underliggende virksomheter. I denne rapporten er fylkesmannsembetene sett under ett. For Gáldu – kompetansesenter for urfolks rettigheter og Internasjonalt reindriftssenter vises bare hovedtall, da disse enhetene er så små at data blir identifiserbare på person. For nærmere beskrivelse av hver enkelt virksomhet vises det til departementets og de underliggende virksomhetenes årsrapporter.

Tabell 7.5 Tilstandsrapportering – kjønn

Kjønnsbalanse

Kvinners lønn i % av menn

Deltid

Midlertidig ansettelse

Foreldrepermisjon

Legemeldt sykefravær

 

M%

K%

Total

(kr/%)

M%

K%

M%

K%

M%

K%

M%

K%

Kommunal- og regionaldepartementet

2013

39

61

201

94

8

21

9

12

13

87

2,4

4,4

2012

42

58

197

94

6

14

7

7

27

73

1,3

4,2

Fornyings- og administrasjonsdepartementet1

2013

47

53

203

86

5

15

7

6

2

8

-

-

2012

49

51

200

88

5

19

5

2

29

71

3,0

5,0

Datatilsynet

2013

46

54

41

80

0

0

0

0

65

35

0,2

0,7

2012

48

53

40

89

0

0

0

0

27

87

0,0

0,5

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

2013

56

44

717

98

4

11

5

8

11

89

4,1

6,6

2012

55

45

668

97

5

12

8

10

23

77

4,6

9,1

Direktoratet for byggkvalitet

2013

52

48

69

92

3

7

3

6

8

92

6,0

8,0

2012

52

48

64

86

3

5

3,1

1,6

23

77

3,0

4,0

Direktoratet for forvaltning og IKT

2013

46

54

242

95

7

11

11

9

36

64

2,4

5,5

2012

53

47

233

92

9

19

15

10

39

61

2,2

6,1

Distriktssenteret – Kompetansesenter for distriktsutvikling

2013

52

48

25

94

0

0

0

8

0

100

0,1

0,3

2012

35

65

23

92

0

0

8

0

0

100

0,5

2,5

Fylkesmannsembetene2

2013

37

63

2544

90

12

21

8

11

16

84

-

-

2012

39

61

2392

90

12

22

7

10

19

81

2,6

4,3

Gáldu – kompetansesenter for urfolks rettigheter

2013

20

80

6

-

-

-

-

-

-

-

-

-

2012

20

80

5

-

-

-

-

-

-

-

-

-

Husbanken

2013

39

61

339

91

3

9,6

1,5

2,4

0

100

1,8

5,2

2012

39

61

348

92

2,9

7,1

1,5

3,3

33

67

1,7

5,2

Husleietvistutvalget

2013

42

58

24

71

0

33

0

13

0

69

0,3

0,7

2012

41

59

22

78

0

8

2

8

25

75

0,2

0,3

Internasjonalt reindriftssenter

2013

64

36

11

-

-

-

-

-

-

-

-

-

2012

67

33

3

-

-

-

-

-

-

-

-

-

Kartverket

2013

46

55

100

85

10,6

21,3

5,2

7,1

19

51

2,5

5,2

2012

47

54

100

83

9,4

21,2

5,6

7,1

19

67

1,7

5,9

Statsbygg

2013

68

32

873

110

5

13

2

6

43

57

3,9

5,0

2012

68

32

854

111

6

15

3

7

17

83

4,7

7,9

1 Som følge av nedleggelsen av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet er kjønnsdelte sykefraværsdata for 2013 ikke tilgjengelig.

2 På grunn av en feil i rapporteringsskjemaet er kjønnsdelt sykefravær for fylkesmennene i 2013 ikke tilgjengelig.

Det vises for øvrig til rapportering på Mål for integrering i Prop. 1 S (2014–2015) for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Til toppen
Til dokumentets forside