Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 1 S (2014–2015)

FOR BUDSJETTÅRET 2015 — Utgiftskapitler: 1–2, 500–595, 2412, 2427, 2445, 2465 Inntektskapitler: 3500–3595, 5312, 5445–5446, 5615

Til innholdsfortegnelse

1 Bakgrunnsmateriale for budsjettforslaget på programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

1.1 Omtale av tiltak innenfor den brede distriktspolitikken

Omtalen skal vise statlig innsats og tiltak over tid som er viktige for å nå regional- og distriktspolitiske mål. Utvalget av tiltak og ordninger er basert på en kartlegging av relevante statlige tiltak.

Det gis en oversikt over tiltak som i hovedsak er knyttet til det distriktspolitiske virkeområdet og en egen oversikt over viktige ordninger som kun gjelder i Finnmark og Nord-Troms.

En rekke statlige ordninger som dekker hele landet er viktige for å nå de regional- og distriktspolitiske målene. Det gjelder eksempelvis infrastruktur, høyere utdanning, forskning og utvikling, arbeidsmarkedstiltak og overføringer til kommunene. Disse er likevel ikke tatt med i oversikten, ettersom det er problematisk å skille ut regional- og distriktspolitiske deler fra helheten.

For 2015 foreslår Regjeringen at det bevilges omlag 2 mrd. kroner under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk. Dette må ses i sammenheng med omfanget av den brede distriktspolitikken, som for 2015 beløper seg til i underkant av 38,3 mrd. kroner. Det er en økning på 0,6 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2014.

Figur 1.1 Utvikling i den brede distriktspolitikken 2003–2015

Figur 1.1 Utvikling i den brede distriktspolitikken 2003–2015

De omtalte tiltakene er delt i to kategorier:

  • Kategori A: Tiltak og ordninger som har distriktspolitiske mål som begrunnelse, eller tiltak som favoriserer distriktsområder utover kompensasjon for å oppnå likeverdig tilbud.

  • Kategori B: Tiltak og ordninger som skal utjevne og kompensere for å oppnå like resultater mellom grupper og områder, eller som er lokalisert til distriktsområder på grunn av gitte forhold og er særlig viktige for næringsutvikling, sysselsetting, lokal økonomi eller bosetting. Under kategori B er bare tiltak med bevilgninger på over 10 mill. kroner tatt med.

Av målrettede distriktspolitiske tiltak (kategori A) utgjør økonomisk politikk over 92 pst. av innsatsen, totalt 20 mrd. kroner. Provenytapet av den differensierte arbeidsgiveravgiften er det største enkelttiltaket med 14 mrd. kroner. Når tiltak i kategori B inkluderes, faller andelen til økonomisk politikk til 52,3 pst., mens andelen til næringspolitikk øker til 33,6 pst. av totalen. Regjeringen foreslår at den største prosentvise veksten i 2015 skal komme innenfor infrastruktur.

Økonomisk politikk

Tabell 1.1 Differensiert arbeidsgiveravgift og kompenserende tiltak for økt arbeidsgiveravgift

(i 1 000 kr)

Tiltak/ordning

Dep.

Kat.

Kap./post

Regnskap 2013

Budsjett 2014

Forslag 2015

Differensiert arbeidsgiveravgift i privat sektor

FIN

A

inntektstap

7 485 000

7 725 000

7 975 000

Differensiert arbeidsgiveravgift i offentlig sektor

FIN

A

inntektstap

5 640 000

5 850 000

6 065 000

Kompensasjon til kommunesektoren der differensiert arbeidsgiveravgift ikke er gjeninnført1

KMD

A

571/64

381 746

395 106

0

572/64

68 149

70 535

0

Næringsrettede midler til regional utvikling

KMD

A

551/61

557 700

485 287

360 700

1 Fra og med 2015 gis ikke kompensasjon som en særskilt tildeling, men inngår i basisrammen i skjønnstilskuddet til kommunene.

Næringspolitikk

Størstedelen av tabell 1.2 viser tilskuddsordninger til landbruket. Viktige tiltak rettet mot fiskerinæringen er også tatt med.

Landbruk er tradisjonelt en av de viktigste næringene i distriktene. I de årlige jordbruksoppgjørene blir det forhandlet om størrelsen på tilskuddene til landbruket. En del tilskudd innenfor landbruket har distriktspolitisk begrunnelse, for eksempel pristilskudd for melk og distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær, veksthusgrønnsaker og poteter. Derfor går disse tilskuddene inn under kategori A.

Tabell 1.2 Næringspolitikk

(i 1 000 kr)

Tiltak/ordning

Dep.

Kat.

Kap./post

Regnskap 2013

Budsjett 2014

Forslag 2015

Pristilskudd melk

LMD

A

1150/73

586 000

609 700

589 907

Distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær, veksthusgrønnsaker og poteter

LMD

A

1150/73

76 546

80 100

89 100

Pristilskudd kjøtt

LMD

A

1150/73

656 318

833 050

806 200

Distriktstilskudd egg

LMD

A

1150/73

7 531

7 200

8 100

Driftstilskudd melkeproduksjon og kjøttproduksjon

LMD

B

1150/74

1 358 304

1 354 945

1 353 300

Tilskudd til husdyr

LMD

B

1150/74

2 419 832

2 503 900

2 585 210

Tilskudd til norsk ull

LMD

B

1150/73

125 686

132 800

126 400

Tilskudd til avløsning for ferie/fritid

LMD

B

1150/78

1 154 644

1 157 473

1 188 919

Tilskudd til areal og kulturlandskap

LMD

B

1150/74

3 241 273

3 203 788

3 149 200

Frakttilskudd

LMD

B

1150/73

321 993

342 700

329 500

Reindriftsavtalen

LMD

B

1151

88 030

109 500

111 500

Fradrag i positiv næringsinntekt for reindrift

FIN

B

inntektstap

10 000

10 000

10 000

Miljøtiltak

LMD

B

1150/50

238 000

243 000

213 000

Tilskudd til dyreavl m.m.

LMD

B

1150/77

87 915

87 400

84 900

Tilskudd til pelsdyrfôrlag

LMD

B

1150/77

23 200

23 200

17 800

Tilskudd til regionale miljøprogram

LMD

B

1150/74

423 845

432 000

436 500

Bygdeutvikling

LMD

B

1150/50

568 000

625 000

605 000

Rentestøtte

LMD

B

1150/50

41 800

57 200

62 300

Avskriving av bygdeutviklingsmidler ved investeringsstøtte i det distriktspolitiske virkeområdet

FIN

A

inntektstap

90 000

95 000

95 000

Skogbruk og bioenergi

LMD

B

1150/50

249 000

264 000

274 000

Områderettet innsats

LMD

A

1150/50

7 000

13 000

0

Geologisk kartleggingsprogram i Nordland, Troms og Finnmark

NFD

B

905/01

25 000

25 000

0

Geofysiske målinger med fly og helikopter i Nord-Norge

NFD

B

905/01

0

0

20 000

Oppgradering av Andøya Rakettskytefelt

NFD

B

922/72

6 000

6 000

0

Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond

NFD

B

2421/78

4 000

4 200

4 300

Egenkapital SIVA

NFD

B

2426/95

250 000

0

0

Føringstilskudd1

NFD

A

919/75

25 732

26 000

Garantilott1

NFD

B

919/75

2 472

3 200

Marint verdiskapingsprogram

NFD

B

2421/75

41 306

20 000

0

1 Fordeling av bevilgning blir gjort av Nærings- og fiskeridepartementet etter at Stortinget har vedtatt bevilgning.

Infrastruktur

Tabell 1.3 viser tiltak som skal medvirke til å redusere de kostnader som følger av avstandsulemper. I tillegg til tiltakene omtalt i tabellen er samferdselsbudsjettet generelt, og av dette særlig riksveibevilgningene, et vesentlig virkemiddel for å redusere avstandsulemper i distriktene.

Tabell 1.3 Infrastruktur

(i 1 000 kr)

Tiltak/ordning

Dep.

Kat.

Kap./post

Regnskap 2013

Budsjett 2014

Forslag 2015

Kjøp av innenlandske flyruter

SD

B

1310/70

637 481

681 000

698 928

Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene

SD

B

1320/61

140 000

217 250

221 500

Skredsikring fylkesveger

SD

B

1320/62

495 544

564 000

580 356

Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes (sikrer daglig helårig transporttilbud)

SD

B

1330/70

773 887

763 000

756 090

Kjøp av post- og banktjenester

SD

B

1370/70

479 700

270 000

418 000

Tilskudd til bredbåndsutbygging

SD

B

1380/71

50 000

50 000

Fiskerihavner og farleier

SD1

B

1360/30

442 070

479 860

582 471

Tilskudd til fiskerihavneanlegg

SD1

B

1360/60

60 000

61 980

63 963

Tilskudd til havnesamarbeid

SD

B

1360/71

10 000

Tilskudd til utjevning av overføringstariff

OED

B

1820/73

120 000

30 000

20 000

1 Flyttet fra tidligere Fiskeri- og kystdepartementet til Samferdselsdepartementet f.o.m. 2014.

Velferd, oppvekst og miljø

For helse er det overordnede målet at helsetjenestetilbudet skal være likeverdig uavhengig av bosted, alder, kjønn og sosial status. Midler til spesialisthelsetjenesten og midler gjennom inntektssysstemet til kommunene skal bidra til å sikre dette.

Viktige tiltak er tilskudd som skal medvirke til å styrke stabiliteten og rekrutteringen til allmennlegetjenesten og andre helsetjenester i distriktene. I tillegg blir det gitt egne tilskudd til apotek i utkantkommuner for å sikre tilgang på medisiner.

For kultur viser tabell 1.4 ordninger som i hovedsak er knyttet til tilbudet i distriktene og i landsdeler utenfor det sentrale Østlandet.

Generelle landsdekkende velferdsordninger som arbeidsmarkedstiltak, er ikke tatt med i denne oversikten.

Tabell 1.4 Velferd, oppvekst og miljø

(i 1 000 kr)

Tiltak/ordning

Dep.

Kat.

Kap./post

Regnskap 2013

Budsjett 2014

Forslag 2015

Tilskudd til apotek1

HOD

B

751/70

5 000

7 000

Forsøk og utvikling i primærhelsetjenesten

HOD

B

762/21

6 800

7 000

7 000

762/70

Forsøks- og utviklingstiltak innen tannhelsetjenesten

HOD

B

770/21

40 000

48 000

62 000

770/70

Fraktrefusjonsordning for legemiddel1

HOD

B

751/70

17 492

17 500

Sykestuefinansiering, Finnmark

HOD

A

732/70

8 600

8 600

9 100

Nordfjord – fremtidens lokalsykehus

HOD

A

732/70

26 700

0

0

Landsdelsmusikere i Nord-Norge

KUD

A

323/60

18 846

19 606

19 959

Det nasjonale museumsnettverket

KUD

B

328/70

959 294

1 035 469

1 074 949

Rikskonsertene

KUD

B

323/01

159 965

161 598

163 345

Riksteatret

KUD

B

324/01

73 151

74 579

72 393

KUD

B

324/21

60 446

58 687

59 892

Musikk- og scenekunstformål: region-, landsdels- og knutepunktinstitusjoner

KUD

B

323/71

216 684

227 668

240 026

KUD

B

323/72

76 917

80 909

82 138

KUD

B

324/71

433 489

467 949

482 658

KUD

B

324/72

3 856

3 991

4 123

Billedkunst og museumsformål: knutepunktinstitusjoner

KUD

B

322/72

6 125

6 839

6 997

Boligetablering i distriktene

KMD

A

381/70

20 600

21 300

0

Erstatning for beitedyr tatt av rovvilt

KLD

B

1420/72

149 840

150 755

150 755

Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen

KLD

B

1427/73

61 583

64 600

68 077

Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål

KLD

B

1427/22

76 471

71 000

60 825

Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål

KLD

B

1427/70

6 820

7 000

7 000

Verdiskaping på kulturminneområdet

KLD

B

1429/77

9 470

8 264

7 964

Desentralisert utdanning

KD

B

260/50

73 382

75 950

78 757

KD

B

260/70

2 816

2 915

3 011

KD

B

280/51

24 593

25 454

26 163

KD

B

281/70

15 000

15 000

15 000

KD

B

281/01

300

300

0

1 Beløpet for 2015 avklares i tildelingsbrev.

Spesielle tiltak for Finnmark og Nord-Troms

Tabell 1.5 gir en oversikt over viktige ordninger i tiltakssonen som kun gjelder for Finnmark og Nord-Troms. De viktigste ordningene er innenfor skatte- og avgiftspolitikken. Den mest omfattende ordningen i Finnmark og Nord-Troms er fritaket for arbeidsgiveravgift, som kommer inn under den samlede summen for differensiert arbeidsgiveravgift i tabell 1.1.

Tabell 1.5 Særskilte tiltak for Finnmark og Nord-Troms

(i 1 000 kr)

Politikkområde

Tiltak/ordning

Dep.

Kat.

Kap./post

Regnskap 2013

Budsjett 2014

Forslag 2015

Økonomisk politikk

Lavere skatt på alminnelig inntekt1

FIN

A

inntektstap

500 000

530 000

580 000

Særskilt fradrag i alminnelig inntekt1

FIN

A

inntektstap

220 000

215 000

245 000

Redusert sats og fritak for el-avgift i tiltakssonen

FIN

A

Inntekts-tap

5541/70

195 000

205 000

215 000

Lavere sats i toppskatt for Finnmark og Nord-Troms trinn1

FIN

A

Inntektstap

40 000

40 000

40 000

Fradrag i positiv næringsinntekt for skiferdrivere i Finnmark og Nord-Troms

FIN

A

Inntektstap

1 000

1 000

1 000

Nærings- politikk

Omstillingstiltak i indre Finnmark

LMD

B

1147/71

3 212

9 520

9 834

Utdanning og forskning

Ettergivelse av utdanningslån

KD

A

2410/73

101 454

103 500

106 500

Oppvekst og omsorg

Særskilt tillegg til barnetrygden

BLD

A

845/70

77 000

19 500

0

Levekår, miljøvern og offentlige tjenester

Rettshjelpskontor i indre Finnmark

JD

A

470/72

1 381

1 400

0

Distribusjonstilskudd til aviser i Finnmark

KUD

A

335/77

1 916

1 983

2 048

1 På grunn av samspillsvirkninger er inntektstapet høyere av disse skattetiltakene sett under ett enn hver for seg. For de tre tiltakene er samlet inntektstap anslått til 795 mill. kroner i 2013, 815 mill. kroner i 2014 og 900 mill. kroner i 2015.

På flere politikkområder er det etablert særordninger og prioriteringer i virkemiddelbruken for Nord-Norge i tillegg til ordningene for tiltakssonen. Tabell 1.6 viser fordelen av fritak for merverdiavgift på strøm, småkommunetilskuddet, distriktstilskuddet og Nord-Norge-tilskuddet, samt av regionaltilskuddet i inntektssytemet til kommunene. Postene under kap. 571 og kap. 572 er nærmere omtalt under programkategori 13.70.

Tabell 1.6 Fritak for merverdiavgift på strøm i Nord-Norge og rammetilskudd til kommunene

(i 1 000 kr)

Tiltak/ordning

Dep.

Kat.

Kap./post

Regnskap 2013

Budsjett 2014

Forslag 2015

0-sats for merverdiavgift ved forbruk av elektrisk kraft og energi fra andre fornybare energikilder i Nord-Norge

FIN

A

Inntektstap 5521/70

955 000

865 000

930 000

Rammetilskudd til kommunene, småkommunetilskuddet (tidligere regionaltilskudd)

KMD

A

571/63

929 742

946 140

963 501

Rammetilskudd til kommunene, distriktstilskudd Sør-Norge

KMD

A

571/61

373 080

378 317

396 917

Rammetilskudd til kommunene i Nord-Norge og Namdal og fylkeskommunene i Nord-Norge

KMD

A

571/62

1 446 422

1 503 297

1 506 813

572/62

577 270

599 430

622 092

1.2 Programmer og tiltak finansiert over programkategori 13.50 – rapportering for 2013

Under punkt 1.2–1.4 gis en oversikt over tiltak som er finansiert over programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk.

Tiltak over kap. 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling og post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, utgjør de såkalte regionale midlene, og finansieres og forvaltes i hovedsak av fylkeskommunene og Innovasjon Norge. Tiltak og programmer over kap. 552, post 62 Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling og post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling forvaltes av Innovasjon Norge, SIVA, Forskningsrådet, Mentor AS og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og betegnes som nasjonale midler. Regionale og nasjonale midler presenteres hver for seg, og tiltakene listes så opp i alfabetisk rekkefølge.

Tiltakene beskrives kort ut fra finansiering, aktiviteter, nedslagsfelt (geografi) og resultater basert på rapporteringen for 2013 fra forvalterne, samt evalueringer. Kvinneandelen oppgis for enkelte tiltak. Under finansiering oppgis gitt tilsagnsbeløp over programkategori 13.50. Ved samfinansiering med andre departementer oppgis i tillegg totalt tilsagnsbeløp. I omtalen av aktiviteter og resultater skilles det derimot ikke systematisk mellom midler fra departementet og fra andre kilder, da det er vanskelig å isolere resultatene ut fra finansieringskilde. Mer detaljert informasjon om ordningene finnes på nettsidene til Kommunal- og moderniseringsdepartementet og øvrige forvaltere.

Tiltak med en årlig tildeling på 1 mill. kroner eller mindre over kap. 552, post 72 er ikke omtalt i dette vedlegget.1

Fra og med 2015 er det gjort endringer i målstrukturen for programkategori 13.50. Arbeidsmålene i dette vedlegget refererer til målstrukturen gjeldende fram til 2014, da tallene er rapportert for budsjettåret 2013. Se tabellen nedenfor:

Tabell 1.7 Mål for programkategori 13.50 gjeldende til og med 2014

Hovedmål

Arbeidsmål

  • 1. Økt verdiskaping, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv

  • 1.1 Utvikle lokale og regionale næringsmiljøer

  • 1.2 Styrke overlevelsesevnen og veksten i etablerte bedrifter

  • 1.3 Øke antall lønnsomme etableringer

  • 2. Forbedre lokale og regionale rammebetingelser for næringsliv og befolkning

  • 2.1 Styrke tilgang på relevant kompetanse i arbeidsmarkedene

  • 2.2 Forbedre fysisk infrastruktur og redusere avstandsulemper i områder med få innbyggere og små markeder

  • 3. Utvikle attraktive regioner og sentra for befolkning og næringsliv

  • 3.1 Styrke tilgangen til tjenester for befolkningen i områder med få innbyggere og små markeder

  • 3.2 Gjøre mindre sentra og små og mellomstore byer mer attraktive som bosted og som lokaliseringssted for bedrifter

1.3 Regionale midler: Tiltak finansiert over kap. 551, postene 60 og 61

Bredbånd, mobil og IKT-tiltak (fylkeskommunene)

Målet er å bedre den digitale infrastrukturen i områder der kommersielle aktører ikke finner det lønnsomt. Hovedvekten av midlene kom fra et øremerket tilskudd fra daværende Kommunal- og regionaldepartementet til bredbåndsutbygging. Midlene ble i 2013 fordelt til fylkeskommunene etter de samme kriteriene som tilskuddet til regional utvikling, men ble begrenset til prosjekter i det distriktspolitiske virkeområdet. Fra 2014 er det opprettet en ny tilskuddsordning for utbygging av bredbånd som vil omfatte hele landet, og erstatter tilskuddet gjennom fylkeskommunene. Ordningen forvaltes av Post- og teletilsynet og er nærmere omtalt i Samferdselsdepartementets budsjettproposisjon.

Finansiering:

Det ble gitt 161,5 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 2.2.

Aktiviteter:

Tilskuddene gikk til nedgraving av trekkrør for bredbånd ved oppgradering av veier, tilskudd til utbygging av aksessnett i områder uten dekning, og utbygging av stamnett.

Nedslagsfelt:

Geografi: 98 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Resultater:

Dekningsrapporten for 2014 fra Nexia viser at om lag 4 000 husstander mangler et tilbud om minst 2 Mbit/s nedstrømskapasitet. Dette er en økning fra 2013, som primært skyldes et redusert tilbud om bredbånd over telefoninettet. Tilbudet om bredbånd med høyere kapasiteter fortsetter å vokse, men det er forskjell i tilgangen på høykapasitetsnett mellom tettbygde og spredtbygde strøk, henholdsvis 91 og 23 pst. dekning. Tilbudet om høykapasitetsnett har imidlertid vokst mer i spredtbygde strøk enn i tettsteder.

Distriktsrettede risikolån og garantier (Innovasjon Norge)

Målet med ordningen er å finansiere prosjekter der risikoen i utgangspunktet er stor, og hvor Innovasjon Norges medvirkning har betydning for om prosjektet kan gjennomføres. Samtidig skal det være realistiske muligheter for at prosjektet eller investeringen oppnår lønnsomhet i framtiden. Målgruppen er små og mellomstore bedrifter, normalt med inntil 100 ansatte. Risikolån kan benyttes til prosjekter og investeringer som er knyttet til blant annet nyetablering, nyskaping, omstilling og utvikling.

Finansiering:

Tapsfondsavsetninger ble kalkulert til 79,7 mill. kroner under arbeidsmål 1.2 (66,5 mill. kroner), 1.3 (12,7 mill. kroner) og annet (0,5 mill. kroner). Etter en totalvurdering av porteføljen ble det satt av 61,9 mill. kroner. Samlede bokførte tap på distriktsrettede risikolån og garantier i 2013 var 64,3 mill. kroner mot 58,1 mill. kroner i 2012. Ved utgangen av 2013 utgjorde tapsfondet 46 pst. av utlånsporteføljen. Kalkulert risiko i denne porteføljen var 26 pst.

Aktiviteter:

I 2013 ble det gitt nye tilsagn på 263 mill. kroner i distriktsrettede risikolån og garantier. Totalt 114 lånetilsagn og 6 tilsagn til garantier. Målt i antall tilsagn er aktivitetsnivået stabilt. Ved utgangen av 2013 var løpende lån og tilsagn på til sammen 1 811 mill. kroner.

Nedslagsfelt:

Geografi: Alle tilsagn ble gitt til bedrifter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Prioriterte grupper: 21 pst. av prosjektene ble definert som kvinnerettet.

Totalt sett gikk 64 pst. av tilsagnsbeløpet på lån til bedrifter, mens tallet for gründere var 36 pst. Målt i kroner gikk 74 pst. av garantiene til gründere.

Resultater:

Menon evaluerte ordningene høsten 2013. Evalueringen konkluderer med at låneordningen retter seg mot et marked med betydelige former for markedssvikt, og det er påvist at det er behov for ordningen. Låneordningen fremstår som samfunnsøkonomisk lønnsom.

I 2013 oppga 76 pst. av bedriftene at låneordningen i stor/svært stor grad ville bedre konkurranseevnen. 96 pst. av bedriftene oppga at prosjekter ikke ville blitt gjennomført uten bidrag, ifølge Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse fra 2014.

Distriktsutviklingstilskudd (Innovasjon Norge)

Målet er å stimulere bedrifter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet til å gjennomføre prosjekter som ikke ville blitt realisert i samme grad uten offentlige lån og/eller tilskudd. Prosjektene skal styrke kompetanse, eksterne samarbeidsrelasjoner, organisering, produkt- og prosessutvikling eller markedsutvikling. Tilskuddene kan gis til ulike former for bedriftsutvikling (myke investeringer) og til finansiering av fysiske investeringer. Tilskuddene benyttes til prosjekter med verdiskapingspotensial og skal også bidra til å internasjonalisere næringslivet.

Målgruppen er små og mellomstore bedrifter, normalt med inntil 100 ansatte. Støtte kan gis både til nyetableringer og til etablerte bedrifter.

Finansiering:

Det ble gitt totalt 464 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 1.2 (387 mill. kroner), 1.3 (74 mill. kroner) og annet (3 mill. kroner). Tilsagnene fordelte seg mellom investeringstilskudd (189 mill. kroner) og bedriftsutviklingstilskudd (274 mill. kroner).

Aktiviteter:

Det ble gitt totalt 913 tilsagn, fordelt på 720 bedriftsutviklingstilskudd og 193 investeringstilskudd.

Nedslagsfelt:

Geografi: 96 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Prioriterte grupper: Om lag 40 pst. av tilsagnene ble definert som kvinnerettet.

Resultater:

I Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse (førundersøkelsen) fra 2014, som undersøkte tilskudd gitt i 2013, svarte 61 pst. av bedriftene at tilskuddet var svært viktig for å bedre konkurranseevnen. 94 pst. svarte at tiltaket/prosjektet de søkte finansiering til, ikke hadde blitt gjennomført uten tilskuddet fra Innovasjon Norge.

Etablerertilskudd (Innovasjon Norge)

Målet er å stimulere til økt etableringsvirksomhet for å skape varige og lønnsomme arbeidsplasser. Etablerertilskudd kan gis til bedrifter som er under fem år gamle, som har en nyskapende forretningsidé og har potensial for vekst og verdiskaping. Målgruppen er bedriftsetablerere i alle deler av landet, men med særlig vekt på etablerere innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Nærings- og fiskeridepartementet finansierer også en landsdekkende ordning for etablerertilskudd, som i 2013 innvilget etablerertilskudd på 83 mill. kroner.

Finansiering:

Det ble gitt 107 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 1.3 (104 mill. kroner), 1.2 (2 mill. kroner) og annet (2 mill. kroner).

Totalt ble det gitt 190 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer tiltaket.

Aktiviteter:

Det ble gitt 397 tilskudd. Gjennomsnittlig tilsagnsbeløp var på om lag 306 000 kroner. Tilsagn blir også gitt til fellestiltak for grupper av etablerere, for eksempel i form av etablererveiledning og arrangementer.

Nedslagsfelt:

Geografi: 52 pst. av midlene gikk til etablerere i det distriktspolitiske virkeområdet.

Prioriterte grupper: 49 pst. av prosjektene ble definert som kvinnerettet.

Resultater:

I Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse (førundersøkelsen) fra 2014, som undersøkte tilskudd gitt i 2013, svarte 62 pst. av bedriftene at tilskuddet var svært viktig for å bedre konkurranseevnen. 93 pst. svarte at tiltaket/prosjektet de søkte finansiering til, ikke hadde blitt gjennomført uten tilskuddet fra Innovasjon Norge. 72 pst. av bedriftene svarer at innsatsen i stor/svært stor grad har bidratt til økt markedskunnskap.

Interreg – EUs territorielle samarbeid (fylkeskommunene og Interregs programsekretariater)

Interreg er EUs program for å fremme økonomisk og sosial integrasjon og samarbeid over landegrensene gjennom internasjonalt, regionalt samarbeid.

Norges deltakelse i Interreg skal:

  • fremme en ønsket regional utvikling i Norge gjennom å samarbeide om grenseregionale utfordringer

  • fremme en balansert utvikling av det europeiske kontinent og våre nærområder

  • fremme en mer helhetlig, koordinert og aktiv norsk europapolitikk, og ivareta norske interesser i EUs regionalpolitikk

Norge har i perioden 2007–2013 deltatt i elleve Interreg-programmer:

  • fire grenseregionale programmer langs grensen til Finland, Sverige og Danmark (Nord, Botnia–Atlantica, Sverige–Norge og Øresund–Kattegat–Skagerrak)

  • tre transnasjonale programmer (Østersjøen, Nordsjøen og Nordlig Periferi)

  • fire interregionale programmer (ESPON, Interact, Interreg IVC og URBACT II)

I tillegg deltar Norge i et grenseregionalt samarbeid med Russland innenfor rammen av EUs nabo- og partnerskapsinitiativ (ENPI).

Finansiering:

Det statlige bidraget for programperioden 2007–2013 har vært på om lag 100 mill. kroner årlig. Ordningen bidrar til samtlige arbeidsmål. Beløpene under angir tildelte midler for 2013.

Kap. 551, post 60: Det ble tildelt 71,3 mill. kroner til grenseregionale programmer inkl. ENPI.

Kap. 552, post 72: 27,7 mill. kroner ble tildelt transnasjonale programmer, 6,5 mill. kroner til interregionale programmer, og 4,1 mill. kroner til informasjonstiltak.

Aktiviteter:

Antall prosjekter med norsk partner 2007–2013:

  • 382 prosjekter i grenseregionale programmer, inkl. ENPI

  • 112 prosjekter og 29 forprosjekter i de transnasjonale programmene

  • 35 prosjekter i interregionale programmer

Andre aktiviteter i 2013 er blant annet www.interreg.no, Østersjøkonferansen og evalueringer av de grenseregionale programmene.

Nedslagsfelt:

Alle fylkene deltar i Interreg. Det er ikke egne nasjonale krav til å rapportere på det distriktspolitiske virkeområdet, da det er det enkelte program som setter rapporteringskravene for alle deltakende land.

Resultater:

Alle programmene gjennomfører evalueringer, spesielt ved avslutning av en programperiode. Sluttevaluering for programperioden 2007–2013 vil først foreligge om ca. to år.

Kommunale og regionale næringsfond (kommuner og regionråd)

Målet er å bidra til å utvikle og legge til rette for lokalt næringsliv. Næringsfondene er et virkemiddel med rom for å forme innsatsen i tråd med lokale utfordringer og behov. Fondsmidlene benyttes særlig til bedriftsrettet støtte, inkludert kompetanseutviklingstiltak, til entreprenører og små bedrifter. I tillegg gis det midler til tilretteleggende tiltak som stedsutviklings- og omdømmetiltak, næringsrettede infrastrukturtiltak, fremming av utdanningstilbud og til tjenester i lokalmiljøet.

Finansiering og nedslagsfelt:

Det ble gitt 201,6 mill. kroner i tilsagn under alle arbeidsmål fra kommuner og regionråd.

Fylkeskommunene fordelte totalt 329,2 mill. kroner fra kap. 551, postene 60 og 61.

Geografi: 94 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Aktiviteter:

Midlene har i hovedsak gått til direkte bedriftsstøtte (39 pst.), stedsutvikling (12 pst.), profileringstiltak (15 pst.), nettverkstiltak (10 pst.), entreprenørskap (4 pst.) og kompetanseutvikling (4 pst.).

Småkommuneprogrammet (fylkeskommunene)

Målet er å styrke kapasiteten og kompetansen i kommuner med særlig behov for dette. Meld. St. 13 (2012–2013) Ta heile Noreg i bruk peker på at mange små distriktskommuner har for liten kompetanse og kapasitet til å drive godt og langsiktig plan- og utviklingsarbeid. Tiltaket startet opp i 2013 og da ble 15 mill. kroner skjønnsmessig fordelt på fylkeskommunene og deltakerkommunene etter innspill fra fylkeskommunene. 41 kommuner ble valgt ut som deltakere. I 2014 ble skjønnstildelingen tatt bort slik at fylkeskommunene selv bestemmer nivået på rammen.

Finansiering og nedslagsfelt:

Det ble gitt 12,1 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 1.1 (1,1 mill. kroner), 3.1 (1,5 mill. kroner), 3.2 (6,4 mill. kroner) og annet (3,1 mill. kroner).

Geografi: Alle tilsagn ble gitt til kommuner innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Prioriterte grupper: Kommuner med mindre enn 2 000 innbyggere.

Aktiviteter og resultater:

Alle fylkeskommunene har arbeidet sammen med kommunene for å vurdere hvordan kapasiteten og kompetansen i kommunene til å drive utviklingsarbeid skal styrkes, og hvilke konkrete utfordringer og mål det skal arbeides med. Alle fylkeskommunene videreførte samarbeidet med kommunene i 2014.

Kompetansesenter for distriktsutvikling har fulgt opp med statuskartlegging og bidratt med sin kompetanse i samarbeid med fylkeskommunene.

De fleste av kommunene som deltar er i gang med å gjennomføre planer for å utvikle attraktive kommuner for innbyggere og næringsliv.

Verdiskaping og næringsutvikling i fjellområdene (Oppland fylkeskommune)

Tiltaket startet i 2013 under navnet Verdiskapingsprogram for fjellområdene.

Fjellområdene har særegne utfordringer for næringsutvikling og verdiskaping. Det er derfor opprettet en satsing for fjellområdene for perioden 2013–2017. Målet med satsingen er å styrke næringsutvikling og verdiskaping i fjellområdene gjennom kompetanse- og nettverksbygging, entreprenørskap og innovasjon i næringslivet. Midlene skal brukes til innsats på tvers av fylkeskommunene. Oppland fylkeskommune har det overordnede ansvaret for forvaltningen av midlene. Midlene ble lyst ut i september 2013, med oppstart i 2014.

1.4 Nasjonale midler: Tiltak finansiert over kap. 552, postene 62 og 72

Arena (Innovasjon Norge)

I Arena samarbeider bedrifter og kunnskapsmiljøer, herunder FoU- og utdanningsaktører og offentlige utviklingsaktører, for å øke innovasjonen og innovasjonsevnen i enkeltbedriftene og i næringsklyngene de er en del av.

Programmet forvaltes av Innovasjon Norge i samarbeid med SIVA og Forskningsrådet. Målgruppen for Arena er klynger av bedrifter innenfor et avgrenset geografisk område som har felles tilhørighet til en næringssektor, en verdikjede, et kompetanseområde eller et markedsområde. Arena er landsdekkende.

Programmet samfinansieres med Nærings- og fiskeridepartementet. Finansieringen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal dekke aktiviteter i det distriktspolitiske virkeområdet.

Fra 2014 ble Arena, sammen med Norwegian Centres of Expertise (NCE) og Global Centres of Expertise (GCE), en del av det nye klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters.

Finansiering:

Det ble gitt 28,7 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 1.1.

Totalt ble det gitt 52,5 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer programmet.

Aktiviteter:

Ved utgangen av 2013 var det 23 klynger i Arena, en økning med 5 klynger fra 2012.

Antall igangsatte utviklingsprosjekter økte fra 2012 til 2013 fra 129 til 180 prosjekter, og antallet innovasjonsprosjekter økte fra 250 til 292 prosjekter.

Nedslagsfelt:

Geografi: Halvparten av de 23 klyngene ligger i eller har en betydelig andel av sine medlemmer innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. 67 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Prioriterte grupper: Kvinneandelen i styringsgruppene ligger på om lag 37 pst. Dette er på samme nivå som i 2012.

Resultater:

Klyngene har til sammen utløst 224 mill. kroner i FoU- og innovasjonsmidler. Dette er en indikator på gode prosjekter som kvalifiserer til støtte via andre deler av virkemiddelapparatet.

Barentssekretariatet (Kommunal- og moderniseringsdepartementet)

Barentssekretariatet er et interkommunalt selskap eid av de tre nordnorske fylkeskommunene. Barentssekretariatet arbeider for å styrke det folkelige og næringsrettede samarbeidet mellom Norge og Russland, blant annet gjennom prosjektstøtte til samarbeidsprosjekter på tvers av den norsk-russiske grensen. Prioriterte tema er folk-til-folk-samarbeid, urfolk, miljø, ungdom, kultur og idrett, samt kompetanse og næringssamarbeid basert på de betydelige naturressursene i området.

Sekretariatet skal være et kompetansesenter for norsk-russiske relasjoner og skal synliggjøre regional og grenseregional aktivitet. Barentssekretariatet driver utstrakt informasjonsvirksomhet, og har en daglig nyhetstjeneste på engelsk og russisk, Barents Observer. Utenriksdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet finansierer også Barentssekretariatet.

Finansiering:

Det ble gitt 3 mill. kroner i tilsagn.

Totalt ble det gitt 41 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer tiltaket.

Aktiviteter:

0,5 mill. kroner finansierer en prosjektstilling for å videreføre erfaringene fra arbeidet i Den nordlige maritime korridor (NMC) og Stratmos, knyttet til transport, logistikk og næringssamarbeid. De øvrige midlene fra departementet er driftsmidler og bidrar til å sikre Barentssekretariatets rolle som grenseregional aktør og informasjonsformidler i Barentsregionen.

Bedriftsnettverk (Innovasjon Norge)

Bedriftsnettverkstjenesten skal stimulere små og mellomstore bedrifter til å etablere kommersielle, strategiske samarbeid om konkrete forretningsmessige prosjekter med andre bedrifter. Tjenesten finansierer kostnader knyttet til tilrettelegging og ledelse, samlinger, nødvendige analyser og felles kompetansebygging. Tjenesten bidrar med kompetanse knyttet til valg av konsulent, rådgiving og verktøy for nettverksutvikling.

Tjenesten inngår i Innovasjon Norges nettverksprogram. Målgruppen for tjenesten er små og mellomstore bedrifter innen alle sektorer, bransjer og landsdeler. Målet med bedriftsnettverkene er å oppnå sterke og forpliktende samarbeidsrelasjoner for konkrete innovasjonsprosjekter. Programmet samfinansieres med Nærings- og fiskeridepartementet.

Finansiering:

Det ble gitt 11,6 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 1.1.

Totalt ble det gitt 19,2 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer tiltaket.

Aktiviteter:

I 2013 deltok 178 små og mellomstore bedrifter som til sammen har utviklet 26 prosjekter.

En bransjefordeling av deltakerne viser et tyngdepunkt innen reiseliv, olje og gass, energi og miljø og IKT. Geografisk er det en hovedvekt av prosjekter i Finnmark (2), Oslo og Akershus (3), Sogn og Fjordane (3), Troms (4) og Nord-Trøndelag (4).

Nedslagsfelt:

Geografi: 17 av 26 hovedprosjekter ligger i det distriktspolitiske virkeområdet. 81 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Prioriterte grupper: 32 pst. av midlene ble definert som kvinnerettet. Dette er en økning fra 24 pst. i 2012.

Resultater:

En evaluering av Bedriftsnettverk (DAMVAD, 2014) konkluderer med at tjenesten er fleksibel, tilgjengelig og har høy addisjonalitet. Tjenesten har ifølge bedriftene selv god måloppnåelse i form av tilgang til nye markeder og bidrag til innovasjon, samt endret adferd gjennom økt samhandling. Tjenesten har styrket bedriftenes evne og vilje til samarbeid.

Bioraffineringsprogrammet (Innovasjon Norge)

Bioraffineringsprogrammet inngår i Innovasjon Norges bioøkonomisatsing som ble igangsatt i 2013. Målet med bioraffineringsprogrammet er å bidra til å bygge opp en ny vekstnæring som også kan utvikle flere kompetansearbeidsplasser i Distrikts-Norge, og øke produktiviteten/lønnsomheten i viktige distriktsnæringer.

Programmet retter seg mot gründere og etablerte bedrifter i hele landet. Innsatsen skal komme små og mellomstore bedrifter som utvikler ny teknologi til gode, og samtidig stimulere til innovasjon innenfor etablert industri.

Finansiering:

Det ble gitt 23,2 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 1.2.

Aktiviteter:

Det ble gitt 14 tilsagn i 2013. I tillegg ble det iverksatt et omfattende mobiliseringsarbeid for å bevisstgjøre næringslivet om mulighetene knyttet til nye råvarer, ny teknologi og/eller nye markeder. For å skape tverrsektorielt samspill og kunnskapsoverføring, ble det etablert et eksternt landsdekkende innovasjonsnettverk, Norsk Nettverk for Industriell Bioteknologi.

I 2013 var åtte av prosjektene i skogsektoren. Det forventes at i 2014 vil porteføljen i programmet være mer jevnt fordelt mellom råvarer fra skogbruk, landbruk og marin sektor.

Nedslagsfelt:

Geografi: 8 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Resultater:

Erfaringene fra pilotåret 2013 bekrefter både det næringsmessige potensialet og interessen blant bedriftene innenfor et bredt spekter av sektorer. Mobiliseringsarbeidet har resultert i økt oppmerksomhet om nye produktmuligheter, utløst en rekke FoU-prosjekter og stimulert til flere internasjonale partnerskap.

Bolyst (Kommunal- og moderniseringsdepartementet)

Bolyst skal tilrettelegge for at kommuner innenfor det distriktspolitiske virkeområdet blir mer attraktive å bo i og flytte til. Målet skal nås gjennom å støtte lokale, regionale og nasjonale pilotprosjekter som fremmer attraktive lokalsamfunn. En sentral målsetting med Bolyst er at prosjektene skal gi kunnskap og læring til andre distriktssamfunn.

Siste året med tildeling av midler til nye bolystprosjekter var 2013. Kommunal- og moderniseringsdepartementets finansiering strekker seg over inntil tre år og de siste prosjektene vil bli avsluttet i 2015.

Finansiering:

Det ble gitt 55,7 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 3.2 (52,7 mill. kroner) og annet (3 mill. kroner).

Aktiviteter:

Det ble i 2013 gitt støtte til 49 prosjekter. Prosjektene har ulik karakter, og varierer fra å være små og lokale til større regionale og nasjonale prosjekter. Hovedvekten av prosjektene i 2013 er rettet mot tilflytting og integrering av innvandrere. I tillegg er det prosjekter med fokus på ungdom, stedsutvikling, boligutvikling, omdømmebygging med mer.

Nedslagsfelt:

Geografi: 95 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Prioriterte grupper er ungdom, kvinner og innvandrere.

Resultater:

Prosjektene utløser stort engasjement i arbeidet med lokal samfunnsutvikling. Nettsidene til Kompetansesenter for distriktsutvikling er en viktig kanal for informasjonsspredning om prosjektet og resultatene.

Oppnådde erfaringer og resultater skal analyseres og presenteres i en egen sluttrapport.

Designrådgiving (Innovasjon Norge)

Målet er å få flere bedrifter til å bruke profesjonelle designere i produktutviklings- og markedsstrategier. Designprogrammet tilbyr bedrifter designrådgiving og formidling av profesjonell designkompetanse innen industridesign, produktdesign, identitetsdesign og emballasjedesign. Innovasjon Norges distriktskontorer tilbyr designrådgiving. I tillegg holder Innovasjon Norge foredrag på eksterne arrangement for å øke kunnskapen om strategisk bruk av design.

Målgruppen er bedrifter som tidligere ikke har brukt profesjonelle designtjenester. Programmet mottar også midler fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Finansiering og nedslagsfelt:

Det ble gitt 2,7 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 1.2 (2,4 mill. kroner) og 1.3 (0,3 mill. kroner).

Totalt ble det gitt 12,8 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer programmet.

Geografi: 44 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Aktiviteter og resultater:

I 2013 ble det satt i gang 270 nye design- og rådgivingsoppdrag. Det er en oppgang fra 200 oppdrag i 2012.

70 bedrifter har satt i gang eller gjennomført et designprosjekt.

Rådgiverne holdt 80 foredrag over hele landet i 2013 om strategisk bruk av design på ulike fagarrangement.

Forskningsløft i nord (Forskningsrådet)

Forskningsløft i nord er en strategisk satsing på næringslivsrelevant kunnskapsinfrastruktur. Målet er å styrke og videreutvikle kunnskapsmiljøer i Nord-Norge, gjennom langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom gode forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og næringsliv innenfor reiseliv og arktisk teknologi. Programmet har pågått siden 2009, og er forlenget med tre nye år i perioden 2014–2016. Målgruppen er næringsliv og FoU-miljøer.

Finansiering:

Det ble gitt 42,7 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 2.1.

Aktiviteter:

Forskningsaktivitet, -produksjon og -publisering.

Det gjennomføres nå seks prosjekter: Opplevelser i nord, jordobservasjon, sensorteknologi, avfallshåndtering og kaldt klima-teknologi.

Innovasjoner og næringsutvikling basert på arktisk teknologi er skilt ut som et eget prosjekt.

Det er utviklet utdanningstilbud, blant annet kurs for etter- og videreutdanning rettet mot næringslivet.

Nedslagsfelt:

Geografi: Alle midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Prioriterte grupper: 42 pst. av doktorgradstipendiatene og 24 pst. av postdoktor- stipendiatene i programmet var kvinner.

Resultater:

Programmet har gitt omfattende aktivitet i de involverte fagmiljøene, både når det gjelder forskningsproduksjon og publiseringsmengde.

Aktivitetene i Forskningsløft i nord har stimulert til mer aktivitet også utenfor programmet, herunder flere supplerende prosjekter og interessesøknader til andre forskningsprogrammer.

Forskerutdanning og rekruttering er et vesentlig suksesskriterium for satsingen. 39 doktorgrads- og postdoktorstipendiater er finansiert gjennom programmet.

Forsøk med gratis ferje (Kommunal- og moderniseringsdepartementet)

Fra 2010 til 2013 pågikk et forsøk med gratis ferje på strekningene Daløy–Haldorsneset i Sogn og Fjordane og Grytøy–Sandsøy–Bjarkøy i Troms. Målet var å bedre kunnskapen om hvilken betydning gratis ferje kan ha for små øysamfunn, med vekt på virkninger for bosetting og næringsliv. I 2013 ble det gitt tilsagn på om lag 700 000 kroner til Sogn og Fjordane fylkeskommune og Troms fylkeskommune under arbeidsmål 3.1.

Forsøket ble evaluert i 2013 av Transportøkonomisk institutt. Evalueringen viser at gratis ferje bidro til å redusere ulempene ved å bo i ytre distrikt, men at det ikke er nok til å snu befolkningsutviklingen alene. Forsøket viser at effekter av økt tilgjengelighet, i dette tilfellet med gratis ferje, vil variere fra sted til sted avhengig av bosetting, næringsliv og nærheten til andre eller konkurrerende lokale/regionale senter. Forsøket ble avsluttet i 2013.

Informasjonstjeneste for gründere, gründertelefon og oppdaterte nettsider for gründere (Innovasjon Norge)

Innovasjon Norge har utviklet en nettbasert interaktiv tjeneste til etablerere i hele landet. Gründertelefonen og de oppdaterte nettsidene for gründere skal gjøre det lettere å finne relevant informasjon, og etablerere skal få raskere svar på spørsmål. De oppdaterte nettsidene tar også for seg prosessveiledning, immaterielle rettigheter, forretningsutvikling, forretningsmodellering, nettverk og arrangementer, samt praktiske elementer som å registrere selskap, merverdiavgift, valg av organisasjonsform etc. Tjenesten omfatter både Innovasjon Norges egne ordninger og annen nyttig informasjon for en gründer både før, under og etter etablering av ny virksomhet. Nettsidene er utviklet i tett samarbeid med Altinn. I 2013 ble det gitt 6,1 mill. kroner til arbeidet med tjenesten under arbeidsmål 1.3.

Gründertelefonen og de oppdaterte nettsidene for gründere ble lansert november 2013. Fra 2015 finansieres tjenesten av Nærings- og fiskeridepartementet.

Høyvekst (Innovasjon Norge)

Målet er at flere oppstartsbedrifter skal lykkes utover den første etableringsfasen. Programmet finansierer tiltak som skal bidra til å realisere vekstpotensialet og styrke gjennomføringsevnen til oppstartsbedrifter med potensial for internasjonal vekst. Innovasjon Norge bidrar med kompetanse, rådgiving og nettverk.

Aktivitetene i Høyvekst er samlet under den internasjonale kompetansetjenesten Globalt Entreprenørskap, som inkluderer Mini-MBA i Boston (GET), Forretningsutvikling i praksis i Silicon Valley (TINC) og Business Bootcamps. Business Bootcamps er todagerskurs i Norge med introduksjon til internasjonal forretningsutvikling for gründere og unge. Kursene er også tilrettelagt med sikte på å nå flere vekstbedrifter i distriktsområdet. Programmet mottar også midler fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Finansiering:

Det ble gitt 1,5 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 1.3.

Totalt ble det gitt 3,3 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer programmet.

Aktiviteter:

Det har vært økning i aktiviteten sammenliknet med 2012. I 2013 hadde Business Bootcamps 22 samlinger over hele landet, med i alt 432 deltakere. GET hadde ett kull med 22 deltakere. TINC hadde to kull, med til sammen 40 deltakere.

Nedslagsfelt:

Business Bootcamps: 45 pst. av deltakerne kom fra det distriktspolitiske virkeområdet og 34 pst. var kvinner.

GET: 26 pst. av deltakerne kom fra det distriktspolitiske virkeområdet og 22 pst. var kvinner.

TINC Silicon Valley: 10 pst. av deltakerne kom fra det distriktspolitiske virkeområdet og 10 pst. var kvinner.

Resultater:

Programmet bidrar til spesifikk kompetanseheving. I tillegg bidrar tjenestene i stor grad til at deltakerne etablerer relevante, uformelle nettverk seg i mellom. Begge disse områdene er kritiske for utviklingen av vekstbedrifter.

Tiltakene under globalt entreprenørskap skal evalueres i 2014.

Inkubasjon (SIVA)

Programmet skal bidra til økt nasjonal verdiskaping gjennom å identifisere, videreutvikle og kommersialisere ideer fra FoU-, nyskapings- og industrimiljøer, som skal resultere i nye vekstbedrifter eller gi vekst i etablerte virksomheter.

Programmet gir nyoppstartede kunnskapsbedrifter tilbud om faglig rådgiving, kompetansenettverk og lokaler med en husleie som er tilpasset bedriftens økonomiske evne. Målgruppen er sterke innovasjonsmiljøer og næringsaktører som har inkubasjon som en vesentlig aktivitet. Dette omfatter forskningsparker, kunnskapsparker, inkubatorer, større industribedrifter og andre næringsaktører.

Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet finansierer deler av programmet.

Finansiering:

Det ble gitt 24,3 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 1.1 (21,5 mill. kroner) og 1.3 (2,8 mill. kroner).

Totalt ble det gitt 55,9 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer programmet.

Aktiviteter:

Ved utgangen av 2013 var 38 vertsmiljø tatt inn i programmet. I 2013 ble 182 nye bedrifter tatt opp i inkubatorene, mens det var 562 bedrifter totalt i inkubatorene. Til sammen 535 bedrifter mottok inkubatorstøtte.

I 2013 har inkubasjonssatsingen lagt vekt på å identifisere hvilke elementer som spiller sammen og som må være på plass for å utvikle sterke innovasjonsmiljø. Profesjonalisering av inkubatorene har også i 2013 stått sentralt, blant annet gjennom etablering av utviklingssamtale med alle inkubatormiljøene.

Nedslagsfelt:

Geografi: 74 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Prioriterte grupper: 25 pst. av nye bedrifter eller prosjekter hadde en kvinne i ledende stilling.

Resultater:

Bedriftene i inkubatorene har i 2013 hatt en samlet verdiskaping på om lag 203 mill. kroner (basert på tall fra Brønnøysundregistrene).

Kompetanseprogrammet, FRAM (Innovasjon Norge)

Målet er å øke deltakerbedriftenes langsiktige konkurransekraft, lønnsomhet og fornyingsevne. Kompetanseprogrammet er landsdekkende og tilbyr opplæring i strategi- og ledelsesutvikling, innovasjon og internasjonalisering. Målgruppen er små og mellomstore bedrifter med vekstambisjoner. I rekrutteringen prioriteres bedrifter med internasjonalt potensial. Tjenestene leveres hovedsakelig via Innovasjon Norges distriktskontorer. Programmet mottar også midler fra Nærings- og fiskeridepartementet og fylkeskommunene.

Finansiering:

Det ble gitt 1,5 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 1.2.

Totalt ble det gitt om lag 28 mill. kroner i tilsagn fra departementene og fylkeskommunene (kap. 551, post 60).

Aktiviteter:

I 2013 deltok 212 bedrifter med til sammen over 400 deltakere. 22 prosjekter med til sammen 212 bedrifter avsluttet sin FRAM-prosess i 2013.

Nedslagsfelt:

Geografi: Av bedriftene som avsluttet FRAM i 2013, var 64 pst. fra det distriktspolitiske virkeområdet.

Prioriterte grupper: Andelen kvinnelige deltakere var om lag 40 pst.

Resultater:

FRAM ble evaluert våren 2014 av DAMVAD. Bedriftene som har deltatt er svært fornøyde og oppgir betydelig kunnskapsheving. Det er imidlertid vanskelig å spore en konkret økonomisk effekt i regnskapene til bedriftene. Til tross for dette mener 81 pst. av bedriftene at programmet samlet sett har gitt positiv effekt, og 80 pst. ville deltatt igjen om de fikk mulighet.

Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer (Innovasjon Norge)

Tiltaket ble utviklet og startet opp i 2013. Målet er å bidra til å styrke tilgangen til kompetent arbeidskraft i regionale næringsmiljøer i hele landet. Blant annet skal høyskoler og andre kunnskapsinstitusjoner få hjelp til å levere kompetent arbeidskraft til næringsmiljøer med et definert og felles behov for forsterket kompetansegrunnlag.

Midlene skal brukes på kompetanseutvikling i fagskole, høyere utdanning og/eller videreutdanningstilbud som er praksisnære, næringsrettede og tilpasset kompetansebehovet i næringslivet. Det forutsettes medfinansiering fra næringsliv og andre relevante regionale aktører.

Finansiering:

Det ble gitt 3,3 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 1.1.

Aktiviteter:

Første utlysning høsten 2013 resulterte i 44 prosjektskisser. 15 av disse ble videreført i form av forprosjekter med finansiering fra Innovasjon Norge.

Kontordager og kurs for næringsrådgivere i kommunene (Innovasjon Norge)

Målet er å styrke kommunene som næringspolitiske aktører ved å bidra til at kommunene blir mer bevisste, kompetente, samspillende og effektive i sitt næringsutviklingsarbeid. Tiltaket retter seg mot kommunenes førstelinjetjenester for næringsrådgiving. Kommuner som ikke har et stort fagmiljø innen næringsutvikling og entreprenørskap prioriteres.

Innovasjon Norge tilbyr kurs for førstelinjetjenester i kommunene der hovedtema er veilederrolle og forretningsplanlegging. Det tilbys også kontordager og møteplasser ute i kommunene. Både kommunalt ansatte og ansatte i utviklingsselskap kan delta. Midlene brukes over hele landet, men med størst vekt på distriktsfylker.

Finansiering:

Det ble gitt 7,1 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 2.1.

Aktiviteter:

Det er avholdt ulike typer kurs, kontordager og tilbudt møteplasser.

Enkelte fylker har også andre tiltak som f.eks. turnusordninger.

Kultur og opplevelser (Innovasjon Norge)

Programmet skal bidra med tiltak som profesjonaliserer og styrker lønnsomheten i kulturnæringene og kulturbasert næringsliv. Målgruppen er små og mellomstore bedrifter og entreprenører med vekstambisjoner, nettverk og klynger innen kulturnæringene og kulturbasert næringsliv. Programmet samfinansieres med Nærings- og fiskeridepartementet. Kultur og opplevelser videreføres i 2014 som Verdiskapingsprogrammet for kulturnæringer.

Finansiering og nedslagsfelt:

Det ble gitt 3,2 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 1.2 (2,6 mill. kroner) og 1.3 (0,6 mill. kroner).

Totalt ble det gitt 10 mill. kroner fra departementene som finansierer tiltaket.

Geografi: 17 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Aktiviteter:

Som del av utviklingen av programmet har Innovasjon Norge arrangert 30 møter med kulturgründere og aktører i kulturnæringene.

Det er også satt i gang et pilotprosjekt med Tromsø kommune, Troms fylkeskommune og Oslo Business Region for å kartlegge offentlig kompetanse og tilgjengelig kapital for kulturnæringsbedrifter i ulike utviklingsfaser.

Kvinner i næringslivet (Innovasjon Norge)

Det overordnede målet er økt verdiskaping og innovasjon gjennom å styrke kvinners deltakelse og posisjon i næringslivet – som gründere, i ledelse og i styrer.

Ordningen omfatter tiltak for mobilisering av kvinner i næringslivet gjennom Innovasjon Norges eksisterende tjenestetilbud (integrert satsing). Innovasjon Norge jobber for at andelen av tilgjengelige ressurser som når fram til kvinner skal øke. Programmet finansierer også noen særskilte ordninger rettet mot kvinner. Midlene har realisert et utviklingsprogram for kvinnelige ledere, Ledermentor.

Målgruppen er kvinner som har potensial til å starte opp og utvikle vekstbedrifter, eller som ønsker å utvikle seg til/som ledere eller styremedlemmer. Det rettes spesiell oppmerksomhet mot tjenester og sektorer med lav kvinneandel. Programmet mottar også midler fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Finansiering:

Det ble gitt 2,6 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 1.3.

Totalt ble det gitt 9 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer tiltaket.

Aktiviteter:

I 2013 ble følgende programmer og aktiviteter gjennomført: Arrangementet «Årets gründerkvinne», Ledermentorprogrammet, Female Future i regi av NHO og KAN-programmet i regi av Ungt Entreprenørskap.

Størstedelen av midlene er benyttet til profilering og mobilisering for entreprenørskap blant kvinner.

Nedslagsfelt:

Geografi: For Ledermentor var 60 pst. av deltakerne lokalisert i det distriktspolitiske virkeområdet.

Resultater:

Innsats mot unge vurderes som særlig relevant for å forsterke kvinners deltakelse og posisjon i næringslivet. På Emax Norge, en samling for unge mellom 18 og 25 år om entreprenørskap, var kvinneandelen 40 pst.

Kvinnovasjon (SIVA)

Målet er å øke antall kvinner som etablerer bedrifter med vekstambisjoner i næringshagemiljøer og inkubatorer.

Tilbud og tiltak som skal mobilisere, bidra til samhandling, nettverk, mentorbistand, profilering og kompetansebygging prioriteres. Arbeidet gjennomføres av utviklingsmiljøer som søker SIVA om midler til å gjennomføre aktiviteter. Flere utviklingsmiljøer samarbeider på tvers av programmene. Det legges vekt på samspill med andre aktører som jobber for å øke entreprenørskap blant kvinner, blant annet Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Midlene skal ikke brukes til direkte bedriftsstøtte. Fra og med 2014 er programmet integrert som en del av de andre programmene i SIVA.

Finansiering:

Det ble gitt 6,9 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 1.3.

Aktiviteter:

I 2013 har 15 regionale samarbeidsprosjekter og 58 ulike verdiskapingsmiljøer deltatt i programmet. Til sammen har 637 bedrifter i deltatt i programmet.

Nedslagsfelt:

Geografi: 63 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Prioriterte grupper: Alle tilsagn ble definert som kvinnerettet.

Resultater:

Det var 96 nyetableringer med 127 ansatte og en økning på 223 ansatte i eksisterende bedrifter.

Lokal samfunnsutvikling i kommunene (Kommunal- og moderniseringsdepartementet)

Målet med Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) er å gjøre kommunene bedre til å planlegge, mobilisere, samarbeide og gjennomføre utviklingsprosjekter for å utvikle mer attraktive lokalsamfunn. Dette skal skje gjennom et tettere samarbeid både mellom fylkeskommuner og kommuner, og mellom kommuner. I tillegg skal fylkeskommunenes rolle som samordner, aktiv rådgiver og støttespiller overfor kommuner med utviklingsbehov styrkes. Satsingen startet i 2010 og varer ut 2014. Ordningen har vært følgeevaluert av Telemarksforsking og Arbeidsforskningsinstituttet. Resultater fra følgeevalueringen er løpende blitt integrert i arbeidet. Telemarksforsking utfører også en sluttevaluering av LUK som skal foreligge våren 2015.

Finansiering:

Det ble gitt tilsagn om 27,7 mill. kroner under alle arbeidsmål unntatt 1.2 og 1.3. 53 pst. av midlene ble brukt under arbeidsmål 3.2.

Aktiviteter:

Fylkeskommunene styrker kommunenes utviklingskompetanse gjennom kurs og videreutdanning. Dette skjer i samarbeid med høyskoler, universiteter og andre aktører.

Mange fylkeskommuner og kommuner utvikler kommuneplanens samfunnsdel og arealdel som viktige utviklingsverktøy for å utvikle attraktive regioner og kommuner.

Nedslagsfelt:

Geografi: 67 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Resultater:

Følgeevalueringen viser blant annet at kommunenes utviklingskompetanse er styrket, og at fylkeskommunene organiserer seg internt slik at de samhandler mer effektivt med kommunene om utviklingsarbeid.

Satsingen har også styrket partnerskapsarbeidet mellom fylkeskommunene og andre utviklingsaktører som fylkesmannen, Innovasjon Norge og Vegdirektoratet.

Mentortjenesten for gründere (Innovasjon Norge)

Mentortjenesten for gründere startet i 2010. Kartlegginger av gründeres behov viser at mangel på nettverks- og næringslivserfaring er en gjennomgående utfordring. Gjennom tjenesten får gründere dekket kostnadene for en erfaren mentor fra næringslivet, og blir gitt muligheter til å møte andre gründere i samme situasjon. Mentortjenesten for gründere er et tilbud til gründere med gode forretningsideer i bedriftsutviklings- eller markedsintroduksjonsfasen, med ambisjoner om vekst utover det lokale markedet. Tjenesten inkluderer en-til-en-samtaler med en mentor over en periode på 3–12 måneder, og regionale nettverkssamlinger der gründere og ressurspersoner møtes for erfaringsutveksling. Ordningen er landsdekkende.

Finansiering:

Det ble gitt 17,4 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 1.3.

Aktiviteter:

I 2013 fikk 189 gründere tilbud om å være med i mentorordningen.

Nedslagsfelt:

Geografi: 66 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Prioriterte grupper: 50 pst. av midlene ble definert som kvinnerettet.

Resultater:

Mentortjenesten for gründere bidrar til Innovasjon Norges mål om flere gode gründere. Tilbakemeldinger fra kundeansvarlige, mentorer og gründere i hele landet tyder på at brukerne er fornøyd med ordningen. Flere kartlegginger av gründeres behov viser at mangel på nettverks- og næringslivserfaring, samt for svak kompetanse om markedsorientering og generell forretningsutvikling, er gjennomgående problemer for gründere i markedsintroduksjonsfasen. Mentortjenesten for gründere adresserer disse utfordringene på en ubyråkratisk og effektiv måte. Tjenesten evalueres i 2014.

Merkur-programmet (Mentor AS)

Merkur-programmet er et kompetanseutviklingsprogram for de minste dagligvarebutikkene i distriktene. Målet er å sikre innbyggerne i distriktene tilgang til en nærliggende dagligvarebutikk med god kvalitet. Programmet arbeider for at dagligvarebutikkene kan få tilleggstjenester som øker lønnsomheten i butikken, og som gir innbyggerne i lokalsamfunnet bedre tjenester. Programmet skal også bidra til å øke forståelsen i lokalsamfunnet for dagligvarebutikkens rolle og betydning.

Butikkdriverne som deltar i programmet deltar på kurs for å styrke den butikkfaglige kompetansen, øke antall tjenester i butikken og fokusere sterkere på lokal samfunnsutvikling. Kompetansetiltakene består blant annet av seminarer, besøk av Merkur-konsulenter i butikken og kundeundersøkelser. Merkur samarbeider blant annet med Posten Norge AS og Norsk Tipping for å legge til rette for tilleggstjenester. Programmet jobber også med kommunale myndigheter for å utvikle et bedre samarbeid mellom dagligvarebutikkene og lokalsamfunnet. Midlene går i hovedsak til kurs og konferanser, samt oppfølging og utvikling av dagligvarebutikker i distriktene.

Finansiering:

Det ble gitt 12,3 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 3.1.

Aktiviteter og resultater:

Totalt 60 butikker deltar i programmene. Mange distriktsbutikker benytter seg av de andre tilbudene Merkur-programmet tilbyr, som f.eks. veiledning fra konsulentapparatet, deltakelse på regionale konferanser, søking til investeringsstøtteordningene med mer. Evalueringen av Merkur-programmet våren 2014 viser at butikker som deltar i Merkur-programmet har bedre omsetningsutvikling enn andre distriktsbutikker.

Merkur: Investerings- og utviklingstilskudd for utkantbutikker (Mentor AS)

Målet er å sikre innbyggerne i distriktene tilgang til en nærliggende dagligvarebutikk med god kvalitet. Investeringsstøtten er en økonomisk støtte direkte til butikkene, som går til rene investeringer i butikkene, mens utviklingsstøtten i hovedsak går til markedsaktiviteter, mobiliseringstiltak, kompetansetiltak med mer. Tilskuddsordningene styrker og bygger opp om utkantbutikken og tjenestetilgjengeligheten. Butikkene må oppfylle særlige kriterier knyttet til avstand, kundegrunnlag og omsetning for å kunne motta støtte. Administrasjonskostnader dekkes over kap. 552, post 21.

Finansiering:

Det ble gitt 34,6 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 3.1.

Aktiviteter:

I 2013 fikk 202 butikker investeringstilskudd til kjøl og frys, nye dataløsninger eller til bygningsmessige investeringer. Utviklingstilskudd ble gitt til 51 butikker.

Gjennomsnittlig støttebeløp til butikkene er 205 000 kroner.

Nedslagsfelt:

Geografi: 91 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Resultater:

Evalueringen av Merkur-programmet viser at Merkur-butikkene har gjennomgående bedre omsetningsutvikling enn andre distriktsbutikker.

Merkur: Investeringsstøtte til drivstoffanlegg (Mentor AS)

Målet er å styrke drivstofftilgangen i distriktene gjennom å etablere, ruste opp eller opprettholde drivstoffanlegg i tilknytning til dagligvarebutikker, eller gjennom å etablere nye drivstoffanlegg. Ordningen er en søknadsbasert tilskuddsordning som forvaltes av Mentor AS. Administrasjonsutgifter dekkes over kap. 552, post 21.

Finansiering:

Det ble gitt 6,3 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 3.1.

Aktiviteter:

Det ble gitt støtte til 33 drivstoffanlegg.

Nedslagsfelt:

Geografi: 89 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Resultater:

I evalueringen av Merkur-programmet kommer det fram at støttemottakerne vurderer den samfunnsmessige og driftsmessige effekten av drivstoffstøtte som god. Evalueringen sier ingenting om hvorvidt omsetningsutviklingen økes hos de som mottar slik støtte sett i forhold til de som ikke gjør det.

Naturarven som verdiskaper (Miljødirektoratet)

Målet med programmet har vært å bidra til miljømessig, kulturell, sosial og økonomisk verdiskaping i tilknytning til verneområder. Målet er at verneområdene skal bli bedre ivaretatt, samt stimulering av lokal bevissthet og engasjement for naturområdene. For mange av prosjektene er reiseliv viktig. I tillegg er det en rekke omdømmeprosjekter og tiltak rettet inn mot merkevarebygging. Målgrupper er innbyggere, grunneiere, næringsliv, tilreisende og lokale myndigheter i tilknytning til verneområdene. Programmet har vært samfinansiert med daværende Miljøverndepartementet, og ble avsluttet i 2013. Programmet evalueres av Telemarksforsking. Evalueringen skal legges fram i løpet av 2014.

Finansiering:

Det ble gitt 10 mill. kroner i tilsagn, fordelt på alle arbeidsmål.

Totalt ble det gitt 25 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer programmet.

Aktiviteter:

15 lokale og regionale utviklingsprosjekter har deltatt i programmet. Prosjektene har arbeidet med en lang rekke tiltak innen profilering, omdømmebygging, konkret tilrettelegging, reiselivstilrettelegging og informasjon.

Nedslagsfelt:

Geografi: Alle midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Resultater:

Deltakende bedrifter har utviklet sin virksomhet, noe som har bidratt til økt verdiskaping i bred forstand.

Norwegian Centres of Expertise (Innovasjon Norge)

Målet med Norwegian Centres of Expertise (NCE) er økt verdiskaping gjennom å utløse og forsterke samarbeidsbaserte innovasjons- og internasjonaliseringsprosesser. Tolv internasjonalt orienterte næringsklynger med størst potensial for internasjonal vekst deltar i programmet.

Programmet tilbyr faglig og finansiell støtte til gjennomføring av langsiktige og målrettede utviklingsprosesser i utvalgte næringsklynger. Støtten fra programmet skal stimulere til samarbeid mellom aktørene, øke gjennomføringstakten i viktige utviklingsprosesser og prosjekter samt koordinere og målrette privat og offentlig innsats for å utvikle klyngene. Programmet er utviklet i fellesskap med Forskningsrådet og SIVA.

Den primære målgruppen er bedrifter i godt utviklede næringsklynger. Programmets sekundære målgruppe er aktører som direkte bidrar til å utvikle klyngene, blant annet FoU-institusjoner og utdanningsmiljøer. Programmet har tiltak for å stimulere til økt deltakelse blant kvinner. NCE samfinansieres med Nærings- og fiskeridepartementet. Fra 2014 ble Norwegian Centres of Expertise (NCE), sammen med Global Centres of Expertise (GCE) og Arena en del av det nye klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters.

Finansiering:

Det ble gitt 32,2 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 1.1.

Totalt ble det gitt 72 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer programmet.

Aktiviteter:

Det er etablert totalt 12 NCE-miljøer. I 2013 ble det satt i gang 288 innovasjonsprosjekter, en nedgang fra 298 prosjekter i 2012. Generelt var det en økning i antall bedrifter og FoU-aktører, også internasjonalt, som deltok aktivt i klyngene og i innovasjonsprosjektene.

I 2013 gjennomførte klyngene 132 prosjekter for å utvikle tilpassede kompetanseutviklings- og utdanningstilbud. Dette er en nedgang fra 179 prosjekter i 2012.

Nedslagsfelt:

Geografi: 22 pst. av midlene ble gitt i det distriktspolitiske virkeområdet.

Prioriterte grupper: Alle tilsagn ble definert som kvinnerettet. Kvinneandelen i ledelsesposisjoner er 40 pst. Kvinneandelen i styrene er 38 pst.

Resultater:

Det nye klyngeprogrammet, Norwegian Innovation Clusters, følger opp viktige anbefalinger fra evalueringen av NCE og Arena (Econ Pöyry, 2011), om styrket innovasjonsarbeid og større fleksibilitet i virkemiddelapparates tilbud av verktøy for klyngeutvikling.

Norwegian Innovation Clusters (Innovasjon Norge)

Tiltaket er nytt i 2014. Innovasjon Norge har fått i oppdrag å lansere et nytt helhetlig klyngeprogram i samarbeid med SIVA og Forskningsrådet. Programmet viderefører hovedtrekkene i Norwegian Centres of Expertise (NCE) og Arena, men utvider tilbudet med en ekstra innsats for å mobilisere og utvikle tidligfase-prosjekter i områder med svakere forutsetninger for samarbeidsbaserte aktiviteter. I tillegg vil det komme et nytt tilbud til de sterkeste næringsklyngene i Global Centres of Expertise (GCE). For rapportering for 2013, se omtale under henholdsvis Norwegian Centres of Expertise og Arena.

I 2014 har det blitt etablert to nye GCE-klynger, GCE Blue Maritime (Møre og Romsdal) og GCE NODE (Sørlandet). NCE Media i Hordaland og NCE Maritime CleanTech i Hordaland og Rogaland er nye NCE-klynger. Arena velferdsteknologi i Rogaland, i4plastics i Oppland, Arena arktisk vedlikehold i Finnmark og Norwegian Fasion Hub i Oslo, er nye Arena-klynger.

Næringshageprogrammet (SIVA)

Målet er å legge til rette for utvikling av kunnskapsarbeidsplasser i distriktene, og dermed økt verdiskaping. Dette gjøres gjennom å tilby infrastruktur og utviklingsmiljøer til personer med høy kompetanse.

Gjennom samlokalisering av små foretak i et profesjonelt, faglig og sosialt miljø skal næringshagene bidra til vekst for alle bedriftene i næringshagen. Hver næringshage har et utviklingsselskap som tar seg av fellesoppgaver for bedriftene, blant annet profilering, nettverksbygging og tiltak for kompetanseheving. Målgruppen for programmet er kunnskapsbaserte bedrifter i distriktene. Programperioden er 2011–2021.

Finansiering:

Det ble gitt 28,8 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 1.1.

Aktiviteter:

I 2013 deltok 46 miljøer. Kompetanseheving har vært et sentralt tema på fellessamlingene for næringshagelederne.

Nedslagsfelt:

Geografi: 40 av 46 næringshager ligger innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. 88 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Prioriterte grupper: I 37 pst. av bedriftene som deltok i programmet i 2013 hadde kvinner ledende stillinger.

Resultater:

I 2013 var det 1 767 bedrifter som hadde tilknytning til næringshagene. Av disse var det 1 284 som hadde inngått egen utviklingsavtale med en næringshage. SIVA har i 2013 hatt et tett samarbeid med fylkeskommunene for å utvikle næringshagemiljøene.

Pilotprosjekt for etablerertilskudd (Innovasjon Norge)

Tiltaket er nytt fra 2014. Målet er å øke antall oppstartsbedrifter som lykkes med vekst og verdiskaping. Pilotprosjektet gjennomføres for å få mer kunnskap om egnede virkemidler for å bidra til økt vekst blant gründere og for å utløse mer privat kapital. Prosjektet skal se på om man ved å få utløst mer privat kapital fra forretningsengler2 med kompetanse på utvikling av tidligfasebedrifter, kan øke antall nyoppstartede bedrifter som vokser.

Pilotprosjektet for etablerertilskudd kobler bedrifter som er i markedsintroduksjon og tidlig vekstfase sammen med forretningsengler, og gjennomføres i Troms. Målgruppen er bedrifter med stort vekstpotensial, basert på markedstesting av produkt og forretningsmodell. Forutsetning for å motta etablerertilskudd fase 2 er at bedriften tilhører et innovasjons-/gründermiljø i privat eller offentlig regi, og framskaffer privat investorkapital på minimum 20 pst. av tilskuddsbeløpet.

Pilotprosjekt for kompetansetilbud for forretningsengler og potensielle forretningsengler i distriktene (Innovasjon Norge)

Tiltaket er nytt fra 2014. Målet er å øke antall oppstartsbedrifter som lykkes med vekst og verdiskaping. Piloten gjennomføres for å få mer kunnskap om egnede virkemidler for å bidra til økt vekst blant gründere og for å utløse mer privat kapital. Prosjektet skal se på om et kompetanseprogram for forretningsengler kan bidra til å tilføre oppstartsbedrifter mer kompetente investorer og mer kapital. Innovasjon Norge skal utvikle og teste et kompetansetilbud for forretningsengler og potensielle forretningsengler i de tre nordligste fylkene.

Reiseliv i nord (Innovasjon Norge)

Målet er å styrke innovasjon, konkurransekraft og lønnsomhet i reiselivsnæringen i de tre nordligste fylkene. Dette skal skje gjennom tiltak for å øke kompetansen i reiselivsbedrifter, utvikling av markedskompetanse og en strategisk planprosess for de tre nordligste fylkene.

Finansiering og nedslagsfelt:

Det ble gitt 9,1 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 1.2 (7,6 mill. kroner) og 1.3 (1,4 mill. kroner).

Geografi: 94 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Aktiviteter:

I 2013 ble det gitt tilsagn til klyngeutvikling innen temaområdene samisk reiseliv, aktivitetsturisme, cruise og produktutvikling. I produktutviklingsarbeidet har de tematiske satsingene hos Innovasjon Norge blitt vektlagt.

Ungt Entreprenørskap (Kommunal- og moderniseringsdepartementet)

Målet er å styrke kvaliteten på, og omfanget av, entreprenørskapsopplæring i utdanningen. Gjennom entreprenørskapsopplæring til elever og studenter på alle utdanningstrinn ønsker Ungt Entreprenørskap (UE) å gi barn og ungdom forståelse for betydningen av verdiskaping og nyskaping i næringslivet. Ungt Entreprenørskap utvikler nettverk, materiell, metoder og støtteapparat for et systematisk og varig samarbeid mellom lokalt arbeids- og næringsliv og utdanningsinstitusjoner i lokalmiljøet. Organisasjonens mål er å utvikle kreativiteten, skapergleden og troen på seg selv hos barn og ungdom. Målgruppen er elever og studenter.

Finansiering og nedslagsfelt:

Det ble gitt 13 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 1.3. Dette inkluderer 1 mill. kroner til en ekstrainnsats i Nord-Norge.

Totalt ble det gitt 30 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer tiltaket. Ungt Entreprenørskap mottar også midler fra Klima- og miljødepartementet, Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Geografi: 1 mill. kroner var øremerket til Ungt Entreprenørskap i Nord-Norge. Fylkesorganisasjonene brukte 48 pst. av midlene i det distriktspolitiske virkeområdet (dette inkluderer midler fra andre departement).

Prioriterte grupper: Alle tilsagn ble definert som rettet mot unge. Det var 46 pst. unge kvinner i snitt på alle UE-programmene. UE tilbyr også egne program rettet mot unge kvinner.

Aktiviteter og resultater:

Ungt Entreprenørskaps viktigste og mest ressurskrevende aktiviteter i 2013 var de tre bedriftsprogrammene: Elevbedrift (grunnskolen), ungdomsbedrift (videregående skole) og studentbedrift (høyere utdanning). Det ble også arrangert NM for ungdomsbedrifter og studentbedrifter. Totalt hadde Ungt Entreprenørskap 210 463 elev- og studentaktiviteter i 2013. Dette er en økning på om lag 12 pst. fra 2012. Totalt sett var Ungt Entreprenørskap til stede i flere kommuner (355) og flere skoler (1 364) enn tidligere.

Utviklingsprogrammet for byregioner (Kommunal- og moderniseringsdepartementet)

Programmet er femårig, og ble startet opp våren 2014. For informasjon om tildelingskriterier mv. for tilskuddsordningen, se omtale under programkategori 13.50. 33 byregioner med til sammen 187 kommuner deltar i programmet.

Verdiskapingsprogram for lokale og regionale parker (Kommunal- og moderniseringsdepartementet)

Målet med programmet er økt verdiskaping og næringsutvikling i avgrensede landskapsområder med særskilte natur- og kulturverdier. Verdiskapingsprogrammet er en samarbeidsmodell som skal fremme helhetlig steds- og næringsutvikling og levende bygdesamfunn i bygder og bynære områder gjennom bærekraftig bruk av natur- og kulturverdier.

Midlene går til samarbeidsprosjekter knyttet til lokale eller regionale parker som har hovedaktiviteten i det distriktspolitiske virkeområdet. Programmet avsluttes i 2014.

Finansiering:

Det ble gitt 10,2 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 3.2.

Aktiviteter:

I programmet jobbes det med å ta vare på og utvikle samhandlingen mellom natur, kultur, miljø og menneskelige ressurser i et avgrenset landskapsområde. Parkene fremmer et helhetlig perspektiv med langsiktige løsninger for regional og lokal utvikling. Det ble gitt tilsagn til 15 ulike parkprosjekter i 2013.

Nedslagsfelt:

Geografi: 90 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Resultater:

Kompetansesenter for distriktsutvikling kartla i 2014 seks norske regionalparker. Kartleggingen viste at parkene styrker samarbeidet mellom offentlige og private aktører på tvers av sektorgrenser. De bidrar til å styrke den lokale verdiskapingsevnen og realisering av tiltak som sti- og løypenett, merkevarebygging og nye møteplasser. Parkarbeidet kan bidra til å bygge ned konflikten mellom bruk og vern ved å gi et annet perspektiv.

Virkemidler for regional FoU og innovasjon (Forskningsrådet)

Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) er Forskningsrådets hovedsatsing på forskning og innovasjon i norske regioner. VRI bidrar til økt innovasjon og verdiskaping i regionalt næringsliv ved å stimulere til økt samhandling mellom FoU-institusjoner, bedrifter og regionale myndigheter.

VRI har en rolle som komplementær ordning til regionale forskningsfond for å ivareta samspill- og mobiliseringsaktiviteter, mobilitet mellom næringsliv og akademia, og for å styrke kunnskapsgrunnlaget for regional innovasjon og utvikling.

Forskningsrådets regionale representanter har en viktig rolle i VRI, og departementets tilskudd til regionale representanter er lagt inn i bevilgningen til VRI. Ordningen samfinansieres med Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Finansiering:

Det ble gitt 39,1 mill. kroner i tilsagn under arbeidsmål 1.1.

Totalt ble det gitt 62,3 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer tiltaket. De regionale VRI-satsingene mottar i tillegg midler fra kap. 551, postene 60 og 61.

Aktiviteter:

950 enkeltbedrifter og 72 bedriftsnettverk er involvert i VRI. Det er 15 regionale VRI-satsinger med 15 samhandlingsprosjekter og 15 innovasjons- og organisasjonsfaglige forskningsprosjekter. I tillegg er det tverrgående aktiviteter som læringsarenaer og forskerskolen NORSI (Norwegian Research School in Innovation).

Nedslagsfelt:

Geografi: 32 pst. av involverte enkeltbedrifter var lokalisert innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. 65 pst. av midlene ble gitt innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Prioriterte grupper: Kvinneandelen i samhandlingsprosjektene og forskerprosjektene var 43 pst.

Resultater:

Det ble igangsatt 159 nye bedriftsprosjekter, som innebærer konkret samarbeid mellom forskningsmiljøer og bedrifter. Det ble publisert 105 vitenskapelige artikler og 64 artikler i vitenskapelige artikkelsamlinger (antologier).

Programmet ble i 2012 midtveisevaluert av Oxford Research AS. Som følge av evalueringen justerte Forskningsrådet innrettingen av programmet og skilte utlysningen av samhandlings- og innovasjonsprosjektene.

1.5 Bruk av regional- og distriktspolitiske midler i 2013

Tabell 1.8 Bruk av midler i 2013 fordelt på mål, post, sentralitet og forvalter (mill. kroner)

Post

Sentralitet

Aktør

Kap. 551.60

Kap. 551.61

Kap. 552.62

Kap. 552.72

Storby-regioner

Mellomstore by-regioner

Småby-regioner

Småsenter-regioner

Spredtbygde områder

Ufordelt

FK/ KoR

NVMA

KMD

Andel innenfor DPV

Totalt

Hovedmål 1 Verdiskaping

1 050,8

197,2

1,3

271,1

124,7

309,7

420,8

374,4

229,9

60,7

509,7

997,1

13,6

81 %

1 520,4

Arbeidsmål 1.1 Næringsmiljø

225,3

57,6

1,3

172,3

64,7

80,9

133,5

92,8

69

15,6

282,5

173,5

0,6

73 %

456,5

Arbeidsmål 1.2 Etablerte bedrifter

503,9

102,6

0

51

16,5

140,2

180,5

191

97,3

32

65,5

592

0

90 %

657,5

Arbeidsmål 1.3 Entreprenørskap

321,6

37

0

47,8

43,5

88,7

106,8

90,7

63,6

13,1

161,8

231,7

13

76 %

406,4

Hovedmål 2 Rammebetingelser

132,5

326,8

6,4

45,2

15,5

111,7

148,6

97,1

136,9

1,1

465,7

42,7

2,5

96 %

510,9

Arbeidsmål 2.1 Kompetanse

59,7

63,6

5,3

44,5

3,9

22,9

56,1

38,9

50,2

1,1

128,6

42,7

1,8

94 %

173

Arbeidsmål 2.2 Infrastruktur

72,8

263,2

1,2

0,7

11,6

88,9

92,4

58,2

86,7

0

337,2

0

0,7

98 %

337,9

Hovedmål 3 Attraktivitet

320,5

165,9

17

117,3

25,9

165,1

142,5

162,7

114,4

10

503,4

0

117,3

91 %

620,7

Arbeidsmål 3.1 Tjenester

37,3

4,9

2,3

54,2

5,5

17

20,2

21

24,9

10

44,4

0

54,2

80 %

98,6

Arbeidsmål 3.2 Stedsutvikling og profilering

283,3

161

14,7

63,1

20,5

148,1

122,3

141,7

89,5

0

459

0

63,1

93 %

522,1

Andre tiltak

108

23,2

3

94

5,3

13,6

22,6

22,7

23,5

140,6

77,7

109,6

40,9

35 %

228,2

Totalt

1 611,8

713

27,8

527,6

171,5

600,1

734,5

656,9

504,7

212,4

1 556,6

1 149,4

174,3

82 %

2 880,2

Prosentandel av totalbeløp

56 %

25 %

1 %

18 %

6 %

21 %

26 %

23 %

18 %

7 %

54 %

40 %

6 %

Forkortelser: FK=fylkeskommuner, KoR= kommuner og regionråd, NVMA=nasjonale virkemiddelaktører (Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet), DPV= det distriktspolitiske virkeområdet.

1.6 Fordeling av kap. 551, postene 60 og 61 2012–2014

Tabell 1.9 og 1.10 viser fordelingen av bevilgningen mellom fylkeskommunene i årene 2012–2014 for kap. 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling og kap. 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Tabellene inkluderer eventuelle tilleggsbevilgninger.

Tabell 1.9 Fordeling av kap. 551, post 60 mellom fylkeskommuner

(i 1 000)

2012

2013

2014

Østfold

21 050

24 550

22 009

Akershus

17 440

17 440

15 440

Oslo

11 500

11 500

9 500

Hedmark

79 330

80 220

66 624

Oppland1

73 470

84 250

75 346

Buskerud

32 370

34 930

29 213

Vestfold

11 500

11 500

9 500

Telemark

59 460

60 420

45 949

Aust-Agder

32 960

34 040

26 325

Vest-Agder

34 600

35 750

29 857

Rogaland

32 110

34 660

22 557

Hordaland

73 950

72 720

60 732

Sogn og Fjordane

96 770

96 540

74 434

Møre og Romsdal

125 740

125 960

86 776

Sør-Trøndelag

85 100

84 620

60 945

Nord-Trøndelag

106 400

108 880

80 412

Nordland

304 4402

253 760

187 568

Troms

173 150

172 770

121 218

Finnmark

130 610

128 440

89 402

Innovasjon Norge3

49 000

53 000

52 500

Totalt

1 550 950

1 525 950

1 166 306

1 I 2013 og 2014 inkluderer beløpet til Oppland fylkeskommune 10 mill. kroner til forvaltningen av Verdiskaping og næringsutvikling i fjellområdene.

2 I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012 ble det bevilget 50 mill. kroner til omstillingsarbeid i Meløy kommune.

3 Gjennomføringskostnader ved ordninger i regi av Innvoasjon Norge overføres direkte fra departementet. Dette inkluderte i 2013 2 mill. kroner i forbindelse med omlegging til nye arbeidsformer ved distriktskontorene.

Tabell 1.10 Fordeling av kap. 551, post 61 mellom fylkeskommunene

(i 1 000)

2012

2013

20141

Kompensasjon

Restbeløp

Kompensasjon

Restbeløp

Kompensasjon

Østfold

420

330

Hedmark

10 280

6 580

10 980

5 140

10 500

Oppland

4 540

6 590

5 500

5 140

5 900

Buskerud

2 040

2 530

2 610

1 990

2 400

Telemark

3 070

5 680

3 410

4 440

3 900

Aust-Agder

2 320

2 310

1 740

1 810

2 200

Vest-Agder

3 400

2 750

3 820

2 160

3 600

Rogaland

16 270

2 470

24 490

1 940

22 300

Hordaland

46 920

6 730

52 300

5 270

45 400

Sogn og Fjordane

38 130

8 090

44 180

6 340

43 000

Møre og Romsdal

83 370

11 380

88 380

8 930

78 200

Sør-Trøndelag

12 320

7 220

12 710

5 660

15 400

Nord-Trøndelag

880

9 010

1 250

7 070

1 100

Nordland

114 360

24 910

88 010

19 520

86 400

Troms

167 150

15 860

121 480

12 460

127 200

Finnmark

11 020

8 640

Totalt

505 050

123 550

460 860

96 840

447 500

1 I 2014 ble restbeløpet på 57,8 mill. kroner overført til Post- og teletilsynet.

Fotnoter

1.

Dette gjelder kontingenter til Nordisk Atlantsamarbejde (NORA), OECD-LEED, Komité for regional planlegging og utvikling i Østersjøregionen (VASAB), samt tilskudd til Føreropplæring i tilknytning til videregående skole (Kommunal- og moderniseringsdepartementet) og Regionalisering og nettverk (SIVA).

2.

European Business Angel Network definerer en forretningsengel som en privatperson som investerer egen formue i høyvekstselskaper som ikke er eid av venner eller familie. Forretningsenglene benytter sin kompetanse og sitt nettverk aktivt i arbeidet med å utvikle selskapene.

Til toppen
Til dokumentets forside