Prop. 1 S (2014–2015)

FOR BUDSJETTÅRET 2015 — Utgiftskapitler: 1700–1795 Inntektskapitler: 4700–4799

Til innholdsfortegnelse

Del 2
Budsjettforslag

4 Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv.

Programområde 04 Militært forsvar

Programkategori 04.10 Militært forsvar mv.

Kapitlene i budsjettet

De følgende to tabeller viser nominelle endringer på de forskjellige kapitlene. Det betyr at det i forslaget for 2015 er lagt inn pris- og lønnskompensasjon og virkningen i 2015 av soldatoppgjøret i 2014. Kompensasjon for virkningen av lønnsoppgjøret i 2015 vil først bli innarbeidet i budsjettet ila. 2015.

Utgiftssiden er inkl. budsjetterte inntekter iht. etablert praksis. Dersom inntektene blir lavere enn budsjettert, vil forsvarsrammen bli tilsvarende redusert. Dersom inntektene blir større enn budsjettert, gjelder Forsvarsdepartementets generelle merinntektsfullmakt.

Utgifter under programkategori 04.10 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

Pst. endr. 14/15

1700

Forsvarsdepartementet

415 818

402 761

404 091

0,3

1710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

5 152 247

4 787 571

4 963 754

3,7

1716

Forsvarets forskningsinstitutt

174 475

180 600

186 117

3,1

1719

Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet

569 194

750 391

800 319

6,7

1720

Felles ledelse og kommandoapparat

2 982 662

3 872 711

3 821 908

-1,3

1721

Felles ledelse av Forsvarets spesialstyrker

32 363

34 050

5,2

1723

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

192 394

198 466

204 437

3,0

1725

Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben

2 493 452

2 019 281

2 123 223

5,1

1731

Hæren

5 765 105

5 240 804

5 226 167

-0,3

1732

Sjøforsvaret

3 735 940

3 427 384

3 452 649

0,7

1733

Luftforsvaret

4 686 930

4 403 498

4 573 004

3,8

1734

Heimevernet

1 144 912

1 190 838

1 214 133

2,0

1735

Etterretningstjenesten

1 134 706

1 145 733

1 222 912

6,7

1740

Forsvarets logistikkorganisasjon

2 390 726

2 087 765

1 937 193

-7,2

1760

Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

8 064 263

9 078 555

7 154 856

-21,2

1761

Nye kampfly med baseløsning

1 619 190

1 202 341

3 887 694

223,3

1790

Kystvakten

1 027 750

1 028 239

1 034 780

0,6

1791

Redningshelikoptertjenesten

663 034

857 541

737 888

-14,0

1792

Norske styrker i utlandet

1 085 090

851 525

570 367

-33,0

1795

Kulturelle og allmennyttige formål

273 497

270 719

268 285

-0,9

Sum kategori 04.10

43 571 385

43 029 086

43 817 827

1,8

Inntekter under programkategori 04.10 fordelt på kapitler

         

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

Pst. endr. 14/15

4700

Forsvarsdepartementet

4 982

2 246

2 320

3,3

4710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

4 260 639

4 049 754

4 272 703

5,5

4719

Fellesinntekter til foretak under Forsvarsdepartementet

2 476

750

775

3,3

4720

Felles ledelse og kommandoapparat

108 406

67 925

69 682

2,6

4723

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

17 315

4 868

7 028

44,4

4725

Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarsstaben

81 529

55 134

56 560

2,6

4731

Hæren

146 214

62 998

64 628

2,6

4732

Sjøforsvaret

84 426

51 904

53 247

2,6

4733

Luftforsvaret

331 585

175 133

179 664

2,6

4734

Heimevernet

14 952

5 747

5 896

2,6

4740

Forsvarets logistikkorganisasjon

426 908

130 384

107 479

-17,6

4760

Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

202 581

27 535

81 869

197,3

4790

Kystvakten

14 151

1 031

1 058

2,6

4791

Redningshelikoptertjenesten

584 407

794 292

686 454

-13,6

4792

Norske styrker i utlandet

51 334

10 368

10 368

0,0

4795

Kulturelle og allmennyttige formål

16 700

9 256

9 495

2,6

4799

Militære bøter

779

500

500

0,0

Sum kategori 04.10

6 349 384

5 449 825

5 609 726

2,9

Kap. 1700 Forsvarsdepartementet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsutgifter

390 464

371 587

371 412

73

Forskning og utvikling, kan overføres

25 354

31 174

32 679

Sum kap. 1700

415 818

402 761

404 091

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås redusert nominelt med 0,2 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014. Reelt er det en budsjettmessig reduksjon på 8,1 mill. kroner i hovedsak knyttet til produktivitetsforbedring av Forsvarsdepartementets funksjoner og arbeidsoppgaver for å kunne frigjøre ressurser til operativ virksomhet i Heimevernet. Videre er reduksjonen knyttet til arbeidet med kompetansereformen i Forsvarsdepartementet.

Nedenfor følger endringer ift. saldert budsjett for 2014:

Tabell 4.1 Budsjettekniske endringer

(i mill. kr)

Nominell endring 2014–2015

-0,2

Lønns- og priskompensasjon

-12,5

Tekniske endringer

-4,7

Innføring av nettoordning merverdiavgift

9,3

Reell endring

-8,1

Utover den reelle budsjettmessige reduksjonen av posten med 8,1 mill. kroner kommer effekten av departementets effektivisering på 1,7 mill. kroner, slik at handlingsrommet på posten blir redusert med 6,4 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014.

Tildelingen på post 01 dekker Forsvarsdepartementets ordinære driftsutgifter som lønn og godtgjørelser, reiser i inn- og utland, representasjon, kompetanseoppbygging, utgifter til husleie samt vedlikehold og drift av bygningsmassen.

I tillegg dekker posten alle utgifter til Forsvarsdepartementets andel av Norges delegasjon til NATO, Forsvarsdepartementets spesialutsending til den norske ambassaden i Washington og en stilling som assisterende forsvarsråd i EU-delegasjonen. Videre gjennomfører Forsvarsdepartementet en historisk gjennomgang av dekorasjonssaker knyttet til andre verdenskrig, og utgifter til etisk råd og dekorasjonsrådet er også innarbeidet i forslaget. Det er videre avsatt midler til forvaltningsoppdrag som Forsvarets forskningsinstitutt utfører for Forsvarsdepartementet. I 2015 er det satt av om lag 20,9 mill. kroner til slike oppdrag, og midlene skal dekke bl.a. representasjon i internasjonale fora og forvaltningsmessige utredninger.

Post 73 Forskning og utvikling

Posten er foreslått videreført på om lag samme reelle nivå som i 2014 for å bidra til relevant forskning om sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål i Norge og innenfor HR-området. Samarbeid med anerkjente utenlandske institusjoner vil bl.a. legge til rette for dette. Det er en målsetting å bidra til et allment godt kunnskapsnivå og en informert offentlig debatt om tema av interesse for forsvarssektoren. Det legges opp til å tildele forskningsstøtte både til oppdrags- og bidragsforskning. Støtten baseres på faglige kriterier som oppdateres årlig for å gjenspeile dagsaktuelle tema. I 2015 vil støtten omfatte kortvarige prosjekter over ett år, samt langsiktig kompetansebygging, bl.a. gjennom støtte til flerårige forskningsprogrammer, og gjennom doktorgrads- og postdoktorgradsstipend

Forskningsbasert kunnskap skal ligge til grunn for beslutninger på HR-området. Forskningen på kompetanse, læring og kultur er derfor også sentral. Forskning som omhandler ivaretakelse av personellet, herunder forskning på helse, skal prioriteres.

Nye forskningsprosjekter relatert til personell som gjør internasjonal tjeneste for Norge samt studier knyttet til innføring av allmenn verneplikt vil igangsettes.

Forskningen prioriteres på bakgrunn av ambisjonene i Prop. 73 S (2011–2012) og forsvarssektorens FoU-strategi, St.meld. nr. 36 (2006–2007) «Økt rekruttering av kvinner til Forsvaret», St.meld. nr. 34 (2008–2009) «Fra vernepliktig til veteran» og Meld. St. 14 (2012–2013) «Kompetanse for en ny tid» samt andre relevante kilder.

For å oppnå en høy kvalitet i FoU-arbeidet er det viktig at sektoren har egne forskningsmiljøer innenfor relevante forskningsområder. Forsvarsdepartementet vil også legge til rette for videreutvikling av samarbeidet med sivile forsknings- og kompetansemiljøer.

Kap. 4700 Forsvarsdepartementet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsinntekter

1 031

2 246

2 320

16

Refusjon av foreldrepenger

1 363

18

Refusjon av sykepenger

2 588

Sum kap. 4700

4 982

2 246

2 320

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås videreført reelt på samme nivå som saldert budsjett for 2014. Inntektene gjelder brukerbetaling fra øvrige departement for bruk av Forsvarsdepartementets løsning for gradert samband mellom departementene, samt utleie av konferanse- og selskapslokaler på Akershus festning.

Kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsutgifter, kan overføres

3 301 326

3 034 794

3 317 685

46

Komponentutskifting, kan overføres

166 768

164 366

104 274

47

Nybygg og nyanlegg, kan overføres

1 684 153

1 588 411

1 541 795

Sum kap. 1710

5 152 247

4 787 571

4 963 754

Forsvarsbygg er et bruttobudsjettert forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet. Forsvarsbygg er totalleverandør av eiendomstjenester til forsvarssektoren og forvalter forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg (EBA). Virksomheten dekker sine utgifter gjennom husleie fra brukerne, betaling for utførte oppdrag og bevilgninger.

Forsvarsbygg skal i 2015 produsere gode og kostnadseffektive leveranser innenfor tildelte ressurser samtidig som effektiviseringsarbeidet i virksomheten skal videreføres og tildelte ressurser forvaltes forsvarlig.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter utgifter knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av forsvarssektorens EBA, inkl. de nasjonale festningsverkene. I tillegg omfatter posten utgifter til miljøtiltak og oppdrag som gjennomføres for andre virksomheter. Posten foreslås økt hovedsakelig grunnet økte pensjonsforpliktelser i Statens pensjonskasse.

Nedenfor følger endringer ift. saldert budsjett for 2014:

Tabell 4.2 Budsjettekniske endringer

(i mill. kr)

Nominell endring 2014–2015

282,9

Lønns-, pris- og soldatkompensasjon

-88,9

Tekniske endringer

-125,9

Innføring av nettoordning merverdiavgift

0,0

Reell endring

68,1

Utover den reelle budsjettmessige økningen av posten med 68,1 mill. kroner kommer effekten av sektorens effektivisering på 12,1 mill. kroner, slik at handlingsrommet på posten blir økt med 80,2 mill. kroner ift. saldert budsjett 2014.

Energiledelse

I samarbeid med Enova SF gjennomfører Forsvarsbygg fase 2 (2012–2017) av energiledelsesprogrammet med mål om å redusere energiforbruket i perioden med 93 GWh, eller 15 pst. Aktiviteten foreslås videreført på samme nivå som for 2014.

Enøk-investeringsprosjekter for konvertering av varmesentraler basert på olje og elektrisitet til fornybar energi finansieres over kapittel 1710, post 47. Det skal utarbeides en plan med sikte på utfasing av fossil olje som grunnlast til oppvarming innen utgangen av 2018.

Miljøoppdrag

Utgifter til miljøtiltak er reelt økt med 5,5 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014. Endringen skyldes økte utgifter til miljøopprydding i forurenset sjøbunn.

Miljøsanering og tilbakeføring av skyte- og øvingsfelt

Et større antall utrangerte skyte- og øvingsfelt må klareres for mulige blindgjengere før de kan miljøsaneres og tilbakeføres til sivilt bruk. Miljøsaneringen gjennomføres i dialog med miljøvernmyndighetene. Ti felt skal ryddes for eksplosiver, og tilsammen 24 felt skal miljøsaneres i perioden frem til 2020, før de kan klargjøres for tilbakeføring til sivile formål. For tilpasning til gjennomføringskapasiteten foreslås aktiviteten reelt redusert med 1,8 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014.

Tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål

Nedleggelsen av skytefeltet ble vedtatt ved behandlingen av St.meld. nr. 11 (1998–99) «Regionalt skyte- og øvingsfelt for Forsvarets avdelinger på Østlandet – Regionfelt Østlandet», jf. Innst. S. nr. 129 (1998–99). Tiltaket er et ledd i en omfattende plan for utvidelse av vernet areal på Dovrefjell. Tiltaket ble påbegynt i 2006, har en anslått varighet frem til 2020 og er planlagt gjennomført i to faser. Fase 2 (2013–2020) omfatter videreføring av eksplosivrydding, herunder avklaring av akseptabelt risikonivå, fjerning av gjenværende installasjoner, istandsetting av terrenginngrep, revegetering og avvikling av leieavtaler. Arbeidet med tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål videreføres i perioden 2013–2020 innenfor en kostnadsramme på 332,0 mill. kroner (2013-kroner). Aktiviteten foreslås videreført på samme nivå som for 2014.

Miljøsanering av forurenset sjøbunn

Arbeidet med tiltaksplaner for miljøsanering av forurenset sjøbunn i Horten indre havn, i samarbeid med Horten kommune og lokale parter, videreføres. Det planlegges for miljøsanering ved UVB-bunkeren i Bergen i 2016. Etter gjennomført miljøsanering ved Haakonsvern, Marvika og Ramsund gjennomføres overvåking i ti år. Totalt foreslås tiltak til miljøsanering av forurenset sjøbunn økt med 7,4 mill. kroner ift. 2014.

Pensjonsforpliktelser

Forsvarsbygg er en av svært få bruttobudsjetterte virksomheter i staten plassert i premiekategori «Fiktive fond» (FIK) for beregning av pensjon i Statens pensjonskasse. Ordningen innebærer at Forsvarsbygg er eksponert for renterisiko, og at pensjonsutgiftene dermed bl.a. svinger med utviklingen i finansmarkedene. For 2015 innebærer dette et merbehov til pensjonsutgifter beregnet til 67,6 mill. kroner. For 2015 foreslås det å dekke merbehovene til pensjonsutgifter gjennom ikke å gjennomføre enkelte planlagte eiendom-, bygg- og anleggsprosjekter på kapittel 1710, post 47.

Post 46 Komponentutskifting

Akkumulert har det siden 2008 blitt utført ekstraordinært vedlikehold på festningene for i overkant av 500 mill. kroner. De nasjonale festningsverkene fremstår nå i hovedsak som godt vedlikeholdte anlegg, og som planlagt foreslås derfor bevilgningen til ekstraordinært vedlikehold på festningene ikke videreført i 2015. Dette medfører at posten reduseres med 60,1 mill. kroner. Den planmessige komponentutskiftingen planlegges videreført på samme nivå som i 2014.

Post 47 Nybygg og nyanlegg

For å omprioritere ressurser til å styrke driften innenfor prioriterte områder i tråd med langtidsplanen, jf. del I, 1.2.1, foreslås posten redusert med 27,8 mill. kroner. Videre foreslås posten redusert som følge av merbehovet til pensjonsutgifter, omtalt under kapittel 1710, post 01. Totalt foreslås posten redusert reelt med 87,9 mill. kroner. Reduksjonene vil medføre at enkelte planlagte investeringsprosjekter vil måtte termineres eller utsettes.

Bevilgningen vil i stor grad bli benyttet til å videreføre investeringsprosjekter som Stortinget tidligere har besluttet igangsatt. Flere av de pågående prosjektene er knyttet til omstillingsprosessen i Forsvaret, og er en følge av Stortingets vedtak ved behandling av Innst. S. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008). Videre er prosjekter for å understøtte vedtak ved Stortingets behandling av Innst. S. 388 (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) under forberedelse, og er planlagt startet i 2015.

Det gjennomføres store investeringer i eiendom, bygg og anlegg i de tre nordligste fylker. Det prioriteres også å gjennomføre prosjekter som er en følge av anskaffelse av nytt materiell, og prosjekter som er nødvendige for å opprettholde standarden og fornye eksisterende eiendom, bygg og anlegg.

Det fremmes ikke nye prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kroner i denne proposisjonen. Det fremmes forslag om endring av ett pågående prosjekt med kostnadsramme over 100 mill. kroner.

Status og fremdrift i pågående prosjekter over 500 mill. kroner

Gråfjell – Regionfelt Østlandet

Prosjektet Regionfelt Østlandet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 232 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001–2002). I feltet øves skarpskyting, manøvrering og samvirke. Etableringen av Regionfelt Østlandet er i sluttfasen, og i 2015 vil det bli gjennomført nødvendige prosesser for å ferdigstille grunnervervet.

Endring av prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kroner

Akershus – sikringstiltak

Prosjektet for sikringstiltak på Akershus festning ble godkjent av Stortinget ved behandling av Innst. 375 S (2011–2012), jf. Prop. 111 S (2011–2012), innenfor en kostnadsramme på 330 mill. kroner.

Hoveddelen av de planlagte sikringstiltakene er gjennomført, men det gjenstår noen arbeider som er forventet gjennomført innen utgangen av 2014. Endelig sluttkostnad for prosjektet vil bli avklart ved terminering. Det er behov for å benytte midler fra usikkerhetsavsetningen i prosjektet på andre tiltak på Akershus som har vært nødvendig å igangsette på grunn av lokaliseringen av Statsministerens kontor på Akershus festning.

Tabell 4.3 Prosjekter over 100 mill. kroner

(i mill. kr)

Sted

Prosjektnavn

Ramme 2015

Utbetaling 2015

Til utbetaling senere

Akershus

Bygning 39

137

2

0

Akershus

Sikringstiltak

330

3

0

Andøya

Utbedring av hovedrullebane og flyplassdekker

274

45

3

Bardufoss

Fornyelse og økt kapasitet infrastruktur Rusta leir

180

18

24

Bardufoss

Helikopterbase

542

165

205

Bardufoss

Mannskapsforlegninger

169

10

0

Bardufoss

Kjøkken- og messebygg

208

56

7

Bodø

Utbedring av hovedrullebanen

170

17

0

Gråfjell

Regionfelt Østlandet

2 122

5

0

Haakonsvern

Administrasjonsbygg og flerbrukshaller til Marinejegerkommandoen

314

75

154

Haakonsvern

Etablering av helikopterdetasjement

290

150

20

Haakonsvern

Nytt administrasjonsbygg for Forsvarets logistikkorganisasjon

117

43

25

Mauken-Blåtind

Sammenslåing av skytefelt

459

1

0

Namdalseid

Etablering av ny kai

136

5

0

Oslo

Oppgradering nødstrøm

127

81

42

Rena

Bygg for dropp- og fallskjermmateriell

115

73

8

Sør-Varanger

Nye stasjoner til grensevakten

357

99

11

Kap. 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsinntekter

4 036 055

3 882 404

4 101 002

16

Refusjon av foreldrepenger

4 366

18

Refusjon av sykepenger

23 096

47

Salg av eiendom

197 122

167 350

171 701

Sum kap. 4710

4 260 639

4 049 754

4 272 703

Post 01 Driftsinntekter

Forsvarsbygg foreslås budsjettert med driftsinntekter på 4 101,0 mill. kroner for 2015. Økningen samsvarer med tilsvarende tekniske endringer foreslått på kapittel 1710, post 01, samt en økning av kapitalelementet i husleien som følge av nye arealer inn og ut av porteføljen.

Post 47 Salg av eiendom

Posten omfatter netto inntekter fra salg av fast eiendom. For 2015 foreslås et inntektskrav på 171,7 mill. kroner. Dette er en reell videreføring ift. saldert budsjett for 2014.

Kap. 1716 Forsvarets forskningsinstitutt

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

51

Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt

174 475

180 600

186 117

Sum kap. 1716

174 475

180 600

186 117

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Styret er instituttets øverste organ, og er ansvarlig for instituttets virksomhet overfor departementet. Instituttet har som formål å drive forskning og utvikling for forsvarssektoren. Om lag 9,7 pst. av FFIs aktivitet i 2013 var oppdrag fra kunder utenom forsvarssektoren.

FFIs rolle som rådgiver for forsvarssektorens politiske og militære ledelse er fortsatt sentral, og i 2015 skal FFI vektlegge støtte til den pågående langtidsplanleggingen for Forsvaret.

Post 51 Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt

Regjeringen foreslår en basisfinansiering av FFI for 2015 på 186,1 mill. kroner som korrigert for priskompensasjon er det samme reelle nivå som i saldert budsjett for 2014. Utover den reelle budsjettmessige videreføringen av posten kommer effekten av effektiviseringen på 0,9 mill. kroner, slik at handlingsrommet på posten blir økt med 0,9 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014.

FFIs åtte virksomhetsområder er:

  • forsvarsstruktur-, konsept- og operasjonsanalyser,

  • samfunnssikkerhet,

  • nettverk, kommando, kontroll og kommunikasjon,

  • etterretning, overvåking og oppklaring,

  • kampsystemer,

  • sensorsystemer og signaturtilpasning,

  • våpensystemer, -virkninger og beskyttelse, og

  • menneskelige faktorer, utstyr og beskyttelse.

Instituttet skal støtte opp under Forsvarsdepartementets målsetting om styrket internasjonalt materiellsamarbeid og økt kjøp av standardiserte produkter til erstatning for egenutvikling av teknologi.

I overkant av 20 pst. av FFIs virksomhet finansieres av basisbevilgningen. Denne er en viktig forutsetning for instituttets langsiktige kompetanseoppbygging og dets evne til å kunne ha en selvstendig rådgivende rolle overfor Forsvarsdepartementet.

I samsvar med etablerte prosedyrer for innrapportering av nettobudsjetterte virksomheters kontantbeholdning er det utarbeidet tre standardtabeller med nøkkeltall og kommentarer til FFIs regnskapstall for 2011, 2012 og 2013, jf. vedlegg 2 til denne proposisjonen.

Kap. 1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsutgifter

226 391

254 421

263 853

21

Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning

135 875

206 600

43

Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres

8 386

14 830

14 829

71

Overføringer til andre, kan overføres

67 218

71 865

55 037

78

Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter, kan overføres

267 199

273 400

260 000

Sum kap. 1719

569 194

750 391

800 319

Kapitlet dekker fellesutgifter i tilknytning til Forsvarsdepartementet, dekning av uforutsette utgifter som trenger rask avklaring, tilskudd til frivillige organisasjoner og Norges tilskudd til NATOs ulike driftsbudsjett.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 9,4 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014. Den reelle reduksjonen av posten er 6,5 mill. kroner og er i hovedsak knyttet til reduksjon i oppdrag og prosjekter, samt omdisponering til logistikkberedskap i Forsvarets logistikkorganisasjon.

Nedenfor følger endringer ift. saldert budsjett for 2014:

Tabell 4.4 Budsjettekniske endringer

(i mill. kr)

Nominell endring 2014–2015

9,4

Lønns-, pris- og soldatkompensasjon

-16,7

Tekniske endringer

0,0

Innføring av nettoordning merverdiavgift

0,8

Reell endring

-6,5

Utover den reelle budsjettmessige reduksjonen av posten med 6,5 mill. kroner kommer effekten av sektorens effektivisering på 1,2 mill. kroner, slik at handlingsrommet på posten blir redusert med 5,3 mill. kroner ift. saldert budsjett 2014.

Posten omfatter bl.a. nedenstående områder.

Internrevisjonsfunksjonen i forsvarssektoren

Forsvarsdepartementet har en egen internrevisjonsenhet. Internrevisjonen skal bidra til at målene for forsvarssektoren blir realisert ved evaluering av og rådgivning i virksomhetsstyring, risikostyring og internkontroll. En overordnet oppgave er å vurdere om disse elementene er hensiktsmessige, tilstrekkelige og fungerer som forutsatt.

Forsvarsdepartementet har i sin Instruks for økonomi- og virksomhetsstyring i forsvarssektoren av 28. februar 2014 videreført kravet om at alle etatene skal ha en internrevisjonsfunksjon. Den praktiske løsningen har blitt at Forsvarsdepartementets internrevisjon, i tillegg til å revidere hele sektoren, også leverer internrevisjonstjenester til etatssjefene i Forsvarsbygg, Forsvarets forskningsinstitutt og Nasjonal sikkerhetsmyndighet, etter egne instrukser fra disse tre etatssjefene. Forsvaret har en egen internrevisjon, Forsvarssjefens internrevisjon, og utgiftene til denne internrevisjonsenheten inngår i bevilgningen til Forsvaret.

Forsvarsattacheer og militærrådgivere

Forsvarsattacheene og militærrådgiverne er Forsvarsdepartementets representanter ved norske utenriksstasjoner. Attachéordningen vurderes kontinuerlig, og personellets lokalisering endres etter behov. Fordelingen av forsvarsattacheer med sideakkrediteringer og militærrådgivere fremkommer av tabellene under:

Tabell 4.5 Forsvarsattacheer ved norske utenriksstasjoner i 2015

Land

Sideakkreditering

Attaché

Ass. attaché

Afghanistan (Kabul)

1

Finland (Helsingfors)

1

Frankrike (Paris)

Spania

1

Etiopia (Addis Abeba)

Den afrikanske union

1

India (New Dehli)

1

Israel (Tel Aviv)

Egypt, Jordan

1

Italia (Roma)

Albania, Slovenia, Kroatia

1

Kina (Beijing)

1

Latvia (Riga)1

Estland, Litauen

1

Nederland (Haag)

Belgia, Danmark, Luxemburg

1

Polen (Warszawa)

Tsjekkia, Slovakia, Ungarn

1

Russland (Moskva)

Hviterussland

1

1

Serbia (Beograd)

Montenegro, Makedonia

1

Storbritannia (London)

Irland

1

Tyrkia (Ankara)

Aserbajdsjan, Georgia

1

Tyskland (Berlin)

Sveits, Østerrike

1

Ukraina (Kiev)

1

USA (Washington)

Canada

1

3

FN (New York)

1

1

OSSE (Wien)

1

1 Er fullt akkreditert til alle de tre baltiske landene.

Tabell 4.6 Militærrådgivere i 2015

Delegasjon/Sted

Militærrådgivere

EASFCOM1, Nairobi, Kenya

1

1 East Africa Standby Force Coordination Mechanism

Militærmisjonen i Brussel

Militærmisjonen i Brussel er Norges militære representasjon ved NATO-hovedkvarteret og ivaretar norske militære interesser i både NATO og EU, i tett samarbeid med de respektive norske sivile delegasjonene begge steder. Militærmisjonen i Brussel spiller en sentral rolle i forbindelse med Forsvarsdepartementets og Forsvarets beslutningsprosesser knyttet til håndteringen av militærfaglige spørsmål. Den har også en administrativ støttefunksjon for alle norske militære stillinger i Belgia der utgiftene dekkes over kapittel 1719, post 01, samt for enkelte andre norske stillinger i NATOs kommandostruktur. Organisasjon og bemanning i Militærmisjonen i Brussel videreføres på om lag samme nivå som i 2014.

Opplærings- og treningstiltak i utlandet

Forsvarsdepartementet støtter opplærings- og treningstiltak i konfliktområder og tidligere konfliktområder innenfor flernasjonale rammer. Majoriteten av midlene kanaliseres gjennom NATO-støttefond og går til konkrete tiltak på områder som gjenspeiles i Forsvarsdepartementets prioriteringer. Regioner og land som er mest aktuelle for støtte i 2015 er Balkan, Afghanistan og Ukraina. Som følge av konflikten mellom Ukraina og Russland forventes det særlig et økt behov for støttetiltak rettet mot det ukrainske forsvaret.

Styrke FNs fredsoperative virksomhet

FNs fredsoperasjoner er et av organisasjonens mest sentrale og etterspurte virkemidler for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. FNs integrerte operasjoner samordner militær, humanitær og utviklingsrettet innsats for best mulig resultatoppnåelse. De nordiske landene har en uttalt ambisjon om et tettere samarbeid om bistand og felles FN-innsats som videreføres.

Forsvarsdepartementet vil også i 2015 bidra i arbeidet med å styrke FNs evne til å planlegge og gjennomføre fredsoperasjoner. Dette gjøres bl.a. gjennom spesialkomiteen for fredsbevarende operasjoner, gjennom støtte til FNs arbeid med å bedre opplæringen av det uniformerte personellet og gjennom deltakelse i utarbeidelsen av enhetlige standarder for oppgaveløsing. Det vil bli arbeidet aktivt for å nominere godt kvalifisert personell til ledende stillinger i FN, både til hovedkvarteret og til operasjonene.

Forsvarsrettet sikkerhetssektorreform

Forsvarsrettet sikkerhetssektorreform (FSSR) omfatter et bredt spekter av virkemidler for å bistå i reform av militære styrker, herunder bistå mottakerlandene i å ivareta egen sikkerhet og myndighetsutøvelse, samt bidra til å bringe militære styrker under sivil og demokratisk kontroll. FSSR er et viktig virkemiddel for å sikre demokratisk utvikling i unge demokratier, og for å bidra til å sikre varig fred i tidligere konfliktområder. Norsk FSSR-støtte er et supplement til de militære styrkebidrag som Norge stiller i ulike operasjoner i utlandet. Støtten er koordinert med Utenriksdepartementet.

Norge har tatt initiativ til å styrke nordisk-baltisk evne til kapasitetsbygging i forsvarssektoren. Hensikten er å kunne stille en komponent som kan settes inn i flernasjonale operasjoner og programmer, og som kan engasjere mottakerlandet i å styrke evnen til å ivareta egen sikkerhet. Det er stor etterspørsel etter slik innsats i NATO og andre internasjonale organisasjoner.

Norske bidrag til FSSR er bl.a. rettet mot NATOs partnerland, især landene på Vest-Balkan, Ukraina og Georgia. Bidragene bidrar til å styrke disse landenes egen sikkerhet, samt å utvikle et sterkere NATO ved å forberede potensielle nasjoner for medlemskap eller partnerskap. Sammen med de nordiske landene og afrikanske partnere støtter Forsvarsdepartementet også Den afrikanske union i arbeidet med å kunne forestå krisehåndtering på det afrikanske kontinent. Formålet er å bistå land i Øst-Afrika med å etablere regional evne til krisehåndtering og fredsoperasjoner. Norge har en militærrådgiver stasjonert i Nairobi, som samarbeider tett med offiserer fra landene i området om konseptutvikling og kompetansebygging.

Forsvarsbygg

Forsvarsbygg utfører oppgaver for Forsvarsdepartementet som ikke er finansiert gjennom husleie, ekstraordinært vedlikehold eller investeringer i eiendom, bygg og anlegg. Innenfor bevilgningen på kapittel 1719, post 01, utfører Forsvarsbygg i henhold til årlige avtaler med Forsvarsdepartementet nærmere bestemte oppgaver innenfor beredskapsplanlegging, sivilt-militært samarbeid innenfor totalforsvaret og beredskap for deltakelse i internasjonale operasjoner.

Miljø

Forsvarsdepartementet vil i 2015 videreføre driften og videreutviklingen av forsvarssektorens miljødatabase for å bedre kunnskapen om miljøforhold og som grunnlag for å iverksette nødvendige forbedringstiltak. Forsvarsdepartementet vil delta i et forsknings- og utviklingsprosjekt for tiltak mot metallforurensning i skyte- og øvingsfelt. Forsvarsdepartementet vil også delta i det interdepartementale samarbeidsprogrammet for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. Forsvarsdepartementet tildeler årlig en miljøvernpris for å fremme og premiere gode miljøverntiltak.

Senter for integritet i forsvarssektoren

Forsvarsdepartementet opprettet i 2012 et Senter for integritet i forsvarssektoren. Senteret ble operativt i januar 2013. Formålet er styrket kompetanse og kapasitet innenfor fagområdene integritetsbygging og anti-korrupsjonstiltak med utgangspunkt i en helhetlig tilnærming, der ledelse, etikk og holdninger, organisasjonskultur, arbeidsprosesser, regelverk, organisasjonsstruktur, risikovurdering og kontrollmekanismer ses i sammenheng.

Internasjonalt og i nært samarbeid med fagavdelingene i FD og Norges faste delegasjon til NATO, bidrar Senter for integritet i forsvarssektoren til å styrke NATOs Building Integrity (BI)-program der Norge spiller en sentral rolle. Norge påtok seg tidlig en lederrolle i programmets fokus på integritetsbygging og anti-korrupsjonstiltak i Sørøst-Europa. Dette er en videreføring av Norges langvarige støtte til demokratibygging, reformtiltak og godt styresett i en rekke land i denne delen av Europa.

Etter anmodning fra NATO har Senter for integritet i forsvarssektoren påtatt seg rollen som kompetansesenter for alliansens BI-program for utdanning og trening. Som Department Head for gjennomføringen av NATOs BI utdannings- og treningsplan (godkjent i NATOs råd høsten 2012), har senteret fått en fremtredende rolle i alliansens arbeid på dette felt. BI-programmet retter seg både mot NATOs medlemsland og mot alliansens ulike partnerland.

Opprettelse av professorat

I 2015 skal det markeres at det er 70 år siden frigjøringen av Norge i 1945. Det vil i den forbindelse bli opprettet et professorat som får ansvar for å holde oppe og videreutvikle vår kunnskap om denne særegne og sentrale delen av nasjonens historie.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Utbetalinger under den særskilte kompensasjonsordningen for veteraner med psykiske belastningsskader har i tidligere år vært budsjettert på kapittel 1725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben, post 21 Spesielle driftsutgifter. Ifm. en gjennomgang av kompensasjonsordningen har oppfølgingsansvaret blitt lagt under Forsvarsdepartementet. Fra og med 2014 bevilges utgiftene til kompensasjonsordningen på kapittel 1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet, (ny) post 21 Spesielle driftsutgifter, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Det er knyttet stor usikkerhet til utgiftene etter den særskilte kompensasjonsordningen. Ordningen ble i 2013 omgjort til en overslagsbevilgning. Forsvarsdepartementet har gjennomført en evaluering på bakgrunn av Prop. 207 S (2012–2013).

Posten har en nominell endring fra kapittel 1725, post 21 i 2014 på 70,7 mill. kroner. Reell endring er på 64,1 mill. kroner og består av bevilgning til dekning av merutgifter til kompensasjonsordningen for skadde veteraner.

Post 43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet

Posten vil bli benyttet til dekning av uforutsette utgifter som trenger rask avklaring. Posten foreslås uendret fra 2014.

Post 71 Overføringer til andre

Tilskudd til frivillige organisasjoner

Forsvarsdepartementet gir tilskudd til frivillige organisasjoner i form av drifts- og prosjektstøtte. En forutsetning for tilskudd er at organisasjonen utvikler seg i tråd med den generelle samfunnsutviklingen og forsvarssektorens endrede struktur og oppgaver. Virksomheter, som ikke mottar driftsstøtte, men som fremmer gode forsvarsrelaterte prosjekter, vil også kunne motta tilskudd i form av prosjektstøtte. Ved tildeling vektlegges bl.a. prosjekter knyttet til dagsaktuelle eller prioriterte områder, prosjekter som fremmer rekruttering, og prosjekter med stor informasjonseffekt.

Retningslinjer og kriterier for tildeling av økonomisk støtte er tilgjengelig på Forsvarsdepartementets hjemmeside. Årsrapporter med oversikt over hvem som har mottatt tilskudd er også lagt ut på hjemmesiden.

Både Forsvarsdepartementet og Forsvaret har tildelt midler til organisasjoner som arbeider for synliggjøring, ivaretakelse, anerkjennelse og tilrettelegging for veteraner. Fra 2015 vil forvalting av tilskudd til dette formålet i sin helhet delegeres til Forsvaret. Hensikten er at ordningen skal bli mer helhetlig forvaltet, og enklere, i tråd med målsettinger for frivilligheten i regjeringsplattformen. Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner (NVIO) og Veteranforbundet SIOPS, som til nå har mottatt tilskudd fra Forsvarsdepartementet, vil derfor fra 2015 motta tilskudd kun fra Forsvaret.

Posten foreslås redusert nominelt med 16,8 mill. kroner. Den reelle nedgangen er på 7,0 mill. kroner.

Nasjonalt opplysningskontor i tilfelle krig og annen væpnet konflikt

I tråd med Genèvekonvensjonene III og IV av 12. august 1949 om hhv. behandling av krigsfanger og beskyttelse av sivile i krigstid, samt Tilleggsprotokoll I av 1977 til Genèvekonvensjonene, har statspartene en plikt til å opprette og drifte et nasjonalt opplysningskontor. Dette skal opprettes straks etter fiendtlighetens åpning eller okkupasjon, og skal motta og videresende opplysninger om krigsfanger og beskyttede personer som befinner seg i statens makt. Norges Røde Kors har siden 2007 påtatt seg dette ansvaret på vegne av Norge gjennom en avtale med Forsvarsdepartementet. Det årlige tilskuddet inkluderer utgifter for å delta i møter, trening og øvelser på dette området.

Støtte til saker vedrørende 2. verdenskrig og kulturhistoriske saker

Forsvarsdepartementet tildeler midler etter søknad til saker og mindre prosjekter tilknyttet andre verdenskrig. Formålet er å gi anerkjennelse til krigsveteraner og andre som ble berørt av krigen samt å spre kunnskap om 2. verdenskrig. Det gis også under denne posten støtte til kulturhistoriske formål med tilknytning til forsvarssektorens virksomhet. Nærmere omtale av denne ordningen er tilgjengelig på Forsvarsdepartementets hjemmesider om departementets tilskuddsordninger.

Post 78 Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter

Posten foreslås redusert nominelt og reelt med 13,4 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014.

Posten dekker Norges bidrag til driftsbudsjettene i NATO inkl. drift av kommandostrukturen, overvåkings- og kommunikasjonssystemer, herunder også driftsutgiftene knyttet til samarbeidet innenfor NATO Airborne Early Warning and Control og NATOAlliance Ground Surveillance, NATOCommunications and Information Organization og NATOSupport Organization med tilhørende programmer, øving av NATO-styrker, pensjonsutbetalinger og den fellesfinansierte delen av NATO-ledede operasjoner.

Videre dekker posten utgifter forbundet med Norges tilknytning til materiellsamarbeidet innenfor rammen av det forsvarspolitiske samarbeidet i EU samt til det flernasjonale samarbeidet innenfor strategisk lufttransport mellom ti NATO-land, Finland og Sverige – Strategic Airlift Capability.

Årsaken til reduksjon på posten er i hovedsak reduksjon av den fellesfinansierte delen av NATO-ledede operasjoner. Ved budsjetteringstidspunktet er det knyttet usikkerhet til denne posten ettersom budsjettene i NATO ikke er ferdigbehandlet, og det vil derfor kunne bli behov for å justere posten i løpet av 2015 basert på de endelige budsjettene i NATO.

Kap. 4719 Fellesinntekter til foretak under Forsvarsdepartementet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsinntekter

2 052

750

775

16

Refusjon av foreldrepenger

373

18

Refusjon av sykepenger

51

Sum kap. 4719

2 476

750

775

Post 01 Driftsinntekter

Inntektene i 2015 gjelder brukerbetaling for internrevisjonsfunksjonen fra Forsvarets forskningsinstitutt.

Kap. 1720 Felles ledelse og kommandoapparat

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsutgifter

2 982 662

3 872 711

3 821 908

Sum kap. 1720

2 982 662

3 872 711

3 821 908

Kapitlet omfatter fem ulike driftsenheter i Forsvaret.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås redusert nominelt med 50,8 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014. Nedenfor følger endringer sammenlignet med saldert budsjett for 2014:

Tabell 4.7 Budsjettekniske endringer

(i mill. kr)

Nominell endring 2014–2015

-50,8

Lønns-, pris- og soldatkompensasjon

-113,5

Tekniske endringer

0,6

Innføring av nettoordning merverdiavgift

187,7

Reell endring

24,0

Utover den reelle budsjettmessige økningen av posten med 24,0 mill. kroner kommer effekten av sektorens effektivisering på 26,3 mill. kroner, slik at handlingsrommet på posten blir økt med 50,3 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014.

Forsvarets operative hovedkvarter

Kommando og ledelse

Forsvarets operative kommandostruktur ledes av sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og utgjør forsvarssjefens utøvende operative ledd. FOH vil i 2015 videreutvikle evnen til å lede nasjonale fellesoperasjoner og utøve den tildelte operative kommandomyndighet. En hovedoppgave for FOH vil være å forsere arbeidet med det nasjonale operative planverket for forsvaret av Norge. Forutsatt at Afghanistan undertegner den bilaterale sikkerhetsavtalen med USA og statusavtalen med NATO, planlegger Norge å delta med begrensede, men prioriterte styrkebidrag i rammen av den nye operasjonen Resolute Support Mission. Her vil FOH ha en sentral rolle i ledelsen av det ev. nye bidraget.

Arbeidet med å knytte FOH nærmere opp til NATOs kommandostruktur vil også bli videreført. Bidrag til NATOs revisjon av operasjonelle forsterkningsplaner vil være et svært viktig element av dette. For Norge er det et mål at alliansen skal ha en mer tydelig rolle i nord, samt at vi aktivt bidrar til oppdatert kompetanse og situasjonsforståelse hos våre allierte.

Fellesoperativ øving og trening

Sjef FOH er tillagt ansvar knyttet til planlegging og gjennomføring av fellesoperative øvelser, og tilrettelegging for utenlandsk trening og øving i Norge. Det vil bli gjennomført flere fellesøvelser, der regjeringen legger stor vekt på at utenlandske avdelinger deltar. Disse øvelsene vil bl.a. fokusere på å opprettholde og forbedre nasjonal kompetanse i ledelse og planlegging av fellesoperative og multinasjonale operasjoner, på evne til krisehåndtering og samarbeid med nasjonale og internasjonale myndigheter.

Alliert treningssenter tilrettelegger for utenlandske enheter som trener og øver i Norge. Senteret er underlagt FOH og er lokalisert til Porsangmoen, med dedikert infrastruktur også på Åsegarden og Evenes. Virksomheten videreføres på samme nivå som i 2014. FOH arbeider aktivt for å informere allierte og partnere om egnede og tilrettelagte treningsmuligheter i Norge. Alliert treningssenter er akkreditert av NATO som Centre of Excellence for Cold Weather Operations.

Cyberforsvaret

Cyberforsvaret skal bidra til å sikre Forsvarets evne til helhetlig styring og ledelse innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Cyberforsvaret understøtter Forsvarets operasjoner hjemme og ute med å etablere, drifte, videreutvikle og beskytte samband. Forsvarets ingeniørhøgskole er en del av Cyberforsvaret. Regjeringen går inn for å heve statusen for ingeniørstudentene slik at de oppnår grunnleggende offisersutdanning gjennom sitt utdanningsløp ved skolen, og i den sammenhengen utvides utdanningen med et halvt år i 2015.

Cyberforsvaret har en viktig funksjon innenfor videreutviklingen av nettverksbasert forsvar. Dette skal bidra til effektiv informasjonsutveksling, felles situasjonsforståelse og økt tempo og presisjon i kommandokjeden. Forsvaret styrker sin evne til å operere i samvirkende nettverk, både nasjonalt og internasjonalt, med allierte styrker og partnere. For å muliggjøre denne utviklingen foreslås Cyberforsvaret styrket med 58 mill. kroner i 2015. Samtidig vil det sterke fokuset på kostnadseffektivitet i IKT-løsningene videreføres. Når nye og tidsriktige systemer innføres, vil mindre fremtidsrettede og dupliserende tjenester utfases.

Forsvarets sanitet

Forsvarets sanitet (FSAN) yter helse- og veterinærtjenester til Forsvarets personell og avdelinger. FSAN skal sikre at berørt personell har betryggende sanitetsstøtte før, under og etter militære operasjoner nasjonalt og i utlandet.

I 2015 videreføres oppbygningen av robusthet og tilgjengelighet i FSANs kapasiteter både på kompetanse- og materiellsiden. Satsing på FoU-aktiviteter rettet mot personell før, under og etter militære operasjoner videreføres.

Forsvarets høgskole

Forsvarets høgskole (FHS) skal levere utdannings- og kursvirksomhet til forsvarssektoren og sivil sektor med hovedfokus på utvikling og formidling av militærfaglig kjernekompetanse, sikkerhetspolitikk samt samfunnssikkerhet og beredskap. Fokus på samfunnssikkerhet og beredskap i kursporteføljen forsterkes i 2015.

Forsknings- og utviklingsvirksomheten ved FHS skal understøtte og styrke kvaliteten på utdanningen, samt bidra til å gi forsvarssektoren og samfunnet for øvrig relevant kunnskap om forsvars- og sikkerhetsfaglige spørsmål. FHS har et fagansvar innenfor gender og vil etablere og videreutvikle utdanningsprogram for alle nivådannende utdanninger i Forsvaret. Institutt for forsvarsstudier sluttfører i 2015 et flerårig bokprosjekt om forsvarsomstillingen i Norge 1990–2014, og et tobindsverk om Forsvarsdepartementets historie 1814–2014.

For 2015 videreføres oppdrag knyttet til vernepliktige og vervede mannskaper i form av karriereveiledning, individuelt tilpasset kompetanseheving, jobb- og karrierekurs samt studiepoenggivende emner i førstegangstjenesten.

Forsvarets spesialstyrker

Regjeringen etablerte 1. januar 2014 Forsvarets spesialstyrker som en egen driftsenhet i Forsvaret på kapittel 1720, jf. Stortingets behandling av Innst. 490 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013). Samtidig ble felles ledelse av driftsenheten opprettet på kapittel 1721. Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando (FSK/HJK) har endret navn til Forsvarets spesialkommando (FSK).

Forsvarets spesialkommando viderefører sin aktivitet i Rena leir, samt på Vealøs i Horten. Marinejegerkommandoen videreføres på Haakonsvern orlogsstasjon, samt med en enhet for styrkeproduksjon, trening og øving av maritime spesialstyrker ved Ramsund. Ramnes skyte- og øvingsområde skal videreføres som treningsområde for spesialstyrkene og deres allierte samarbeidspartnere, samt for andre avdelinger med relevante treningsbehov.

Personellet består hovedsakelig av befal og vervede mannskaper som rekrutteres fra hele Forsvaret. En mindre andel vernepliktige mannskaper vil tjenestegjøre ved spesialstyrkeenhetene, primært for å utgjøre et rekrutteringsgrunnlag for den vervede andelen. Regjeringen foreslår å styrke budsjettet i 2015 bl.a. for å rekruttere kvinner til operative stillinger i Forsvarets spesialkommando og etablere en kvinnelig jegertropp. Erfaringer har vist at kvinnelige soldater og rådgivere er en viktig ressurs i spesialstyrkeoperasjoner for dialog med kvinner og for å oppnå innflytelse hos samarbeidspartnere på en kulturelt respektfull måte. Spesielt selekterte og trente kvinner vil derfor styrke den operative evnen gjennom å øke handlingsrommet og valgalternativene i spesialoperasjoner.

Kap. 4720 Felles ledelse og kommandoapparat

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsinntekter

75 672

67 925

69 682

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

31

16

Refusjon av foreldrepenger

12 246

17

Refusjon lærlinger

2 137

18

Refusjon av sykepenger

18 320

Sum kap. 4720

108 406

67 925

69 682

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås videreført reelt på samme nivå som i saldert budsjett for 2014.

Kap. 1721 Felles ledelse av Forsvarets spesialstyrker

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsutgifter

32 363

34 050

Sum kap. 1721

32 363

34 050

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker driftsutgifter for ledelsen av driftsenheten Forsvarets spesialstyrker, som ble opprettet 1. januar 2014. Posten foreslås økt nominelt med 1,7 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014. Driftsutgifter for de taktiske avdelingene i Forsvarets spesialstyrker posteres under kapittel 1720. Dette for å ivareta helt nødvendig skjerming av gradert informasjon om Forsvarets spesialstyrker, i overensstemmelse med gjeldende lov- og regelverk.

Nedenfor følger endringer ift. saldert budsjett for 2014:

Tabell 4.8 Budsjettekniske endringer

(i mill. kr)

Nominell endring 2014–2015

1,7

Lønns-, pris- og soldatkompensasjon

-1,0

Tekniske endringer

-0,8

Innføring av nettoordning merverdiavgift

0,1

Reell endring

0,0

Den budsjettmessige bevilgningen til posten videreføres på samme reelle nivå som for saldert budsjett 2014.

Overordnede oppgaver

Ledelsen for Forsvarets spesialstyrker legger til rette for en enhetlig utvikling av spesialstyrkene og styrker evnen til helhetlig prioritering og ressursbruk innenfor driftsenheten. Driftsenheten vil samordne virksomheten og ha ansvaret for styrkeproduksjon og støttevirksomhet i de to avdelingene. Sjefen for enheten vil ha fagmyndighet innenfor området spesialoperasjoner, og forsvarsgrenene vil være representert i staben. Kapitlet er budsjettert med 33 årsverk i virksomhetsledelsen. Forsvarets spesialkommando og Marinejegerkommandoen skal ivareta beredskap for nasjonale militære oppgaver og internasjonale oppdrag, samt på anmodning kunne yte bistand til justissektoren ifm. kontraterroroperasjoner. Nasjonal beredskap for kontraterror skal videreføres som i dag, med minimum to nærmere definerte enheter fra to forskjellige geografiske steder.

Organisasjon og styrkestruktur

Ledelsen for driftsenheten vil fortsatt være lokalisert i eksisterende infrastruktur på Akershus festning. Sjef Forsvarets spesialstyrker skal ha ansvar for at investering i og drift av eiendom, bygg og anlegg vurderes helhetlig innenfor spesialstyrkedomenet. Dette arbeidet vil koordineres med generalinspektøren for Hæren og generalinspektøren for Sjøforsvaret. Spesialstyrkenes infrastruktur vil videreutvikles i 2015.

Personell, utdanning og kompetanse

Forsvarets spesialstyrker vil videreføre øving og trening med allierte og partnere, både i Norge og utlandet. Dette vil forbedre den nasjonale evnen til å respondere på krisesituasjoner i nordområdene samtidig som alliert trening bidrar til å forberede allierte styrker på operasjoner i dette området. Operativt samvirke og samtrening med allierte vil prioriteres.

Personellet i spesialstyrkene vil fortsatt rekrutteres fra hele Forsvaret og skal opprettholde sin forsvarsgrenvise tilknytning. Ansvaret for nivådannende utdanning og karriereutvikling skal fortsatt ligge til de respektive generalinspektørene for forsvarsgrenene.

Sjefen for spesialstyrkene vil koordinere og samhandle nært med generalinspektørene.

Øvelser og trening vil favne de oppgaver spesialstyrkene skal løse, inkl. støtte til justissektoren, bl.a. gjennom årlige kontraterrorøvelser. For sistnevnte er det vesentlig at øvelser ivaretar tverrsektorielt samvirke innenfor overordnet ledelse, kommando og kontroll og operativ utøvelse, i den hensikt å bidra til styrket beredskap for ivaretakelse av sivil og militær samfunnssikkerhet.

Samtrening mellom spesialstyrkene, fellesoperative ressurser i Forsvaret samt politiet forventes videreført på om lag samme nivå som i 2014.

Kap. 1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsutgifter

192 394

198 466

204 437

Sum kap. 1723

192 394

198 466

204 437

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 6,0 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014. Utover den reelle budsjettmessige økningen av posten med 8,5 mill. kroner kommer effekten av sektorens effektivisering på 0,7 mill. kroner, slik at handlingsrommet på posten blir økt med 9,2 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014.

Regjeringen foreslår en fortsatt styrking av det forebyggende sikkerhetsarbeidet i 2015 i tråd med langtidsplanen for forsvarssektoren, jf. Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012). Budsjettet for 2015 til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er foreslått styrket slik at NSM skal være bedre i stand til å varsle og koordinere håndtering av alvorlige dataangrep, gjennomføre flere årlige tilsyn, styrke arbeidet med objektsikkerhet og videreutvikle og fortsatt styrke kompetansemiljøene i forebyggende sikkerhet.

Arbeidet med å styrke NSMs rolle som det ledende nasjonale fagmiljøet for IKT-sikkerhet i Norge videreføres i 2015.

Forsvarsdepartementet har i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet utarbeidet handlingsplaner og satt i gang tiltak basert på anbefalinger fra prosjektet «Evaluering og videreutvikling av NSM». Disse vil bidra til å danne grunnlag for den videre utviklingen av NSM

I samarbeid med Forsvarets sikkerhetsavdeling etablerte NSM et kurssenter for forbyggende sikkerhet i 2014. Kurssenteret vil bli videreutviklet i 2015.

Overordnede oppgaver

Regjeringen legger vekt på å styrke arbeidet med forebyggende sikkerhet og IKT-sikkerhet på tvers av samfunnssektorene. NSM er nasjonal fagmyndighet for forebyggende sikkerhet og skal bidra til å sikre nasjonale og samfunnsmessige verdier mot sikkerhetstruende virksomhet.

NSM understøtter Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet i deres ansvar på IKT-sikkerhetsområdet. I denne rollen skal NSM vedlikeholde og løpende formidle et helhetlig IKT-risikobilde, samt identifisere og foreslå nasjonale tiltak og krav på området.

Gjennom funksjonen Norwegian Computer Emergency Response Team (NorCERT) har NSM ansvar for å varsle og koordinere håndteringen av alvorlige dataangrep mot offentlige og private virksomheter som har kritiske samfunnsfunksjoner. Dette innebærer samhandling med sektorvise responsmiljøer, enkeltvirksomheter, andre lands tilsvarende funksjoner og internasjonale organisasjoner.

Kap. 4723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsinntekter

13 158

4 868

7 028

16

Refusjon av foreldrepenger

1 341

18

Refusjon av sykepenger

2 816

Sum kap. 4723

17 315

4 868

7 028

Post 01 Driftsinntekter

NSMs inntekter består i hovedsak av næringslivets tilskudd til drift av NorCERT, konferanseavgifter og refusjon av utgifter som dekkes av andre etater.

Kap. 1725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsutgifter

2 121 314

2 013 488

2 095 299

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

362 068

50

Overføring Statens Pensjonskasse, kan overføres

1 218

70

Renter låneordning, kan overføres

8 852

5 793

8 974

71

Overføringer til andre, kan overføres

18 950

Sum kap. 1725

2 493 452

2 019 281

2 123 223

Kapitlet omfatter Forsvarsstaben, Forsvarets sikkerhetsavdeling, Forsvarets militærgeografiske tjeneste, Forsvarets etterretningshøyskole, Forsvarets mediesenter, Forsvarets forum, Feltprestkorpset, Forsvarets regnskapsadministrasjon, Forsvarets lønnsadministrasjon, Forsvarets personell- og vernepliktssenter, NATO-stillinger i Norge og i utlandet, Forsvarets veteransenter på Bæreia og Oslo garnisonsforvaltning.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 81,8 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014. Den reelle budsjettmessige økningen av posten medfører at handlingsrommet på posten blir økt med 41,7 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014. Økningen skyldes i hovedsak økte utgifter til bonusordning for avdelingsbefal.

Nedenfor følger endringer ift. saldert budsjett for 2014:

Tabell 4.9 Budsjettekniske endringer

(i mill. kr)

Nominell endring 2014–2015

81,8

Lønns-, pris- og soldatkompensasjon

-61,8

Tekniske endringer

-15,3

Innføring av nettoordning merverdiavgift

37,0

Reell endring

41,7

Forsvarsstaben

På vegne av forsvarssjefen har Forsvarsstaben gjennomførings- og oppfølgingsansvaret for de oppdrag etaten pålegges av Forsvarsdepartementet. Forsvarsstaben bidrar også til å ivareta evnen til helhetlig gjennomføring, styring og oppfølging av Forsvarets operative virksomhet.

I 2015 vil Forsvarsstaben vektlegge tiltak for å realisere målsettingene gjeldende langtidsplan har satt for Forsvaret i tråd med Forsvarsdepartementets iverksettingsbrev for planperioden. Forsvaret fokuseres ytterligere på å videreutvikle den operative evnen, bl.a. gjennom det langsiktige, strategiske arbeidet med kompetansereformen. Øvrige sentrale områder vil være videre effektivisering, forbedring av styrings- og kontrollmekanismer, forsvarlig forvaltning samt videreutvikling av Forsvarets felles integrerte forvaltningssystem.

Arbeidet med å ivareta Forsvarets ansvar for oppfølging av personell fra internasjonale operasjoner fortsetter. Tiltakene i regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Norge», jf. Innst. 298 S (2008–2009) til St.meld. nr. 34 (2008–2009) videreføres, og det er iverksatt en oppfølgingsplan til denne for perioden fra 2014–2017.

Avdelinger under Forsvarsstaben

Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS) skal videreutvikles til et kraftfullt kompetansesenter innenfor HR-området i Forsvaret. FPVS videreutvikles inntil videre med delt lokalisering som i dag på Hamar og i Oslo. FPVS vil forberede innføring og implementering av HR-relaterte endringer som følger av Kompetansereformen, og vil i 2015 starte implementering av allmenn verneplikt for kvinner født i 1997.

For øvrige fellesinstitusjoner under kapitlet vil aktiviteten i hovedsak videreføres på 2014-nivå.

NATO-stillinger

NATOs kommandostruktur, styrkestruktur og støtteorganisasjon har gjennomgått betydelige endringer, samtidig som alliansens operative ambisjonsnivå er høyt og fortsatt under utvikling som følge av de siste hendelser internasjonalt.

En rekke endringer vil fortsatt finne sted også på utsiden av NATOs kommandostruktur, herunder i NATO Communication and Information Agency, Science and Technology Organization og ifm. innføringen av den nye kapabiliteten Alliance Ground Surveillance.

Vurderinger i forhold til reaksjonsevne pågår innenfor både kommandostrukturen og styrkestrukturen. Norge bidrar i den nye kommandostrukturen, styrkestrukturen og støtteorganisasjonene med godt kvalifisert personell, på et nivå som er tilpasset de forventninger som stilles til Norge.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten er flyttet til kapittel 1719, post 21, jf. Prop. 1 S Tillegg 1(2013–2014).

Post 70 Renter låneordning

Posten gjelder utgifter til rentestønad for å dekke differansen mellom utlånsrenten i Befalets låneordning og markedsrenten samt utbetalinger av garantiansvar. Posten foreslås tilført 3,0 mill. kroner i 2015 grunnet endret finansielt behov.

Post 71 Overføringer til andre

Tilskudd til Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner og Veteranforbundet SIOPS – Skadde i internasjonale operasjoner, vil i sin helhet bli overført til Forsvaret fra 2015. Det foreslås derfor at utgiftene fra og med 2015 bevilges på kapittel 1725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben, (ny) post 71 Overføringer til andre. Det henvises for øvrig til omtale under kapittel 1719, post 71.

Kap. 4725 Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarsstaben

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsinntekter

63 380

55 134

56 560

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

4

16

Refusjon av foreldrepenger

3 944

17

Refusjon lærlinger

3 588

18

Refusjon av sykepenger

10 554

70

Renter låneordning

1

90

Lån til boligformål

58

Sum kap. 4725

81 529

55 134

56 560

Post 01 Driftsinntekter

Korrigert for priskompensasjon foreslås posten videreført på samme nivå som i saldert budsjett for 2014.

Post 70 Renter låneordning

Det forventes ingen inntekter på posten i 2015.

Post 90 Lån til bolig

Det forventes ingen inntekter på posten i 2015.

Kap. 1731 Hæren

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsutgifter

5 765 105

5 240 804

5 226 167

Sum kap. 1731

5 765 105

5 240 804

5 226 167

Posten foreslås redusert nominelt med 14,6 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2014. Reduksjonen skyldes i all hovedsak tekniske endringer i forsvarsbudsjettet. Reelt styrkes budsjettposten i 2015.

Hæren skal videreføre det gode trenings- og øvingsnivået fra 2014 og styrker øvingsnivået i deler av Brigade Nord i 2015. Regjeringen legger, i tråd med langtidsplanen, opp til fortsatt utvikling av brigadestrukturen i Nord-Norge. Med den foreslåtte styrkingen av Hærens budsjett fortsetter videreutviklingen av Panserbataljonen med tilhørende støtteavdelinger. Det legges opp til en økning av antall vervede og avdelingsbefal samt modernisering av hovedmateriellet. Hæren vil få styrket beredskap og økt operativ evne gjennom en forventet bedring av kvaliteten og tilgjengelighet på lagret materiell og forsyninger, samt økt treningsnivå.

Nedenfor følger endringer sammenlignet med saldert budsjett for 2014:

Tabell 4.10 Budsjettekniske endringer

(i mill. kr)

Nominell endring 2014–2015

-14,6

Lønns-, pris- og soldatkompensasjon

-167,6

Tekniske endringer

28,0

Innføring av nettoordning merverdiavgift

220,3

Reell endring

66,1

Utover den reelle budsjettmessige økningen av posten med 66,1 mill. kroner kommer effekten av sektorens effektivisering på 16,6 mill. kroner, slik at handlingsrommet på posten blir økt med 82,7 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2014.

Overordnede oppgaver

Hæren skal styrkeprodusere og stille landmilitære kapasiteter på beredskap for innsats hjemme og ute i hele spekteret fra fred til væpnet konflikt. Hæren fortsetter utviklingen av innretning, organisering og trening for å øke operativ evne, tilgjengelighet og kvalitet på utdanningen. Brigaden er rammeverket for å utdanne og stille godt trente og tilgjengelige styrkebidrag. Hæren skal videreutvikle brigadens evne til gjennomføring av taktiske samvirkeoperasjoner i en fellesoperativ ramme. Gjennom fortsatt tilførsel av nytt materiell vil Hærens avdelinger bl.a. oppnå økt egenbeskyttelse og større ildkraft.

I 2015 skal Hæren stille styrker på beredskap for NATOs hurtige reaksjonsstyrke NATO Response Force og den nordiske stridsgruppen Nordic Battle Group.

Organisasjon og styrkestruktur

Innenfor rammen av Brigade Nord videreføres Hærens to tyngdepunkter, i Indre Troms og Østerdalen garnison. Brigade Nord er Hærens hovedelement i det mobile landforsvaret med to mekaniserte manøverbataljoner og en lett infanteribataljon, med tilhørende logistikk og taktisk støtte. Strukturen baseres på godt samtrente styrker bestående av fast ansatte, vervede spesialister, avdelingsbefal og vernepliktige som gjennomfører førstegangstjeneste. Panserbataljonen med tilhørende støtteavdelinger fortsetter videreutviklingen mot en innsatsklar og raskt tilgjengelig bataljonsstridsgruppe frem mot 2020.

Grensevakten videreutvikles med evne til å gjennomføre en moderne og effektiv grenseovervåking og for å bidra til håndheving av de krav som stilles til Schengenområdets yttergrense og Norges forpliktelser iht. Grenseavtalen fra 1949. Den andre av to nye grensestasjoner ferdigstilles i 2015 og grenseovervåkingen tilpasses nytt operasjonskonsept.

Hans Majestet Kongens Garde (HMKG) videreføres for å ivareta kontinuerlig vakthold og sikring av kongehuset. HMKG skal ved behov og på anmodning kunne støtte politiet, basert på tilgjengelige ressurser. Dette innebærer bl.a. å kunne bistå politiet innenfor rammer satt av Bistandsinstruksen.

Hæren har iverksatt samordningen av funksjoner og effektivisert ledelses- og styringsfunksjoner mellom Hærstaben og brigadestaben.

Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte, som er et felles kompetanse- og operasjonsstøttesenter for hele Forsvaret, videreføres på Sessvollmoen, og utvikles i lys av den helhetlige gjennomgangen av Hærens logistikk- og støtteorganisasjon. Som en del av den helhetlige gjennomgangen av Hærens logistikk- og støttevirksomhet er logistikkbase felles tilpasset Forsvarets behov, og øvrige logistikkbaser er utviklet og omorganisert for ytterligere å optimalisere den operative logistikken.

Krigsskolen videreføres i Oslo, med Hærens befalsskole som underlagt avdeling i Østerdalen garnison.

Personell, utdanning og kompetanse

Hæren vil fortsette økningen av antall avdelingsbefal og grenaderer, med fokus på panserbataljonen med tilhørende støtteavdelinger i Nord-Norge. Prøveordningen med videregående befalsutdanning for avdelingsbefal startet i 2014 og videreutvikles i 2015.

Dreining av personellstrukturen fortsetter i 2015 for å gi Hæren økt kontinuitet og kompetanse med sikte på økt operativ evne. 2015 vil også preges av klargjøring for implementering av ny personell- og befalsordning.

Antall vernepliktige som gjennomfører førstegangstjeneste skal fortsatt være tilpasset Hærens behov. Prøveordningen med 18 måneders førstegangstjeneste for enkelte kategorier personell videreføres og evalueres i løpet av 2015.

Arbeidet knyttet til holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i Hæren. De gode holdninger og den profesjonalitet som gjennomgående preger operativ virksomhet skal også fullt ut prege forvaltningen.

Hæren vil fortsette arbeidet med helhetlig ivaretakelse av personellet som også inkluderer ivaretakelse før, under og etter internasjonale operasjoner.

Kap. 4731 Hæren

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsinntekter

91 041

62 998

64 628

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

218

16

Refusjon av foreldrepenger

23 624

17

Refusjon lærlinger

2 925

18

Refusjon av sykepenger

28 406

Sum kap. 4731

146 214

62 998

64 628

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås videreført reelt på samme nivå som i saldert budsjett for 2014.

Kap. 1732 Sjøforsvaret

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsutgifter

3 735 940

3 427 384

3 452 649

Sum kap. 1732

3 735 940

3 427 384

3 452 649

Kapitlet dekker Sjøforsvaret utenom Kystvakten som er budsjettert over kapittel 1790.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 25,3 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2014. Reelt er det en budsjettmessig økning knyttet til innfasingen av nye fregatter og korvetter, vedlikehold og kompensasjon for økt CO2-avgift for drivstoff.

Innfasingen av Sjøforsvarets moderniserte struktur gir et svært moderne og styrket sjøforsvar med betydelig operativ slagkraft og økt evne til tilstedeværelse i nord.

Nedenfor følger endringer sammenlignet med saldert budsjett for 2014:

Tabell 4.11 Budsjettekniske endringer

(i mill. kr)

Nominell endring 2014–2015

25,3

Lønns-, pris- og soldatkompensasjon

-119,0

Tekniske endringer

5,4

Innføring av nettoordning merverdiavgift

132,4

Reell endring

44,1

Utover den reelle budsjettmessige økningen av posten med 44,1 mill. kroner kommer effekten av sektorens effektivisering på 10,7 mill. kroner, slik at handlingsrommet på posten blir økt med 54,8 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2014.

Overordnede oppgaver

Sjøforsvaret skal styrkeprodusere og stille maritime kapasiteter til beredskap og innsats nasjonalt og i utlandet i hele spekteret fra fred til væpnet konflikt. Sjøforsvarets kapasiteter skal bidra til suverenitetshevdelse, utøve myndighet og støtte opp om ivaretakelsen av norske interesser. Tilstedeværelse av Sjøforsvarets styrker bidrar til å skape stabilitet, troverdighet og forutsigbarhet, og er viktig for den daglige maritime sikkerhet i norske havområder. Det planlegges med en aktivitet i Nord-Norge på om lag 30 pst. av den nasjonale seilingsaktiviteten i Sjøforsvaret.

Gjennom trening og deltakelse i øvelser, nasjonalt og i utlandet, bygges kompetanse for effektivt å utnytte Sjøforsvarets kapasiteter i løsning av gitte oppgaver, selvstendig eller i samarbeid med andre. Det planlegges med en fregatt og to Skjold-klasse korvetter til NATOs stående maritime styrke for seks måneder. Det planlegges videre med et mineryddefartøy til NATOs stående minerydderstyrke for to perioder à fire måneder. For hele 2015 planlegges det med deltakelse i NATOs Response Forces Pool med et Ro-Ro-fartøy, et mineryddefartøy samt et eksplosivryddelag. En minedykkerenhet er innmeldt til denne styrkebrønnen for seks måneder av året. Videre er det innmeldt et mindre antall offiserer innenfor NATO Coordination and Guidance for Shipping. Den samlede øvings- og seilingsaktiviteten i Sjøforsvaret planlegges i stort videreført på 2014-nivå.

Organisasjon og styrkestruktur

Sjøforsvaret har de siste årene gjennomgått en betydelig fornyelse og modernisering. De ulike avdelingene i Sjøforsvaret utfyller hverandre godt. Sjøforsvarets struktur og organisasjon videreføres.

Fregattene kan allerede løse de fleste forutsatte oppdrag, og kapasiteten vil øke ytterligere etter hvert som maritime helikoptre og nye sjømålsmissiler innfases. Korvettene er i 2015 operative med nye sjømålsmissiler og militær satellittkommunikasjon. Oppdatering av undervannsbåter fortsetter i 2015.

Minedykkerkommandoen og Kystjegerkommandoen videreføres. Et nytt logistikkfartøy planlegges levert innen utgangen av 2016, jf. Stortingets behandling av Innst. S. nr. 370 (2008–2009) til St.prp. nr. 70 (2008–2009). Når det nye fartøyet er på plass, vil fleksibiliteten og utholdenheten i Sjøforsvarets styrkestruktur øke ytterligere.

Personell, utdanning og kompetanse

Sjøforsvaret vektlegger å gjøre besetningene i Marinen mer robuste for å kunne opprettholde kontinuerlig tilstedeværelse i nasjonale- og internasjonale operasjoner. Samtidig vektlegger Sjøforsvaret å opprettholde kompetanseproduksjonen ved Sjøforsvarets skoler for å kunne bemanne fartøyene iht. vedtatt struktur.

Arbeidet med å beholde og re-rekruttere personell innenfor de sjømilitære kritiske kompetanseområdene fortsetter. Mange tiltak er planlagt og iverksatt, men det vil ta tid å se effekten. Det er likevel noen tiltak som er iverksatt, som vil gi størst umiddelbar virkning. Dette er økte kvoter og inntak på Sjøforsvarets skoler, med den hensikt å møte fremtidens behov for befal. Videre er det gjennomført ekstra yrkestilsetting av teknisk befal for å avhjelpe et akutt behov i undervannsvåpenet. Sjøforsvaret søker å gi personellet og deres familier størst mulig forutsigbarhet i tjenesten, og tiltaket har bidratt til dette. På sikt vil det bidra til bedre kompetansedekning.

Sjøforsvaret arbeider kontinuerlig for å modernisere og optimalisere sin utdanningsvirksomhet for å bidra til å sikre en fremtidsrettet kompetansestruktur for egen forsvarsgren og resten av sektoren. Dette innebærer en samordning av Sjøforsvarets utdanningsinstitusjoner mellom de ulike nivåene. Den grunnleggende befalsutdanningen ved Sjøforsvarets befalsskole flyttes til KNM Harald Haarfagre, ved Stavanger. Da blir rekruttutdanning, utskrevet befalsutdanning og grunnleggende befalsutdanning integrert i en enhet. Dette vil gi en mer effektiv bruk av ressursene og bedre kvalitet i utdanningen.

Arbeidet knyttet til likestilling samt holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i Sjøforsvaret. Ambisjonen er at de gode holdninger og den profesjonalitet som gjennomgående preger operativ virksomhet også fullt ut skal prege forvaltningsområdet.

Sjøforsvaret har etablert et eget veterankontor med fokus på veterantiltak i Sjøforsvaret, samt videreutvikling av interne systemer for ivaretakelse av personellet, herunder å forbedre utnyttelsen av Sjøforsvarets egne erfaringer med ivaretakelse av personell.

Kap. 4732 Sjøforsvaret

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsinntekter

58 394

51 904

53 247

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

12

16

Refusjon av foreldrepenger

12 522

17

Refusjon lærlinger

3 966

18

Refusjon av sykepenger

9 532

Sum kap. 4732

84 426

51 904

53 247

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås videreført reelt sett på samme nivå som i saldert budsjett for 2014.

Kap. 1733 Luftforsvaret

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsutgifter

4 686 930

4 403 498

4 573 004

Sum kap. 1733

4 686 930

4 403 498

4 573 004

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 169,5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2014. Budsjettet foreslås vesentlig styrket for å sikre tilstrekkelig aktivitet og grunnlag for å kunne videreutvikle operativ evne i en kritisk omstillingsfase, spesielt rettet mot innfasing av nye kampfly og driftssetting av nye maritime helikoptre. Norge vil i 2015 motta to F-35 kampfly som stasjoneres i USA for treningsformål. Lynx-helikoptrene tas ut av tjeneste i 2014. Forsvaret har så langt mottatt fem NH90-helikoptre. Et sjette helikopter er planlagt levert primo 2015. Disse vil ha en varierende grad av operativ status, og skal i samarbeid med Kystvakten utføre kystvaktoperasjoner fra land og på fartøy. Regjeringen skjerper helikopterberedskapen for Bell 412 både på Rygge og Bardufoss. Det er foreslått bevilget 32,6 mill. kroner til tiltaket. Det er nylig oppdaget sprekkdannelser i flykroppen på kampflyet F-16. Det er behov for ytterligere kartlegging før man har sikker informasjon. Problemet har også oppstått hos flere av våre allierte som bruker samme flytype. Dette medfører midlertidige, fredsmessige begrensninger på materiellet og vil kunne medføre redusert antall flytimer i 2015. Forsvaret vurderer, i samarbeid med allierte, flere løsninger.

Nedenfor følger endringer ift. saldert budsjett for 2014:

Tabell 4.12 Budsjettekniske endringer

(i mill. kr)

Nominell endring 2014–2015

169,5

Lønns-, pris- og soldatkompensasjon

-179,5

Tekniske endringer

-17,9

Innføring av nettoordning merverdiavgift

244,6

Reell endring

216,7

Utover den reelle budsjettmessige økningen av posten med 216,7 mill. kroner kommer effekten av sektorens effektivisering på 9,0 mill. kroner, slik at handlingsrommet på posten blir økt med 225,7 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014.

Overordnede oppgaver

Virksomheten i Luftforsvaret vil også i 2015, og årene fremover, være preget av nødvendige og omfattende endrings- og moderniseringsprosesser som følger opp de vedtak som ble fattet av Stortinget under behandlingen av ny langtidsplan, jf. Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) «Et forsvar for vår tid». Den videre omstillingen mot et kraftig styrket og mer slagkraftig luftforsvar vil være både kompleks og krevende, med betydelige endringer i både struktur og organisasjon, kompetanse og kapasiteter. Dette vil også i perioder ha konsekvenser for Luftforsvarets leveranser, bl.a. i takt med flytting av virksomhet, oppbygging av ny kompetanse og innfasing av en rekke nye og forbedrede kapasiteter, spesielt nye F-35 kampfly. I omstillingsperioden vil det så langt det er mulig bli prioritert å minimere effektene på Luftforsvarets leveranser, der de operative hensynene vil vektlegges i den konkrete tidsfasingen av ulike tiltak, i tråd med Stortingets føringer.

Luftforsvarets hovedoppgave er å styrkeprodusere luftmilitære kapasiteter til Forsvarets styrkestruktur samt stille styrker på beredskap for luftovervåking, myndighetsutøvelse og suverenitetshevdelse, nasjonalt og i utlandet, i hele spekteret fra fred til væpnet konflikt. Deler av den luftoperative strukturen er tilgjengelig på kort varsel for operasjoner hjemme og ute.

Norge har i perioden fra mai til og med august 2015 tatt på seg å bidra med fire F-16 kampfly til NATOs Air Policing oppdrag over Baltikum. C-130J vil bidra med transport av gods og personell i inn- og utland.

Luftforsvaret viderefører oppdrag innenfor ressurs- og miljøoppsyn over havområdene samt søke- og redningsoperasjoner. Støtte til maritim kontraterrorberedskap videreføres.

Trening og øving i Luftforsvaret i 2015 vil opprettholde evnen til å løse oppdrag i nordområdene, herunder evnen til maritim luftovervåking og håndtering av ev. krenkelser av norsk territorium på en troverdig måte, samtidig som understøttelse av operasjoner i utlandet har høy prioritet. Regjeringen viderefører kampflysystemene og maritime overvåkingsfly på tilsvarende nivå som i saldert budsjett for 2014.

Organisasjon og styrkestruktur

Bredden av dagens kapasiteter i Luftforsvaret vil i 2015 være om lag på samme nivå som i 2014.

F-16-strukturen skal videreføres som kampflysystem gjennom oppgraderinger frem til de nye F-35-kampflyene innfases. Antallet F-16 i strukturen vil gradvis reduseres mot endelig utfasing.

Innfasingen av de nye maritime NH90-helikoptrene, som skal understøtte Kystvakten og Fridtjof Nansen-klasse fregattene, fortsetter i 2015. Opptrening og bruk av de første helikoptrene vil prioriteres til bruk ved de helikopterbærende fartøyene i Kystvakten. Operativ testing og evaluering av NH90-helikoptrene blir gjennomført ved Bardufoss flystasjon. NH90 vil fra 2015 gradvis bli innført for bruk i Kystvakten.

Allerede påbegynte oppgraderinger av de maritime patruljeflyene P-3 fortsetter i 2015.

Luftkommando- og kontrollstrukturen skal moderniseres og videreutvikles. Dette må ses i sammenheng med NATOs plan for integrasjon av det moderne og enhetlige kommando- og kontrollsystemet Air Command and Control System (ACCS). Luftforsvarets stasjon Sørreisa er forutsatt dimensjonert for å ivareta kontroll- og varslingstjenestene døgnkontinuerlig. I tråd med Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012), skal det etableres et nasjonalt luftoperasjonssenter i tilknytning til Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan ved Bodø. Nasjonalt luftoperasjonssenter ble etablert som eget organisasjonselement underlagt generalinspektøren for Luftforsvaret i 2014. Operasjonssenteret vil videreutvikles i takt med innføringen av nye kampfly. Styrkeproduksjonen i nasjonalt luftoperasjonssenter i Bodø skal ivareta forutsetningen om nødvendig seighet og redundans for kontroll og varsling, som ligger til grunn for Stortingets vedtak. Denne skal begrense seg til en minimumsløsning.

137 Luftving på Rygge er nedlagt, og felles ledelse av alle militære helikoptre, inkludert redningshelikoptre, er underlagt 139 Luftving på Bardufoss. Dette ble gjennomført 1. august 2014, og Stortinget vil på egnet måte bli orientert om utviklingen av støtte- og basefunksjonene ved samtlige helikopterdetasjement underlagt Bardufoss flystasjon, jf. Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013). Den operative helikoptervirksomheten vil opprettholdes på samme nivå ved alle detasjementene.

Luftforsvarets rekruttutdanning videreføres på Madla, ved Stavanger, i samarbeid med Sjøforsvaret.

Som en oppfølging av Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) «Et forsvar for vår tid», skal Luftforsvaret i 2015 fortsette arbeidet med å forberede de struktur- og organisasjonsendringene som er vedtatt gjennomført i langtidsperioden. Deriblant anskaffelse av nye kampfly med tilhørende baseløsning på Ørland og etableringen av en fremskutt operasjonsbase på Evenes.

Moderniseringen av Luftforsvaret med etablering av en ny basestruktur, innfasing av nye kampfly og utfasing av F-16 vil være krevende for Luftforsvarets øverste ledelse.

Flyttingen av generalinspektøren for Luftforsvaret med tilhørende stab og inspektorater fra Rygge til Reitan, planlegges gjennomført i 2020, når hoveddelene av omstillingen i Luftforsvaret er ferdig.

Det legges opp til at 332 skvadron med F-16 vil bli flyttet fra Bodø til Ørland i løpet av 2015.

Flyttingen av NASAMS luftvern fra Bodø, og baseforsvarskapasitet fra Bodø og Rygge, til Ørlandet fortsetter i 2015.

Kampflyberedskap, Quick Reaction Alert (QRA), med F-16 vil skje fra Bodø så lenge F-16 skal ha denne rollen. Når F-35 overtar QRA-rollen, skal dette skje fra Evenes. Forsvaret og Forsvarsbygg tilpasser sine planer knyttet til endringene i tidsplanene.

Regjeringen legger vekt på at omstillingen i Luftforsvaret gjøres effektivt, med forutsigbarhet for personellet, innenfor rammen av Stortingets beslutninger.

Personell, utdanning og kompetanse

Hovedutfordringene knyttet til personell, utdanning og kompetanse i Luftforsvaret vil være å tilrettelegge for en vellykket omstilling av forsvarsgrenen. Kompetanserisikoen og nødvendige tiltak vurderes kontinuerlig av Luftforsvaret. I den sammenheng vektlegges det at eksisterende og ny kompetanse skal styres mot vedtatte endringer beskrevet i langtidsplanen.

For å oppnå balanse på personellområdet vektlegger Luftforsvaret tiltak for å styrke rekruttering og evne til å beholde den nødvendige kompetansen. Det vil bli lagt særskilt vekt på tiltak for å beholde konkurranseutsatt kompetanse. I tillegg skal Luftforsvaret fortsette å utvikle sitt samarbeid med sivile utdanningsetater for å bedre rekrutteringen til teknisk grunnutdanning.

Innfasing av karriere- og tjenestegjøringsplaner i Luftforsvaret er et viktig element for å gi økt forutsigbarhet og trygghet for personellet og deres familier. Luftforsvarets skoler ivaretar det grunnleggende utdanningsbehovet til sentrale deler av Luftforsvaret, inkl. Redningshelikoptertjenesten.

Luftforsvaret vil kontinuerlig modernisere og optimalisere sin utdanningsvirksomhet for å bidra til å bygge en fremtidsrettet kompetansestruktur. Iht. Meld. St. 14 (2012–2013) «Kompetanse for en ny tid» vil Luftforsvaret på noen områder, i større grad enn tidligere, trekke på sivil kompetanse, eksempelvis innenfor styrings- og forvaltningsområdet.

Arbeidet knyttet til holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i Luftforsvaret. Ambisjonen er at forvaltningsområdet fullt ut skal preges av de gode holdninger og den profesjonalitet som gjennomgående preger operativ virksomhet.

Kap. 4733 Luftforsvaret

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsinntekter

296 182

175 133

179 664

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

265

16

Refusjon av foreldrepenger

10 656

17

Refusjon lærlinger

5 177

18

Refusjon av sykepenger

19 305

Sum kap. 4733

331 585

175 133

179 664

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås videreført reelt sett på samme nivå som i saldert budsjett for 2014.

Kap. 1734 Heimevernet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsutgifter

1 144 912

1 190 838

1 214 133

Sum kap. 1734

1 144 912

1 190 838

1 214 133

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 23,3 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2014. Reelt styrkes budsjettet med 27,5 mill. kroner i 2015, i tråd med langtidsplanen.

Aktivitetsnivået i Heimevernet videreføres i 2015 sammenlignet med 2014 for innsatsstyrkene og områdestrukturen. Regjeringen legger, i tråd med langtidsplanen, opp til ytterligere styrking av kompetansegivende kurs og befalstrening i 2015. Det høye trenings- og øvingsnivået på 90 pst. i innsatsstyrkene opprettholdes, og utvalgte tropper i innsatsstyrkene øker antall treningsdager inntil 30 dager i året. Heimevernet vil ved dette få økt operativ evne i 2015.

Nedenfor følger endringer som gir faktisk endring sammenlignet med saldert budsjett 2014.

Tabell 4.13 Budsjettekniske endringer

(i mill. kr)

Nominell endring 2014–2015

23,3

Lønns-, pris- og soldatkompensasjon

-37,2

Tekniske endringer

-2,5

Innføring av nettoordning merverdiavgift

43,9

Reell endring

27,5

Utover den reelle budsjettmessige økningen av posten med 27,5 mill. kroner kommer sektorens effektivisering på 3,7 mill. kroner, slik at handlingsrommet på posten blir økt med 31,2 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2014.

Overordnede oppgaver

Heimevernet har et landsdekkende ansvar med hovedoppgaver innenfor vakthold og sikring av viktige militære og sivile objekter som bidrag til nasjonal krisehåndtering. Distriktsstabene inngår i den nasjonale kommandostrukturen og skal i denne rollen ivareta et territorielt ansvar på vegne av Forsvarets operative hovedkvarter, herunder sivilt-militært samarbeid på lokalt og regionalt nivå. Videre skal Heimevernet ivareta andre typer spesielle oppdrag, som forsterket grensevakt, styrkebeskyttelse, sikring av nasjonale styrker og mottak av allierte forsterkninger.

Heimevernet utgjør en betydelig ressurs for det sivile samfunnet med bl.a. sin lokalkunnskap og desentraliserte struktur, og kan etter anmodning og basert på tydelige ansvarsforhold og roller, yte bistand til sivile myndigheter iht. bistandsinstruksen. I tillegg til sine militære oppgaver skal Heimevernet kunne bistå politiet og ha en hurtig og utholdende evne til å støtte det sivile samfunnet lokalt basert på det moderniserte totalforsvarskonseptet.

Organisasjon og styrkestruktur

Heimevernet videreføres med en ramme på totalt 45 000 personell i innsatsstyrkene og i områdestrukturen. Heimevernet skal fortsatt være mobiliseringsbasert og organisert i elleve distrikter med tilhørende staber. Innsatsstyrkene tilpasses et nivå på om lag 3 000 personell. Styrkene vil ha høy reaksjonsevne. Områdestrukturen bygges opp mot 42 000 personell innen utgangen av 2016. Dette er i tråd med en tydeligere vektlegging av lokal og regional samfunnskontakt.

Generalinspektøren for Heimevernet videreføres på Terningmoen. Heimevernets skole- og kompetansesenter videreføres på Dombås og skolens befalsutdanning på seks måneder videreføres på Porsangmoen.

Utdannings- og kompetansesentret for sjøheimevernet videreføres i Bergen. Den maritime kompetansen og sjøheimevernets styrkestruktur videreføres ved utvalgte heimevernsdistrikter. Luftheimevernet inngår i områdestrukturen og videreføres som en integrert del av baseforsvaret på enkelte av Luftforsvarets operative baser, men kan i tillegg også nyttes til å løse det samme oppgavespekter som styrkene i landheimevernet.

Personell, utdanning og kompetanse

Produksjon av befal og menige i forsvarsgrenene skal også tilfredsstille Heimevernets behov for personell i den operative strukturen. Kompetanseutvikling for styrkestrukturen i HV videreføres ved egne utdanningsinstitusjoner og gjennomføres som kurs, trening og øvelser.

Minimum 62 pst. av HV-områdene vil gjennomføre årlig trening i 2015 og samtlige områder vil gjennomføre befalstrening. Trening av innsatsstyrkene ble styrket i 2014 med økt trening av utvalgte tropper i innsatsstyrkene. Dette tiltaket fortsetter i 2015.

Ordningen med at soldater som står i HVs styrkestruktur kan delta i forsvarsgrenenes styrkebidrag på frivillig basis til internasjonale operasjoner videreføres.

Arbeidet knyttet til holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i HV. HVs ambisjon er ytterligere å forbedre de gode holdninger og profesjonalitet som preger både operativ virksomhet og forvaltning.

HV viderefører tiltakene iht. handlingsplanen for personell før, under og etter internasjonale operasjoner.

Kap. 4734 Heimevernet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsinntekter

8 367

5 747

5 896

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

486

16

Refusjon av foreldrepenger

1 574

17

Refusjon lærlinger

608

18

Refusjon av sykepenger

3 917

Sum kap. 4734

14 952

5 747

5 896

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås videreført reelt på samme nivå som i saldert budsjett for 2014.

Kap. 1735 Etterretningstjenesten

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

21

Spesielle driftsutgifter

1 134 706

1 145 733

1 222 912

Sum kap. 1735

1 134 706

1 145 733

1 222 912

I regjeringens budsjettforslag er det i samsvar med langtidsplanen lagt opp til å prioritere Etterretningstjenesten (E-tjenesten). Det er behov for å styrke E-tjenestens tekniske, operative og personellmessige kompetanse bl.a. for å møte utfordringene som følger av den teknologiske utviklingen. E-tjenesten vil i 2015 fortsatt prioritere å følge opp utviklingen i Russland og nordområdene. I tillegg vil E-tjenesten prioritere å følge utviklingen av internasjonale islamistiske nettverk og høyreekstreme miljø i et Europa preget av stadig mer sosial og økonomisk uro. Utviklingen i bl.a. Ukraina og Midtøsten vil kreve økt oppmerksomhet. Etterretningsstøtte til norske styrker i internasjonale operasjoner vil også i 2015 være en viktig oppgave for E-tjenesten.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 77,2 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014. Utover den reelle budsjettmessige økningen av posten med 37,7 mill. kroner kommer effekten av sektorens effektivisering på 8,5 mill. kroner, slik at handlingsrommet på posten blir økt med 46,2 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014.

E-tjenesten er regulert ved lov av 20. mars 1998 nr. 11 om etterretningstjenesten. Oppgavene omfatter innsamling av relevant og oppdatert etterretningsinformasjon og gjennomføring av analyser til støtte for utformingen av norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk, samt å opprettholde et godt situasjonsbilde som grunnlag for norske myndigheters beslutninger. For å kunne løse disse oppgavene, i tillegg til å støtte forsvarsplanleggingen og norske styrker som deltar i operasjoner i utlandet, har E-tjenesten blitt styrket de senere årene. Norges sivile og militære utenlandsetterretningstjeneste er underlagt forsvarssjefen, og støtter både militære og sivile myndigheter med informasjon og vurderinger, innenfor rammene av etterretningstjenesteloven.

E-tjenesten skal holde Forsvarsdepartementet og andre departementer orientert om relevante endringer i den militære og politiske situasjonen i norsk interesseområde. Bidrag til kampen mot internasjonal terrorisme, trusler i det digitale rom og spredning av masseødeleggelsesvåpen utgjør videre en sentral del av E-tjenestens aktiviteter.

For å ivareta oppdragene som er tillagt tjenesten vektlegges høy faglig kompetanse tilpasset det nye trusselbildet, samt videreutvikling av tjenestens tekniske nivå og evne til å prosessere store mengder informasjon. Det sammensatte og til dels uklare trusselbildet, sammen med den raske teknologiske utviklingen, vil også i fremtiden utfordre kravene til en moderne og effektiv tjeneste med god tilgang til relevant informasjon fra utenlandske samarbeidspartnere. Dette gjør det nødvendig å iverksette og videreføre tiltak for å modernisere tjenesten.

Radarsystemet Globus i Vardø er et samarbeidsprosjekt mellom USA og Norge. Det er besluttet at det skal gjennomføres et prosjekt for å forlenge radarsystemets levetid. Arbeidene vil gjennomføres frem til og med 2020.

Det er etablert et felles kontraterrorsenter med bemanning fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og E-tjenesten. Senteret har en leder fra PST og en nestleder fra E-tjenesten, og bemannes gradvis opp. Kontraterrorsentret er etablert i lys av behovet for økt operativt samarbeid og bedret informasjonsutveksling mellom E-tjenesten og PST innenfor grenseoverskridende terrorisme, samt oppfølgingen av 22. juli-kommisjonens rapport, jf. Meld. St. 21 (2012–2013).

Samarbeidet mellom PST, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og E-tjenesten vil videreutvikles i 2015. Det utarbeides en årlig risiko- og trusselvurdering for samfunnssikkerheten, som vil bli videreført.

Kap. 1740 Forsvarets logistikkorganisasjon

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsutgifter

2 390 726

2 087 765

1 937 193

Sum kap. 1740

2 390 726

2 087 765

1 937 193

Kapitlet omfatter den bevilgningsfinansierte delen av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og dekker utgifter til FLO stab, drift av eiendom, bygg og anlegg, oppdrag knyttet til forvaltning av Forsvarets materiell (fagmyndighet), Forsvarets uniformsutsalg, samt strategisk transportvirksomhet inkl. rettighetsreiser for samtlige soldater og befal i sektoren.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås redusert nominelt med 150,6 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014. Posten styrkes med 7,2 mill. kroner bl.a. for oppbyggingen av Forsvarets evne til å planlegge og lede operativ logistikk. Dette skjer gjennom å sikre tilstrekkelig kapasitet ved Nasjonal logistikkommando som er under oppbygging. Slik det er lagt til grunn i gjeldende langtidsplan, skal FLO fortsette arbeidet med å effektivisere interne prosesser og skal i 2015 frigjøre 100,0 mill. kroner for bruk til prioriterte oppgaver.

Nedenfor følger endringer ift. saldert budsjett for 2014:

Tabell 4.14 Budsjettekniske endringer

(i mill. kr)

Nominell endring 2014–2015

-150,6

Lønns-, pris- og soldatkompensasjon

-59,5

Tekniske endringer

0,9

Innføring av nettoordning for mva

116,4

Reell endring

-92,8

Utover den reelle budsjettmessige reduksjonen av posten med 92,8 mill. kroner kommer effekten av sektorens effektivisering på 100,0 mill. kroner, slik at handlingsrommet på posten øker med 7,2 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014.

Overordnede oppgaver

Hovedoppgavene til FLO er å ivareta eierskapsforvaltning av materiell, utføre vedlikehold, levere forsyningstjenester for Forsvaret samt fremskaffe materiellkapasiteter gjennom investeringsprosjekter over kapittel 1760. Sjef FLO ivaretar på vegne av forsvarssjefen rollen som fagmyndighet for logistikk og har ansvaret for forvaltningen av Forsvarets materiell.

FLO leverer logistikktjenester til øvrige deler av Forsvaret på bakgrunn av inngåtte leveranseavtaler. Av en budsjettert omsetning i 2015 på 5,33 mrd. kroner er 3,26 mrd. kroner budsjettert over leveranseavtalene. Dette er i hovedsak tungt vedlikehold og forsyningstjenester i direkte tilknytning til den daglige styrkeproduksjonen i Forsvaret, og dekkes gjennom horisontal samhandel mellom FLO og ansvarlige for andre kapitler. FLO skal også forvalte og ivareta logistikkberedskap iht. forsvarsjefens operative krav og har ansvar for avhending av materiell.

FLO er premissleverandør i logistikkprosessene og har en viktig rolle i det videre fornyings- og effektiviseringsarbeidet.

Organisasjon og styrkestruktur

FLO er organisert i sju divisjoner: Landkapasiteter, Maritime kapasiteter, Luftkapasiteter, IKT-kapasiteter, Felleskapasiteter, Vedlikehold og Forsyning. Sjef FLO støttes av FLO stab og en egen investeringsstab.

FLO skal i 2015 fortsette arbeidet med effektivisering av egen organisasjon for ytterligere å forbedre kvalitet og leveringsevne. Egen produktivitet skal økes for fortsatt å være en konkurransedyktig logistikkleverandør for Forsvaret. Forsvarets behov for logistikk og forvaltningstjenester skal ivaretas bl.a. i samarbeid med andre offentlige aktører, næringslivet og andre land når dette et totaløkonomisk lønnsomt og effekten bidrar til operativ evne.

Arbeidet med å innføre Forsvarets felles integrerte forvaltningssystem fortsetter. Det skal fortsatt arbeides for å redusere gjennomføringstiden i materiellanskaffelsesprosjektene.

Organisasjonen skal tilpasses i samsvar med de struktur- og organisasjonsendringene som gjøres i andre deler av Forsvaret. FLO skal støtte Forsvarets styrkeproduksjon, styrkeoppbygging og operasjoner.

Oppsettingsansvaret for Vertslandsstøttebataljonen og ivaretakelsen av strategisk sjø- og lufttransport videreføres.

I tråd med Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012), har det blitt etablert et taktisk ledelseselement for logistikk, sanitet og vertslandsstøtte. En Nasjonal logistikkommando er etablert i FLO, og vil være en kadreorganisasjon for Forsvarets operative hovedkvarter. Ved høynet beredskap vil kadren kunne forsterkes.

Personell, utdanning og kompetanse

FLO vil i 2015 arbeide målrettet for å rekruttere nødvendig kompetanse for å kunne innfase og drifte nytt materiell, da det planlegges anskaffelser i størrelsesordenen 100 mrd. kroner de neste åtte årene. Det vil være et økende behov for blant annet ingeniørkompetanse innenfor luftmateriell.

Økt bruk av prestasjonsbasert logistikk og prestasjonsbaserte avtaler, krever en styrking innenfor de merkantile og juridiske fagområdene. Disse kompetanseområdene blir også viktige når FLO i kommende perioder skal knytte seg tettere til sivil industri og i større grad samarbeide med sivile bedrifter.

Det vil i 2015 være et fortsatt fokus på å ivareta personellet før, under og etter internasjonale operasjoner. Videre vil arbeidet knyttet til holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivå i FLO, rettet mot å sikre en profesjonell og forsvarlig ivaretakelse av organisasjonens aktiviteter og leveranser.

Kap. 4740 Forsvarets logistikkorganisasjon

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsinntekter

384 294

130 384

107 479

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

173

16

Refusjon av foreldrepenger

8 392

17

Refusjon lærlinger

1 756

18

Refusjon av sykepenger

32 293

Sum kap. 4740

426 908

130 384

107 479

Post 01 Driftsinntekter

Som en følge av en redusert inntektsprognose på 26,3 mill. kroner og en priskompensasjon på 3,4 mill. kroner foreslås posten nominelt redusert med 22,9 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014.

Kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45

1 056 279

1 017 568

983 759

44

Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel, kan overføres

39 859

38 302

66 533

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under kap. 1761, post 45

6 802 257

7 908 100

5 935 893

48

Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel, kan overføres

91 585

26 500

80 764

75

Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet, kan overføres, kan nyttes under kap 1760, post 44

74 283

88 085

87 907

Sum kap. 1760

8 064 263

9 078 555

7 154 856

Regjeringen vektlegger også i 2015 gjennomføringen av betydelige investeringer for å videreføre moderniseringen av Forsvaret i tråd med langtidsplanen. De samlede materiellinvesteringer i forsvarssektoren over kapitlene 1760 og 1761 styrkes. I budsjettet for 2015 legges det opp til en materiellinvesteringsandel på 20,5 pst. Tildelingen på kapittel 1760, post 45, er redusert i hovedsak som følge av planlagt overføring til kapittel 1761, post 45. I tillegg er det gjort en teknisk korreksjon for innføring av nettoordning for budsjettering av merverdiavgift i 2015.

Innføring av nettoordning for budsjettering av merverdiavgift skal være budsjettmessig nøytral. I bevilgningstabellen med forslag for 2015 er det gjort et uttrekk for merverdiavgift basert på regnskapet for 2013. Budsjettall for 2014 og regnskap 2013 inneholder avsetning for merverdiavgift. Det vil ta noe tid å gjøre de nødvendige tekniske justeringer i hele prosjektporteføljen. Derfor inkluderer tallene i formåls- og kategori 1-tabellene fortsatt merverdiavgift.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker gjennomføringskostnader til materiellanskaffelsesprosjekter i Forsvaret og gjenspeiler den prosjektporteføljen som til enhver tid er godkjent og under gjennomføring. Posten foreslås redusert nominelt med 33,8 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014. Reelt er posten økt 15,7 mill. kroner.

Nedenfor følger endringer ift. saldert budsjett for 2014:

Tabell 4.15 Budsjettekniske endringer

(i mill. kr)

Nominell endring 2014–2015

-33,8

Lønns-, pris- og soldatkompensasjon

-28,1

Tekniske endringer

4,2

Innføring av nettoordning merverdiavgift

73,4

Reell endring

15,7

Utover den reelle budsjettmessige økningen av posten med 15,7 mill. kroner kommer effekten av effektiviseringen på 0,1 mill. kroner, slik at handlingsrommet på posten blir økt med 15,8 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014.

Post 44 Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel

Posten dekker de nasjonale utgiftene knyttet til gjennomføring av NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge og prefinansiering av NATO-prosjekter når dette er nødvendig. Posten er reelt økt med 28,2 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014. Økningen skyldes i hovedsak utbetalinger i tilknytning til gjennomføring av prosjektet Air Command and Control System (ACCS) på Sørreisa.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Posten omfatter utgifter til investeringer i materiell til Forsvaret, unntatt nye kampfly med baseløsning og flernasjonale investeringsprogrammer i NATO. Posten omfatter også utgifter til forsknings- og utviklingsaktiviteter og Concept, Development and Experimentation-aktiviteter. I tillegg omfatter posten utgifter til bidrag til markedsføring av norskprodusert materiell som Forsvaret anvender eller planlegger å anskaffe, herunder markedsføring overfor utenlandske myndigheter og bidrag fra Forsvarets personell med brukerinnsikt og som referansekunder. For å kunne opprettholde og videreutvikle den vedtatte forsvarsstrukturen er det viktig at Forsvaret har et kontinuerlig fokus på gevinstrealisering i virksomheten. Investeringsmidler kan også nyttes til tiltak for å redusere driftskostnader, øke produktiviteten eller forbedre kvaliteten på leveranser innenfor vedtatt struktur og ambisjonsnivå.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har en egen FoU- og investeringsportefølje inkludert i posten. NSMs FoU-aktiviteter skal rettes mot utvikling av sikkerhetstiltak for å bedre sikkerhetstilstanden i samfunnet. FoU-aktivitetene vil i hovedsak være rettet mot økt kompetanse om forebyggende sikkerhet, utvikling av forebyggende IKT-sikkerhetstiltak, hendelseshåndtering og objektsikkerhet.

Posten foreslås reelt redusert med 1 441,5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2014 som i hovedsak er nyttet under kapittel 1761 Nye kampfly med baseløsning.

Nedenfor følger endringer ift. saldert budsjett for 2014:

Tabell 4.16 Budsjettekniske endringer

(i mill. kr)

Nominell endring 2014–2015

-1 972,2

Priskompensasjon

-205,0

Tekniske endringer

6,1

Innføring av nettoordning merverdiavgift

729,6

Reell endring

-1 441,5

Utover den reelle budsjettmessige reduksjonen av posten med 1441,5 mill. kroner kommer effekten av effektiviseringen på 0,9 mill. kroner, slik at handlingsrommet på posten blir redusert med 1440,6 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014.

Post 48 Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel

Posten dekker utgifter til NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge. For autoriserte prosjekter forskutteres utgifter på grunnlag av prognoser for forbruk. Utgiftene refunderes fra NATO og inntektsføres på kapittel 4760, post 48.

Posten foreslås reelt økt med 54,3 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014. Økningen skyldes i hovedsak prosjektet Air Command and Control System (ACCS) med installasjoner på Sørreisa.

Leveransen av ACCS til ARS Sørreisa startet i 2013 og vil være den største utgiften på posten frem til ferdigstillelse i 2016.

Post 75 Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet

Posten dekker Norges tilskudd til de fellesfinansierte investeringene i NATO. Posten foreslås reelt redusert med 3,1 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014. Norges utgifter til NATOs investeringsprogram for sikkerhet forventes å ligge omtrent på samme nivå i 2015 som i 2014. Utbetalingene er avhengig av den totale fremdriften i prosjektene i alle NATOs medlemsland og kan i liten grad påvirkes av Norge.

Materiellinvesteringer generelt

Investeringene i 2015 rettes inn mot den strukturen som ble vedtatt ved behandlingen av langtidsplanen for 2013–2016, jf. Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) «Et forsvar for vår tid». Den foreslåtte tildeling for 2015 er i all hovedsak bundet til godkjente prosjekt med pågående leveranser. For en overordnet beskrivelse av aktiviteter vises det til proposisjonens del I, 1 Hovedmål og prioriteringer.

For en ytterligere gjennomgang av de største investeringene (kategori 1) henvises det til omtale i påfølgende tekst. Angitte kostnadsrammer for prosjektene inneholder også merverdiavgift.

Totalporteføljen (kapittel 1760, post 45)

Prosjektene er organisert i ulike programområder. Innenfor det enkelte programområdet vil omsetningen variere fra år til år i takt med at prosjekter avsluttes og nye igangsettes. Det vil også bli brukt midler på tilrettelegging for fremtidige investeringer. Dette omfatter bl.a. aktiviteter som internasjonalt materiellsamarbeid, forprosjektering og forskning og utvikling. En oversikt er gitt i tabell 4.17 Formålstabell.

Som et ledd i å innpasse de store utbetalingene for nye kampfly ble det holdt tilbake 3 177 mill. 2012-kroner som et engangstiltak til kampflyinvesteringer i samsvar med Innst. 157 S (2012–2013), jf. Prop. 28 S (2012–2013). Stortinget sluttet seg til å redusere avsetning til nye kampfly med baseløsning med 120 mill. kroner forbundet med kompensasjonsordningen gjennom behandling av Innst. 41 S (2013–2014) til Prop. 10 S (2013–2014) «Endringar i statsbudsjettet 2013 under Forsvarsdepartementet». Regjeringen foreslår at siste del av denne avsetningen anvendes i 2015, se omtale under kapittel 1761, post 45.

For å sikre en optimal utnyttelse av ressursene planlegger Forsvarsdepartementet alltid med en investeringsportefølje som er noe større enn tildelingen. Størrelsen på denne overhøyden vurderes ut fra usikkerheten i gjennomføringen av porteføljen. Denne usikkerheten påvirkes av en rekke faktorer som valuta, utviklingsutfordringer, leveranseforsinkelser, tildeling og teknologisk fordyrelse. Som følge av kampflyinvesteringen er det i langtidsplanen understreket at det vil kreves en betydelig prioritering og tilpasning innenfor Forsvarets øvrige prosjektportefølje. Det er derfor gjort en gjennomgang av investeringsporteføljen, og redusert overhøyden til et nivå som er tilpasset det oppdaterte overordnede usikkerhetsbildet og en gradvis redusert tildeling til kapittel 1760, post 45, frem til 2017.

Gjennomgangen skal sikre at Forsvarets høyest prioriterte behov blir ivaretatt og at de høyest prioriterte prosjektene i all hovedsak videreføres i perioden. Samtidig vil noen prosjekter bli avsluttet eller få justert fremdrift og omfang. Dette medfører justeringer for bl.a. følgende godkjente kategori 1-prosjekter: P4019 Bekledning og beskyttelse og P6615 Nytt ytre kystvaktfartøy. Endringene er beskrevet i prosjektomtalen. Endringsforslagene innebærer også at regjeringen foreslår en endring av innretningen for ett planlagt og to godkjente kategori-1 prosjekter.

I løpet av budsjettåret kan det bli nødvendig å endre leverings- og betalingsplaner som følge av usikkerhet som alltid vil være til stede i den årlige gjennomføringen. Anslåtte utbetalinger i 2015 er basert på estimater og vil kunne bli justert gjennom budsjettåret. Kostnadsrammen for det enkelte prosjekt oppjusteres årlig iht. den faktiske priskompensasjonen på kapittel 1760, post 45. Det legges til grunn at endringer i rammen for prosjektene som følge av priskompensasjon og valutaendringer ikke krever særskilt godkjenning av Stortinget, og de omtales derfor ikke ytterligere i denne proposisjonen.

Tabell 4.17 Formålstabell

(i mill. kr1)

Område:

Økonomisk omfang

Anslått utbetaling 2015

Anslått behov for bestillingsfullmakter

Landsystemer

22 977 640 979

2 304 594

7 049 590

Sjøsystemer

47 946 203 281

1 551 155

2 838 030

Luftsystemer

23 228 560 055

563 937

1 457 651

Nettverksbasert forsvar

10 274 529 118

360 725

323 255

Logistikksystemer

8 389 268 940

677 554

1 810 980

Spesialoperasjoner og soldatsystemer

15 769 366 216

322 523

1 109 383

LOS-programmet i Forsvaret

1 821 962 424

149 000

137 135

Totalt

130 407 531 013

5 929 488

14 726 024

1 Inkl. merverdiavgift.

Tabell 4.18 Kategori 1-prosjekter

(i mill. kr1)

Ev. endring

Formål/prosjektbetegnelse

Kostnadsramme (post 45)

Forventet gjenstående 1. januar 2015

Anslått utbetaling 2015 (post 45)

0007 Forskningsfartøy

1 511

283

126

2513 Logistikk- og støttefartøy

1 778

1 104

300

2765 Taktisk datalink

1 174

407

0

2814 Logistikkprosjektet i LOS-programmet i Forsvaret

862

235

149

4019 Bekledning og beskyttelse

734

733

3

5026 Pansrede spesialkjøretøyer – brukt materiell

1 186

13

0

5060 Brukte Leopard 2 stridsvogner

1 687

349

0

5436 Kampvogner til Hæren

10 024

7 952

707

5439 Landbasert, indirekte ildstøtte

2 088

1 379

85

6027 Nye sjømålsmissiler (NSM) – anskaffelse

4 018

415

193

6086 AEGIS COTS Baseline update

709

706

154

6088 Nye fregatter

18 313

1 396

0

6192 Oppgradering av luftvernmissil til Fridtjof Nansen-klasse fregatter

1 897

1 743

63

6300 Skjold-klasse MTB

5 933

216

181

6345 Videre oppdatering av Ula-klasse undervannsbåter

1 465

744

184

6401 Erstatning av Stingray Mod 0

1 937

657

13

6615 Nytt ytre kystvaktfartøy

2 669

2 669

0

7102 Nye kortholdsmissiler og hjelmmontert sikte

1 687

701

0

7189 Strukturoppdatering P-3 Orion maritime overvåkingsfly

1 086

128

24

7512 F-16 elektronisk krigføringsmateriell

1 155

10

1

7611 NASAMS II

1 252

52

0

7660 Enhetshelikopter til Forsvaret

6 878

3 687

347

7806 Nye transportfly – anskaffelse

5 150

1 530

8

1 Inkl. merverdiavgift.

Kategori 1-prosjekter – nye prosjekter for godkjenning

Det legges ikke frem nye kategori 1-prosjekter i denne proposisjonen for godkjenning i Stortinget.

Kategori 1-prosjekter – godkjenning av endring av omfang og kostnadsrammer

Det legges ikke frem forslag om endring av omfang og kostnadsramme for godkjenning i denne proposisjonen.

Kategori 1-prosjekter – status og fremdrift

0007 Forskningsfartøy

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2010–2011) til Prop. 1 S (2010–2011), sist endret ved behandlingen av Innst. 60 S (2011–2012) til Prop. 3 S (2011–2012), og omfatter bygging av et nytt fartøy til overvåking av militær aktivitet, innhenting av informasjon og til militær forskning i nordområdene.

Det nye fartøyet skal erstatte dagens forskningsfartøy F/S Marjata, som ble satt i operasjon i 1995 og opererer i Barentshavet mesteparten av året.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er på 1 511 mill. kroner.

2513 Logistikk- og støttefartøy

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 370 (2008–2009) til St.prp. nr. 70 (2008–2009) «Om investeringar i Forsvaret». Prosjektet omfatter anskaffelse av et nytt logistikk- og støttefartøy til understøttelse av Forsvarets maritime kapasiteter slik at disse kan oppnå betydelig økt operativ tilgjengelighet og evne til tilstedeværelse over tid. Fartøyet skal også kunne understøtte andre avdelinger i Forsvaret samt samfunnet for øvrig i beredskapssammenheng. Fartøyet vil inngå som en viktig plattform i et moderne og alliansetilpasset forsvar.

Det ble inngått kontrakt med Daewoo Shipbuilding & Marine Engineering (DSME) om levering av logistikk- og støttefartøyet i juni 2013.

Det er i tillegg inngått en industriell samarbeidsavtale mellom Forsvarsdepartementet og DSME. Med denne avtalen forplikter DSME seg til å etablere kontrakter med industrien i Norge for 100 pst. av kontraktens verdi.

Det nye logistikkfartøyet er planlagt levert i slutten av 2016 og vil være operativt i slutten av 2017. Etter levering skal fartøyet gjennom omfattende tester i garantiperioden. Design av fartøyet pågår etter planen frem til våren 2015, da selve byggingen starter. Basert på erfaringer fra fregattprosjektet ble det sommeren 2014 etablert et lite prosjektkontor ved verftet i Sør-Korea. Dette kontoret bemannes med personell fra Sjøforsvaret og innleid ekspertise fra utlandet. Kontoret skal følge opp byggingen av fartøyet ved verftet. Sjøforsvaret har besluttet at fartøyet skal hete KNM Maud. Med innfasing av nytt logistikk- og støttefartøy vil dagens to logistikkfartøyer fases ut.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 778 mill. kroner.

2765 Taktisk Data-Link 16

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 220 (2003–2004) til St.prp. nr. 54 (2003–2004). Prosjektet omfatter anskaffelse av Taktisk Data-Link 16 (Link 16) til overføringer av felles situasjonsbilde mellom Forsvarets taktiske enheter.

Anskaffelsen er sentral i utviklingen av et nettverksbasert forsvar, og omhandler bl.a. Link 16-terminaler til F-16 kampfly og NASAMS luftvernsystem. Videre anskaffes det et antall mobile og deployerbare kommunikasjonsmoduler med Link 16-kapasitet som kan benyttes av Hærens avdelinger i Norge og Forsvarets avdelinger i operasjoner i utlandet. Det etableres i tillegg et fast Link 16 bakkenettverk i tilknytning til Ørland hovedflystasjon for trening på nettverksbaserte operasjoner, også i samarbeid med allierte.

Hovedleveransen ble avsluttet i 2010. Siste fase i prosjektet er å etablere integrasjon mot Link 16 i NATO-prosjektet Air Command and Control System (ACCS) for optimal utnyttelse av den samlede Link 16-infrastrukturen. Prosjektet er planlagt terminert i 2015.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 174 mill. kroner.

2814 Logistikkprosjektet i LOS-programmet i Forsvaret

LOS-programmet i Forsvaret inneholder flere prosjekt for å etablere et felles integrert forvaltningssystem i Forsvaret (FIF). Logistikkprosjektet, som er det tredje og siste store prosjektet i programmet, ble godkjent ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 317 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 55 (2007–2008). Logistikkprosjektet skal gi Forsvaret en fullstendig logistikkløsning for prosesser innenfor materiellinvestering, konfigurasjonsstyring, vedlikehold og avansert forsyning. Med denne logistikkløsningen vil forvaltningssystemet bli kalt FIF 3.0. Som tidligere informert er Logistikkprosjektet delt opp i tre delprosjekter for å redusere risiko i gjennomføringen og sikre kontroll med gjennomføringen. For øvrig vises det til Stortingets behandling av Innst. 490 S (2012–2013), jf. Prop. 136 S (2012–2013).

I tillegg til Logistikkprosjektet er det startet et omstillingsprosjekt for å etablere ett felles forvaltningssystem innenfor personellområdet, P2813 HRM i FIF, basert på SAP. Dette prosjektet skulle etter planen vært innført fra høsten 2013, men på grunn av feil avdekket under testing er innføringen utsatt til oktober/november 2014. Det er etablert en avhengighet mellom innføringen av de to prosjektene slik at forsinkelsen i P2813 også innebærer en utsatt innføring av Logistikkprosjektet.

En viktig leveranse i Logistikkprosjektet er ny modell for virksomhetsstyring og innføring av ny kontoplan slik at Forsvaret tilfredsstiller kravene til statlig økonomistyring. Innføring av ny økonomiløsning bør gjennomføres ved inngangen til et nytt år. Dette har medført at ny virksomhets- og logistikkløsning først blir innført fra 1. januar 2016. Utsettelsen innebærer økte kostnader for Forsvaret. Det er forhandlet frem en kontraktsmodifikasjon med leverandøren som innebærer at det fortsatt er mulig å gjennomføre delprosjektet innenfor vedtatt kostnadsramme. De to resterende delprosjektene vil ev. bli påbegynt hhv. primo 2016 og primo 2017, og ferdigstilles primo 2019. Videreføring av disse prosjektene vil bli besluttet senere og regjeringen vil først ta stilling til det endelige omfanget når de viktigste elementene fra første delprosjekt er på plass.

Forsvaret har anslått at innføringen av første del av logistikkprosjektet skal gi en betydelig innsparing fra 2018/2019.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 862 mill. kroner. Som følge av den siste utsettelsen øker gjennomføringskostnadene fra totalt 593 mill. kroner til 645 mill. kroner.

4019 Bekledning og beskyttelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å erstatte og videreutvikle beklednings- og beskyttelsesmateriell til militært personell på alle nivå. Det grunnleggende operative behovet er at Forsvaret har materiell som gir personellet tilstrekkelig stridsutholdenhet, stridseffektivitet, overlevelse, mobilitet og beskyttelse mot ytre påvirkninger og trusler fra miljøet under alle operative forhold. Videre skal materiellet gi økt beskyttelse ved forbedret kamuflasje, og det skal gi personellet økt beskyttelse av syn og hørsel.

Det nye materiellet er tiltenkt personell i alle forsvarsgrenene og Heimevernets innsatsstyrker.

Prosjektet er nå foreslått forlenget med to år til perioden 2014–2022 for å redusere utbetalingene pr. enkelt år. Konsekvensen er at fornyelse av bekledning, utrustning, mobilitet og utholdenhet utsettes noe og at arven av materiell må videreføres noe lengre.

Prosjektets prisjusterte kostnadsrammer 734 mill. kroner.

5026 Brukte pansrede spesialkjøretøy

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1995–1996) til St.prp. nr. 1 (1995–1996), sist endret ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2006–2007) til St.prp. nr. 1 (2006–2007). Prosjektet skulle tilføre Hærens mekaniserte avdelinger brukte pansrede spesialkjøretøy av typen M-113 innen 2007. Leveransene ble forsinket pga. tekniske utfordringer og lang leveringstid på hovedkomponenter. Vognleveransene ble avsluttet i 2013, og prosjektet vil nå bli terminert. Prosjektet har nådd målet om å produsere 288 M113-vogner til Hæren. Prosjektets sluttkostnad er om lag 1 173 mill. kroner.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 186 mill. kroner.

5060 Brukte stridsvogner av typen Leopard 2

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000–2001) til St.prp. nr. 1 (2000–2001), sist endret ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2001–2002) til St.prp. nr. 1 (2001–2002). Prosjektet omfatter anskaffelse av 52 brukte stridsvogner av typen Leopard 2 til Hæren fra Nederland. Vognene har bedre beskyttelse og ildkraft enn de gamle Leopard 1-stridsvognene som Hæren tidligere har disponert, og erstatter et tilsvarende antall stridsvogner av denne typen. Avtalen ble inngått med Nederland i 2001. Vognene er levert og har vært under innfasing fra 2003. Av de 52 vognene er 46 vogner under tilpasning, mens de siste seks vognene benyttes som delevogner. Det har vært forsinkelser i leveransene av delsystemer og reservedeler, og verkstedkapasitet er blitt prioritert til klargjøring og vedlikehold av materiell til bruk i pågående operasjoner. Hoveddelen av leveransene er fullført og de siste vognene planlegges levert primo 2015. Prosjektet planlegges terminert i 2016.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 687 mill. kroner.

5436 Kampvogner til Hæren

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 387 S (2011–2012) til Prop. 93 S (2011–2012). Prosjektet omfatter oppgradering og ombygging av eksisterende 103 stormpanservogner av typen CV-90 i kombinasjon med en nyanskaffelse av vogner. Prosjektets omfang inkluderer anskaffelsene som var planlagt gjennomført i prosjektet «Pansret stridsoppklaringssystem». Vognene vil tilføre Hæren økte kapasiteter og kampkraft, og prosjektet er viktig for den fortsatte modernisering og videreutvikling av Hæren.

Prosjektet skal i alt levere 144 CV-90 i ulike versjoner, dvs. stormpanservogner, stridsledelsesvogner, stormingeniørvogner, oppklaringsvogner, multirollevogner (bombekaster og transport) og vogner for utdanningsformål. Det skal videre anskaffes bl.a. fjernstyrte våpenstasjoner, kommunikasjonssystemer og ubemannede stridstekniske luft- og bakkefarkoster.

Leveransene i prosjektet er planlagt avsluttet i 2018.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 10 024 mill. kroner.

5439 Landbasert, indirekte ildstøtte

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 370 (2008–2009) til St.prp. nr. 70 (2008–2009). Prosjektet omfattet anskaffelse av inntil 24 selvdrevne artilleriskyts med systemer for ammunisjonshåndtering, logistikk og en viss mengde presisjonsstyrt ammunisjon og røykammunisjon til Hæren. De nye skytsene skulle erstatte eldre artilleriskyts av typen M-109G. Anskaffelsen var planlagt gjennomført i samarbeid med Sverige som hovedaktør og svenske BAE Bofors som leverandør. Leveransene var planlagt avsluttet i 2013.

På grunn av betydelige forsinkelser grunnet forhold hos leverandøren, samt kvalitetsavvik og tekniske utfordringer med skyts og ammunisjonshåndteringssystem har regjeringen tidligere besluttet å avslutte kontrakten med leverandøren. Forsvaret har ikke tillit til at leverandøren vil kunne greie å levere et artillerisystem i tråd med kontrakten innen den tid som er tilgjengelig.

Sverige har valgt å gå videre med anskaffelsen. Det pågår fortsatt en prosess mot leverandøren og svenske myndigheter når det gjelder avslutning av den norske delen av kontrakten.

I Prop. 84 S (2013–2014) orienterte Forsvarsdepartementet bl.a. om at arbeidet med å finne alternativer til Archer er påbegynt, og at en erstatning for M-109G-systemet må være på plass innen 2020. Vurderingen av alternativer er både tidkrevende og omfattende. Det planlegges med at en avklaring om valg av system gjøres i løpet av 2016.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 2 088 mill. kroner.

6027 Nye sjømålsmissiler (NSM) – anskaffelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 287 (2006–2007) til St.prp. nr. 78 (2006–2007). Prosjektet omfatter anskaffelse av nye sjømålsmissiler (NSM) med tilhørende utstyr som vil utgjøre Forsvarets hovedvåpen for overflatekrigføring på fregattene og korvettene. Hovedkontrakt og interim vedlikeholdskontrakt er inngått med Kongsberg Defence & Aerospace AS. Missilene er under produksjon, og det utføres tester av missilets kapasiteter og egenskaper. Det er etablert et testfelt i Norge ved Andøya rakettskytefelt for å utføre nødvendige operative og tekniske tester av missilet. Leveringen av missilene har gått iht. plan og de siste missilene vil bli levert i 2015. Integrasjon av NSM på fartøyene går som planlagt.

Sjøforsvaret har gjennomført en meget vellykket skarpskyting med NSM ifm. en større marineøvelse utenfor Hawaii i juli 2014 for å teste missilenes ytelser ift. de krav som er stilt (teknisk evaluering). Det er videre planlagt en ny demonstrasjonsskyting for den amerikanske marinen i løpet av høsten 2014. Neste testskyting i Norge vil skje i 2015, og da vil også missilet fly over land. Forsvaret har dialog med berørte kommuner.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 4 018 mill. kroner.

6086 «AEGIS COTS Baseline Update»

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å opprettholde ytelsen til Fridtjof Nansen-klassens våpensystemer ved at delsystemer eller komponenter, hvor ukurans vil kunne påvirke teknisk tilgjengelighet, skiftes ut. På denne måten sikres det at våpensystemet opprettholder sin operative og teknologiske relevans. Det skal oppdatere programvare og prosessorkraft, samt gjenanskaffe komponenter som hyllevareanskaffelse (COTS) fremfor nyutvikling.

Denne oppdateringen av AEGIS-systemet er planlagt levert i perioden 2015–2020.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er på 709 mill. kroner. I tillegg kommer gjennomføringskostnader, på post 01, på 46 mill. kroner.

6088 Nye fregatter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 207 (1998–1999) til St.prp. nr. 65 (1998–1999) «Om Forsvarets investeringer». Hovedkontrakt for utvikling, design og levering av fem fartøyer med tilhørende våpensystem og kommando- og kontrollsystem ble inngått med spanske Empresa Nacional Bazan (senere Izar, nå Navantia) i 2000. Alle fartøyer er levert.

Fregattprosjektet jobber nå med ferdigstillelse av fartøyene for å kunne ta i bruk nye sjømålsmissiler (NSM), NH90 og satellittkommunikasjon. Det er også gjort ytterligere tilpasninger på KNM Fridtjof Nansen før dette fartøyet deltok som kommandofartøy for den stående NATO-styrkens operasjon i Aden-bukta (Ocean Shield).

Iht. gjeldende driftskonsept vil ett fartøy være inne til hovedoverhaling og klargjøring hvert år. Det er inngått en rammeavtale med Bergen Group om å støtte Forsvaret i det skipstekniske vedlikeholdet.

Det gjenstår enkelte aktiviteter for å rette opp tidligere mindre feil og mangler. Dette arbeidet er forhandlet inn i en ny treårig serviceavtale med Navantia hvor leverandøren også skal bistå Forsvaret med nødvendig kompetanse og industriell kapasitet i forbindelse med overgangen til drift.

Hovedkontrakten med Navantia ble avsluttet 26. juni 2013 etter at partene kom til enighet om sluttoppgjøret. Dette var en meget viktig milepæl i prosjektets historie og satte sluttstrek for det mest omfattende og komplekse materiellprosjektet som Forsvaret noensinne har gjennomført.

Fregattprosjektets kostnadsramme er 18 313 mill. kroner. Prosjektets ramme for gjennomføringskostnader på post 01 er på 895 mill. kroner med et forventet forbruk på ca. 875 mill. kroner per utgangen av 2014.

Det vil ved utgangen av 2014 gjenstå noen restaktiviteter som mest hensiktsmessig tas i forbindelse med andre oppgraderinger og planlagt vedlikehold av fregattene. Foreløpig er disse restaktivitetene anslått til 550 mill. kroner slik at fregattanskaffelsen ligger an til å bli gjennomført om lag 850 mill. kroner under kostnadsrammen.

I lys av at hovedleveransen fra leverandøren nå anses avsluttet planlegges det å terminere fregattprosjektet i 2015. Det innebærer at kostnader forbundet med restaktiviteter må belastes andre prosjekter. Regjeringen vil komme tilbake med ytterligere informasjon om gjennomføringen av fregattprosjektet og de endelige regnskapstall i forbindelse med termineringen av prosjektet i 2015.

6192 Oppgradering av luftvernmissil til Fridtjof Nansen-klasse fregatter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 234 S (2013–2014) til Prop. 84 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å oppgradere Evolved Sea-Sparrow Missile (ESSM) for å forlenge levetiden til systemet slik at behovet for beskyttelse mot kjente lufttrusler for Fridtjof Nansen-klasse fregatter ivaretas. Kravene til ESSM ble utviklet på 1990-tallet. Fremtidige nye og endrede trusler gjør at det er behov for oppdateringer og videreutvikling av luftvernmissilsystemets ytelse og kapasitet. Oppdateringen og videreutviklingen av ESSM gjennomføres i et NATO samarbeidsprosjekt, NATO SEASPARROW Project, som Norge deltar i. Prosjektet består i hovedsak av tre tiltak; delta i utviklingen av, for deretter å anskaffe nye missiler av typen ESSM Block 2, tilpasse fregattenes våpensystem til de nye missilene og forlenge levetiden på eksisterende missiler av typen ESSM Block 1.

Anskaffelsen og innfasingen av missilene er planlagt til perioden 2021–2025.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er på 1 897 mill. kroner.

6300 Skjold-klasse missiltorpedobåter

Prosjektet ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 11 (2003–2004) til St.prp. nr. 82 (2002–2003) «Bygging av Skjold-klasse missiltorpedobåter». Prosjektet omfatter anskaffelse av fem nye Skjold-klasse fartøyer og tilpasning av forseriefartøyet KNM Skjold samt anskaffelse av våpensystemer, løsninger for logistikk og opplæring. Serieleveransen av de fem fartøyene ble om lag to og et halvt år forsinket pga. utfordringer hos leverandøren. Fartøyene var opprinnelig planlagt levert i 2008 og 2009. Forsvaret får kompensasjon for forsinket levering ved bl.a. å motta ytelser som er av stor nytteverdi for Forsvaret og som bedrer fartøyenes operative kapasitet. Det er levert to fartøyer i 2010, ett fartøy i 2011 og ett i mars 2012. Det siste serieproduserte fartøyet ble levert i november 2012, og oppgraderingen av prototypefartøyet, KNM Skjold, var ferdig i mars 2013.

Integrering av nye sjømålsmissiler på fartøyene er utført, og installasjon av satellittkommunikasjon er under gjennomføring og forventes sluttført i løpet av 2014. Det gjenstår å rette opp enkelte mindre feil og mangler og garantisaker som er planlagt utført innen 2016.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 5 933 mill. kroner.

6345 Videre oppdatering av Ula-klasse undervannsbåter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2008–2009) til St.prp. nr. 1 (2008–2009) og omfatter oppdatering og oppgradering av sensor- og våpensystemer på Ula-klasse undervannsbåter. Prosjektet skal forbedre sikkerheten under dykking, navigasjonssikkerheten og sikkerheten om bord generelt, slik at gjeldende krav er i samsvar med nasjonale og internasjonale regelverk og sentrale NATO-krav oppfylles. Prosjektet ble startet opp i 2010, og er planlagt ferdigstilt i 2018. I forbindelse gjennomgangen av materiellinvesteringsporteføljen er prosjektets ferdigstillelse utsatt i ett år.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 465 mill. kroner.

6401 Erstatning av Stingray Mod 0

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 62 (2007–2008) til St.prp. nr. 22 (2007–2008) og omfatter anskaffelse av nye lettvektstorpedoer. Torpedoene skal kunne benyttes av fregattene, NH90 og P-3C Orion maritime patruljefly. Kontrakt ble inngått med BAE Systems tidlig i 2009, og det er også inngått en samarbeidsavtale mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og BAE Systems om vedlikehold og lagring av torpedoene. Samtlige torpedoer er levert og de siste torpedoene er levert i en nyere konfigurasjon. De først leverte torpedoene vil bli oppdatert til samme nivå som de sist leverte. I tillegg kommer integrasjon mot NH90. Prosjektet er planlagt avsluttet i 2017.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 937 mill. kroner.

6615 Nytt ytre kystvaktfartøy

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å anskaffe ett helikopterbærende kystvaktfartøy med godkjent isforsterket skrog (isklassing). Fartøyets operasjonsområde skal i hovedsak være i de nordlige havområdene. Skroget på fartøyet må derfor ha en viss lengde og utforming for å oppnå god stabilitet, og fartøyet må ha evne til å operere under isforhold.

Dagens Nordkapp-klasse vil nå sin tekniske levealder rundt 2020 etter ca. 40 år operativ tjeneste.

Ett fartøy vil bli anskaffet i prosjekt 6615 og var opprinnelig planlagt levert i 2016. I forbindelse med gjennomgangen av materiellinvesteringsporteføljen er prosjektet utsatt i to år, til 2018. De resterende fartøyene er planlagt erstattet som en del av et fremtidig prosjekt 3049 Erstatning Nordkapp-klassen (se omtale under fremtidige prosjekter). I påvente av innfasing av nye fartøyer legges det opp til en minimumsløsning for ytterligere levetidsforlengelse av alle tre fartøyene i Nordkapp-klassen.

Prosjektet prisjusterte kostnadsramme er 2 669 mill. kroner.

7102 Nye kortholdsmissiler og hjelmmontert sikte

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2001–2002) til St.prp. nr. 1 (2001–2002). Prosjektet skal anskaffe nye kortholdsmissiler og hjelmbasert siktesystem til F-16 kampfly. Våren 2003 ble det europeiske missilet IRIS-T valgt. Missilene skal benyttes med et avansert hjelmbasert siktesystem som inngår i prosjektet. Integrasjon og testing av IRIS-T er gjennomført, og våpenet inngår nå som en del av bestykningen på våre F-16 kampfly. Prosjektet planlegges terminert i 2015.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 687 mill. kroner.

7189 Strukturoppdatering P-3 Orion maritime overvåkingsfly

Prosjektet ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 226 (2005–2006) til St.prp. nr. 72 (2005–2006) og endret ved behandlingen av Innst. S. nr. 121 (2006–2007) til St.prp. nr. 37 (2006–2007). Prosjektet omfatter utskifting av vinger og horisontale haleflater på de seks maritime overvåkingsflyene av typen P-3C/N. Kontrakt ble inngått i 2007, og utskifting av vinger og haleflater på det første flyet startet opp i 2009. Etter planen skal siste fly være ferdig oppdatert i 2016.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 086 mill. kroner.

7512 F-16 elektronisk krigføringsmateriell

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1997–1998) til St.prp. nr. 1 (1997–98) og omfatter elektronisk krigføringsmateriell til alle F-16 kampfly med nødvendige støtte- og kontrollsystemer. Leveranser av jammepod og opphengsmekanismer ble sluttført i 2005, styringssystemet ble levert i 2010 og missilvarslingssystem er under levering. Prosjektet planlegges terminert så snart leveransene er sluttført i 2015.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 155 mill. kroner.

7611 NASAMS II

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1999–2000) til St.prp. nr. 1 (1999–2000) og omfatter en systemteknisk oppgradering av NASAMS (Norwegian Advanced Surface to Air Missile System). Prosjektet gjennomgikk senere en fornyet vurdering av omfang og kostnader for å bli bedre tilpasset struktur og materiell som blir brukt av våre allierte. Det reviderte prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 232 (2001–2002) til St.prp. nr. 55 (2001–2002). Nødvendige kontrakter er inngått. Både levering og kostnader er iht. plan, og materiellet er overført til bruker. Prosjektet planlegges terminert så snart leveransen er sluttført.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 252 mill. kroner.

7660 Enhetshelikopter til Forsvaret

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000–2001) til St.prp. nr. 1 (2000–2001). Prosjektet omfatter levering av 14 NH90 helikoptre til Kystvakten og fregattene. Kontrakt ble inngått mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og franske NATO Helicopter Industries (NHI) gjennom et felles nordisk anskaffelsesprogram – Nordic Standard Helicopter Programme (NSHP). Helikoptrene skulle opprinnelig vært levert i perioden 2005–2008, men er vesentlig forsinket fra leverandørens side. Forsvaret har så langt mottatt fem helikoptre – ett i 2011, ett i 2012, ett i mai 2013 og to i 2014. Også et sjette helikopter er planlagt levert i 2014, men det er en risiko for at denne leveransen kan bli utsatt til primo 2015.

Forsvaret skal ta imot seks helikoptre i en såkalt Initial Operational Capability-konfigurasjon. Disse helikoptrene oppfyller ikke alle kontraktuelle krav, men tilfredsstiller krav knyttet til trening, oppstart av initiell operativ og teknisk evaluering og en initiell operativ kapasitet til kystvakt. Det er viktig å få NH90 operativ så rask som mulig. I Prop. 48 S (2013–2014) ble det informert om at Luftforsvaret har en redusert evne til å støtte Kystvakten med Lynx helikopter. Planen er å bruke NH90 til avgrensede kystvaktoperasjoner fra land tidlig i 2015, og fra medio 2015 operere helikoptrene fra kystvaktfartøy og parallelt starte utprøving på fregattene. For å kraftsamle om innfasingen av NH90 brukes ikke Lynx etter 2014. De resterende åtte helikoptrene blir levert i en konfigurasjon kalt Full Operational Capability (FOC). Deretter vil de seks første helikoptrene bli rekonfigurert til FOC-konfigurasjon slik at alle 14 etter planen skal være levert iht. kontrakt i perioden 2017–2020. Prosessen med å ferdigstille design og kvalifisere FOC-konfigurasjon er ikke fullført og det gjenstår fortsatt noen krevende områder for at leveransen av FOC skal kunne starte i 2017.

Det er inngått en avtale om logistikkstøtte som dekker de første fem årene etter levering av første norske helikopter. Det pågår et arbeid for å vurdere videre understøttelse av helikoptrene i levetiden.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 6 878 mill. kroner.

7806 Nye transportfly – anskaffelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 287 (2006–2007) til St.prp. nr. 78 (2006–2007). Prosjektet omfatter anskaffelse av fire nye transportfly av typen C-130J. Forsvaret inngikk avtale med amerikanske myndigheter om en såkalt Foreign Military Sales-anskaffelse. Første fly ble levert i november 2008, andre fly i juni 2009 og de to siste sommeren 2010.

Som følge av den tragiske ulykken i Sverige i mars 2012, hvor et Hercules-fly styrtet og fem offiserer omkom, vedtok Stortinget ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2012, jf. Innst. 375 S (2011–2012) til Prop. 111 S (2011–2012), en tilleggsfinansiering på 720 mill. kroner for å erstatte det havarerte flyet. Forsvaret fikk tilgang til et nytt fly som opprinnelig skulle leveres til det amerikanske luftforsvaret. Det nye flyet ankom Norge allerede høsten 2012.

Prosjektet var opprinnelig planlagt avsluttet i 2013, men vil bli videreført for å kunne ivareta nødvendige ombygginger av erstatningsflyet til norsk konfigurasjon.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme, inkl. tilleggsbevilgningen på 720 mill. kroner, er 5 150 mill. kroner.

Forskning og utvikling

Utgiftene til de fleste av Forsvarsdepartementets forsknings- og utviklingsaktiviteter knyttet til nye kapasiteter dekkes over materiellinvesteringskapitlet. En vesentlig del av forsknings- og utviklingsaktivitetene er direkte knyttet til gjennomføringen av materiellprosjekter. Aktivitetenes innretning og omfang følger derfor av de investeringsbeslutninger som treffes. Den øvrige forskning og utvikling styres i hovedsak direkte av Forsvarsdepartementet i faglig dialog med kompetansemiljøer i de underliggende etater.

For 2015 er det foretatt en reduksjon på 45 mill. kroner på kapittel 1760, post 45, for å omprioritere ressurser til å styrke driften innenfor prioriterte områder i tråd med langtidsplanen, jf. omtale av dette i del I, 1.2.1. Denne reduksjonen vil bl.a. medføre redusert bevilgning til FoU og innovasjon, herunder til forsvarssektorens strategiske forskningsinnsats og felles utviklingssamarbeid med industrien.

Fremtidige prosjekter

2078 Sensorer for militær luftromsovervåking

Forsvaret må kontinuerlig kunne overvåke norsk luftrom og tilstøtende områder. Luftromsovervåking er en viktig forutsetning for kontroll med, og hevdelse av, suverenitet i norsk luftrom. Luftkontroll oppnås gjennom luftromsovervåking og avskjæring med kampfly. Store deler av dagens sensorstruktur for militær luftromsovervåking nærmer seg utløpet av sin levetid og må oppgraderes for å møte fremtidens operative utfordringer. Regjeringen informerte Stortinget i Prop. 1 S (2013–2014) om et fremtidig prosjekt, Sensorer for militær luftromsovervåking. Hensikten med prosjektet er å fremskaffe militære sensorsystemer til overvåking av nasjonalt og tilstøtende luftrom. Arbeidet med en konseptuell studie er ferdigstilt og har gjennomgått ekstern kvalitetssikring. Konseptvalget er nå til vurdering i Forsvarsdepartementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en anbefaling på et senere tidspunkt.

2559 Landbasert transportstøtte

Forsvarets Scania lastevogner ble i hovedsak anskaffet i perioden 1988–1996, og vognene nærmer seg slutten på sin tekniske levetid. I tillegg medfører dagens krav et økt behov for beskyttelse og lasteevne. Gjennom dette prosjektet planlegges det å anskaffe nye lastevogner som erstatning for hoveddelen av Forsvarets Scania lastevogner. Forsvarsdepartementet har tidligere godkjent et antall prosjekter som omfatter et begrenset antall lastevognvarianter. Disse lastevognvariantene vil bli anskaffet gjennom avrop på rammeavtalen som er inngått med Rheinmetal M.A.N. Military Vehicles for å sikre systemlikhet i Forsvarets lastevognflåte, samt enhetlige og mest mulig effektive logistikkløsninger. Den samme rammeavtalen planlegges også lagt til grunn ved anskaffelsene i prosjekt 2559 Landbasert transportstøtte. Rammeavtalen er fremforhandlet og inngått i samarbeid med svenske myndigheter, og den vil kunne legge til rette for en reduksjon av driftskostnadene i løpet av materiellets levetid gjennom samarbeid knyttet til bl.a. logistikkløsninger og utdanning. Videre vil anskaffelsen av samme type materiell i Norge og Sverige legge til rette for et samarbeid ifm. gjennomføring av operasjoner. Utredningsarbeidet knyttet til prosjekt Landbasert transportstøtte pågår. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en anbefaling på et senere tidspunkt.

5050 Hovedkampsystem Leopard 2

Hærens hovedkampsystem består av kampvogner av typen CV-90 og stridsvogner av typen Leopard 2. Førstnevnte ble vedtatt oppgradert og modernisert ved Stortingets behandling av Innst. 387 S (2011–2012), jf. Prop. 93 S (2011–2012).

De eksisterende stridsvognene, som ble anskaffet brukt fra Nederland fra 2003, er produsert på 1980-tallet og vil om få år nå sin tekniske levealder. En oppgradering er derfor påkrevet for å holde vognene i drift og sikre at de har tilstrekkelig kampkraft frem mot 2030. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en anbefaling på et senere tidspunkt.

3049 Erstatning Nordkappklassen

De tre helikopterbærende kystvaktfartøyene i Nordkapp-klassen ble tatt i bruk på begynnelsen av 1980-tallet. Fartøyene er i ferd med å nå sin tekniske levealder. Utredningsarbeidet for å vurdere hvordan fartøyene kan erstattes, pågår. Inntil videre vil samtlige fartøyer i Nordkapp-klassen oppdateres slik at de kan seile til 2020. Det vises også til omtalen under prosjekt 6615 Nytt ytre kystvaktfartøy. På grunn av utsatt levering av det første fartøyet vil regjeringen vurdere å se disse to prosjektene i sammenheng. Regjeringen vil komme tilbake til saken med en anbefaling på et senere tidspunkt.

6346 Undervannsbåtkapasitet etter 2020

Forsvarets seks Ula-klasse undervannsbåter ble innfaset i perioden 1989–1992 og når gradvis slutten av sin levetid utover på 2020-tallet. Det er gjennomført omfattende konseptuelle studier vedrørende undervannsbåtkapasitet etter 2020. Formålet er å finne det beste alternativet for en videreføring av undervannsbåter i Forsvarets struktur. Alternativene som vurderes er levetidsforlengelse av eksisterende Ula-klasse undervannsbåter og anskaffelse av nye undervannsbåter. Studiene er ferdigstilt og har gjennomgått ekstern kvalitetssikring. Saken er nå til vurdering i Forsvarsdepartementet, og regjeringen vil informere Stortinget på egnet måte når valget mellom levetidsforlengelse eller nyanskaffelse er tatt. Prosjektet vil deretter gjennomføre en definisjonsfase, før det ev. er aktuelt å legge frem en beslutning om godkjenning for Stortinget. Definisjonsfasen planlegges ferdigstilt innen 2017.

7628 Kampluftvern

Hærens luftvernsystem NALLADS (Norwegian Army Low Level Air Defence System) ble utfaset i 2004. Prosjekt Kampluftvern er opprettet for å etablere en evne til å forsvare Hærens manøveravdelinger mot luftangrep. Kapasiteten ble besluttet etablert ved Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012). Prosjektet vurderer ulike systemløsninger bestående av SHORAD-enheter (Short Range Air Defence) og eksisterende komponenter fra NASAMS II (Norwegian Advanced Surface to Air Missile System). Utredningsarbeidet har tatt noe lengre tid enn tidligere antatt, men nærmer seg nå ferdigstillelse. Regjeringen planlegger å fremme prosjektet for godkjenning i 2015 etter at beslutningsunderlaget har vært gjenstand for ekstern kvalitetssikring.

8711 Satellittkommunikasjon

Regjeringen fikk gjennom Stortingets behandling av Innst. 188 S (2009–2010) til Prop. 56 S (2009–2010) tilslutning til fremskaffelse av en kommunikasjonssatellitt i et bilateralt materiellsamarbeid med Spania. Regjering informerte i Prop. 1 S (2012–2013) om at partene var enige om å terminere prosjektet, og at Forsvarets behov for satellittkommunikasjon inntil videre skulle dekkes gjennom leie. Regjeringen informerte videre i Prop. 1 S (2013–2014) om at prosjekt 8711 Satellittkommunikasjon var etablert for å vurdere langsiktige løsninger for å dekke Forsvarets behov for satellittkapasitet. Etter en vurdering av alternative løsninger for satellittkommunikasjon, har Regjeringen ikke funnet rom for å prioritere en investering i egen satellittkapasitet i perioden frem mot 2020. Usikkerheten knyttet til kommersiell tilgang til satellittkapasitet er redusert, og Forsvarets behov vil fremover fortsatt dekkes gjennom leie av kapasitet. Prosjekt 8711 vil derfor kanselleres. Regjeringen vil følge utviklingen i internasjonale samarbeidsprogram, herunder nye muligheter for å dekke kommunikasjonsbehov i nordområdene.

Saker til informasjon

Flernasjonale programmer i NATO

De to viktigste flernasjonale programmene som Norge deltar i for tiden er Luftbåren bakkeovervåkning (NATO Alliance Ground Surveillance – AGS) og Luftbåren tidlig-varsling og kontroll (NATO Airborne Early Warning and Control – NAEW&C).

NATO AGS ble vedtatt på toppmøtet i Chicago i 2012 og vil gi alliansen en fremtidsrettet egen evne til å overvåke store landområder fra stor høyde og med lang rekkevidde. Det anskaffes fem ubemannede fly av typen Global Hawk og bakkebaserte støttesystemer som skal eies og driftes av NATO i fellesskap fra en hovedbase på Sicilia, med mulighet for deployeringer ved behov. Norge er et av 15 land som deltar i dette programmet mot at øvrige land bidrar til å drifte systemet. AGS skal etter planen overtas og drives av NATO fra 2017, hvoretter de 15 landenes særansvar med anskaffelsen opphører.

I over 30 år har den stående NATO-eide styrke av avanserte overvåkingsfly og tilhørende bakkebaserte støttesystemer vært et nøkkelelement i alliansens integrerte felles luftforsvar og sikret tilgang på nødvendig varslings- og kontrollkapasitet til enhver tid. Styrken har vært benyttet i alle NATO-operasjoner og brukes i dag ikke minst langs grensene mot Ukraina. NAEW&C programmet består i dag av 16 medlemsland, herunder Norge. Deler av E-3A flyenes radarutstyr og cockpit gjennomgår store moderniseringer fram mot 2018 for å imøtekomme endrede operative behov med sikte på å opprettholde styrken frem mot 2025. Det arbeides med å få på plass en levetidsforlengelse på ti år, samt å iverksette en utredning av hvordan alliansen best kan planlegge innføring av en erstatningskapasitet fra 2035.

Industrielt samarbeid

For å styrke den nasjonale verdiskapningen fører regjeringen en aktiv og sammensatt næringspolitikk. Totalt investerer Forsvaret årlig for om lag åtte mrd. kroner i materiell og gjennomfører i tillegg omfattende kjøp av varer og tjenester fra det norske næringsliv. Det er derfor viktige næringspolitiske aspekter knyttet til Forsvarets virksomhet.

I Innst. S. nr. 117 (2007–2008) til St.meld. nr. 38 (2006–2007) «Forsvaret og industrien – strategiske partnere» sluttet Stortinget seg til en rekke tiltak som er blitt fulgt opp. Dette har bidratt til å styrke samarbeidet mellom industrien og Forsvaret i de senere år. En annen sentral målsetting med industrien og de etablerte samarbeidsfora er å gjøre forsvarsindustrien i Norge mer konkurransedyktig.

Regjeringen legger til grunn at samarbeidet med industrien skal ta utgangspunkt i Forsvarets behov for materiell og tjenester og baseres på kostnadseffektive løsninger. Samarbeidet skal bl.a. ivareta nødvendig forsynings- og informasjonssikkerhet samt bidra til at norsk industri gis adgang til å levere materiell og tjenester i utenlandske markeder. Krav om gjenkjøp overfor utenlandske leverandører er i denne sammenheng et viktig virkemiddel der det er relevant.

Stortinget ble i Prop. 1 S (2011–2012) og Prop. 1 S (2012–2013) orientert om EUs nye direktiv for handel på forsvars- og sikkerhetsområdet. Direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen 14. juni 2013, og er implementert til norsk rett som egen forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser (FOSA) underlagt lov om offentlige anskaffelser. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2014.

FOSA vil medføre justeringer i praktiseringen av dagens krav om industrielt samarbeid ved anskaffelser fra utenlandske leverandører. For anskaffelser som faller inn under FOSA, vil krav om gjenkjøp overfor leverandører i EØS-området reduseres. Det forventes derfor noe nedgang i omfanget av industrisamarbeid. Siden direktivet ble innlemmet i norsk lovgivning først fra 1. januar 2014 er det ennå for tidlig å angi noe omfang på en slik nedgang. EU har samtidig som målsetting at forsvarsdirektivet skal åpne det europeiske forsvarsmarkedet, noe som kan bidra til å skape et bedre marked også for norsk forsvarsindustri i EØS-området. Det er imidlertid usikkert i hvilken grad og hvor raskt det europeiske forsvarsmarkedet reelt vil åpne seg for konkurranse på like vilkår. Så langt viser undersøkelser at anskaffelser som utlyses under det nye direktivet i liten grad tildeles leverandører utenfor det aktuelle landet. Dette gjelder særlig de store EU-landene. For anskaffelser som fremdeles unntas med hjemmel i EU-traktatens artikkel 346 finnes det ingen komplett oversikt, og det er derfor ikke mulig å vurdere om omfanget av slike anskaffelser har gått ned slik EU hadde som mål.

Industrisamarbeidet innrettes i utgangspunktet mot Forsvarets syv teknologiske samarbeidsområder, for i størst mulig grad å bidra til at samarbeidet kommer Forsvaret til gode både på kort og lang sikt. Foruten industrisamarbeidet knyttet til anskaffelsen av F-35, jf. omtale under kapittel 1761, ble det i 2012 godskrevet samarbeidsprosjekter for 1.5 mrd. kroner mellom utenlandsk industri og 51 norske bedrifter fra 16 fylker. De fleste av bedriftene er små og mellomstore.

Kap. 4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsinntekter

2 106

1 035

1 069

16

Refusjon av foreldrepenger

3 724

18

Refusjon av sykepenger

3 698

45

Store nyanskaffelser

101 875

48

Fellesfinansierte investeringer, inntekter

91 178

26 500

80 800

Sum kap. 4760

202 581

27 535

81 869

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås videreført reelt på samme nivå som i saldert budsjett for 2014.

Post 48 Fellesfinansierte investeringer, inntekter

Posten foreslås reelt økt med 54,3 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014. Posten gjelder refusjoner fra NATO ifm. NATOs investeringsprogram for sikkerhet. Inntektene blir justert hvert år ift. fremdrift og forbruk i autoriserte prosjekter. Inntektene på post 48 er i hovedsak knyttet til refusjon av utgifter på kapittel 1760, post 48. Refusjon fra NATO på prosjekter som er prefinansiert over kapittel 1760, post 44, vil også bli inntektsført på kapittel 4760, post 48. Økningen skyldes i hovedsak prosjektet Air Command and Control System (ACCS) med installasjoner på Sørreisa.

Kap. 1761 Nye kampfly med baseløsning

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsutgifter

67 693

83 257

115 862

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

1 419 525

966 182

3 054 857

47

Nybygg og nyanlegg, kan overføres

131 972

152 902

716 975

Sum kap. 1761

1 619 190

1 202 341

3 887 694

Regjeringen viderefører i 2015 arbeidet med anskaffelsen av inntil 52 F-35 kampfly med baseløsning, som Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av langtidsplanen for 2013–2016, jf. Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) «Et Forsvar for vår tid». Stortinget har så langt gitt fullmakt til anskaffelse av 16 F-35 med tilhørende tilleggsutstyr og tjenester. I tråd med den leveranseplanen som regjeringen informerte om i Prop. 136 S (2012–2013) fremmer regjeringen i denne proposisjonen anmodning om fullmakt til å kunne bestille ytterligere seks F-35 fly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester, med planlagt leveranse i 2019.

Det vil i 2015 være utbetalinger knyttet til allerede bestilte fly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester. Det vil også være bygg- og anleggsarbeid knyttet til etableringen av hovedbasen for kampfly på Ørland. Dette vil utgjøre en avgjørende og integrert del av forutsetningene for å kunne realisere etableringen av et nytt og betydelig styrket kampflyvåpen iht. den tidsplanen som er lagt.

Det samlede kostnadsbildet

Tidligere kostnadsanslag for anskaffelsen, fremlagt for Stortinget senest i Prop. 1 S (2012–2013) er fortsatt gyldige. En usikkerhetsanalyse som ble gjennomført våren 2014 stadfestet at de forventede kostnadene for flyanskaffelsen fortsatt ligger i det forventede området.

Ved behandlingen av Innst. 278 S (2013–2014), jf. Prop. 98 S (2013–2014), sluttet Stortinget seg til gjennomføring av Joint Strike Missile (JSM) utvikling trinn 3. Gjennomføringen innebærer isolert sett at de forventede kostnader for kampflyprogrammet øker med 2,2 mrd. kroner, som det ikke er tatt høyde for i det samlede kampflyprogrammet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om dette på egnet måte.

Tabellen under beskriver forventede kostnader for kampfly med baseløsning, fordelt på postene 01, 45 og 47. I tillegg synliggjøres forventet fordeling mellom ordinær tildeling på kapittel 1761 og den midlertidige styrkingen av kapitlet.

Tabell 4.19 Kostnadsbildet for kampfly med baseløsning

        (i mill. kr)

2012–2014

2015

Gjenstående

Totalt

Gjennomføringskostnader (post 01)

206

116

1 347

1 669

Samlet kostnadsbildet for kampfly med utrustning (post 45)

4 368

4 771

58 790

67 929

Kostnadsbildet for baseløsning (post 47)

437

717

4 049

5 203

Tabell 4.20 Finansiering av kampfly med baseløsning

        (i mill. kr)

2012–2014

2015

Gjenstående

Totalt

Ordinær bevilgning på kap. 1761, post 45

3 337

2 350

Midlertidig styrking av kap. 1761, post 45 (Kampfly)

583

24 732

25 315

Midlertidig styrking av kap. 1761, post 45 (JSM)

205

308

Planlagt disponering av avsetning til kampfly 1761, post 45

1 527

1 530

0

3 057

Ordinær bevilgning på kap. 1761, post 47

315

235

Midlertidig styrking av kap. 1761, post 47 (EBA)

482

4 238

4 720

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker gjennomføringskostnader for programmet som skal anskaffe nye kampfly med baseløsning og som er knyttet til den daglige driften av programmet, nasjonale våpenutvikling (APEX-ammunisjon og JSM) og deltakelse i det flernasjonale programmet. Posten foreslås reelt økt med 29,6 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2014 grunnet høyere aktivitet.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Posten omfatter utgifter til investeringer i nye kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester. Stortinget sluttet seg ved behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) til at det skal anskaffes inntil 52 F-35 kampfly. Posten foreslås reelt økt med 2 161,2 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2014 grunnet fremdrift i prosjektets anskaffelsesvirksomhet.

Det påløper programrelaterte utgifter utover de direkte utgifter til anskaffelsen av F-35 med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester. Dette er utgifter til deltakelse i produksjonsavtalen for F-35 som i 2015 vil beløpe seg til om lag 135 mill. kroner.

Kampflyporteføljen (post 45)

I løpet av budsjettåret kan det bli nødvendig å endre leverings- og betalingsplaner som følge av den usikkerhet som alltid vil være til stede i den årlige gjennomføringen av investeringer. Oversikten over kontrakter og utbetalinger i 2015 er derfor basert på estimat, og vil kunne bli justert gjennom budsjettåret. Kostnadsbildet for kampflyanskaffelsen eller kostnadsrammen for det enkelte prosjekt oppjusteres årlig ift. den faktiske priskompensasjonen på kapittel 1761, post 45. Regjeringen legger til grunn at endringer i økonomisk omfang for prosjektene som følge av priskompensasjon og valutaendringer ikke krever særskilt godkjenning av Stortinget, og de omtales derfor ikke ytterligere.

Tabell 4.21 Formålstabell

      (i mill. kr)

Område

Økonomisk omfang

Antatt utbetaling 2015

Anslått behov for bestillingsfullmakter

Nye kampfly med baseløsning

67 929

4 771

33 965

Kampflyanskaffelsen – gjennomføring av hovedleveransen

I tråd med den leveranseplanen som Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013), ber regjeringen i denne proposisjonen om fullmakt til å bestille seks F-35 kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester med forventet levering i 2019. Disse flyene vil komme i tillegg til de 16 F-35 kampfly som Stortinget allerede har gitt fullmakt til å bestille.

Forventet behov for økte bestillingsfullmakter knyttet til denne anskaffelsen er 6,9 mrd. kroner. Denne økningen kommer i tillegg til økningene knyttet til gjennomføringen av JSM trinn 3 gitt i Innst. 278 S (2013–2014), jf. Prop. 98 S (2013–2014), på 3,8 mrd. kroner for utviklingen og 1,1 mrd. kroner for integrasjonsarbeidene. Av denne kostnaden er om lag 4 mrd. kroner forventet kostnad for de seks flyene. De resterende kostnader fordeler seg mellom anskaffelse av andre reservedelspakke beregnet på deployering, ytterligere anskaffelser av ALIS-utrustning (IT-utrustning for understøttelse av F-35 flyene) samt investeringene nødvendig for å etablere Norges andel av Norway Italy Re-Programming Laboratory (NIRL). Usikkerhetsavsetningen totalt for programmet øker fra 4,3 mrd. kroner (som inkluderer usikkerhetsavsetningen for JSM utvikling trinn 3) til 4,9 mrd kroner som følge av den foreslåtte fullmakten til å bestille ytterligere seks F-35 med tilleggsutstyr og tjenester. Fullmaktsbehovet gjelder for hele kamflyanskaffelsen. Fordi det nå settes flere fly og mer utstyr i bestilling, uten at noe foreløpig er levert, vil behovet for usikkerhetsavsetninger øke. Bestilling i 2015 av seks fly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester, og med levering i 2019, ligger innenfor de estimatene som ligger til grunn for den forventede kostnaden som det ble orientert om i Prop. 1 S (2012–2013).

For leveranser av fly er det iht. bestillingsprosedyrene nedfelt i avtalen mellom partnernasjonene, behov for innmelding og bekreftelse av bestilling fire år før leveranse. Dette medfører at for fly som skal leveres i 2020, må bestilling foretas i 2016. Regjeringen legger derfor opp til å komme tilbake til Stortinget med anmodning om fullmakt til bestilling av ytterligere seks F-35 kampfly for leveranse i 2020, i budsjettproposisjonen for 2016.

Leveranseplanen legger til grunn at Norge vil motta seks fly hvert år fra 2017 til 2024.

Den endelige kampflyanskaffelsen skal ligge i et intervall på 42–48 kampfly, i tillegg kommer de fire flyene til treningsformål. Endelig beslutning om de siste seks kampflyene vil tas etter at de første 42 kampflyene i hovedleveransen er bestilt.

Kampflyanskaffelsen – status og fremdrift

Stortinget har så langt gitt fullmakt til anskaffelse av 16 F-35 med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester. Dette ble gjort gjennom behandlingen av Innst. 441 S (2010–2011) til Prop. 110 S (2010–2011), Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013) og Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). De fire første flyene, som er til treningsformål i USA, forventes levert med to fly i 2015 og to fly i 2016. Av de seks første flyene i hovedanskaffelsen vil tre fly komme til Norge i 2017, mens tre fly vil benyttes som treningsfly i USA så lenge konverteringsutdannelsen av norsk personell foregår.

16 fly er satt i bestilling og kontrakter for de ti første flyene er inngått. Iht. den flernasjonale produksjons- og oppfølgingsavtalen skal de første kontraktene for deler med lang leveringstid inngås tre år før forventet leveringsdato, mens hovedkontrakten for de enkelte fly inngås to år før forventet leveringsdato for flyene.

Alle de norske flyene vil anskaffes gjennom kontrakter med fast enhetspris. Dette innebærer at produsenten Lockheed Martin, basert på det totale antall årlige innmeldte bestillinger, gir Joint Program Office (JPO) en enhetspris pr. fly. Enhetspris forventes å bli redusert etter hvert som produksjonstallet øker til optimalt produksjonsvolum. Den forventede kostnadsutviklingen og anskaffelsesplanen Norge har lagt til grunn, reflekterer dette og innebærer at enhetsprisen pr. fly Norge anskaffer vil være synkende etter de første bestillingene, før den sannsynligvis stabiliserer seg. Det er i den oppdaterte usikkerhetsanalysen identifisert usikkerhet knyttet til de årlige produksjonsvolumene av fly som kan få konsekvens for enhetsprisene

Utvikling og integrasjon av bremseskjerm for bruk på F-35 er en del av kontrakten for anskaffelsen av de to første norske flyene. Dette medfører at bremseskjerm skal være tilgjengelig for bruk på alle fly som anskaffes av Norge.

Anskaffelsens prisjusterte omfang er totalt 67,9 mrd. kroner.

Kategori 1-prosjekter – nye prosjekter for godkjenning eller endring av omfang

Forsvarsdepartementet legger ikke frem nye kategori-1 prosjekter under kapittel 1761 for godkjenning eller endring av omfang i denne proposisjonen.

Kategori 1-prosjekter – status og fremdrift

Joint Strike Missile

Joint Strike Missile (JSM) utvikling trinn 2 ble avsluttet høsten 2013. Ved behandlingen av Innst. 278 S (2013–2014), jf. Prop. 98 S (2013–2014), sluttet Stortinget seg til gjennomføring av JSM utvikling trinn 3.

Tabell 4.22 Kategori 1-prosjekter

        (i mill. kr)

Ev. endring

Formål/ prosjektbetegnelse

Kostnadsramme (post 45)

Forventet gjenstående 1. januar 2015

Anslått utbetaling 2015 (post 45)

7707 Joint Strike Missile (JSM) – Utvikling trinn 2

1 129

189

0

7707 Joint Strike Missile (JSM) – Utvikling trinn 3

4299

3513

786

Post 47 Nybygg og nyanlegg

Posten ble opprettet ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2012–2013), jf. Prop. 1 S (2012–2013), for å synliggjøre utgifter til eiendom, bygg og anlegg for etablering av hovedbase for de nye kampflyene på Ørland og fremskutt QRA-base på Evenes. Bevilgningen i 2015 vil bli benyttet til å videreføre nødvendige planprosesser, forberede og videreføre arbeid med grunnerverv, innløsning og støytiltak samt videreføre arbeidet med de enkelte byggeprosjektene.

Prosjektet for etablering av et nytt skvadronsbygg for F-35 på Ørland ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 234 S (2013–2014) til Prop. 84 S (2013–2014). Dette byggeprosjektet har et grensesnitt mot flere andre investeringsprosjekter på den nye kampflybasen. Regjeringen vil i løpet av 2015 komme tilbake til Stortinget med forslag om godkjenning av byggeprosjekter for den nye kampflybasen på Ørland. I den forbindelse planlegger Forsvarsdepartementet med en ekstra investeringsproposisjon i 2015 for å sikre at tilstrekkelig infrastruktur står klar på Ørlandet for å motta de første F-35 kampflyene høsten 2017.

Forskning og utvikling

Utgiftene forbundet med Forsvarsdepartementets forsknings- og utviklingsaktiviteter knyttet til nye kampfly med baseløsning dekkes over kapittel 1761, post 45. En vesentlig del av forsknings- og utviklingsaktivitetene er direkte knytte til gjennomføringen av materiellprosjekter og våpenutvikling. Aktivitetenes innretning og omfang følger derfor av de investeringsbeslutninger som treffes.

Saker til informasjon

Industrisamarbeid i kampflyprogrammet

Regjeringen legger stor vekt på opprettholdelsen og videreutviklingen av samarbeidet mellom norsk og amerikansk industri knyttet til anskaffelsen av nye F-35 kampfly. Målsettingen for samarbeidet er over tid å sikre nasjonal verdiskapning av samme størrelsesorden som flyenes anskaffelseskostnad. Denne kostnaden utgjør om lag halvparten av rammen for hele F-35 programmet.

I samarbeid med norsk industri har Forsvarsdepartementet gjennom mange år arbeidet for å etablere et langsiktig industrisamarbeid med USA. Det er krevende for norsk industri å få adgang til det amerikanske forsvarsmarkedet. Dette gjelder også F-35-programmet, bl.a. fordi industrien i de øvrige partnernasjonene kun får konkurrere om utvalgte komponenter og delsystemer som i betydelig grad bestemmes av de amerikanske fly- og motorleverandørene Lockheed Martin og Pratt & Whitney.

Industrisamarbeidet blant partnernasjonene har helt siden begynnelsen basert seg på prinsippet om best value, der industrien må konkurrere om oppdrag. Konseptet er valgt for å sikre lavest mulig levetidskostnad for F-35. Norges deltakelse i utviklingsfasen har gitt norsk industri anledning til å konkurrere om deleproduksjon til fly og motor, og har så langt gitt kontrakter til en verdi av om lag 2,2 mrd. kroner (368 mill. USD). Det foreligger et betydelig potensial for inngåelse av nye kontrakter med de amerikanske leverandørene etter hvert som produksjonen øker.

Forsvarsdepartementet har, som allerede orientert om i Prop. 73 S (2011–2012), etablert et eget program for å bidra ytterligere til å styrke norsk industris konkurransekraft inn mot utvikling og produksjon av delkomponenter spesifikt til F-35. Programmet har en varighet på fire år (2012–2015) og en samlet økonomisk ramme på 50 mill. kroner. Pr. 1. august 2014 var det gitt tilsagn om ca. 33 mill. kroner fordelt på 9 bedrifter.

Stortinget har ved behandlingen av Prop. 98 S (2013–2014) gitt sin tilslutning til gjennomføring av JSM utvikling trinn 3. Dette vil medføre at deltakelsen fra norsk industri i programmet utvides betydelig. Anslagsvis vil om lag 60 norske bedrifter bli involvert som underleverandører til Kongsberg Defence Systems.

Også 25 mm kanonammunisjon (APEX) fra Nammo er sikret integrering i utviklingsfasen av F-35.

Det er således lagt et godt grunnlag for at kampflyanskaffelsen over tid skal kunne møte den samlede målsettingen om nasjonal verdiskapning. Totalt anslås det å foreligge et potensial for norsk industri på 60–70 mrd. kroner over hele levetiden til F-35. Lockheed Martin og Pratt & Whitney har presentert industrielle muligheter for produksjon til F-35 for om lag 36 mrd. kroner over flyets levetid. Dette forutsetter at norsk forsvarsindustri fortsetter å være konkurransedyktig. I tillegg anslår Kongsberg Defence Systems et salgspotensial for JSM på 20–25 mrd. kroner, mens Nammo vurderer et salgspotensial for APEX på 10 mrd. kroner. Langsiktigheten i en så stor anskaffelse, den meget skarpe og omfattende konkurransen med andre lands forsvarsindustri, forsterket av det betydelige fokuset på kostnader, gjør at det fortsatt knytter seg usikkerhet til dette anslaget.

Også når det gjelder understøttelse av F-35, foreligger det betydelige industrielle muligheter. Sammen med de europeiske partnerne arbeider Forsvarsdepartementet med å få på plass samarbeidsløsninger for understøttelse i Europa. Det er en målsetting at norsk industri skal være med å konkurrere om fremtidige vedlikeholdsoppdrag til partnerskapet. Oppstart av hovedanskaffelsen allerede i 2017 bidrar til å styrke norske bedrifter i en tidlig fase ovenfor Lockheed Martin og Pratt & Whitney, og på den måten styrke mulighetene for å få innpass i understøttelsen. AIM Norway SF arbeider aktivt med å posisjonere seg for å kunne konkurrere om kontrakt for vedlikehold av motoren til F-35 (F-135), og har klare ambisjoner om etablering av F-135 motordepot i Norge. Lykkes dette arbeidet, vil det bidra betydelig til å posisjonere AIM Norway SF i den fremtidige understøttelsen av F-35, og samtidig sikre en videreutvikling av kompetansen som er blitt bygd opp i foretaket.

Forsvarsdepartementet følger kontinuerlig opp status for flyets modenhet og kostnadsutvikling i tillegg til å prioritere leverandørenes oppfølging og realisering av sine industriplaner. I tillegg legger Forsvarsdepartementet stor vekt på at både JSM og APEX blir integrert i F-35.

Status i det flernasjonale F-35 programmet

Det flernasjonale F-35-programmet har samlet sett god fremdrift både for utvikling og i antall leverte fly. Det er levert over 100 fly hittil. US Air Force, US Navy og US Marine Corps så vel som Australia, Nederland og Storbritannia har mottatt sine første fly. US Marine Corps vil som første deltaker i F-35 programmet etablere initiell operativ evne med F-35 i 2015.

Av budsjettmessige årsaker har flere partnernasjoner justert tidsplanen for sine planlagte anskaffelser, og noen anskaffer et noe lavere antall fly enn opprinnelig planlagt. Samtidig er det flere nye land som har bekreftet at de vil anskaffe F-35, og flere som planlegger å anskaffe F-35. Samlet planlegges det fortsatt med en total produksjon av mer enn 3 000 fly i tre versjoner.

Status etablering av Programmeringslaboratorium

Som orientert om i Prop. 1 S (2012–2013) må det etableres et felles programmeringslaboratorium i USA for å utvikle data som skal holde flyets avionikk oppdatert. Norge og Italia har gått sammen om å etablere et felles programmeringslaboratorium, Norwegian Italian Re-Programming Laboratory. Denne vil etableres ved Eglin AFB i USA og forventes å være klar ila. 2019.

Felles bestilling av flyanskaffelser over flere år

Det internasjonale partnerskapet undersøker for tiden mulighetene for å forhandle kontrakter som vil innebære at partnerland bestiller flyleveranser for flere år av gangen. Formålet er å redusere enhetsprisen pr. fly gjennom volumbestilling og større forutsigbarhet for produsentene. Denne fremgangsmåten avviker fra dagens praksis der det forhandles om hvert enkelt års leveranser. Regjeringen følger arbeidet og vil komme tilbake til Stortinget med mer informasjon hvis flerårige anskaffelser blir en reell opsjon for programmet.

Kap. 1790 Kystvakten

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsutgifter

1 027 750

1 028 239

1 034 780

Sum kap. 1790

1 027 750

1 028 239

1 034 780

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 6,5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2014. Reelt er det en budsjettmessig økning på 4,9 mill. kroner i hovedsak knyttet til økt CO2-avgift.

Kystvakten har god kapasitet og fartøystrukturen kan løse hele spennet av oppgaver. Ivaretakelsen av Kystvaktens oppgaver må ses i sammenheng med Forsvarets øvrige kapasiteter som etterretning og overvåking, herunder maritim luftovervåking. Fartøystrukturen består av ni fartøy i Ytre kystvakt og seks fartøy i Indre kystvakt. Kystvakten vil i 2015 disponere 15 fartøy. Aktivitetsnivået vil bli redusert hva gjelder Ytre kystvakt på grunn av omfattende vedlikehold, men det er foretatt en omprioritering av midler fra innleid luftovervåkning til en økning i seiling for den Indre kystvakten i 2015. Samlet sett videreføres Kystvaktens operative aktivitet i hovedsak på samme nivå som i 2014.

Nedenfor følger endringer sammenlignet med saldert budsjett for 2014:

Tabell 4.23 Budsjettekniske endringer

(i mill. kr)

Nominell endring 2014–2015

6,5

Lønns-, pris- og soldatkompensasjon

-43,6

Tekniske endringer

0,0

Innføring av nettoordning merverdiavgift

42,0

Reell endring

4,9

Overordnede oppgaver

Kystvaktens hovedfunksjon er suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse. Kystvaktens aktivitet prioriteres til de nordlige havområdene.

For fiskeriene har Kystvaktens bidrag til ressursforvaltningen betydning for kontroll gjennom effektiv overvåking, relevant tilstedeværelse og jevnlige og målrettede inspeksjoner i områder med fangst og fiske. «Nasjonal strategisk risikovurdering», utarbeidet av fiskeridirektøren, gir rammer for og prioritering av innsats og ressurskontroll knyttet til fiskeriene. Kystvakten prioriterer tiltak mot overfiske i Barentshavet, dumping av fisk, uregistrerte landinger og problemer knyttet til bi-fangst. I tillegg gir Kystvakten viktige bidrag til redningsberedskap, sjøsikkerhet, oljevernberedskap og andre sivile oppgaver. Kystvakten vil fortsatt bidra til den nasjonale beredskapen gjennom deltakelse i kystberedskap og aksjonsledelse.

Organisasjon og styrkestruktur

Kystvaktens struktur, med felles taktisk ledelse av fartøyene fra Sortland, videreføres i 2015. Innfasingen av nye maritime helikoptre innebærer at de helikopterbærende fartøyene vil få et betydelig dekningsområde. For å forbedre Kystvaktens evne til overvåking vil Forsvaret starte flyging fra land tidlig i 2015, og fra fartøy medio 2015. Potensialet vil imidlertid først kunne utnyttes fullt ut når alle helikoptrene er innfaset og operative. Fem av fartøyene som opererer i kystnære farvann er utstyrt med mindre, hurtiggående patruljefartøy for å øke fleksibilitet og rekkevidde, samt redusere reaksjonstiden ved hendelser.

Det vises videre til kapittel 1760, hvor planlagte investeringsprosjekter for en videre modernisering av Kystvakten omtales. En ev. fornyelse av fartøystrukturen vil gi en flåte av multi-rolle fartøy med betydelig bedre egenskaper og kapasiteter enn fartøyene som erstattes. Dette gjelder i særlig grad overvåkingskapasitet, kommunikasjonsmuligheter og mobilitet. Disse evnene vil forsterkes ytterligere ved innfasing av maritime helikoptre. De helikopterbærende fartøyene vil fortsatt bli prioritert mht. opptrening og bruk av helikoptrene.

Moderniseringen medfører at Forsvarets og Kystvaktens primære oppgaver innenfor suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i havområdene under norsk jurisdiksjon også i fremtiden kan ivaretas på en god måte.

Personell, utdanning og kompetanse

Sjøforsvarets utdanningssystem ivaretar også Kystvaktens personellbehov. Det foregår styrt utveksling av personell mellom Kystvakten og andre deler av Sjøforsvaret. Kystvakten må innenfor utdanning, trening og øving ses i sammenheng med kapittel 1732 Sjøforsvaret. Kystvakten opplever ikke i like stor grad som øvrige deler av Sjøforsvaret utfordringer forbundet med personellavgang. Utdanning, trening og øving vil også i 2015 rettes mot å videreutvikle kompetansen med tanke på å håndheve norsk jurisdiksjon og løse Kystvaktens øvrige oppgaver.

Det gjennomføres jevnlig øvelser for å opprettholde en tilfredsstillende kompetanse til løsning av oppdrag i fredstid, og for beredskap ved kriser og krig nasjonalt og i utlandet. Derfor deltar, og bidrar, Kystvakten i fellesoperative øvelser og annen trening med enheter i og utenfor Forsvaret.

Arbeidet knyttet til holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i Kystvakten. Ambisjonen er at gode holdninger og profesjonalitet skal prege all virksomhet.

Kap. 4790 Kystvakten

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsinntekter

3 129

1 031

1 058

16

Refusjon av foreldrepenger

2 804

17

Refusjon lærlinger

5 346

18

Refusjon av sykepenger

2 872

Sum kap. 4790

14 151

1 031

1 058

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås videreført reelt sett på samme nivå som i saldert budsjett for 2014.

Kap. 1791 Redningshelikoptertjenesten

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsutgifter

663 034

857 541

737 888

Sum kap. 1791

663 034

857 541

737 888

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås redusert nominelt med 119,7 mill. kroner ift. saldert budsjett for 2014. Dette er en teknisk endring og vil ikke ha noen innvirkning på aktiviteten til redningshelikoptertjenesten. Reduksjonen skyldes lavere aktivitet i prosjektet Sea King 2020. Dette er et omfattende vedlikeholds- og modifiseringsprogram for dagens Sea King-redningshelikoptre som ble iverksatt i 2013 og som skal pågå frem til 2020. Programmets hensikt er å skaffe reservedeler for å sikre en forutsigbar og god beredskap og tilgjengelighet i perioden frem til nye redningshelikoptre er innfaset. Innkjøp av reservedeler har vist seg å være mer utfordrende enn forventet. Utgiftene til Redningshelikoptertjenesten fordeles etter en fastlagt fordelingsnøkkel mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet, og er formalisert i en driftsavtale. Dette innebærer for 2014 at Justis- og beredskapsdepartementet dekker i underkant av 90 pst. av de budsjetterte utgiftene til operativ og teknisk drift, mens Forsvaret dekker resterende drift. I tillegg kommer utgiftene knyttet til utdanning av personellet, som i sin helhet dekkes av Forsvaret.

Oppdrag og organisering

Luftforsvaret utdanner, trener og bemanner nødvendige besetninger for å sikre en tilfredsstillende redningshelikoptertjeneste. Tolv Sea King-helikoptre er organisert i 330-skvadronen administrativt underlagt 139 Luftving på Bardufoss, og støtter redningstjenesten på permanent basis. Hovedoppgaven for 330-skvadronen i fredstid er å utføre søke- og redningsoppdrag så hurtig og sikkert som mulig.

I tillegg til tilstedevakt for ivaretakelse av redningstjeneste skal helikoptrene også i 2015 inngå i statens luftambulansetjeneste. De inngår også i den nasjonale beredskapen ved å ha kontinuerlig beredskap gjennom hele året for å støtte innsetting av militære og sivile kapasiteter ifm. krisehåndtering i norske områder på land og til havs. Maritim kontraterrorberedskap videreføres med eksisterende systemer.

Faglig og budsjettmessig ansvar for tjenesten tilligger Justis- og beredskapsdepartementet som setter krav til beredskap og tilgjengelighet. Justis- og beredskapsdepartementet fastlegger, sammen med Helse- og omsorgsdepartementet, rammene for bruk av 330-skvadronen til luftambulansetjenester.

Søke- og redningsoppdrag innenfor norsk myndighetsområde utføres etter oppdrag fra hovedredningssentralene. Det samme gjelder for luftambulanseoppdrag. Militære oppdrag utføres etter oppdrag fra Forsvarets operative hovedkvarter og koordineres ved behov med hovedredningssentralene eller Justis- og beredskapsdepartementet.

Forsvaret støtter også Justis- og beredskapsdepartementets fremskaffelsesprosjekt for nye redningshelikoptre med 17 prosjektmedarbeidere.

Kap. 4791 Redningshelikoptertjenesten

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsinntekter

582 826

794 292

686 454

16

Refusjon av foreldrepenger

562

17

Refusjon lærlinger

41

18

Refusjon av sykepenger

978

Sum kap. 4791

584 407

794 292

686 454

Post 01 Driftsinntekter

Forsvarets inntekter på kapitlet vil balanseres mot de utgifter som belastes Justis og beredskapsdepartementet.

Kap. 1792 Norske styrker i utlandet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsutgifter

1 085 090

851 525

570 367

Sum kap. 1792

1 085 090

851 525

570 367

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås redusert nominelt med 281,2 mill. kroner. Reelt er posten redusert med 263,6 mill. kroner, i hovedsak grunnet endret behov ifm. tilbaketrekning av norske styrker fra Afghanistan. De frigjorte midlene nyttes i sin helhet til å styrke driften innenfor prioriterte områder i forsvarssektoren i tråd med forutsetningene i langtidsplanen.

Nedenfor følger endringer ift. saldert budsjett for 2014:

Tabell 4.24 Budsjettekniske endringer

(i mill. kr)

Nominell endring 2014–2015

-281,2

Lønns-, pris- og soldatkompensasjon

-13,5

Tekniske endringer

1,7

Innføring av nettoordning merverdiavgift

29,4

Reell endring

-263,6

Overordnede målsettinger

Deltakelse med militære bidrag i operasjoner i utlandet er et sentralt element i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, og tjener flere målsettinger. For det første demonstrerer det vilje til å ta medansvar for stabilitet og sikkerhet i konfliktrammede områder. Videre tjener det norsk sikkerhet ved å hindre at konflikter sprer seg og utvikler seg til trusler i våre nærområder. Det bidrar dessuten til å støtte opp om FN, til å opprettholde et godt samarbeid med sentrale NATO-allierte og nærstående partnerland, og til å styrke andre viktige internasjonale institusjoner.

Afghanistan

I tråd med nedtrappingsprosessen for NATOs International Security Assistance Force (ISAF)-operasjon har de norske styrkene over de siste årene blitt konsentrert til ett geografisk område. Den norske tilstedeværelsen i Nord-Afghanistan ble avsluttet sommeren/høsten 2014 og innsatsen er nå kraftsamlet i Kabul-området. Det vil fortsatt være behov for rådgivning, opplæring og assistanse til de afghanske sikkerhetsstyrkene og sikkerhetsministeriene. Spesialstyrkebidraget, som utgjør hovedelementet i den norske innsatsen, er et meget godt utgangspunkt for en ev. videreføring av norsk deltakelse i den nye NATO-operasjonen Resolute Support Mission (RSM). En forutsetning for etablering av RSM er at Afghanistan undertegner den bilaterale sikkerhetsavtalen med USA og statusavtalen med NATO. Hovedoppgaven fremover vil være rådgivning og opplæring av den afghanske spesialpolitienheten i Kabul, den såkalte Crisis Response Unit 222, og General Command Police Special Unit. Norge stiller også med andre mindre personellbidrag, som stabsoffiserer til kommandostrukturen i RSM og mentorer ved den afghanske Hærens offisers-akademi utenfor Kabul. Deltakelse i operasjoner i utlandet bidrar til å utvikle Forsvarets operative evne, herunder evnen til samvirke med allierte og andre samarbeidspartnere. Styrkeproduksjon til flernasjonal krisehåndtering og bidrag til NATO er utfordrende. Særlig logistikk, sambandsstøtte og sanitet er nødvendige, men sårbare kapasiteter. Det vil også i 2015 være fokus på å tilpasse vilkårene for personell i operasjoner i utlandet, slik at tjenesten er attraktiv og innebærer minst mulig belastning for personellet og deres familier. Fokuset på arbeidet innenfor holdninger, etikk og ledelse i internasjonale operasjoner videreføres.

Bidrag til FN-operasjoner

Det tas sikte på å videreføre deltakelsen i FN-operasjonen United Nations Multidimensional Integrated Stabilisation Mission in Mali i 2015. Det norske bidraget støtter opp under operasjonens evne til å beskytte sivile, FN-personell og ivareta stabiliserings- og fredsbevarende oppgaver. Regjeringens budsjettforslag legger videre opp til at Norge viderefører deltakelsen i FN-operasjonen United Nations Mission in South Sudan på tilsvarende nivå som i 2014. Denne operasjonen har en viktig rolle i å bidra til beskyttelse av sivile. Regjeringen legger også opp til at Norge deltar på tilsvarende nivå som i 2013 i United Nations Truce Supervision Organization i Midtøsten og viderefører bidraget med stabsoffiserer til den internasjonale observatørstyrken Multinational Force and Observers i Sinai. Norge fortsetter i tillegg å bekle stillingen som styrkesjef i United Nations Peacekeeping Force in Cyprus, samt et mindre antall stabspersonell i samme operasjon. Forsvarsdepartementet vurderer fortløpende behovet for å stille med ytterligere militære bidrag i FNs fredsoperasjoner.

Balkan

Norges bidrag til NATO på Balkan planlegges videreført på 2014-nivået, men med mulighet for tilpasninger på basis av endrede behov og prioriteringer. I tillegg til stabspersonell i Kosovo, bidrar Norge med personell til NATOs hovedkvarter i Sarajevo (Bosnia-Hercegovina). Det er også aktuelt å bidra med personell i andre NATO-strukturer på Balkan, særlig innenfor forsvars- og sikkerhetssektorreform.

Deltakelse i flernasjonale stående beredskapsstyrker

Forberedelser, trening og øvelser forut for deltakelse i flernasjonale beredskapsstyrker, som NATOs reaksjonsstyrke (NATO Response Force) og den nordiske stridsgruppen (Nordic Battle Group), dekkes innenfor styrkeprodusentenes driftskapitler. En eventuell innsetting av styrkene forutsetter nasjonal politisk behandling. Det vil i den forbindelse også tas stilling til finansiering.

NATOs reaksjonsstyrke (NRF)

Norge har meldt inn kapasiteter til NATOs Immediate Reaction Force (IRF). Det planlegges med en fregatt og to Skjold-klasse korvetter til NATOs stående maritime styrke for seks måneder. Det planlegges videre med ett mineryddefartøy til NATOs stående minerydderstyrke for to perioder à fire måneder. Disse stående styrkene inngår i IRF. Det planlegges også med at Telemark bataljon skal stå på NRF beredskap til det 1. tysk-nederlandske korps hele året, samt med enkelte støtteelementer og stabsoffiserer til brigadehovedkvarteret. Dessuten skal et mindre antall offiserer stå på beredskap til fellesoperativt logistikkhovedkvarter og til det polske spesialstyrkehovedkvarteret hele året.

Norge har meldt inn kapasiteter til NATOs Response Forces Pool (RFP). For hele 2015 planlegges det med et Ro-Ro-fartøy, et mineryddefartøy samt et eksplosivryddelag til denne styrkebrønnen. En minedykkerenhet planlegges for seks måneder av året. Videre planlegges det med et mindre antall offiserer innenfor NATO Coordination and Guidance for Shipping for hele året. I tillegg planlegges det med seks F-16 kampfly til RFP for seks måneder av året.

Luftkontroll i Baltikum

NATOs air policing-oppdrag i Baltikum er forlenget frem til 2018. Fra mai til og med august i 2015 vil Norge bidra med fire F-16 kampfly til dette oppdraget.

Den nordiske stridsgruppen

Norge vil delta i den nordiske stridsgruppen (Nordic Battle Group) på beredskap for EU i første halvår 2015. Bidraget vil bestå av inntil 70 personer.

Ivaretakelse av personell før, under og etter operasjoner i utlandet

Det er i 2015 avsatt 1,5 mill. kroner til uavhengig tilsyn av Forsvarets helsetjenester i utlandet. Mellomlanding for alle kontingenter ved hjemkomst etter endt tjeneste videreføres.

Kjønnsperspektiv i internasjonale operasjoner

Kvinner rammes hardt i dagens konflikter, og blir ofte utsatt for målrettede angrep. Siden FNs sikkerhetsråd vedtok resolusjon 1325 (2000) om kvinner, fred og sikkerhet, har man fra norsk side arbeidet for å fremme kvinners deltakelse i freds- og sikkerhetsspørsmål. Forsvaret skal også legge vekt på forebygging og håndtering av seksualisert vold i væpnet konflikt i tråd med sikkerhetsrådsresolusjon 1820 (2008).

Vektlegging av genderperspektivet i alle typer oppdrag og operasjoner betyr at dette skal innarbeides i utdanning, trening, øving, og operasjonsplanlegging. Det er derfor viktig å styrke kompetansen på dette området i Forsvaret.

Kap. 4792 Norske styrker i utlandet

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsinntekter

51 033

10 368

10 368

18

Refusjon av sykepenger

301

Sum kap. 4792

51 334

10 368

10 368

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås videreført på samme nivå som i saldert budsjett for 2014.

Kap. 1795 Kulturelle og allmennyttige formål

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsutgifter

271 167

268 307

265 793

72

Overføringer til andre

2 330

2 412

2 492

Sum kap. 1795

273 497

270 719

268 285

Post 01 Driftsutgifter

Kapitlet omfatter Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon, herunder Forsvarets musikk, Forsvarets museer og Forsvarets kommandantskap. Posten foreslås redusert nominelt med 2,5 mill. kroner i 2015. Reduksjonen gjelder bl.a. bortfall av tildelingene til Grunnlovsjubileet og Norsk militær tattoo siden disse aktivitetene ikke gjennomføres i 2015.

Nedenfor følger endringer ift. saldert budsjett for 2014:

Tabell 4.25 Budsjettekniske endringer

(i mill. kr)

Nominell endring 2014–2015

-2,5

Lønns-, pris- og soldatkompensasjon

-8,3

Tekniske endringer

-4,5

Innføring av nettoordning merverdiavgift

7,0

Reell endring

-8,3

Den reelle budsjettmessige reduksjonen av posten er på 8,3 mill. kroner slik at handlingsrommet på posten blir redusert ift. saldert budsjett for 2014.

Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon

Avdelingen skal forvalte Forsvarets tradisjon og historie, og koordinerer og styrer kulturvirksomheten i Forsvaret. Kultur- og tradisjonsvirksomheten skal bidra til økt annerkjennelse og kunnskap om det moderne Forsvarets samfunnsrolle og oppdrag, samt invitere til debatt og refleksjon over aktuelle hendelser.

Planlegging og gjennomføring av tiltak og aktiviteter ved Forsvarets merkedager videreføres i 2015. Videre vil Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon ha en viktig rolle i Forsvarets bidrag til markeringene av 75-årsminnet for angrepet på Norge i 1940 og 70-årsmarkeringen for frigjøringen i 1945.

Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon vil videreutvikle samarbeidet med forsvarsgrenene.

Forsvarets kommandantskap

De nasjonale festningsverkene er viktige minnesmerker og formidlere av forsvarshistorie. Forsvarsbygg har forvaltningsansvaret og det koordinerende ansvaret for de ulike kulturelle aktiviteter og næringsvirksomhet på festningene. Kommandantene er Forsvarets stedlige representant og skal holde festningene i militær hevd, og hovedoppdraget er å representere Forsvaret lokalt ved merkedager, seremonielle og protokollære oppgaver samt å bidra i det sivil-militære kultursamarbeidet.

Oscarsborg festning vil ha en særskilt rolle i markeringen av 75-årsminnet for angrepet på Norge i 1940.

Forsvarets musikk

Forsvarets musikk består av fem profesjonelle korps som er viktige kulturbyggere gjennom sine opptredener. De interne seremonielle oppgavene i Forsvaret skal fortsatt prioriteres. Dette innebærer seremonier i forbindelse med fullført førstegangstjeneste, markeringer for personell som skal tjenestegjøre, tjenestegjør eller har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, Forsvarets minnedag og andre merkedager. I 2015 vil arbeidet med å modernisere og utvikle samarbeidet med forsvarsgrenene fortsette.

Det er iverksatt en utredning knyttet til hvordan Forsvarets musikk kan utvikles og moderniseres, slik at Forsvarets musikk fremstår som mer moderne og relevant.

Forsvarets musikk vil i 2015 være forberedt på støtte oppdrag i forbindelse med 75-årsmarkeringer av angrepet på Norge, samt 70-årsjubileet for frigjøringen 8. mai 1945. Forsvarets musikk planlegger i 2015 for Norsk militær tattoo 2016 samt Forsvarets musikks 200-årsjubileum i 2018.

Forsvarets museer

Forsvarets museumsvirksomhet har en viktig rolle som formidler av militærhistorien. Museene har dessuten en sentral rolle i å synliggjøre Forsvarets betydning i samfunnet. I 2015 vil arbeidet med å modernisere, utvikle og markedsføre formidlings- og publikumsaktiviteten ved Forsvarets museer fortsette. Det vil også bli etablert temporære utstillinger i perioden.

På Forsvarsmuseet vil det i 2015 åpnes en ny utstilling om det tyske angrepet i 1940 og en utstilling med Krigskorset som tema.

Post 72 Overføringer til andre

Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur

Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur ble etablert i 1989. Stiftelsens formål er å styrke kulturell virksomhet på Akershus festning. Samarbeidet med andre kulturinstitusjoner står sentralt. Videre har stiftelsen en målsetting om å styrke kunnskapen om Norges historie og å åpne festningsområdet ytterligere for kunst og kulturutfoldelse. Støtten til stiftelsen foreslås videreført i 2015 på samme nivå som i 2014.

Nordland Røde Kors Krigsminnemuseum

Som nasjonalt og internasjonalt opplærings- og dokumentasjonssenter utvikler og formidler Nordland Røde Kors Krigsminnemuseum kunnskap om krigen 1940–1945, med særlig vekt på Nord-Norge. Støtten opprettholdes i 2015 på samme nivå som i 2014.

Kap. 4795 Kulturelle og allmennyttige formål

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

01

Driftsinntekter

12 408

9 256

9 495

16

Refusjon av foreldrepenger

2 162

17

Refusjon lærlinger

53

18

Refusjon av sykepenger

2 077

Sum kap. 4795

16 700

9 256

9 495

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås videreført reelt på samme nivå som i saldert budsjett for 2014.

Kap. 4799 Militære bøter

       

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2013

Saldert budsjett 2014

Forslag 2015

86

Militære bøter

779

500

500

Sum kap. 4799

779

500

500

Post 86 Militære bøter

Inntektene gjelder militære bøter.

Til toppen
Til dokumentets forside