Prop. 106 S (2013–2014)

Jordbruksoppgjøret 2014 – endringer i statsbudsjettet 2014 m.m.

Til innholdsfortegnelse

4 Utvikling i foredlings- og omsetningsledd

4.1 Innledning

Foredling og omsetning av jordbruksvarer ligger i hovedsak utenfor jordbruksavtalens virkeområde. Handelspolitiske forhold, markedsordninger, annet regelverk og prisutvikling på råvarer har likevel stor betydning både for næringsmiddelindustri og omsetning. Produksjonsverdien i nærings- og nytelsesmiddelindustrien var, ifølge SSB, om lag 172 mrd. kroner (inkl. fisk) i 2013. Økningen fra året før var på 4,3 pst. Næringsmiddelindustrien bidro med 38,8 mrd. kroner i verdiskaping i 2013, ifølge SSB.

Betydelige deler av næringsmiddelindustrien foredler norskproduserte råvarer, samtidig som den i økende grad er eksponert for internasjonal konkurranse. Importen av næringsmidler øker, men det gjør også den totale omsetningen av matvarer i Norge. Norsk næringsmiddelindustri (ekskl. fiskevarebransjen) har fått redusert sin hjemmemarkedsandel de siste årene. Hjemmemarkedsandelen er for 2011 anslått til om lag 80 pst., mens den i 1995 utgjorde 89 pst. (NILF, Mat og industri 2012). Landbrukspolitikken, og utformingen av virkemidlene i jordbruksavtalen, må på denne bakgrunn ha alle ledd i kjeden fra jord til bord som perspektiv.

4.2 Utviklingen i internasjonale matvaremarkeder

De internasjonale råvaremarkedene har vært turbulente de siste årene. Global befolkningsvekst, økonomisk vekst i fattige land og mellominntektsland, lave kornlagre, avlingssvikt, eksportrestriksjoner og økende bruk av jordbruksråvarer til produksjon av bioenergi, er blant årsakene til prisøkningene. Prisøkningene i 2007/2008 og 2010/2011 er et brudd med den lange trenden med fallende priser etter 1972/1973, selv om det også i denne perioden tidvis var store svingninger i prisene enkelte år.

FAOs prisindeks for råvarer nådde rekordnivå i februar 2011. Siden da har indeksen, med noe variasjon, falt med 11,4 pst. De siste 12 mnd. er indeksen redusert med 1 pst., etter en relativt stor økning (2,3 pst.) fra februar til mars i år. Figur 4.1 viser utviklingen i FAOs matprisindeks, som et gjennomsnitt.

Figur 4.1 FAOs prisindeks for matråvarer. Gjennomsnitt 2002–2004=100.

Figur 4.1 FAOs prisindeks for matråvarer. Gjennomsnitt 2002–2004=100.

Figur 4.2 viser FAOs prisindeks for grupper av matvarer. De siste 12 mnd. har prisene falt for korn og sukker. Prisene for meierivarer har økt med 17,4 pst., mens kjøttprisene har vært stabile.

Figur 4.2 FAOs prisindeks for grupper av matvarer. Gjennomsnitt 2002–2004=100.

Figur 4.2 FAOs prisindeks for grupper av matvarer. Gjennomsnitt 2002–2004=100.

Figur 4.3 viser utviklingen i hvetepriser i det norske, det nordamerikanske og det europeiske markedet. Norsk pris i figuren er engrospris, dvs. noteringspris fratrukket prisnedskrivingstilskudd, tillagt håndteringskostnader. Alle priser er i norske kroner og er derfor også påvirket av valutakursendringer. Internasjonale kornpriser er viktige fordi de er sentrale drivere i etterspørselen etter, og dermed prisene på, gjødsel.

Figur 4.3 Utviklingen i hvetepriser i noen markeder. Kr/kg.

Figur 4.3 Utviklingen i hvetepriser i noen markeder. Kr/kg.

Kilde: SLF, International Grains Council og Norske Felleskjøp

Dersom prisene på importerte råvarer til fôr overstiger norsk nivå, påvirkes fôrkostnadene. Siden mai 2012 har prisene på soya internasjonalt vært så høye at det ikke har vært ilagt prisutjevningsbeløp, og internasjonale priser påvirker dermed norske fôrkostnader direkte.

4.3 Prisutviklingen på matvarer

Pga. importvernet for sentrale produkter fra det norske jordbruket, påvirkes forbrukerprisene i Norge mindre av internasjonale prissvingninger enn i mange andre land. Forbrukerprisene på mat i Norge var nominelt forholdsvis stabile fra sommeren 2009 til sommeren 2013, ifølge SSBs konsumprisindeks, jf. figur 4.4. De siste tolv månedene (fra mars til mars) har forbrukerprisene økt med 5,2 pst. i Norge. Av dette kan 0,5 prosentpoeng tilskrives økte målpriser ved jordbruksoppgjøret i 2013. Tallene indikerer økte marginer for industri og handel i denne perioden. Tolvmånedersveksten er den høyeste siden den internasjonale matkrisen i 2008. Det siste året har prisene særlig økt for fisk, meiervarer og frukt og grønt. I Sverige har matvareprisene økt med 0,2 pst., mens de har falt med 2,1 pst. i Danmark.

Figur 4.4 Prisutvikling på matvarer i Norge, Sverige og Danmark. Indekser, jan 2007=100.

Figur 4.4 Prisutvikling på matvarer i Norge, Sverige og Danmark. Indekser, jan 2007=100.

Kilde: NILF og SSB

Figur 4.5 Prisutvikling på grupper av matvarer i Norge. Indekser, jan 2007=100.

Figur 4.5 Prisutvikling på grupper av matvarer i Norge. Indekser, jan 2007=100.

Kilde: NILF og SSB

Som det framgår av figur 4.5, er prisreduksjonen fra sommeren 2009 og fram til i dag størst for kjøttvarer, hvor det har vært en prisreduksjon på 7 pst. Prisveksten har vært størst for fisk og meierivarer, med en økning på om lag 8 pst., i samme periode.

Husholdningenes andel utgifter til mat og alkoholfrie drikkevarer har vært fallende over lang tid. Den nyeste forbruksundersøkelsen (2012) viste at 11,8 pst. av husholdningenes konsum gikk til mat- og alkoholfrie drikkevarer. Det var samme konsumandel som i forrige forbruksundersøkelse (2007–2009).

Til tross for en lav konsumandel, er det likevel et høyt prisnivå for matvarer i Norge sammenlignet med andre europeiske land og våre naboland. Det skyldes bl.a. pris-, kostnads- og lønnsnivå, kostbar distribusjon, konkurranseforhold og at norske råvarepriser er høyere enn i nabolandene. Ifølge Eurostats prisnivåindekser lå prisnivået på matvarer i Norge 84 pst. over gjennomsnittet for EU27 i 2012. Prisnivået på alle varer og tjenester til personlig konsum i Norge var 59 pst. høyere enn gjennomsnittet i EU27. Blant matvarene er det varegruppene melk, kjøtt og kornprodukter som, relativt sett, er dyrest i Norge. Norges BNP per innbygger lå i 2012 95 pst. over EU27.

Absolutte prisforskjeller til omverdenen på råvarer og forbruksvarer har betydning for sektorens konkurransekraft. SSBs grensehandelsundersøkelse viser at nordmenn handlet for 13,3 mrd. kroner i forbindelse med dagsturer til utlandet i 2012. Det var en økning på nesten 15 pst. fra året før.

4.4 Industri og konkurranseforhold

Produksjonen i norsk jordbruk og næringsmiddelindustri har vært jevnt stigende over tid. Samlet norsk produksjon av kjøtt (storfe, svin, fjørfe og sau) økte med om lag 4 pst. fra 2012 til 2013. Etter å ha sunket fire år på rad, steg produksjonen av storfekjøtt med omlag 7 pst. i 2013. Produksjonsøkningen førte til mindre import av storfe til nedsatt toll, og markedsandelen for norsk storfekjøtt økte fra 81 til 86 pst. Produksjonen av lammekjøtt økte med 3,4 pst. i 2013. Imidlertid steg engrossalget med hele 5,1 pst., slik at behovet for import av lammekjøtt økte. Forbruket av kylling har økt sterkt de siste årene. Økte konsesjonsgrenser og nye kyllinghus ga større kapasitet, og produksjonen økte med om lag 15 pst. i 2013. Det er fortsatt en krevende markedssituasjon med overskudd på egg som følge av store investeringer de siste årene. For svin var det fortsatt overskudd i det norske markedet i 2013, til tross for at markedsregulerende tiltak førte til at produksjonen sank med 3,5 pst.

Norsk melkeproduksjon sank med 0,4 pst. fra 2012 til 2013, mens importen av meieriprodukter økte svakt i 2013. Forbruket og importen av yoghurt økte betydelig. Forbruket av melkeprodukter som smør, rømme og fløte flatet ut. Det totale forbruket av drikkemelk økte noe, mens forbruket av drikkemelk per innbygger fortsatt synker. Totalt økte produksjonen av norsk ost med 0,3 pst., mens importen av ost økte med 2,2 pst.

Til tross for høy norsk produksjon fortsetter importen av landbruksvarer å øke, noe som innebærer en krevende konkurransesituasjon for næringen. Utviklingen i import av landbruksvarer i mrd. kroner fordelt etter opprinnelse er vist i figur 4.6.

Figur 4.6 Utviklingen i importverdi av landbruksvarer, fordelt på forskjellige grupper opprinnelsesland. Mrd. kroner.

Figur 4.6 Utviklingen i importverdi av landbruksvarer, fordelt på forskjellige grupper opprinnelsesland. Mrd. kroner.

Kilde: SLF

Som vist i figur 4.6 ble det i 2013 importert landbruksvarer til en verdi av 47,3 mrd. kroner. Dette er en økning på 9 pst. sammenlignet med 2012. Verdien på norsk eksport av landbruksvarer var til sammenligning på 5,5 mrd. kroner. Viktige importvarer er råvarer til kraftfôr (til dyr og fisk), vin, bakervarer, oljer og sjokolade. Om lag 66 pst. av importen kommer fra EU, med Danmark og Sverige som de to største eksportlandene.

Om lag 24 pst. av importen kommer fra GSP-land (u-land), der Brasil er dominerende, og der viktige produkter er soyabønner og proteinråvarer til fiskefôr. Av importen kommer 1,1 pst. fra de fattigste 59 landene, som har tollfri og kvotefri markedsadgang til Norge. Viktige importvarer fra disse landene er blomster, kaffe og honning.

Bearbeidede landbruksprodukter som omfattes av ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK), er spesielt utsatt for økt importkonkurranse. Importen er økende, og i 2013 ble det importert RÅK-varer til menneskemat til en verdi av 9,2 mrd. kroner. Dette er en økning på 11 pst. Verdien av norsk eksport av RÅK-varer er stabil og var på 1,7 mrd. kroner i 2013.

For norsk næringsmiddelindustri er det en utfordring å beholde eller øke markedsandelen innenfor det voksende markedet for bearbeidede landbruksvarer. Framtidig utvikling i industrien avhenger av både nasjonale rammebetingelser (råvarepriser, kronekurs og rentenivå) som industrien opererer under, internasjonal konkurranse og industriens egen evne til effektivisering og omstilling.

Primærproduksjonen er avhengig av en konkurransedyktig næringsmiddelindustri som kundebase, og næringsmiddelindustrien er avhengig av råvarer som er konkurransedyktige med hensyn til både pris og kvalitet. Rundt 70 pst. av matkornet, 20 pst. av bær- og fruktproduksjonen og 14 pst. av melkeproduksjonen inngår i produksjonen av RÅK-varer.

Prisutvikling råvarer

For de råvarene og ferdigvarene som omfattes av RÅK-ordningen, blir råvareprisforskjeller mellom norsk og internasjonal pris kompensert med utbetaling av tilskudd der tollsatsen alene ikke kompenserer for råvareprisforskjellen. Prisutjevning skjer i form av prisnedskriving av innenlandske jordbruksvarer som nyttes til framstilling av ferdigvarer, og som tilskudd ved eksport av ferdigvarer (eksportrestitusjon). Satsene fastsettes normalt årlig.

Rundt 90 pst. av RÅK-vareimporten til Norge kommer fra EU, og da i særlig grad fra våre nærmeste naboland. Utviklingen i råvareprisene i Norge sammenlignet med EU er således et sentralt element i konkurransevilkårene for industrien, og for avsetning av norske jordbruksprodukter.

Utvikling i matvarekjeden

Utviklingen i matvarekjeden har de siste tiårene gått i retning økt vertikal integrasjon, noe som påvirker konkurranseforholdene også for matindustrien. Over noen tiår er det utviklet nye grossist- og distribusjonsløsninger, og dagligvarekjedene kontrollerer i dag en svært stor andel av distribusjonen av dagligvarer.

Andelen av dagligvarehandelens egne merkevarer (EMV) er i jevn vekst, og utgjør nå i gjennomsnitt 13,4 pst. av samlet omsetning i dagligvaremarkedet. EMV-andelen er raskt økende i enkelte varekategorier, og er størst innen ferskvarer som egg, fjørfekjøtt, kjøttpålegg og brød.

Dagligvarekjedene satser også på oppkjøp av industri, og har etablert seg innen bl.a. bakeri-, grønt- og kjøttsektoren. Vertikal integrasjon sammen med stor markedskonsentrasjon i alle tre salgskanaler for mat (dagligvare, storhusholdning og bensin, kiosk og servicehandel), er samlet med på å gi de fire dagligvarekjedene økt kontroll i verdikjeden.

4.5 Matpolitikken

All mat som blir omsatt i Norge skal være trygg, og uten farlige smitte- og fremmedstoffer. Mattryggheten sikres gjennom tiltak langs hele produksjonskjeden fra jord og fjord til bord. Sammenlignet med andre land, har Norge lite forekomst av matbåren sykdom. Forekomsten av smittestoffer i mat er relativt lav. Norsk dyrehelse er blant verdens beste. Det er også en stabil og begrenset forekomst av sykdommer hos husdyr som kan overføres til mennesker, direkte eller gjennom mat. Dette er fordelaktig både for folkehelsa og konkurranseevnen i husdyrnæringene. Forhold som medvirker til vår gode mattrygghetsstatus er kaldt klima, geografi, lav intensitet i norsk husdyrproduksjon, lite livdyrimport og et mangeårig og godt samarbeid mellom myndigheter og næring.

Matpolitikken skal også fremme andre forbrukerhensyn enn helse og mattrygghet. Oppmerksomheten om dyrevelferd er stor i befolkningen. Vi har en moderne og oppdatert lovgivning på området og dyrevelferden er gjennomgående god, selv om det er utfordringer både i enkelte produksjoner og hos enkeltprodusenter.

Merking av mat er viktig for at forbrukerne skal få riktig informasjon om matvarene. Oppmerksomheten om sporbarhet/opprinnelse, sammensetning og næringsinnhold i mat er økende. Gjennom et nytt regelverk for merking av mat er kravene til opprinnelsesmerking skjerpet.

4.6 Konkurranseforholdene i verdikjeden for mat

Verdikjeden for mat har gjennomgått store endringer de siste tiårene og kjennetegnes nå av en sterk markedskonsentrasjon både på leverandørsiden og dagligvaresiden. Utviklingen har medført utfordringer knyttet til konkurranseforholdene i verdikjeden og forbrukerinteresser som priser, kvalitet og utvalg.

Tall fra dagligvareåret 2013 viser at utviklingen i verdikjeden fortsetter. Konsentrasjonen i sluttleddet forsterkes, de store aktørene blir større og de mindre aktørene taper markedsandeler.

Det er bred faglig og politisk enighet om at sunn konkurranse i alle ledd i verdikjeden er nødvendig for at norske forbrukere skal ha både kvalitetsmessig god mat, et stort vareutvalg og lavest mulig priser. Samtidig har det vært debatt om hvilke tiltak som bør iverksettes for å sikre konkurranse og en effektiv verdikjede til beste for forbrukerne. Konkurranseforholdene i verdikjeden er grundig utredet flere ganger, siste gang av Dagligvarelovutvalget i 2013. Dette utvalget foreslo lovregulering av rammene for forhandlinger for å ivareta konkurranse, effektivitet og forbrukerinteresser.

Til forsiden