Prop. 116 L (2009-2010)

Endringer i domstolloven (ekstraordinære valg til lekdommerutvalgene m.m.) og straffeloven 1902 (avvergingsplikt)

Til innholdsfortegnelse

3 Ekstraordinære valg til lekdommerutvalgene

3.1 Gjeldende rett

Etter lovendringen i 2007 (lov 15. juni 2007 nr. 38) fastsetter domstolleder antallet lekdommere slik at det kan forventes at hvert medlem skal gjøre tjeneste i to saker pr. år, jf. domstolloven § 64 annet ledd første punktum og § 65 annet ledd første punktum. Tidligere kunne medlemmene i tingrettene i snitt regne med å tjenestegjøre en gang annethvert år, jf. Ot.prp. nr. 22 (2006-2007) side 54. Bakgrunnen for endringen var at man ønsket en viss erfaring og trygghet i rollen som lekdommer. En konsekvens av dette er at utvalgene er mindre enn tidligere.

I dag har ikke domstolene adgang til å pålegge kommunene å velge flere medlemmer til lekdommerutvalgene underveis i en valgperiode. Til sammenlikning gir svensk rett en slik adgang, for eksempel på grunn av økt arbeidsbelastning i domstolene, jf. rättegångsbalken 4. kap. 8 §, jf. prop. 1975/76:64 side 99. Regelen synes imidlertid lite anvendt i praksis.

3.2 Høringsnotatets forslag

Høringsnotatet peker både på utvalgenes størrelse og på en økning i domstolenes portefølje, som årsaker til at enkelte utvalg og utvalgsmedlemmer nå er særlig belastet. Dessuten vises det til at reglene om trekning til de enkelte sakene er endret, slik at utvalgsmedlemmer som er trukket ut som varamedlemmer, men ikke trenger å møte, kan forvente raskt å bli innkalt på nytt, se punkt 7. Domstoladministrasjonen skriver i høringsnotatet side 5 følgende:

«Domstoladministrasjonen har mottatt henvendelser fra flere domstoler, både lagmannsretter og tingretter, som rapporterer om at lagrettemedlemmer og meddommere fra kontorkommunen og de nærmeste kommunene til stadighet blir trukket ut og får varsel om mulig møteplikt og at de føler dette belastende. Undersøkelser av tidsbruk på meddomsrettssaker i tingrettene peker i retning av at sakene tar lenger tid enn for to år siden. I tillegg behandler spesielt lagmannsrettene nå flere straffesaker enn tidligere. Totalt sett betyr dette at belastningen på meddommere og lagrettemedlemmer blir større enn planlagt.

Det økte presset på utvalgene har ført til at stadig flere søker seg fritatt, både i den enkelte saken og i lenger perioder eller varig fritak ved sletting fra utvalgene. Sykdom, utenlandsopphold og andre fritaksgrunner fører til økt press på de lagrettemedlemmer og meddommere som er igjen i utvalget. Når det gis fritak til enkeltsaker må det gjøres suppleringstrekninger stadig nærmere tidspunktet for hovedforhandling, noe som blir en ekstra belastning på de som må møte. Samtidig får ikke dommere, aktor og forsvarer i saker for lagmannsretten tilsendt en fullstendig liste over møtende før hovedforhandlingen.

På grunn av geografiske forhold, er det store lokale variasjoner med hensyn til praktiseringen av domstolloven § 86 om trekking av varamedlemmer. Dette medfører at det bør være opp til domstolleder om utvalget skal utvides. Det foreslås derfor at domstolloven §§ 64 og 65 får en tilføyelse om at domstolleder i løpet av perioden kan bestemme at utvalget skal kunne utvides med en eller flere personer i domssognet.

Når det åpnes for endringer av utvalgets størrelse, må det også gis saksbehandlingsregler for denne situasjonen. Det foreslås at kommunene gis en frist på tre måneder til å gjennomføre valget etter at de har mottatt meldingen fra domstolen om endringen. Denne fristen svarer omtrent til den frist kommunen har for gjennomføring av det opprinnelige valget. Samtidig foreslås det at kommunene gis en frist på to uker etter valget på å meddele utfallet til domstolen. Det bør være opp til domstolleder å bestemme når det endrede utvalget skal tre i funksjon, men dette bør skje innen rimelig tid etter at domstolen har fått beskjed om utfallet av valget.»

3.3 Høringsinstansenes syn

Forslaget får bred tilslutning hos høringsinstansene, herunder Borgarting lagmannsrett, Frostating lagmannsrett og Oslo tingrett.

Borgarting lagmannsrett uttaler at det er påkrevd å øke antallet medlemmer i utvalgene i inneværende valgperiode, og at det også i senere valgperioder kan være behov for å justere størrelsen på utvalgene. Lagmannsretten viser videre til at det kan være behov for å redusere antallet utvalgsmedlemmer i en valgperiode, for eksempel dersom det vedtas lovendringer som reduserer bruken av lagrette. Det konkluderes imidlertid med at det ikke er behov for en slik regel. Videre er domstolen av den oppfatning at en økning av utvalgenes størrelse ikke bør skje etter fordelingsnøkkelen i domstolloven § 64 annet ledd og § 65 annet ledd, men eventuelt bare for kommuner hvor det er et særlig behov.

Frostating lagmannsrett støtter forslaget, men har ikke i like sterk grad som flere av de andre lagmannsrettene vært berørt av at lekdommerutvalgene er mindre enn tidligere.

Oslo tingrett bemerker at domstolen har behov for å supplere utvalget en til to ganger i løpet av en valgperiode, og viser til at det i løpet av valgperioden er mange som flytter ut av kommunene eller fritas av andre årsaker.

Kun Oslo kommune motsetter seg forslaget. Kommunen mener at reglene om trekning til de enkelte sakene bør endres, fremfor å gi adgang til å endre utvalgets størrelse i løpet av valgperioden. Fra uttalelsen gjengis følgende:

«For perioden 01.05.2008 - 01.01.2013 har Oslo bystyre valgt 8578 meddommere til Oslo tingrett. Av disse er 570 fritatt pr. 03.02.2010. Det vil si at utvalget pr. i dag er på 8008 meddommere.

For samme periode har Oslo bystyre valgt 872 meddommere til Borgarting lagmannsrett. Av disse er 102 fritatt pr 03.02.2010. Lagrettens utvalg fra Oslo kommune er pr. i dag på 770 meddommere.

Valg av meddommere i Oslo er en omfattende prosess. I forkant av valg til meddommere er kommunen aktiv med ulike tiltak for å finne mulige kandidater. Det brukes for eksempel annonser, informasjonsmøter med bydelene osv. Oslo kommune starter dette arbeidet i god tid før fristen på 3 måneder som er den tid selve saksbehandlingen tar fra domstolene foreslår et antall - og til meddommere er valgt.

Alle Oslos 15 bydeler er involvert i å foreslå aktuelle kandidater i forkant av valg til nye meddommere. Bakgrunn for dette er blant annet at vi ønsker meddommere fra hele Oslo by. Utvalget blir i tillegg sammensatt etter alder og kjønn. Det vises til domstolloven § 67: «Utvalgene av lagrettemedlemmer og meddommere skal ha en allsidig sammensetning, slik at de best mulig representerer alle deler av befolkningen. Kommunen skal oppfordre allmennheten til å foreslå kandidater.»

Det er også krav til den enkelte meddommer jf. domstolloven § 73 «Kommunene skal kontrollere at ingen velges i strid med §§ 70-72.»

[...]

Oslo kommune forstår det slik at en eventuell utvidelse av utvalgets størrelse i praksis kun skal bli benyttet en gang i løpet av en periode, og fortrinnsvis ikke på slutten av perioden. Hvis utvalget skal utvides i inneværende periode vil nye meddommere tidligst være klare høsten 2010.»

3.4 Departementets vurdering

Departementet merker seg at de fleste høringsinstansene er positive til forslaget. Ut fra høringsnotatet og flere av høringsuttalelsene, legger departementet til grunn at flere domstoler i inneværende valgperiode har et reelt og presserende behov for flere medlemmer i lekdommerutvalgene. Departementet foreslår på denne bakgrunn at det gis hjemmel til at domstolleder i løpet av valgperioden kan bestemme at det for resten av perioden skal velges flere medlemmer til utvalgene. Det er også sett hen til at en har en slik ordning i Sverige, selv om den sjelden benyttes. Etter departementets vurdering, er den lovteknisk beste løsningen å regulere adgangen til slike ekstraordinære valg i en egen bestemmelse, se forslag til § 66 a i domstolloven.

At flere domstoler melder om en særlig belastning på enkelte utvalg og medlemmer, skyldes nok delvis at utvalgene jevnt over ble betydelig redusert etter lovendringene i 2007. Utvalgsmedlemmene må nå regne med å bli innkalt forholdsvis hyppig, se nærmere punkt 7.4. Slik departementet ser det, må imidlertid den spesielle situasjonen som har oppstått, ses i sammenheng med at flere domstoler i tiden etter lovendringene har opplevd en uventet utvikling i porteføljen og i antallet medlemmer som oppnår sletting og fritak av lengre varighet. Forutsetningen er at tjenestegjøring to ganger per år ikke er urimelig byrdefullt. Departementet legger til grunn at det normalt ikke skal være behov for å velge flere medlemmer til lekdommerutvalgene. Forberedelse og gjennomføring av slike ekstraordinære valg utgjør en merbelastning for kommunene, og slike valg bør kun pålegges der det er et utpreget behov for det. Slik departementet ser det, bør adgangen til å pålegge ekstraordinære valg være snever. Det foreslås derfor at vilkåret for å pålegge slike valg, er at det i løpet av valgperioden oppstår særlige forhold som medfører at behovet for medlemmer til utvalgene av lagrettemedlemmer og meddommere er klart større enn først beregnet, se merknader til forslaget til § 66 a.

Departementet vil fremheve viktigheten av at domstolene, ved «bestillingen» til kommunene etter domstolloven §§ 64 og 65, tar tilstrekkelig høyde for at flere medlemmer erfaringsmessig vil falle fra grunnet sletting eller fritak av mer varig karakter. For eksempel vil stadig flere fritas utover i valgperioden fordi de har gjort tjeneste 15 dager eller mer i løpet av året eller 60 dager eller mer i løpet av hele valgperioden, jf. domstolloven § 90. Tilsvarende må det tas høyde for at utvalgsmedlemmer som er trukket ut til å gjøre tjeneste i et rettsmøte som ennå ikke er holdt, ikke deltar i trekningen til nye saker, jf. domstolloven § 86 fjerde ledd annet punktum. Videre må det tas i betraktning at også sivile saker til en viss grad bidrar til «å fylle opp kvoten» på tjenestegjøring to ganger i året. Det vises spesielt til at flere domstoler den siste tiden har opplevd en økning i antallet barnevernssaker. Generelt må domstolleder etter beste skjønn vurdere hvilke variasjoner i porteføljen som kan forventes i fireårsperioden.

Prinsipielt kan det spørres om domstolloven etter endringene i 2007 legger opp til for hyppig innkalling av utvalgsmedlemmene. Forut for lovendringene fikk forslaget om økt tjenestehyppighet bred tilslutning hos høringsinstansene. Ved høringen av de lovforslag som nå fremmes, har departementet ikke mottatt innvendinger direkte rettet mot denne regelen. Det er viktig at reglene om tjenestegjøring for medlemmer i lekdommerutvalgene ikke motvirker rekruttering til og motivasjon for tjenesten. Hvis det skulle vise seg at dette generelt er tilfellet, vil departementet måtte vurdere reglene på nytt.

Departementet slutter seg for øvrig til Domstoladministrasjonens vurdering av hvilke frister og saksbehandlingsregler som bør gjelde, se forslag til § 66 a og nytt annet punktum i § 69 annet ledd. Departementet er videre enig med Borgarting lagmannsrett i at fordelingsnøkkelen i §§ 64 og 65 ikke bør gjelde for de enkelte ekstraordinære valgene. Underveis i valgperioden vil det kunne stille seg forskjellig fra kommune til kommune hvor mange medlemmer som er slettet fra utvalgene, eller av andre grunner ikke er disponible for domstolene. Departementet mener på denne bakgrunn at nye utvalgsmedlemmer bør fordeles opp mot behovet i de enkelte kommunene i domssognet eller lagsognet regnet etter folketall, se forslag til § 66 a første ledd annet punktum og merknadene til denne.

For øvrig synes det tilstrekkelig at et behov for å redusere antallet medlemmer i et utvalg ivaretas ved de ordinære valgene, og departementet finner det ikke nødvendig med lovendring på dette punktet.

Til forsiden