Prop. 70 L (2013–2014)

Lov om rituell omskjæring av gutter

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

1.1 Innledning

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i denne proposisjonen en ny lov om rituell omskjæring av gutter.

I Norge finnes det ingen egen lov som regulerer rituell omskjæring av gutter. Det finnes heller ikke noe eksplisitt forbud mot at rituell omskjæring kan utføres av andre enn helsepersonell. Det er derimot flere lover som berører ulike sider ved rituell omskjæring.

Departementets utgangspunkt i denne proposisjonen er at rituell omskjæring av gutter har blitt praktisert i Norge i lang tid. Hensikten med lovforslaget er imidlertid å foreslå rettslige rammer som skal sikre at rituell omskjæring utføres på en forsvarlig måte. Den foreslåtte regulering vil skape klarhet i ansvarsforhold, samtykkeregler og kompetansekrav, samt sikre adekvat smertelindring og oppfølgning etter inngrepet. Lovregulering vil også sikre at inngrepet blir utført av kompetent person og på forsvarlig måte. Departementet mener det er behov for å skape sikkerhet rundt inngrepet for å beskytte barna. Dette er særlig viktig i forhold til de omskjæringer som i dag skjer utenfor helse- og omsorgstjenesten.

Proposisjonen er en oppfølging av departementets høringsnotat av 26. april 2011 hvor høringsinstansene ble bedt om innspill i forhold til to alternative lovreguleringsmodeller.

Forslaget til ny lov om rituell omskjæring av gutter innebærer en lovfesting av at de regionale helseforetakene skal organisere spesialisthelsetjenesten på en slik måte at de som ønsker det kan få utført rituell omskjæring på en forsvarlig måte. Lovens hovedregel er at rituell omskjæring skal utføres av lege, men det åpnes for at rituell omskjæring også kan utføres av andre dersom lege er tilstede og står ansvarlig for inngrepet.

I tillegg til forslag til ny lov foreslås det også enkelte endringer i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven), slik at det skal kreves egenbetaling for inngrepet, både når inngrepet skjer ved sykehusinnleggelse og poliklinisk.

1.2 Oppsummering av proposisjonens forslag

I proposisjonens kapittel 2 har departementet redegjort nærmere for bakgrunnen for lovforslaget og tidligere behandling av saken. I kapittelet er det også tatt inn en generell gjennomgang av høringen.

I kapittel 3 er det gitt en redegjørelse for hva rituell omskjæring er og hvordan inngrepet begrunnes. Det redegjøres også for omfanget av rituell omskjæring i Norge, samt hvor og hvordan inngrepet utføres.

Proposisjonens kapittel 4 inneholder en redegjørelse for gjeldende nasjonal rett. Kapittel 5 redegjør for forholdet til Grunnloven og inneholder prinsipielle drøftelser i forhold til de forpliktelser Norge har i henhold til internasjonale konvensjoner, og da særlig FNs barnekonvensjon og Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Som det vil fremgå konkluderer departementet med at internasjonale konvensjoner ikke medfører at rituell omskjæring av gutter må forbys. Likedan konkluderer departementet med at internasjonale konvensjoner ikke er til hinder for at det ved lov vedtas begrensninger med hensyn til hvem som kan utføre rituell omskjæring av gutter. Departementet viser i den forbindelse til at lovforslaget medfører at rituell omskjæring som utføres i strid med loven, vil kunne straffes. Kapittel 6 redegjør for rettslig regulering av rituell omskjæring av gutter blant annet i Sverige, Danmark og Finland.

I kapittel 7 har departementet redegjort nærmere for høringsnotatets forslag, samt høringsinstansenes syn. Få høringsinstanser har uttalt seg konkret til de enkelte bestemmelser i høringsforslaget. Høringsuttalelsene har i stor grad vært knyttet til prinsipielle spørsmål slik som om rituell omskjæring skal være tillatt, om dette bør utføres av helsepersonell i helse- og omsorgstjenesten og om det skal innføres egenbetaling eller ikke.

Kapittel 8 inneholder departementets prinsipielle vurderinger av hvorvidt rituell omskjæring av gutter bør lovreguleres eller ikke. I tillegg omhandler kapittelet en vurdering av ulike måter å organisere et tilbud om rituell omskjæring på. Som nevnt foreslår departementet en modell som innebærer lovfesting av at de regionale helseforetakene skal organisere spesialisthelsetjenesten på en slik måte at de som ønsker det kan få utført rituell omskjæring på en forsvarlig måte. Modellens hovedregel er at rituell omskjæring av gutter skal utføres av lege, samtidig som også andre kan utføre inngrepet dersom lege er tilstede og står ansvarlig for inngrepet.

I kapittel 9 er det redegjort for lovforslagets ulike elementer og enkeltbestemmelser. Kapittelet må sees i sammenheng med de prinsipielle vurderinger og drøftelser som fremgår av blant annet kapittel 5, kapittel 7 og kapittel 8.

Hvorvidt det skal kreves egenbetaling for rituell omskjæring, og i så fall hvor stor andel slik egenbetaling skal utgjøre, diskuteres i kapittel 10. Departementet foreslår at det skal gjelde egenandel for inngrepet, men konkluderer ikke med hensyn til hvor stor slik egenandel skal være. Forutsatt at Stortinget slutter seg til forslaget om egenbetaling, er det i proposisjonen tatt inn forslag til nødvendige endringer i spesialisthelsetjenesteloven slik at det gis adgang til å kreve egenbetaling for inngrepet, både når inngrepet skjer ved innleggelse og poliklinisk.

Lovforslagets økonomiske og administrative konsekvenser, herunder hvilke konsekvenser det får at inngrepet skjer innenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten, er det redegjort for i kapittel 11.

Spesielle merknader til lovforslagets bestemmelser er tatt inn i kapittel 12.

Til forsiden