6 Rettslig regulering i andre land

6.1 Sverige

Siden 2001 har Sverige hatt en egen lov som regulerer rituell omskjæring (lagen (2001:499) om omskärelse av pojkar). Formålet med loven er at rituell omskjæring av gutter skal skje på en forsvarlig og betryggende måte. Rituell omskjæring anses ikke som «hälso- och sjukvård» (helsehjelp) etter svensk helselovgivning, men loven gir den alminnelige helselovgivning anvendelse når leger utfører omskjæring eller når leger eller sykepleier gir smertelindring i forbindelse med inngrepet.

Loven oppstiller flere vilkår som må være tilstede før rituell omskjæring kan utføres. Omskjæring kan utføres på begjæring av eller ved samtykke fra de som har foreldreansvaret for gutten. Loven stiller videre krav om at den eller de som har foreldreansvaret har blitt informert om hva inngrepet innebærer. Den som skal utføre inngrepet er ansvarlig for at tilstrekkelig informasjon blir gitt. Slik informasjon skal også gis til gutten dersom han har oppnådd den modenhet og alder som kreves for å forstå informasjonen. For at inngrepet skal kunne utføres skal guttens innstilling til inngrepet klarlegges så langt det lar seg gjøre. Rituell omskjæring kan ikke utføres mot guttens vilje.

Loven stiller videre krav om at det benyttes smertelindring ved inngrepet. Smertelindring skal gis av autorisert lege eller sykepleier. Inngrepet skal foregå under betryggende hygieniske forhold og med hensyn til hva som er det beste for gutten.

Omskjæring av gutter som er over 2 måneder kan bare utføres av lege. Er gutten under 2 måneder åpner loven for at rituell omskjæring også kan utføres av den som har fått særskilt tillatelse. Slik tillatelse til å utføre rituell omskjæring gis av den svenske «Inspektionen för vård och omsorg» og kan gis til den som er foreslått av et trossamfunn hvor rituell omskjæring inngår som en del av den religiøse tradisjon, har kompetanse i henhold til nærmere bestemte krav og vurderes til å være egnet til å kunne utføre inngrepet. I forskrifter er det gitt nærmere krav til hvilken kompetanse vedkommende må inneha for å få tillatelse til å utføre rituell omskjæring av gutter.

Inspektionen för vård och omsorg kan kalle tilbake tillatelsen dersom vedkommende har utført omskjæring på en uforsvarlig måte eller av andre grunner er uegnet til å utføre omskjæringer. Inspektionen för vård och omsorg skal føre tilsyn med den som har fått tillatelse, og har derfor rett til å inspisere virksomheten og innhente de opplysninger som er nødvendige for å kunne utføre slikt tilsyn. Loven inneholder også en straffebestemmelse om bøter eller fengsel i opp til 6 måneder for den som foretar omskjæring uten å være autorisert lege eller å ha særskilt tillatelse.

Den svenske regjeringen valgte i 2001 å ikke pålegge de ulike landstingene (fylkene) å tilby eller bekoste rituell omskjæring. Dette ble blant annet begrunnet med at det er et stort antall helsepersonell som ikke vil medvirke til omskjæring og at spørsmålet om rituell omskjæring må ses i lys av debatten om hva som skal prioriteres av helse- og omsorgstjenesten. Prinsipielt uttalte regjeringen at rituell omskjæring ikke inngår i det som helse- og omsorgstjenesten skal prioritere.

Loven ble evaluert i 2005. I en rapport utgitt av Socialstyrelsen, «Omskärelse av pojkar. Effekter av lagen (2001:499)», fremkommer det at rituell omskjæring utføres i begrenset grad i den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Særskilt tillatelse til å utføre rituell omskjæring var gitt til 5 personer i perioden fra 2001 til 2005, derav 3 fra den jødiske forsamlingen i Stockholm, 1 fra den jødiske forsamlingen i Malmø og 1 fra Skarholmens Islamiska kulturforening. Det ble oppgitt at kun 2 rabbinere var virksomme da evalueringen ble foretatt. Socialstyrelsen konkluderte med at virksomheten til de som hadde særskilt tillatelse, fulgte gjeldende regelverk. Samtidig la Socialstyrelsen til grunn at det fortsatt fant sted rituell omskjæring utenfor helse- og omsorgstjenesten av personer som ikke hadde særskilt tillatelse.

Som en oppfølging av denne evalueringen ga den svenske regjeringen i 2006 Socialstyrelsen i oppdrag å undersøke hvorfor og i hvilken utstrekning noen gutter omskjæres utenfor helse- og omsorgstjenesten. Socialstyrelsen fikk også i oppdrag å foreslå hvordan man best kan hindre at gutter blir utsatt for skade i forbindelse med rituell omskjæring. Rapporten fra Socialstyrelsen forelå i april 2007, «Omskärelse av pojkar. Rapport av ett regeringsuppdrag (S2005/7490/SK)», og er overlevert den svenske regjeringen. I rapporten konkluderes det med at ut fra hensynet til guttenes beste, bør gjeldende lovgivning suppleres med en lovbestemt rett til å få utført rituell omskjæring innenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten.

Regjeringen har ikke tatt endelig stilling til rapportens anbefaling, men Sveriges Kommuner och Landsting har anbefalt alle landsting å tilby rituell omskjæring fra og med 1. oktober 2009. Saken var gjenstand for mediedebatt og det ble blant annet vist til at flere landsting allerede hadde bestemt at de heller ikke etter 1. oktober 2009 ville tilby rituell omskjæring.

I en debattartikkel publisert på regeringskansliet.se 18. november 2011 har den svenske integrasjonsministeren uttalt at han ikke mener rituell omskjæring er i strid med menneskerettighetene og at han derfor ikke vil ta initiativ for å endre lovgivningen som åpner for fortsatt rituell omskjæring av gutter.

6.2 Danmark

Den danske Sundhetsstyrelsen kategoriserer rituell omskjæring som et «operativt inngrep» i henhold til lov nr. 451 af 22. mai 2006 om autorisation af sundhedspersoner og om sundhedsfaglig virksomhed, jf. § 74 andre ledd. Dette medfører at det kun er leger og deres medhjelpere som kan utføre inngrepet.

Sundhetsstyrelsen har 23. mai 2005 utgitt en veileder, «Veiledning om omskæring af drenge», som gir utfyllende retningslinjer om hvordan omskjæring av gutter skal foregå. I veilederen uttales det blant annet at omskjæring av gutter under 15 år ikke må utføres uten at det foreligger et informert samtykke fra de som har foreldremyndigheten. Har gutten fylt 15 år kan han selv gi et informert samtykke. Den som skal gi sitt samtykke må på forhånd få tilstrekkelig informasjon om inngrepet. I det omfang en gutt under 15 år er i stand til å forstå situasjonen, skal han informeres og tas med i beslutningsprosessen vedrørende inngrepet. Videre fremgår det av veilederen at alle barn, også spedbarn, skal sikres nødvendig smertelindring.

I de miljøer hvor rituell omskjæring av gutter praktiseres, foretas inngrepet av en lege eller av dennes medhjelper. I det jødiske miljøet er det en mohel som foretar inngrepet. Lege er alltid til stede.

Rituell omskjæring i Danmark foregår på private klinikker og i trossamfunnene. De som ønsker rituell omskjæring må selv finansiere inngrepet. Det offentlige finansierer ikke inngrepet i og med at rituell omskjæring ikke anses som et inngrep med terapeutisk formål.

Det danske helsedepartementet ba 1. november 2012 Sundhetsstyrelsen om å vurdere helsefaglige aspekter knyttet til rituell omskjæring av gutter. I sin utredning av juni 2013 konkluderte Sundhetsstyrelsen med at det ikke foreslå avgjørende helsefaglige grunner for å innføre et forbud mot omskjæring generelt, og dermed heller ingen helsefaglige grunner til å forby rituell omskjæring spesielt.

6.3 Finland

I 2003 ble det i Finland nedsatt en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å vurdere grunnlaget for rituell omskjæring av unge gutter, blant annet i lys av Den europeiske menneskerettskonvensjonen, FNs barnekonvensjon og den finske Grunnloven. Arbeidsgruppen skulle se på tidligere praksis, både i offentlig og privat helsetjeneste, og på denne bakgrunn vurdere behovet for egen lovregulering.

Arbeidsgruppen konkluderte i 2004 med at rituell omskjæring av gutter kan tillates på visse vilkår. Hva som er til det beste for barnet var utgangspunktet for vurderingen, og da sett fra et videre perspektiv enn kun det helsemessige. Kulturelle og religiøse tradisjoner var også vektlagt som grunner for å tillate rituell omskjæring av gutter. Det var også av betydning at inngrepet kunne gjøres så forsvarlig som mulig for å unngå at guttene ble utsatt for skade og risiko. Siden rituell omskjæring betyr mye for guttens integritet ble også viktigheten av lovregulering påpekt.

Arbeidsgruppen foreslo at inngrepet bare skulle kunne utføres av autorisert lege, og da ved samtykke av guttens foreldre eller andre med foreldreansvaret. Arbeidsgruppen var av den oppfatning at rituell omskjæring burde utføres i den offentlige helse- og omsorgstjenesten på samme måte som medisinsk indiserte omskjæringer. På dette punktet var imidlertid arbeidsgruppen ikke enstemmig. Arbeidsgruppens rapport ble ikke fulgt opp med lovreguleringsforslag fra departementets side.

«Högsta domstolen» har i et «förhandsbeslut» fra 2008 konstatert at ikke-medisinsk omskjærelse ikke er å anse for rettsstridig dersom den utføres av religiøse eller sosiale grunner etter begjæring fra de med foreldreansvar, og utføres på en forsvarlig måte. Under henvisning til dette uttalte Social- och hälsovårdsministeriet i oktober 2010 at det ikke var behov for særskilt lovregulering av rituell omskjæring av gutter.

Som følge av initiativ fra enkelte private organisasjoner høsten 2012 med ønske om lovregulering av rituell omskjæring, har Social- och hälsovårdsministeriet bedt det finske helsedirektoratet om å utarbeide en oppdatert rapport om feltet som vil inngå i ministeriets beslutningsgrunnlag.

6.4 Island

Island har ingen særskilt lov- eller forskriftsregulering knyttet til rituell omskjæring av gutter. Departementet har fått opplyst at dette inngrepet bare unntaksvis utføres og at det slik sett ikke er tradisjon for rituell omskjæring av gutter på Island.

Det har vært lite offentlig debatt knyttet til dette temaet på Island og hovedregelen er at sykehusene kun utfører denne type inngrep dersom det foreligger medisinsk indikasjon for å utføre inngrepet.

6.5 Tyskland

Rituell omskjæring av gutter har vært praktisert i Tyskland i lang tid. En regional domstol kom imidlertid 7. mai 2012 til at omskjæring av en fireårig gutt, uten at det forelå medisinsk indikasjon, var å anse for en legemsbeskadigelse i strid med lovverket. Selv om foreldrene hadde samtykket til inngrepet ble det lagt til grunn at dette var underordnet barnelovgivningens krav om at barn ikke kan utsettes for inngrep som ikke er i barnets interesse.

Som følge av den debatt som oppstod i kjølvannet av domsavsigelsen, ble det tatt initiativ for å klargjøre rettstilstanden. Fra 28. november 2012 ble det uttrykkelig slått fast ved lov at rituell omskjæring av gutter vil være tillatt dersom nærmere bestemte vilkår er oppfylt. Det er nå fastslått at guttens foreldre innenfor sitt foreldreansvar har rett til å samtykke til rituell omskjæring. For at slikt samtykke skal være gyldig må blant annet følgende vilkår være oppfylt:

• Omskjæringen må utføres på forsvarlig måte og slik at det påfører gutten minst ubehag og med mest mulig effektiv smertelindring

• Før inngrepet må særlige risikomomenter eller mulige komplikasjoner knyttet til inngrepet undersøkes grundig

• Foreldrene må ta i betrakting guttens ønske, i den grad gutten har nådd slik alder at det er mulig å avklare denne

Inngrepet skal som hovedregel utføres av lege. Før gutten har fylt seks måneder kan imidlertid inngrepet også utføres av personer som er oppnevnt av et trossamfunn hvor religiøs omskjæring inngår. Inngrepet skal uansett utføres i tråd med vilkår som nevnt ovenfor og den som utfører inngrepet må være kvalifisert til å utføre det på samme måte som en lege.