17 Overgangsregler og behov for endringer i andre lover
17.1 EU-rett
AIFMD kapittel X inneholder sluttbestemmelser av ulik karakter.
Art. 56 – 59 inneholder regler om EU-kommisjonens kompetanse til å fastsette gjennomføringsregler og delegerte rettsakter mv.
Etter art. 60 skal medlemsstatene underrette EU-kommisjonen i de tilfeller medlemsstaten benytter seg av muligheten til å gjøre nærmere oppregnede unntak fra direktivet.
Ifølge art. 66 var gjennomføringsfristen for AIFMD i nasjonal rett for EU-landene 22. juli 2013.
Art. 61 inneholder overgangsregler. Etter art. 61(1) skal forvaltere som drev forvaltning av alternative investeringsfond før 22. juli 2013, treffe alle tiltak som er nødvendig for å overholde nasjonal lovgivning som gjennomfører direktivet, og de må søke om tillatelse innen 22. juli 2014.
I art. 61(2) fremgår at markedsføring av andeler eller aksjer i alternative investeringsfond som er utarbeidet og offentliggjort i samsvar med prospektdirektivet før 22. juli 2013, ikke berøres av AIFMD i den perioden prospektet er gyldig (vanligvis i 12 måneder, jf. verdipapirhandelloven § 7-12).
Etter art. 61(3) kan forvaltere som forvalter lukkede alternative investeringsfond som ikke foretar ytterligere investeringer etter 22. juli 2013, fortsette å forvalte disse uten tillatelse etter AIFMD.
Ifølge art. 61(4) kan forvaltere som forvalter lukkede alternative investeringsfond der tegningsperioden for investorer utløp før 22. juli 2013, og som er opprettet for et tidsrom som utløper senest 22. juli 2016, fortsette å forvalte slike fond uten å måtte overholde AIFMD, unntatt art. 22 om årsrapport, samt art. 26 til 30 der det er relevant.
Etter art. 61(5) kan kompetent myndighet tillate at kredittinstitusjoner som er etablert i en annen medlemsstat enn medlemsstaten der fondet er etablert, utpekes som depotmottaker inntil 22. juli 2017.
Art. 62 – 65 inneholder endringer i andre direktiver og forordninger. Arbeidsgruppen har redegjort slik for EU-retten i sin rapport under pkt. 17.3 første til fjerde avsnitt:
«I artikkel 62 gjøres det endringer i direktiv 2003/41/EF (tjenestepensjonsdirektivet) artikkel 2(2)(b) og artikkel 19(1). Endringen i artikkel 2(2)(b) innebærer at tjenestepensjonsdirektivet ikke kommer til anvendelse for foretak som omfattes av AIFM-direktivet. I følge den nye artikkel 19(1) skal medlemsstatene ikke begrense pensjonskassenes adgang til å sette bort porteføljeforvaltningen til forvaltere av alternative investeringsfond.
I artikkel 63 endres UCITS-direktivet ved at det inntas en ny artikkel 50a, samt at artikkel 112(2) og 112a(1) erstattes. Det innføres en bestemmelse i UCITS-direktivet tilsvarende AIFMD artikkel 17. Kommisjonens gis myndighet til å utarbeide delegerte rettsakter om adgangen til å investere i verdipapiriserte posisjoner.
I artikkel 64 endres artikkel 4(1) i forordning (EF) nr. 1060/2009 (om kredittvurderingsbyråer), slik at også alternative investeringsfond omfattes av bestemmelsen. På denne måten kan forvaltere kun benytte kredittvurderinger i reguleringsøyemed, hvis vurderingene er utstedt av kredittvurderingsbyrå på visse forutsetninger.
I artikkel 65 endres artikkel 1(2) i forordning (EU) nr. 1095/2010 (om etablering av ESMA) slik at AIFM-direktivet omfattes. På denne måten forankres ESMAs myndighet knyttet til AIFM-direktivet.»
Artikkel 67 regulerer prosessen for senere ikrafttredelse av artikkel 35 og 37 til 41, og som gjelder forhold knyttet til tredjeland. ESMA skal blant annet evaluere hvordan markedsføringspasset etter artikkel 32 og 33 har fungert og systemet for markedsføringstillatelse etter artikkel 36 og 42.
Artikkel 68 inneholder bestemmelser om delegert rettsakt knyttet til opphør av anvendelse av artikkel 36 og 42, mens art. 69 inneholder regler om revisjon av AIFMD i EU.
17.2 Arbeidsgruppens forslag
Arbeidsgruppen har uttalt at de fleste av sluttbestemmelsene i AIFMD kapittel X (artikkel 56 – 71) er av en art som ikke krever gjennomføring i norsk lovgivning.
Når det gjelder overgangsregler som nevnt i art. 66, har arbeidsgruppen lagt til grunn at det vil være behov for å innføre overgangsordninger tilsvarende de regler som følger av direktivet, særlig av hensyn til forutberegnelighet og behovet for å gjøre tilpasninger for forvalter og investorer. Særlig gjelder dette forvaltere som i dag er uregulerte og investorene i slike fond. Videre vil Finanstilsynet kunne ha behov for overgangsregler for å behandle søknader og registreringer. Arbeidsgruppen har videre uttalt i pkt. 17.1 i sin rapport:
«Fra hvilket tidspunkt og hvor lenge overgangsreglene bør gjelde vil være avhengig av tidspunktet for ikrafttredelsen av det nye regelverket i Norge, og eventuelle tilpasninger ved innlemmelsen av direktivet i EØS-avtalen. Ettersom dette på nåværende tidspunkt står uavklart, legges det ikke frem konkrete forslag til tidspunkt for overgangsordninger.»
Når det gjelder behovet for lovendringer som følge av endringer i andre direktiver og forordninger som nevnt i AIFMD art. 62 til 65, fremgår arbeidsgruppens vurdering slik i rapporten pkt. 17.3 femte til åttende avsnitt:
«Etter arbeidsgruppens vurdering er det kun endringene i tjenestepensjonsdirektivet artikkel 19(1) som gjør det nødvendig med tilpasninger. Arbeidsgruppen foreslår at det vedtas et tillegg i forsikringsvirksomhetsloven § 7-7 tredje ledd som gir pensjonskasser adgang til å inngå avtale om kapitalforvaltning med forvaltere av alternative investeringsfond som har tillatelse til å yte individuell porteføljeforvaltning (aktiv forvaltning). Det foreslås en presisering i loven om at dette også gjelder for forvaltningsselskap for verdipapirfond.
Arbeidsgruppen ser at det for øvrig kan være grunn til å vurdere endringer i forsikringsvirksomhetsloven § 6-2 tredje ledd og finansieringsvirksomhetsloven § 2-16 annet ledd, slik at AIF-forvaltere med tillatelse inngår i den gruppen av foretak som henholdsvis forsikringsselskaper og kredittinstitusjoner kan eie uten hinder i eierbegrensningsregler.
Arbeidsgruppen kan ikke se at endringene i UCITS-direktivet medfører behov for endringer i verdipapirfondlovgivningen. Tilpasninger må innarbeides når de delegerte rettsaktene foreligger og tatt inn i EØS-avtalen. Arbeidsgruppen antar at verdipapirfondloven § 6-1 tredje ledd gir hjemmelsgrunnlag til å vedta nærmere regler om plassering i verdipapiriserte posisjoner.
Forordning nr. 1060/2009 og 1095/2010 er per dags dato ikke gjennomført i norsk rett. Arbeidsgruppen legger til grunn at de ovennevnte endringer i forordningene blir vurdert i forbindelse med en eventuell fremtidig gjennomføring i norsk rett.»
17.3 Høringsinstansenes syn
Advokatforeningen er opptatt av at det gis overgangsordninger i samsvar med direktivet, slik at forvalterne gis forutberegnelighet og slik at de kan gjøre nødvendige tilpasninger for å etterleve de nye reglene. For enkelte forvaltere som i dag ikke er underlagt regulering, innebærer reglene at det må gjøres betydelige endringer i virksomhetens struktur og dokumentasjons- og informasjonsmateriale. Finanstilsynet vil også ha behov for overgangsregler for å sette seg inn i og behandle søknader og registreringer for en ny gruppe kollektive investeringsstrukturer.
Argentum Fondsinvesteringer AS,Norsk Kapitalforvalterforening og Norsk Venturekapitalforening har vist til at arbeidsgruppen har foreslått å gjennomføre overgangsreglene i art. 61, men at det ser ut som at overgangsregelen i art. 61 nr. 1 om at forvaltere må søke om tillatelse innen et år etter at direktivet har trådt i kraft, har falt ut. Denne må også gjennomføres. Norske aktører vil få en relativt kortere tid til å tilpasse seg regelverket enn europeiske konkurrenter siden AIFMD blir gjennomført noe senere i Norge enn i andre EØS-land. Det gjør at fleksible overgangsordninger er særlig viktig. Argentum Fondsinvesteringer AS har videre uttalt:
«Det påpekes også i denne sammenheng at alle overgangsreglene i Lovforslagets § 10-2 må knyttes opp mot tidspunktet for lovens ikrafttredelse og ikke tidspunktet for direktivets ikrafttredelse (22. juli 2013). En annen løsning medfører at aktører som omfattes av regelverket for alle praktiske formål ikke kan starte virksomhet i perioden mellom direktivets ikrafttredelse og lovens ikrafttredelse. Siden lovens ikrafttredelse ikke antas å komme før tidligst 1. januar 2014 vil dette være en svært uheldig konsekvens.»
Finans Norge og Verdipapirfondenes forening mener overgangsregler bør klargjøres nærmere. Etter forslaget er det klart at alternative investeringsfond som er etablert før gjennomføringsfristen 22. juli 2013, kan forvaltes videre i overgangsperioden selv om ikke forpliktelsene som følger av direktivet foreløpig overholdes (kravene til konsesjon mv.). Hvorvidt overgangsreglene også gjelder for alternative investeringsfond som etableres etter direktivets gjennomføringsfrist, kan synes uklart ettersom verken direktivet eller arbeidsgruppens forslag presiserer dette. Etter FNOs og Verdipapirfondenes forening sin oppfatning må det legges vekt på om forvalteren faktisk forvalter alternative investeringsfond på tidspunktet for gjennomføringsfristen for direktivet. Dette følger av at det er forvalterens virksomhet som reguleres av direktivet, og ikke det enkelte AIF. Verdipapirfondenes forening mener forståelsen av overgangsreglene bør presiseres i proposisjonen.
Norges Fondsmeglerforbund har uttalt at lovforslaget kun innebærer delvis implementering av overgangsbestemmelsen i art. 61. Enkelte EØS-land forutsetter nasjonal implementering av art. 61 for å tillate forvaltere hjemmehørende i andre EØS-land markedsadgang i egen jurisdiksjon. Norges Fondsmeglerforbund anbefaler slik implementering, og at tilsvarende krav oppstilles overfor forvaltere fra andre EØS-land som ønsker å drive virksomhet (markedsføring eller forvaltning) før gjennomføringsfristen 22. juli 2013, slik at disse kan forvaltes videre i overgangsperioden frem til 22. juli 2014.
17.4 Departementets vurdering
I likhet med arbeidsgruppen legger departementet til grunn at en rekke av sluttbestemmelsene i AIFMD kapittel X ikke krever gjennomføring i norsk lovgivning.
Når det gjelder overgangsreglene i art. 61, foreslår departementet hjemmel til å gi forskrift om dette. Departementet vil ved vurderingen av overgangsregler se hen til at en ny bransje får konsesjonsplikt. Det vises til lovforslaget § 12-1 nr. 3.
Når det gjelder behov for endringer i andre lover som følge av forventet fremtidige EØS-forpliktelser som tilsvarer AIFMD, endrer AIFMD art. 62 tjenestepensjonsdirektivet (direktiv 2003/41/EF) art. 2(2)(b), slik at tjenestepensjonsdirektivet ikke kommer til anvendelse for foretak som omfattes av AIFMD. Videre endres tjenestepensjonsdirektivet art. 19(1), slik at medlemsstatene ikke skal begrense pensjonskassenes adgang til å sette bort porteføljeforvaltningen til forvaltere av alternative investeringsfond. Arbeidsgruppen har foreslått at forsikringsvirksomhetsloven § 7-7 tredje ledd annet punktum endres, slik at pensjonskasser gis adgang til å inngå avtale om kapitalforvaltning med forvaltere av alternative investeringsfond som har tillatelse til å yte individuell porteføljeforvaltning (aktiv forvaltning). Arbeidsgruppen har også foreslått en presisering i samme bestemmelse om at dette også gjelder for forvaltningsselskap for verdipapirfond. Utover dette har arbeidsgruppen vurdert det slik at det ikke er nødvendig med ytterligere lovendringer.
Departementet slutter seg til arbeidsgruppens utkast til endring i forsikringsvirksomhetsloven, og viser til vedlagte forslag til endring i § 7-7 tredje ledd annet punktum.
I tillegg til arbeidsgruppens forslag til endringer i andre lover, legger departementet til grunn at lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven) må få anvendelse for forvaltere av alternative investeringsfond. Det vises til vedlagte forslag til ny nr. 13 i hvitvaskingsloven § 4 første ledd.