7 Dokumentasjon av analyser til ny kostnadsnøkkel for fylkeskommunene

7.1 Innledning

Som bakgrunn for ny kostnadsnøkkel for fylkeskommunene har Kommunal- og moderniseringsdepartementet i all hovedsak basert arbeidet på statistiske metoder; brukerstatistikk, kostnadsanalyser og regresjonsanalyse. Regresjonsanalyse er en statistisk metode som kan benyttes for å avdekke betydningen av både kostnadsforhold og etterspørselsfaktorer. Ut fra en regresjonsanalyse kan man si noe om hvilke forhold som bidrar til å forklare utgiftsvariasjoner mellom fylkeskommuner. I tillegg er den nye kostnadsnøkkelen for fylkeveier delvis basert på normative kostnadsmodeller. Departementets arbeid er også basert på Borgeutvalgets utredning fra 2005 (NOU 2005: 18) og andre rapporter gitt nedenfor:

• Econ Pöyry (2009): Delkostnadsnøkkel for videregående skole. Rapport 2009–042.

• Econ Pöyry (2010): Lokale ruter for kollektivtransport i inntektssystemet for fylkeskommunene. Rapport 2010-004.

Dette vedlegget dokumenterer analysene som departementet selv har gjennomført, og som har blitt benyttet i forslaget til ny kostnadsnøkkel for fylkeskommunene.

7.2 Datagrunnlag

I analysene av fylkeskommunenes utgifter har departementet brukt tall for fylkeskommunekonsern fra KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering). KOSTRA publiseres på ssb.no. Utgiftsbegrepene som er brukt er brutto driftsutgifter, fratrukket avskrivninger, og netto driftsutgifter, fratrukket avskrivninger. I analysene er det gjennomgående benyttet tall fra KOSTRA-rapporteringen for 2010, 2011 og 2012. Reviderte KOSTRA-tall for 2013 vil ikke foreligge før 15. juni 2014. For beregning av kostnadsvekter i delkostnadsnøklene og sammenvekting av samlet kostnadsnøkkel er det benyttet et gjennomsnitt av utgiftstall for årene 2010–2012.

Innbyggertall fordelt på ulike aldersgrupper, samt antall innbyggere bosatt spredtbygd, er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. Det nye reiseavstandskriteriet på fylkesnivå er utviklet av SSB i samarbeid med Geodata, og bygger på innbyggertall i grunnkretser.

Tall for søkere til videregående opplæring er hentet fra Utdanningsdirektoratet.

MOTIV-data og veilengde er hentet fra Vegdirektoratet.

Antall fergesamband er hentet fra Håndbok 157 – Ferjestatistikk (Statens vegvesen).

For de fleste øvrige kriterier som er brukt i analysene er SSB kilde til tallene, enten via offisiell statistikk eller statistikk utarbeidet for departementet.

7.3 Delkostnadsnøkkel for videregående opplæring

For beregning av vekt på søkerkriteriet, dvs. søkere i høykostnads utdanningsprogrammer, er det gjennomført en kostnadsanalyse av utgifter per elev i dyrere utdanningsprogrammer, sett i forhold til gjennomsnittlige utgifter per elev. Det tas også hensyn til andelen elever i de to ulike gruppene.

Vekten til kriteriet gis ved formelen:

((C_gr2 – C_gr1) * E_gr2) / ((E_gr1 * C_gr1) + (E_gr2 * C_gr2))

C og E betegner henholdsvis utgift per elev og elevandel, mens fotskrift gr1 og gr2 betegner henholdsvis lavkostnads utdanningsprogrammer (gruppe 1) og høykostnads utdanningsprogrammer (gruppe 2).

Bakgrunnstall for beregningen er gjengitt i tabell 7.1, tabell 7.2 og tabell 7.3.

For å forklare variasjonen i øvrige utgifter per innbygger til videregående opplæring 2010–2012 er det brukt regresjonsanalyse. Resterende vekt er lagt på innbyggere 16–18 år.

I regresjonsanalysene er det også testet følgende kriterier, som ikke har gitt effekt på fylkeskommunenes utgifter til videregående opplæring: innbyggere bosatt spredt, innbyggere 19–34 år, innbyggere 25–39 år, innbyggere 25–49 år, arbeidsledige, skilte og separerte, dødelighet, uføre 18–49 år, innbyggere med lav inntekt, innbyggernes utdanningsnivå og innvandrere 16–19 år.

7.4 Delkostnadsnøkkel for kollektivtransport

7.4.1 Buss og bane

Departementet har foretatt regresjonsanalyser for å forklare variasjoner i utgifter til buss og bane per innbygger i årene 2010, 2011 og 2012. Variablene er normert per innbygger. I analysene er fylkeskommunenes utgifter til buss og bane definert som brutto driftsutgifter ført på funksjonene 730, 733 og 734.

Følgende kriterier er også blitt testet i analysene:

Areal, innbyggere 6–49 år, sysselsatte 15–74 år og gjennomsnittlig reiseavstand per innbygger.

7.4.2 Ferge

Departementet har foretatt regresjonsanalyser for å forklare variasjoner i utgifter til ferger per innbygger i årene 2010, 2011 og 2012. Variablene er normert per innbygger. I analysene er fylkeskommunenes utgifter til ferger definert som brutto driftsutgifter ført på funksjon 731.

Følgende kriterier er også blitt testet i analysene:

Utseilt distanse, lengde kystlinje fastland, lengde kystlinje øyer og innbyggere bosatt på øyer uten fastlandsforbindelse.

7.5 Delkostnadsnøkkel for tannhelse

Delkostnadsnøkkelen for tannhelse er basert på en ressursfordeling mellom de prioriterte gruppene i den offentlige tannhelsetjenesten.

Utgangspunktet for ressursfordelingen er informasjon fra KOSTRA om de prioriterte gruppenes bruk av offentlige tannhelsetjenester (personer under offentlig tilsyn), og tall innhentet fra fylkeskommunene for gjennomsnittlig ressursbruk per prioritert gruppene.

For antall personer under offentlig tilsyn har vi brukt et gjennomsnitt for årene 2010–2012.

Tall for gjennomsnittlig ressursbruk per pasient i de prioriterte gruppene er innhentet av Helse- og omsorgsdepartementet i 2014. Ressursvekten for gruppen 1–18 år er satt til 1,00 og fylkeskommunene har rapportert inn hvor stor ressursbruken er på hver av de andre gruppene i forhold til ressursbruken på gruppen 1–18 år. For hver av de prioriterte gruppene er det regnet ut et gjennomsnitt for de 17 fylkeskommunene som har rapportert inn tall til Helse- og omsorgsdepartementet. Departementet har dermed kommet fram til et mål på ressursbruken til hver av de prioriterte gruppene i tannhelsetjenesten.