1 Hovedinnholdet i proposisjonen

Departementet foreslår endringer i utvalgte strafferammer og minstestraffer i straffeloven 1902 for derved å få høyere normalstraffnivåer for drap, annen grov vold og seksuallovbrudd. I Soria Moria-erklæringen uttalte regjeringen at den som ledd i kriminalitetsbekjempelsen ville gå inn for strengere straff for drap, annen grov vold og seksuallovbrudd. I siste delproposisjon til straffeloven 2005 (Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) ble det for de aktuelle lovbruddene tydelig angitt høyere normalstraffnivåer. Disse konkretiserte og begrunnede retningslinjene knyttet seg til straffeloven 2005, men både regjeringen og Stortinget ga uttrykk for at normalstraffnivåene også burde gis anvendelse ved straffastsettelse etter straffeloven 1902. Fra Stortinget ble det gjort klart at de angitte normalstraffnivåene skulle ta til å gjelde straks.

I to storkammeravgjørelser fra Høyesterett 13. november 2009 (Rt. 2009 side 1412 og Rt. 2009 side 1423), kom flertallet til at de angitte normalstraffnivåene i motivene til straffeloven 2005 ikke kan gis full anvendelse ved straffastsettelse etter straffeloven 1902. Det er først etter ikraftsetting av straffeloven 2005 motivuttalelsene skal gis full effekt.

Straffeloven 2005 vil ikke kunne settes i kraft før det er foretatt vesentlige oppgraderinger av politiets datasystemer. Arbeidet er omfattende og vil ta tid. Dette er bakgrunnen for at ikraftsettingen vil bli fastsatt i et eget lovvedtak.

Storkammeravgjørelsene bidrar til å realisere målsetningen om strengere straff for vold- og seksuallovbrudd. Etter storkammeravgjørelsene ligger det an til en gradvis heving av normalstraffnivåene frem mot ikraftsetting av straffeloven 2005. Regjeringen mener imidlertid at det ved denne tilnærmingen vil ta for lang til å få straffene for drap, mishandling i nære relasjoner, annen grov vold og seksuallovbrudd opp på ønsket nivå. For å bringe straffnivåene for de aktuelle lovbruddene opp på ønskede nivåer så raskt som mulig, foreslår departementet at straffeloven 1902 endres og at endringene trer i kraft straks, slik at høyere normalstraffnivåer kan etableres nå. Forslagene knytter seg dels til høyere maksimumsstraffer, og dels til høyere minstestraffer. Anvisningene på nye normalstraffnivåer som Stortinget har sluttet seg til under behandlingen av Ot.prp. nr. 22 (2008–2009), gjentas i proposisjonen her og suppleres med nyere avgjørelser som har falt etter at den forrige proposisjonen ble fremmet. På samme måte som i siste delproposisjon til straffeloven 2005 (Ot.prp. nr. 22 (2008–2009)), har departementet valgt å angi hvor mye straffen skal skjerpes fra dagens alminnelige straffnivåer, slik dette følger av Høyesteretts praksis og uttalelser. Departementet går også gjennom enkeltsaker for å illustrere typetilfeller av lovbrudd straffen skal skjerpes for.

Forslagene i proposisjonen her er på ingen måte ment å rokke ved domstolenes frihet til å fastsette den straff i den enkelte sak som de til enhver tid finner riktig ut fra tilgjengelige og relevante straffutmålingsmomenter, men et tungveiende slikt moment vil nettopp være lovgivers klart uttrykte og begrunnede uttalelser om hvor normalstraffnivåene bør ligge.

Proposisjonen inneholder også et par endringer i straffeloven 2005 §§ 156, 272 og 282.