Raufoss ASA

Vi viser til klage 13. mars 2013 på Foretaksregisterets vedtak om å slette Raufoss ASA. Klagen er oversendt fra Foretaksregisteret til Nærings- og handelsdepartementet for endelig avgjørelse 30. april 2013. Vi viser også til vårt foreløpige svar 7. mai 2013. Vi beklager den lange saksbehandlingstiden.

Klagen gjelder Foretaksregisteret vedtak av 29. desember 2012 om å slette Raufoss ASA, org.nr. 915 315 577. Vedtaket er fattet på bakgrunn av slettemelding som var vedlagt protokoll fra ekstraordinær generalforsamling som viste vedtak om oppløsning. Meldingen ble kontrollert og funnet i orden, og Foretaksregisteret registrerte slettingen 29. desember 2012. Slettevedtaket ble påklaget 13. mars 2013 av Ferenc Ladiszlaidesz. Klagemotparten, avviklingsstyret ved advokat Sjur Lohne, ga sine kommentarer til klagen 18. mars 2013. Klageren kom med ytterligere opplysninger i saken 24. april 2013.

Nærings- og fiskeridepartementet har kommet til at klagen ikke tas til følge. Den nærmere begrunnelsen og vedtaket følger nedenfor.

Klager og klagemotpartens beskrivelse av saksforholdet

Klager gjør gjeldende at avviklingsvedtaket på ekstraordinær generalforsamling 13. desember 2012 er lovstridig, da gjennomføringen av generalforsamlingen ikke var i tråd med bestem­melsene i allmennaksjeloven §§ 5-11, 5-13 og 5-16. Han viser til at det ikke ble registrert hvor mange stemmer de fremmøtte aksjonærene representerte hver for seg, eller om noen av de tilstedeværende hadde fullmakter. Klager skriver at avviklingsstyret først registrerte hvor mange stemmer de oppmøtte representerte og om det fantes fullmakter samtidig med at referatet ble skrevet. Nærings- og handelsdepartementet stilte blant annet med en representant som hadde fullmakter for et stort antall aksjer. Av referatet fremgår det likevel at opp­løsningen av selskapet er vedtatt med det antall stemmer departementet har. Klager skriver også at han fremmet et forslag til beslutning som ble avvist uten avstemning.

Klager hevder å ha fått informasjon om at klagefristen var tre måneder, og klaget innenfor denne fristen.

Klager ber om i) at oppløsningen av boet annulleres på bakgrunn av de påpekte feil ved gjennomføringen av generalforsamlingen, ii) at departementets disposisjoner granskes, iii) at det innkalles til ekstraordinær generalforsamling for å velge nytt avviklingsstyre, iv) at det nye styret skal granske det gamle styrets disposisjoner, v) at det rettes opp i pensjons­rettighetene pensjonistene i selskapet har, vi) at revisors rolle granskes, vii) at alle reelle krav i boet behandles og viii) at Gjøvik tingretts rolle granskes.

Klagemotparten mener at klager har oversittet klagefristen og at klagen på den bakgrunn må avvises. Det pekes videre på at Nærings- og handelsdepartementets andel av den samlede aksjekapital på 50,2 % representerte flertall alene på generalforsamlingen, og at de to andre fremmøtte aksjeeierne til sammen representerte ca. 0,06 % av den samlede aksjekapitalen. Klagemotparten mener at det ikke er begått slike feil på generalforsamlingen som klager hevder. Klagers forslag til beslutning ble fremmet første gang under generalforsamlingen og kunne derfor etter allmennaksjeloven § 5-11 ikke bli behandlet da. Eventuelle saksbehand­lings­feil som ble begått medfører etter klagemotpartens oppfatning uansett ikke ugyldighet da det er klart at det ikke er ”grunn til å regne med at feilen kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold”, jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 41, jf. lov 17. juni 2005 nr 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven).

Foretaksregisterets behandling av klagen

Foretaksregisteret skriver i sitt brev til departementet datert 30. april 2013, at de mottok slette­meldingen elektronisk via Altinn.no. Meldingen var signert av Geir Haugersveen, som var styremedlem i avviklingsstyret. Dette oppfyller kravet til signering av elektroniske meldinger i foretaksregisterloven § 4-3 andre ledd, jf. foretaksregisterforskriften § 9.

Meldingen var vedlagt protokoll fra ekstraordinær generalforsamling 13. desember 2012. Protokollen var underskrevet og ellers formelt i orden, og Foretaksregisteret la til grunn at generalforsamlingen var gyldig avholdt. Slettemeldingen ble deretter registrert.

Foretaksregisteret skriver videre at fortegnelsen over aksjeeierne er mangelfull etter lovens krav, og at dette synes å være en saksbehandlingsfeil. Foretaksregisteret skriver imidlertid at i og med at Nærings- og handelsdepartementets representant ville ha fått flertall for sin stemmegivning uansett, har ikke den formelle feilen ved protokollen hatt virkning på resultatet av stemmegivningen. Foretaksregisteret opprettholder derfor sitt vedtak.

Rettslig grunnlag

Foretaksregisteret skal prøve om det som kommer inn til registrering, og grunnlaget for det er i samsvar med lov og er blitt til i samsvar med lov, jf. foretaksregisterloven § 5-1. Grunnlaget for kontrollen er de innsendte dokumenter og andre opplysninger som finnes hos register­føreren. Er meldingen kontrollert og funnet i orden, skal meldingen registreres, jf. foretaks­registerloven § 6-1.

Det er de opplysninger som gis ved meldingen, som er utgangspunktet for Foretaksregisterets kontroll, jf. foretaksregisterloven § 5-1 andre ledd. Det fremgår av Ot.prp. nr. 50 (1984–85) side 33 og 53 at Foretaksregisterets kontroll av registreringsmeldinger er på et administrativt plan, uten muligheter til å kontrollere faktiske omstendigheter.

Utgangspunktet for registreringen er den meldingen som sendes til Foretaksregisteret. Verken Foretaksregisteret eller Nærings- og fiskeridepartementet har anledning til å undersøke eller prøve om det som fremkommer av meldingen, faktisk medfører riktighet. Vi kan med andre ord ikke foreta bevisførsel. Det kan dermed skje at et dokument som er innsendt til registrer­ing, fremstår som riktig og lovmessig, men faktisk ikke er det. Registeret prøver kun om den dokumentasjonen som danner grunnlaget for registreringen, stemmer med lov og forskrift. Ut over det har verken Foretaksregisteret eller departementet adgang til å foreta en nærmere vurdering av de opplysningene som ligger til grunn for selve dokumentet. Det er med andre ord en forholdsvis summarisk kontroll som skal foretas av registerfører. Når et vedtak på­klages, påhviler det imidlertid Foretaksregisteret og departementet en noe utvidet plikt til å undersøke underlagsmaterialet i saken.

I og med at bevisvurderinger verken kan gjøres av Foretaksregisteret eller av departementet, må eventuelle vurderinger av bevis i tilfelle gjøres i en sak for domstolene der det kan foretas vitneavhør. Det er opp til parten selv å ta stilling til om en sak skal bringes inn for domstols­apparatet.

Aksjonærenes myndighet utøves gjennom generalforsamlingen. Dette er fastslått i allmenn­aksjeloven § 5-1 som sier at aksjeeierne utøver den øverste myndighet i selskapet gjennom generalforsamlingen.

Allmennaksjeloven § 5-11 har regler om aksjeeiers rett til å få saker behandlet på general­forsamlingen. Både spørsmålet til generalforsamlingen og saker til beslutning av general­forsamlingen skal meldes skriftlig til styret innen syv dager før fristen for innkallingen til generalforsamlingen går ut sammen med et forslag til begrunnelse for spørsmålet eller et forslag til beslutning.

Videre sier allmennaksjeloven § 5-13 at den som åpner møtet, før første avstemning skal opprette en fortegnelse over de aksjeeiere som har møtt, enten selv eller ved fullmektig. Fortegnelsen skal angi hvor mange aksjer og stemmer hver av dem representerer. Første avstemning vil normalt være valg av møteleder. Fortegnelsen må enten være på papir eller kunne skrives ut på papir ettersom den skal være et vedlegg til eller inntas i protokollen. Listen over de fremmøtte aksjeeierne skal angi hvor mange stemmer de representerer i eget navn eller i kraft av fullmakt.

Når det gjelder føring av protokollen fra generalforsamlingen, bestemmer allmennaksjeloven § 5-16 at det er møtelederen som sørger for at det føres protokoll fra generalforsamlingen. I (2) står det at i protokollen skal generalforsamlingens beslutning inntas med angivelse av utfallet av avstemningene. Protokollen skal angi antallet avgitte stemmer, og hvor mange aksjer og hvilken andel av aksjekapitalen de avgitte stemmene representerer, samlet og for og mot den enkelte beslutningen, i den utstrekning dette er relevant for utfallet av avstemningen.

Aksjeloven inneholder ikke nærmere regler for når et generalforsamlingsvedtak er ugyldig. Det er i rettspraksis og teori forutsatt at ikke enhver feil, for eksempel i saksbehandlingsreglene, medfører ugyldighet. Ugyldighet vil normalt være betinget av at feilen kan ha hatt betydning for vedtakets innhold.

Registerførerens vedtak kan påklages til departementet av enhver som har rettslig klage­interesse i saken, jf. foretaksregisterloven § 9-1 første ledd. Klagefristen er tre uker fra det tidspunktet underretning om vedtaket etter foretaksregisterloven § 3-5 er kommet frem til vedkommende. For den som ikke har mottatt slik underretning, løper fristen fra det tidspunkt­et han har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til vedtaket. Et vedtak om registrering kan likevel ikke påklages når det er gått mer enn tre måneder etter at vedtaket ble truffet, jf. andre ledd. For øvrig kommer reglene i forvaltningsloven §§ 29 til 33 og 36 til anvendelse.

Departementets vurdering

Om klagefristen
Det er ikke mulig å verifisere i etterkant hvilke opplysninger klager har fått om klagefristen. Tre måneder er den absolutte klagefristen, og departementet legger til grunn at klagen er rettidig fremsatt, og realitetsbehandler den. Saksbehandlingen har dessuten tatt uforholdsmessig lang tid, og rimelighetshensyn tilser derfor også at klagen behandles av departementet.

Om generalforsamlingsprotokollen
Generalforsamlingsprotokollen er underskrevet og ellers formelt i orden. Hvis general­forsamlingen skal kjennes ugyldig, er det for det første en forutsetning at det foreligger en saksbehandlingsfeil. Dernest må det vurderes om den eventuelle saksbehandlingsfeilen har vært bestemmende for vedtakets innhold. Først hvis begge spørsmål kan besvares bekreft­ende, kan en generalforsamlingsprotokoll kjennes ugyldig. Det må dermed først avgjøres om det foreligger en saksbehandlingsfeil.

Protokollen som er sendt til Foretaksregisteret, viser hvem som var til stede og at general­forsamlingen har valgt møteleder og to til å underskrive protokollen. Deretter er det gjort rede for hvor mange prosent av aksjekapitalen som var til stede. Punkt 2 viser at innkallingen og dagsordenen er godkjent.

Under punkt 4 kommer det frem at klager fremsatte et mistillitsforslag mot styret og et forslag om at Riksrevisjonen skal gjennomgå styrets forvaltning av selskapet. Det fremkommer av protokollen at disse ble avvist av generalforsamlingen. Aksjonærene kan ikke kreve at forslag som ikke er fremsatt innen syv dager før fristen for innkallingen til generalforsamlingen går ut, behandles. Vi vurderer det slik at forslagene ble rettmessig avvist av generalforsamlingen.

Når det gjelder fortegnelsen over de fremmøtte aksjeeierne, skal den ifølge loven gjøres før første avstemning og skal angi hvor mange aksjer og stemmer hver av dem representerer. I protokollen fremgår det bare hvor stor andel av aksjekapitalen som totalt var representert. Om denne fortegnelsen ble gjort før møtet eller først når protokollen skulle skrives, er det ikke mulig for departementet å ta stilling til. Vi foretar som nevnt ikke bevisførsel, men må forholde oss til det som står i protokollen. Vi legger derfor til grunn at fortegnelsen ble skrevet slik det står i protokollen.

Listen over de fremmøtte aksjonærene skal ifølge allmennaksjeloven § 5-13 inneholde de fremmøtte aksjonærenes navn, hvor mange stemmer de representerer i eget navn eller i kraft av fullmakt. Listen i protokollen inneholder aksjonærenes navn, og hvor mange prosent av aksjekapitalen de samlet representerer. Den sier ikke noe om hvor mange stemmer hver av de tre aksjonærene representerer, og ikke heller noe om fullmakter.

Loven stiller strenge krav til fortegnelsen, og vår vurdering er at den fremlagte listen ikke tilfredsstiller lovens krav på dette punktet. Her foreligger det dermed etter vår vurdering en saksbehandlingsfeil.

Da må det vurderes om feilen i dette tilfellet har hatt betydning for vedtakets innhold.

Beslutningen på den ekstraordinære generalforsamlingen om å godkjenne det fremlagte avviklingsoppgjøret krevde flertall av de avgitte stemmene, jf. asal. § 5-17(1). Stemmene knyttet til aksjene som Nærings- og handelsdepartementet eide, utgjorde alene rent flertall av det totale antallet aksjer i Raufoss ASA. I den foreliggende situasjonen var det derfor avgjørende for utfallet av avstemningen hva denne aksjonæren stemte. Vedtaket fattet av generalforsamlingen ville derfor blitt det samme uavhengig av om fortegnelsen hadde fulgt lovens regler. Det at § 5-13 ikke ble fulgt helt riktig har, etter vår vurdering, ikke hatt betydning for hva flertallsaksjonæren stemte. Vedtaket som ble fattet på generalforsamlingen må derfor anses som gyldig.

Klagers innsigelser i punktene ii)-viii) som gjengitt på side 2 i dette vedtaket, har ikke departementet rettslig kompetanse til å ta stilling til, og må derfor ev. behandles av domstolene.

Konklusjon

Departementet finner etter dette at Foretaksregisterets vedtak om sletting av Raufoss ASA på grunnlag av vedtaket fattet på generalforsamlingen må opprettholdes.

Vedtak

I medhold av foretaksregisterloven § 9-1, jf. forvaltningsloven § 34, fatter departementet følgende vedtak:

Klagen tas ikke til følge. Nærings- og fiskeridepartementet opprettholder Foretaksregisterets vedtak av 29. desember 2012.

Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.

Vi publiserer rutinemessig alle vedtak på vår nettside www.nfd.dep.no/enkeltvedtak. Vi ber om at eventuelle synspunkter på dette sendes oss innen 14 dager.