RenoNorden Holding AS

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

Vi viser til brev datert 24. september 2013 samt senere kontakt i saken, senest ved e-post til Nærings- og fiskeridepartementet datert 10. februar 2014.

Vi forstår brev, e-poster og telefonsamtaler slik at selskapet ber om en avklaring av hvordan den planlagte fusjonen mellom mor- og datterselskapet skal bedømmes med utgangspunkt i aksjeloven § 8-10. Nærings- og fiskeridepartementet har kommet til at fusjonen i denne saken ikke faller inn under aksjeloven § 8-10. Vi vil nedenfor redegjøre for vårt standpunkt.  

Beskrivelse av saksforholdene

I brevet datert 24. september 2013 skriver advokaten at Asta Investments AS i juli 2011 ervervet samtlige aksjer i RenoNorden Holding AS (Reno). Reno er eier av tre selskaper.   

RenoNorden Holding AS er et rent holdingselskap uten selvstendig inntekt ut over utbytte og mottatt konsernbidrag fra datterselskapene. Søker skriver at holdingselskapet er kostnads­krevende og medfører unødvendig ressurs­bruk i form av lovpålagte krav om blant annet styre­møter, general­forsam­ling og regnskap. Planen er å fusjonere Reno med Asta Investments AS. Hensikten med den konserninterne fusjonen er således å forenkle konsern­strukturen ved å redusere antallet holdingselskaper i den norske delen av konsernet slik at selskaps­strukturen forenkles, man sparer kostnader og bidrar til enklere og bedre rapportering i konsernet.

Etter fusjonen vil selskapsstrukturen være som nedenfor. Asta Investments AS blir direkte eier av de tre datterselskapene som Reno var morselskap for tidligere.

                                               Asta Investments AS

                 100 %                                100 %                                     100 %

RenoNorden AB (Sverige)       RenoNorden AS (Norge)         RenoNorden AS (Danmark)

Det vil ikke bli gjennomført noen nedbetaling eller refinansiering av gjeld i etterkant av fusjonen. Det eneste Reno bringer med seg inn i fusjonen, er en bankkonto på omkring 9 millioner kroner. Den finansielle situasjonen for Asta Investments AS før fusjonen er dermed, etter det vi får opplyst i søknaden, tilnærmet lik den finansielle situasjonen etter fusjonen med unntak av at bankkontoen overtas av Asta Investments AS. Eventuelle midler til nedbetaling av oppkjøpsgjelden (som er fremmedfinansiert) vil komme i form av lovlig utdelt utbytte fra datterselskapene.

Spørsmålet om denne fusjonen faller inn under aksjeloven § 8-10

Aksjeloven § 8-10 gjelder selskapets adgang til å gi kreditt eller yte annen finansiell bistand i forbindelse med erverv av aksjer i selskapet. På visse vilkår åpner bestemmelsen for at selskapet kan yte slik bistand, nærmere bestemt innenfor rammen av de midler selskapet kan benytte til utdeling av utbytte etter § 8-1. Hvis den finansielle bistanden går ut over grensene i § 8-1, åpner loven i femte ledd for at Kongen (delegert til Nærings- og fiskeridepartementet) kan gjøre unntak fra bestemmelsen ved forskrift eller ved enkeltvedtak. 

Det grunnleggende hensynet bak bestemmelsen er å verne selskapskapitalen fra å tømmes for verdier og dermed ivareta kreditorenes og aksjeeiernes interesser (Ot.prp. nr. 23 (1996–97) punkt 5.8.4 s. 48. Se også Rt. 2013 side 161 punkt (65)). Selv om et forhold isolert sett kan falle inn under ordlyden, fremgår det av forarbeidene at ellers lovlige utdelinger i form av utbytte, konsernbidrag eller utbetaling ved kapitalnedsettelse ikke omfattes av bestemmelsen. Begrunnelsen er at i den grad midler kan overføres til aksjeeiernes eie i form av utbytte eller andre utdelinger, er det liten grunn til at loven skal begrense adgangen til å bruke slike midler til finansiering av aksjer i selskapet. Ordlyden i § 8-10 tolkes dermed innskrenkende, slik at den ikke rammer lovlige utdelinger etter aksjelovens regler.

Når det gjelder konserninterne fusjoner som er gjennomført i tråd med aksjelovens regler, er det ikke spesifikt løst i aksjeloven om slike faller inn under § 8-10. Det er imidlertid klart forutsatt i forarbeidene at en etterfølgende bistand fra målselskapet kan rammes av § 8-10, jf. Ot.prp. nr. 23 (1996–97) punkt 5.8.4 s. 48. Videre uttales det at formålet med disposisjonene vil være av vesentlig betydning. Det uttales på side 155 samme sted at vurderingstemaet særlig må være om ”det foreligger disposisjoner som er foretatt i sammenheng, og med sikte på å etablere en situasjon som i lys av formålene med bestemmelsen her ikke kan anses ønskelig. Tilfeller som ikke rammes av bestemmelsen, vil være der det ikke foreligger noen slik sammenheng, men i stedet enkeltstående disposisjoner som hver for seg er forretnings­messig begrunnet.”

Utgangspunktet er altså at en konsernintern fusjon i noen tilfeller kan falle inn under aksjeloven § 8-10 for eksempel hvis selskapets midler etter fusjonen tjener til dekning av gjeld som ble tatt opp i forbindelse med aksjeervervet.

Vi legger til grunn at overføringer, refinansiering og banklån som ble tatt opp da RenoNorden Holding AS ble oppkjøpt i 2011 er gjort i tråd med aksjelovens bestemmelser. I denne saken skjedde overdragelsen av selskapet i juli 2011, mens fusjonen er planlagt gjennomført så snart svar fra departementet foreligger. Det skal ikke utdeles noe utbytte til aksjonærene i forbindelse med fusjonen, og det er heller ikke gjennomført noen nedbetaling av gjeld eller refinansiering. Advokaten opplyser at ”de eneste midlene som kan sies å være stillet til disposisjon for Asta Investments, som dette selskapet kan benytte til å betjene oppkjøps­gjelden, er midlene RenoNorden Holding har stående på en bankkonto.”

I denne saken har det per i dag gått over to og et halvt år fra oppkjøpet. Det er ikke angitt noen spesifikk grense i aksjeloven for hvor lang tid det må gå mellom oppkjøpet og fusjonen for at de to handlingene skal kunne ses på som atskilte disposisjoner, men det må være klart at jo lengre tid som går, desto mer taler for at man ser på disposisjonene som atskilte. Det er imidlertid ikke ønskelig å fastsette en spesifikk tidsgrense.

Når det gjelder formålet med fusjonen, skriver advokaten i brevet at det eneste formålet med fusjonen er å rydde opp i selskapsstrukturen. Han skriver også at forenkling av konsern­strukturen vil spare kostnader. Advokaten opplyser også at det ikke skal foretas noen nedbetaling eller refinansiering i forbindelse med fusjonen.

Disse forholdene taler for at man ser på oppkjøpet og fusjonen i denne saken som atskilte disposisjoner og at fusjonen er forretningsmessig begrunnet. Når fusjonen også bidrar til å forenkle konsernstrukturen samt å redusere kostnader knyttet til lovpålagte krav til holding­selskapet, er det etter vår mening ingen indikasjoner på at det bør stilles spørsmål ved det uttalte formålet om å rydde opp i selskapsstrukturen. Det er vår vurdering at denne saken ikke faller inn under aksjeloven § 8-10.

Etter en samlet vurdering er Nærings- og fiskeridepartementet kommet til at det ikke kan sies å være noen tilstrekkelig saklig sammenheng mellom aksjeervervet og fusjonen, og at disse må ses som to atskilte disposisjoner som hver for seg er forretningsmessig begrunnet. Dispensasjon fra aksjeloven § 8-10 er derfor ikke nødvendig i denne saken.

Vi publiserer rutinemessig vedtak og prinsipputtalelser på nettsiden www.nhd.dep.no/enkelt­vedtak. Vi ber om at eventuelle synspunkter på dette sendes oss innen 14 dager.