Rundskriv N-2/2003

Behovsprøving av fylkeskryssande bussruter - utviding av virkeområdet for rundskriv N-5/2001 til å gjelde heile landet

SAMFERDSELSDEPARTEMENTET
RUNDSKRIV N-2/2003

Fylkeskommunane
Oslo kommune
Vegdirektoratet

13. mars 2003

Behovsprøving av fylkeskryssande bussruter - utviding av virkeområdet for rundskriv N-5/2001 til å gjelde heile landet

I

I Rundskriv N-5/2001 vart det gitt justerte retningsliner for handsaming av søknader om ekspressbussruter, som følgje av handsaminga av Stortingsmelding nr. 46 (1999-2000) Nasjonal Transportplan (NTP) i Stortinget.

I Budsjett-innst. S. nr. 13 (2001-2002) uttalte fleirtalet at eventuell konkurranse med jernbane i seg sjølv ikkje skal vere avgjerande grunn for avslag på søknader om ekspressbussløyve. Fleirtalet uttalte vidare at sakshandsamingstida for denne typen søknader må reduserast.

I Stortingsmelding nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport la Regjeringa opp til ytterlegare liberalisering av ekspressbuss-politikken, og gjekk inn for at den gjennomførte liberaliseringa av løyvepolitikken i høve til jernbanen i det sentrale Austlandsområdet skal utvidast til å gjelde resten av landet. I kap. 6.1 i meldinga heiter det:

For å styrke kollektivtransportens samlede stilling, ønsker Regjeringen friere etableringsrett for ekspressbusser. Myndighetene vil likevel ha en mulighet til å se kollektivtransporten i et overordnet perspektiv. Regjeringen ønsker derfor foreløpig å opprettholde ordningen med behovsprøving, samtidig som praksisen liberaliseres.

Etter Regjeringens syn bør eventuell konkurranse med jernbane i seg selv ikke være avgjørende grunn for avslag på søknader om ekspressbussløyve.

Regjeringen går inn for at oppmykingen av løyvepolitikken i forhold til jernbanen i det sentrale Østlandsområdet skal utvides til å gjelde resten av landet. Samferdselsdepartementet vil løpende vurdere konsekvensene for jernbanetransporten der det åpnes for mer direkte konkurranse mellom jernbane og ekspressbuss, jf. kap. 4,2,1.

Ved en oppmykning av løyvepolitikken i forhold til jernbanen er det også naturlig med en oppmyking av behovsprøvingen ekspressbussruter imellom. Regjeringen vil derfor i større grad enn hittil åpne opp for parallelle ekspressbussløyver. (……)

Ekspressbussrutene kan i mange tilfeller tenkes å komme i konkurranse med lokale bussruter, noe som kan redusere fylkeskommunenes muligheter til å drive kryssubsidiering mellom lønnsomme og ulønnsomme bussruter. Samferdselsdepartementet vil derfor fortsatt legge vekt på fylkeskommunenes tilrådinger i spørsmålet om fylkeskryssende ekspressbussruter skal gis lokale trafikkrettigheter internt i et fylke.

Av kap. 4.2.1 framgår m.a. vidare:

På jernbanestrekninger som blir utsatt for konkurranse, og hvor det eventuelt viser seg at jernbanetrafikken ikke er konkurransedyktig overfor busstrafikken, vil Samferdselsdepartementet gi NSB BA større frihet til å tilpasse produksjonen i forhold til konkurrerende busstrafikk. (…) Dersom togtrafikken ikke kan møte konkurransen fra ekspressbusstilbudet, vil NSB BA gis mulighet til å vurdere nedleggelse av hele eller deler av persontogtrafikken. Slik departementet vurderer det, vil dette i første rekke være aktuelt for togstrekninger med lite trafikkgrunnlag og hvor det ut fra fornuftig ressursbruk ikke vil være et marked for parallellgående busser og persontog. (…)

I Innst.S. nr 228 (2001-2002) slutta fleirtalet seg til at det såleis vert innført ein friare etableringsrett for ekspressbussar.

II

På bakgrunn av meldinga og Stortinget si handsaming av saka, samt departementet si praktisering av Rundskriv N-5/2001, skal behovsprøvinga ved søknad om ekspressbussløyve avgrensast til berre å gjelde i høve til lokale bil- og båtruter som inngår i det fylkeskommunale tilskotsansvaret. Behovsprøvinga vil såleis gje høve til å setje vilkår om avgrensing av- eller forbod mot lokaltrafikk eller påleggje andre vilkår for ruta, som tek omsyn til lokal kollektivtransport. Fylkeskryssande rute som heilt eller i det vesentlege utfører lokal funksjon vil i samsvar med dette kunne verte nekta oppretta. Oslo og Akershus vert i denne samanhang rekna som eitt lokaltrafikkområde. Elles avgjer fylkeskommunen kva som skal reknast som lokaltrafikkområde.

Det vil og kunne påleggjast vilkår for å ivareta overordna funksjonar, som bruk av særskilte traséar, trafikknutepunkt, takstsamarbeid m.v. Det skal stillast vilkår om at materiellet skal ha tilgjenge for funksjonshemma, herunder rullestolbrukarar.

I samsvar med den praksis som alt er etablert etter

Rundskriv N-5/2001 er det ikkje grunnlag for å nekte etablering av parallelle ekspressbussruter der det vert søkt om det. Av omsyn til kravet om likehandsaming er det viktig at vilkår som blir sett av omsyn til lokaltrafikken blir praktisert likt ovanfor dei som får løyve. Eventuelle skilnader må vere grunngitt i saklege omsyn.

Departementet legg til grunn at sakshandsamingstida for søknader om løyve for ekspressbussruter etter dette vil kunne reduserast både i fylkeskommunen og i departementet.

Rundskriv N-5-/2001 vert med dette oppheva.

Med helsing
Arnfinn Øen e.f

Jan Vidar Weltzien