12 Økonomiske/administrative konsekvenser
Forslagene i meldingen vil bidra til økt kunnskap og informasjon om kjemikalier, noe som kommer alle brukere av kjemikalier til nytte, både i produksjonen og arbeidsmiljøet og i dagliglivet. Forbrukere får en gevinst gjennom høyere beskyttelse av helse og miljø, først og fremst ved at produktene de kjøper vil inneholde færre farlige stoffer. Berørte bedrifter vil tilsvarende være tjent med et senket risikonivå for sine ansatte, og dessuten kunne oppnå økt tillit hos forbrukerne. Disse gevinstene vil bare i begrenset grad kunne måles i kroner og øre, men vil like fullt representere økninger i samfunnets velferd.
Enkelte virksomheter vil få økte kostnader som følge av forslag om nasjonalt å forby salg og/eller bruk av enkelte prioriterte miljøgifter. Dette vil imidlertid være relativt små kostnader dersom det finnes mer miljøvennlige alternativer. Hvis slike alternativ ikke finnes, må det gjøres avveiinger av ulempene for berørte parter ved ulike typer virkemidler, satt opp mot gevinsten virkemidlene vil gi i form av økt beskyttelse av helse og miljø.
Samfunnsøkonomiske beregninger vil utarbeides for hvert forslag om forbud, innføring av avgift og andre reguleringer, og det forutsettes at tiltak for å nå målene er kostnadseffektive. Tiltakene gjennomføres kun dersom de er samfunnsøkonomisk lønnsomme.
Satsingen på opprydding i forurenset sjøbunn krever betydelig økte ressurser avsatt til formålet. Nytten ved opprydding ligger i et bedre miljø, redusert helserisiko og forbedrede muligheter for økonomisk aktivitet basert på ren natur. Noen aktører, herunder havner, er ofte ikke ansvarlig for forurensningen. Havnene har heller ikke økonomi til å finansiere opprydding av forurenset sjøbunn. Det vil derfor være behov for statlige bidrag knyttet til undersøkelser og opprydding i forurenset sjøbunn og havner. Dette prinsippet er tidligere nedfelt i St.meld. nr. 12 (2001–2002) Rent og rikt hav og St.meld. nr. 21 (2004–2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Regjeringen har derfor understreket i Soria Moria-erklæringen at arbeidet med opprydning av forurensede sedimenter i blant annet havner skal finansieres i et spleiselag mellom forurenser og staten.
Som beskrevet i handlingsplanen for opprydding i forurenset jord i barnehager og utendørs lekeområder er det i utgangspunktet den ansvarlige (forurenser, grunneier, barnehageeier) som skal sørge for nødvendig opprydding. Der det av ulike grunner vil være urimelig at de fulle kostnadene blir belastet den ansvarlige, vil det likevel bli vurdert bidrag fra statlige midler. Regjeringen har i forslag til statsbudsjett for 2007 satt av 10 millioner kroner til dette arbeidet.
En eventuell inkludering av kosmetiske produkter i Produktregisteret kan føre til merkostnader for kosmetikkbransjen og Produktregisteret. Samtidig vil det bidra til økt informasjon om innhold av kjemiske stoffer i kosmetiske produkter slik at forhandlere og brukere bedre vil kunne unngå produkter som kan medføre en risiko for helse eller miljø. Både nytte og kostnader vil utredes nærmere før beslutning om å utvide deklarasjonsplikten fattes.
Forslag om økt innsats fra miljøvernforvaltningen innebærer på noen områder økte administrative kostnader. Dette gjelder forslaget om økt norsk aktivitet under det nye kjemikalieregelverket REACH, men også forslag om å styrke kontroll og tilsyn fra miljøvernmyndighetene. Det vil imidlertid ikke være indirekte kostnader for andre forvaltningsområder, snarere bidrar dette til gevinster også for andre tilsynsområder. Økt kontroll og tilsyn kan føre til noe flere saker og økt ressursbruk på dette området for politi og rettsvesen.
De budsjettmessige konsekvensene av tiltakene vil bli avklart som ledd i budsjettprosessene og vil på vanlig måte bli presentert i departementenes budsjettproposisjoner. Den årlige budsjettmessige oppfølgingen og gjennomføringen av tiltak i årene fremover vil være avhengig av den økonomiske utviklingen og budsjettsituasjonen. Regjeringen vil vurdere tiltakene opp mot øvrige prioriterte formål i de ordinære budsjettprosessene.