St.meld. nr. 14 (2006-2007)

Sammen for et giftfritt miljø – forutsetninger for en tryggere fremtid

Til innholdsfortegnelse

6 Økt innsats for kunnskap om kjemikalier

Vi kjenner godt hvilke konsekvenser noen kjemikalier kan ha for helse og miljø. For de fleste kjemikaliene vet vi imidlertid svært lite. For å velge helse- og miljøvennlige alternativer trenger vi alle kunnskap om hvilke stoffer, bruksområder og løsninger som er helse- og miljøvennlige. Regjeringen ønsker en kunnskapsbasert forvaltning av kjemikalier og går derfor inn for å øke forsknings- og overvåkingsinnsatsen på miljøgifter og andre helse- og miljøfarlige kjemikalier. Regjeringen vil at Norge skal være ledende i arbeidet med å hindre spredning av, og skade på grunn av, helse- og miljøfarlige stoffer. En viktig forutsetning for dette er at vi har forsknings- og overvåkingsresultater som kan brukes som grunnlag i arbeidet med reguleringer nasjonalt og internasjonalt. Regjeringen ser også behov for å styrke formidling av kunnskap om kilder, risiko og konsekvenser for helse og miljø på en helhetlig og målrettet måte.

Regjeringen vil

  • styrke forskningen på helse- og miljøfarlige kjemikalier og i større grad stimulere til sektorovergripende forskning

  • utvikle et helhetlig kartleggings- og overvåkingsprogram for miljøgifter innen 2009

  • arbeide for at REACH fremskaffer grunnleggende kunnskap for flest mulig stoffer

  • styrke kunnskapen om miljøgifter i Arktis

  • kartlegge bruken av nanomaterialer og vurdere hvordan regelverket for bruk og utslipp av kjemiske stoffer skal sikre beskyttelse av helse og miljø ved bruk og utslipp av nanomaterialer

  • bygge opp en norsk miljøprøvebank for forsknings- og overvåkningsformål på miljøgifter.

6.1 Utfordringene

Vi må vite hva som er farlig for å kunne gjøre noe med det. Vi må også kunne dokumentere nivåer og trender av de farlige stoffene i miljøet for å vite hvilke tiltak som må iverksettes. Vi mangler kunnskap om de fleste kjemiske stoffers helse- og miljøegenskaper og effekter. Dette gjelder ikke bare for stoffer som er lite brukt. Vi mangler tilstrekkelig informasjon om 65 prosent av alle stoffer som produseres eller importeres i flere tusen tonn hvert år, mens det helt mangler informasjon for 21 prosent av disse. Det nye europeiske kjemikalieregelverket REACH vil få stor betydning for å bøte på dette.

Boks 6.1 Samvirkeeffekter av miljøgifter

Det er svært liten kunnskap om samvirke mellom ulike miljøgifter, som både kan forsterke og svekke hverandres virkning. Internasjonal forskning om slike spørsmål er blitt intensivert, men er spesielt vanskelig fordi antallet kjemikalier er stort og prinsippene for samvirke er kompliserte. Tungmetaller er eksempel på miljøgifter som kan forsterke virkningen av andre typer eksponering. En studie*, presentert på Dioxin 2006-konferansen i Oslo, viser at PCB eller PBDE sammen med metylkvikksølv gir større nevrotoksiske effekter enn stoffene hver for seg. Dette kan forklare hvorfor barn noen steder kan få større nevrologiske skader.

* Fischer C, Fredriksson A, Eriksson P; Proc. Dioxin 2006, Oslo, Norway

Vi må kunne dokumentere sannsynlig helse- og miljørisiko for å få gjennomslag for internasjonale reguleringer. De internasjonale konvensjonene som begrenser bruken av miljøgifter, krever dokumentasjon før stoffene kan vurderes regulert. Til tross for aktiv bruk av føre var-prinsippet vil mangler i kunnskapen om stoffers egenskaper, utbredelse, transportveier og effekter begrense fremdriften og mulighetene vi har til å kunne regulere stoffene optimalt både nasjonalt og internasjonalt. For mange stoffer foreligger det i dag ikke tilstrekkelig dokumentasjon, til tross for at vi har mistanke om at stoffene har svært alvorlige virkninger, og mener det er ønskelig med global regulering. Også kunnskapen om forekomst av helse- og miljøfarlige kjemikalier i produkter, og om bedre alternativer, er mangelfull.

Det store antall stoffer som vi i dag mangler grunnleggende informasjon om, gir grunn til bekymring. Stoffene finnes i en rekke vanlige forbrukerprodukter og tilføres miljøet på ulike måter. Det er behov for å kartlegge spredning og forekomst, og hvilken effekt de har på naturlige økosystemer og menneskers og dyrs helse. Av stor betydning er det også å få klarlagt virkningsmekanismer og hvilken helsemessig betydning de vanligst forekommende stoffene faktisk har. Økt kunnskap krever mer testing og risikovurderinger fra næringslivet selv. Dette krever at det settes inn økte ressurser fra næringslivet til dette.

Boks 6.2 Helse- og miljøfarlige kjemikalier i blod hos gravide

Analyser har vist at blodplasma fra gravide kvinner inneholder flere helse- og miljøfarlige stoffer som finnes i vanlige forbruksprodukter, som bromerte flammehemmere og perfluoralkylstoffer. Nivåene var ikke spesielt høye og tilsier ikke at kvinnene eller fostrene er utsatt for noen akutt helserisiko. Helseeffektene av disse stoffene er ikke helt klarlagt, men det at de påvises i befolkningen og akkumuleres, gir uansett grunn til bekymring.

Det er et særlig behov for mer kunnskap om effekter av langtidseksponering, og om den samlede eksponeringen for miljøgifter hos mennesker og dyr. Bekymringen er spesielt knyttet til mulige helseeffekter for kommende generasjoner, da flere av stoffene overføres til foster gjennom navlestrengen og til spedbarn gjennom amming.

Det er internasjonal mangel på målinger av tradisjonelle og nye miljøgifter i miljøet, i dyr og i mennesker. Norges bidrag er derfor viktig. Eksempelvis har Statens forurensningstilsyns og Norsk Polarinstitutts overvåking av nye miljøgifter i Arktis bidratt til å rette stor oppmerksomhet internasjonalt på miljøgifters egenskaper og potensial for langtransport til fjerntliggende områder.

Arctic Monitoring and Assessement Programme, AMAP, der Norge har sekretariatsfunksjonen, er viktig for å belyse utbredelsen av miljøgifter i Arktis. Resultatene har blitt sterkt vektlagt i både EUs arbeid med nye miljøgifter og i tilsvarende arbeid under OSPAR-konvensjonen for beskyttelse av det marine miljø i nordøst-Atlanteren. Den utvidete og samordnete overvåkingen av miljøgifter i nordområdene som St.meld. nr. 8 (2005–2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten foreslår, vil også bidra i betydelig grad til å belyse problemene med spredning av miljøgifter.

Figur 6.1 Forskningsskipet Lance på tokt i Wahlenbergfjorden

Figur 6.1 Forskningsskipet Lance på tokt i Wahlenbergfjorden

Kilde: Norsk Polarinstitutt

For å få en oversikt over miljøsituasjonen for stoffer som det er lite eller ingen kunnskap om, er det et stort behov for kartlegging av flere stoffer i miljøet. Med kartlegging (screening) menes en systematisk innsamling av prøvemateriale for å fremskaffe en første oversikt over forekomst og konsentrasjon av «nye» stoffer som ikke inngår i de vanlige overvåkingsprogrammene. Ofte er det også få internasjonale data om disse stoffene, slik at vår kunnskap blir svært viktig i internasjonal sammenheng, noe som resultatene fra kartleggingsarbeidet i Arktis viser.

6.2 Initiativ for bedre kunnskap

REACH – industrien vil ta et krafttak for mer kunnskap

Det er behov for omfattende testing av kjemiske stoffer for å finne ut om de har helse- eller miljøfarlige egenskaper. Dagens regelverk har i liten grad pålagt næringslivet å teste sine kjemikalier. Nytt europeisk regelverk (REACH) er svært viktig for å endre på dette, og industrien vil derfor i de kommende år bidra med store mengder grunnleggende kunnskap om kjemiske stoffer for å oppfylle sine forpliktelser i REACH. Det vises til kapittel 5 for en beskrivelse av REACH. Det er viktig at det utvikles og tas i bruk metoder for å teste og vurdere kjemikalier uten bruk av forsøksdyr.

Satsing på forskning

Regjeringen vil styrke forskningen på helse- og miljøfarlige kjemikalier. Dette innebærer både å styrke forskningsaktivitetene på dette området, og å styrke forskningsmiljøer og offentlige organer som arbeider med vurdering av dokumentasjon og informasjon om helse- og miljøfarlige kjemikalier.

For å sørge for raskest mulig fremdrift i det nasjonale og internasjonale arbeidet med å vurdere tiltak knyttet til helse- og miljøfarlige kjemikalier, vil regjeringen gjennomføre en satsing som prioriterer å øke kunnskapen om

  • metabolisering i organismer og effekter på dyr og mennesker

  • kilder, forekomst, spredning og effekter av miljøgifter i matvarekjedene fra jord og fjord til bord

  • skadevirkninger av helse- og miljøskadelige stoffer, blant annet kreft, reproduksjonsskader, samt skader på arvestoff, immunsystemet og nervesystemet

  • helse- og miljøeffekter av langvarig lavdoseeksponering og kombinasjonseffekter mellom flere stoffer

  • biotilgjengelighet knyttet til partikkelbundne miljøgifter og transport i næringskjeden

  • tilførsler, avsetninger og virkninger av langtransporterte miljøgifter og mulige synergier med klimaendringer, spesielt i nordområdene/Arktis

  • nye miljøgifter, eksempelvis halogenerte forbindelser

  • miljøutfordringer knyttet til legemidler, legemiddelmetabolitter og kosmetikk

  • helse- og miljøutfordringer og effekter av økt bruk av nanoteknologi

  • akutt forgiftningsfare for mennesker ved eksponering for helse- og miljøfarlige kjemikalier.

I tillegg skal satsingen bidra til å utvikle og forbedre analysemetoder for nye helse- og miljøfarlige kjemikalier, samt bedre kunnskapen om forekomst av helse- og miljøfarlige kjemikalier i faste produkter, og om alternativer til slik bruk.

Det er et stort behov for sektorovergripende forskning om kjemikalier, og regjeringen ønsker å stimulere til samarbeid på dette området. Det er blant annet behov for mer kunnskap om helseutfall av kjemisk eksponering og epidemiologiske undersøkelser hvor man kopler informasjon om eksponering og helseeffekt. Eksempelvis vil kunnskap ervervet på arbeidsmiljøfeltet, hvor eksponeringsnivåene for problemkjemikalier ofte er høyere enn i miljøet ellers, kunne bidra med viktig og nødvendig informasjon om kritiske eksponeringsnivåer og helseutfall hos mennesker etter slik eksponering. I tillegg er det behov for å styrke kunnskapen om human eksponering av kjemikalier via miljøet ellers. Samarbeid mellom forskjellige profesjonsgrupper og mellom fagfolk innen forskjellige sektorer vil være av stor verdi for videre forskning på kjemikalieområdet.

Arktis som globalt barometer for miljøgifter

Bedre kunnskap om miljøgifter i Arktis vil være av strategisk betydning i det videre internasjonale arbeidet for å redusere utslipp av miljøgifter. Regjeringen legger derfor vekt på å styrke kunnskapen om forekomst og spredning av helse- og miljøskadelige kjemikalier i nordområdene, klimaets betydning for transport av miljøgifter, og akkumulering og nedbrytning av miljøgifter i Arktis. Utvikling av modeller for transport, opptak og omsetning av stoffene i næringskjedene vil være en viktig del av dette arbeidet.

Det forventes at klimaendringene vil føre til store endringer i transport, spredning og eksponeringsområder for miljøgifter. Det forventes mer nedbør, sterkere vind, større utvasking, mer overflateavrenning og høyere temperatur, noe som i sum vil føre til at mennesker og miljø i større grad og på en annerledes måte vil bli eksponert for miljøgifter.

Boks 6.3 Zeppelinstasjonen ved Ny-Ålesund

Zeppelinstasjonen ligger 474 meter over havet på Zeppelinfjellet, ved Ny-Ålesund, Svalbard. Målingene ved stasjonen startet i september 1989. Stasjonen er en del av det landsomfattende målenettverket for langtransporterte luftforurensninger, og resultatene rapporteres også til internasjonale målenettverk. Stasjonen er viktig fordi den ligger langt fra utslippskildene og resultatene dokumenterer tilførsler av forurensninger til Arktis, og hvilke områder tilførslene kommer fra. Måleprogrammet omfatter blant annet 11 metaller og seks grupper av persistente organiske forbindelser i luft.

Figur 6.2 Zeppelinstasjonen

Figur 6.2 Zeppelinstasjonen

Kilde: NILU

Data fra Arktis er svært nyttig fordi det er en utbredt internasjonal enighet om at stoffer som gjenfinnes i Arktis, langt fra utslippskildene, utgjør alvorlige problemer. Fordi de lokale utslippene i området er lave, egner nordområdene seg godt til å registrere langtransporterte miljøgifter og til å følge utviklingen over tid. Kombinasjonen av flere fysiske, kjemiske og biologiske faktorer under kalde forhold gir høye nivåer av miljøgifter i artene på toppen av næringskjedene i fastlands-Norge og i Arktis. For eksempel er resultater av overvåking av bromerte flammehemmere i våre nordområder brukt i arbeidet for å begrense bruken av disse stoffene internasjonalt.

Figur 6.3 Transport og akkumulering i arktiske næringsnett av
 perfluoralkylsyrer

Figur 6.3 Transport og akkumulering i arktiske næringsnett av perfluoralkylsyrer

Kilde: Derek Muir, National Water Research Institute, Canada

Figur 6.3 illustrerer at miljøgiftsforurensning oppstår på flere måter og viser behovet for økt kunnskap. Perfluoralkylsyrer, eksempelvis PFOA, kan slippes ut i miljøet ved produksjon av stoffene og fra produkter som inneholder stoffene. Kildene til perfluoralkylsyrer i miljøet kan være langtransport av selve perfluoralkylsyrene og/eller av stoffer som brytes ned til perfluoralkylsyrer. Det mangler i dag kunnskap om hva som er hovedkildene til perfluoralkylsyrer i miljøet.

Nanomaterialer

Nanomaterialer er materialer som inneholder partikler med svært liten dimensjon (under 100 nanometer). Det satses store summer på å utvikle og ta i bruk materialer og produkter basert på nanoteknologi. Ut fra dagens kunnskap har man ikke grunnlag for å tro at nanopartikler skulle være et spesielt helse- og miljøproblem. Det er likevel knyttet stor usikkerhet til dette. Blant annet finnes det liten kunnskap om eventuelle helseeffekter for arbeidstakere som jobber i nanoteknologibasert industri.

Det forventes at utviklingen av nanoteknologien vil medføre økt eksponering av mennesker og miljø for nanopartikler. Kjemiske stoffer på nanonivå synes å ha andre helse- og miljømessige egenskaper enn det de har når de foreligger i større skala. Det er derfor et raskt voksende behov for økt kunnskap om mulige helse- og miljøeffekter knyttet til slike materialer. Blant annet er det behov for kunnskap om potensial for persistens og bioakkumulering og interaksjon med biologiske systemer. Det er viktig at dette behovet dekkes tilfredsstillende i en tidlig fase av utviklingen og implementeringen av teknologien. Regjeringen vil derfor øke forskningsinnsatsen på helse- og miljøeffekter knyttet til nanomaterialer.

Regjeringen vil kartlegge omfanget av bruken av nanomaterialer, og vurdere hvordan regelverket for bruk og utslipp av kjemiske stoffer skal kunne sikre beskyttelse av helse og miljø ved bruk og utslipp av nanomaterialer.

Miljøovervåking

Miljøovervåkingen retter søkelys på forekomst av kjente stoffer og på nye miljøgifter og problemstillinger, utviklingen i miljøet, og behov for kontroll og tiltak. Regjeringen ønsker å øke kunnskapen om forekomst av persistente, bioakkumulerende og toksiske stoffer i miljøet, og vil innen 2009 utvikle et styrket helhetlig overvåkingsprogram (inkludert screening) for miljøgifter.

Regjeringen vil at Norge skal gå foran i oppfølging av internasjonale forpliktelser og anbefalinger. Regjeringen vil sørge for tilstrekkelig dokumentasjon fra våre territoriale områder, og belyse miljøgiftsforurensningen i nordområdene. Blant annet vil eksisterende infrastruktur vil bli utnyttet for å oppnå dette. Den utvidete overvåkingen som St.meld. nr. 8 (2005–2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoteninitierer vil være viktig i denne sammenheng. EUs rammedirektiv for vann har en liste på 33 helse- og miljøfarlige stoffer som skal begrenses. Regjeringen vil derfor styrke overvåkingen av flere av disse stoffene, spesielt i tilknytning til oppfølging av EUs rammedirektiv for vann.

Statens forurensningstilsyn har et overordnet ansvar for å ha helhetlig kunnskap om tilførsler, spredning og nivåer av helse- og miljøfarlige kjemikalier i Norge, og for å fastlegge hvilke parametere og metoder som kreves for overvåkingen. Samtidig har andre etater og brukere ansvar for å fremskaffe kunnskap om sitt eget bidrag til påvirkningen av helse- og miljø.

Det er viktig å sikre god koordinering og formidling av resultater fra overvåkingen. Tiltak for å sikre dette vil bli vurdert i forbindelse med utarbeidelse av et helhetlig overvåkningsprogram for miljøgifter.

Overvåking av plantevernmiddelrester i miljøet viser at en stor del av midlene det analyseres for, påvises i elver og bekker. Det er begrenset kunnskap om forekomst av plantevernmiddelrester i grunnvann i Norge. Dette er et problemområde i mange land i Europa. Forekomst av rester av plantevernmidler i de nasjonalt viktigste grunnvannsmagasinene bør derfor kartlegges. Videre bør søkespekteret for rester av plantevernmidler utvides til å omfatte alle midler som kan være miljøskadelige, herunder lavdosemidler og nedbrytningsprodukter. En økt satsing på overvåking av plantevernmidler blir også viktig i forhold til oppfølgingen av rammedirektivet for vann.

JOVA er en modell for overvåking og grunnlag for modellering av vann- og stofftransport i jord og landskap/nedbørsfelt. Det bør vurderes om programmet bør utvides til å omfatte stasjoner som dekker flere typer jord/grunn i Norge der konsekvensene ved forurensning av jord og jordvann vil være alvorlige for mennesket og miljø. En slik utbygging vil kunne fungere som et stasjonsnett for terrestrisk miljøgiftovervåking som kan tilbakeføres til norske kilder som landbruk. For bakgrunnsverdier av helse- og miljøfarlige kjemikalier bør det også tas hensyn til stasjonsnettet i program for terrestrisk naturovervåking (TOV) og program for overvåkning av små nedbørsfelt.

Økt kartlegging (screening)

Det er et behov for intensive og kortvarige kartlegginger og analyser for å påvise miljøgifter i miljøet som ikke omfattes av miljøovervåkingen. Slike kartlegginger kalles gjerne screening. Regjeringen vil øke slik kartlegging av miljøgifter. Både antall stoffer, medier (sedimenter, vann, levende organismer) og lokaliteter for prøvetaking skal økes. Både miljøprøver og humane prøver (blod, morsmelk) vil inngå i kartleggingen. Ved å styrke kartleggingen vil man kunne få et langt bedre bilde av helse- og miljøtilstanden. Bakgrunnsstasjoner i Arktis er viktige i en slik sammenheng.

Satsing på nasjonal overvåking av arbeid og helse

Det er for dårlig oversikt over data og dokumentasjon om arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseskader. Regjeringen vil bedre dette gjennom Nasjonalt overvåkingssystem for arbeid og helse (NOA) ved Statens arbeidsmiljøinstitutt. Det ble etablert i 2006 og skal fremskaffe, bearbeide og formidle relevant kunnskap samt utarbeide tidstrender over blant annet kjemisk yrkeseksponering og helseeffekter av dette.

Etablere en god miljøprøvebank

En miljøprøvebank er en samling prøver som er systematisk samlet inn over flere år på samme sted til samme tid for nedfrysing. Ved å systematisk samle inn prøver fra ulike lokaliteter kan man raskt, f.eks. ved problemstillinger knyttet til nye stoffer, kunne hente frem prøver fra en miljøprøvebank og etablere tidstrender, og dermed kunne følge utviklingen over tid. Statens forurensningstilsyn har satt i gang et pilotprosjekt med miljøprøvebank for nedfrosne biologiske prøver fra blåskjell og fisk.

Regjeringen vil vurdere å utvide og videreutvikle den norske miljøprøvebanken slik at dette kan bli en fullgod løsning for forsknings- og overvåkingsformål på miljøgifter. For at miljøprøvebanken skal bli et godt verktøy knyttet til fremtidige kunnskapsbehov, er det nødvendig å utvide og videreutvikle den relativt mye, for eksempel med både slam, nedbørsprøver, fugleegg og humane prøver fra flere lokaliteter. Økt nedfrysing av prøver fra Arktis vil bli prioritert.

Boks 6.4 Mor og Barn-prosjektet

Helsemyndighetenes prosjekt Mor og Barn omfatter innsamling av biomateriale (blod og urin) fra mor, far og barn. 100 000 fødsler er målsettingen, og prøveinnsamling foregår i 8 år frem til 2007. Denne og andre forskningsbiobanker kan utvides til å omfatte annet biomateriale (for eksempel brystmelk) og vil kunne være et viktig utgangspunkt for en miljøprøvebank. Analyse av mange miljøprøver krever en viss mengde biomateriale for at man kan dra nytte av dem når det gjelder overvåking av befolkningens eksponering.

Utviklingen av en miljøprøvebank vil ses i sammenheng med forslaget i St.meld. nr. 8 (2005–2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten om en miljøprøvebank for det marine miljø, med helsemyndighetens Mor og Barn-prosjekt og med den allerede etablerte Marbank i Tromsø.

Til forsiden