St.meld. nr. 26 (2006-2007)

Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand

Til innholdsfortegnelse

4 Miljø og forbruk

Regjeringen vil:

  • Øke kunnskapen om miljø- og ressursbelastningene fra forbruk og stimulere til bærekraftig forbruk.

  • Medvirke til at det offentlige går foran som ansvarlig forbruker og etterspør miljøvennlige varer og varer som er tilvirket med høye etiske og sosiale standarder. Regjeringen vil derfor legge fram en handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser, som inkluderer en egen miljøpolitikk for statlig virksomhet.

4.1 Utfordringen

Forbruket av varer og tjenester har økt jevnt i industrilandene i mange tiår og øker nå også i mange utviklingsland. Økende utslipp av klimagasser og miljøgifter og en stadig vekst i avfallsmengdene er en følge av denne utviklingen.

Produksjon og forbruk henger nært sammen. Framstilling av varer og tjenester har miljøkonsekvenser helt fra uttak av råvarer, via produksjonsprosessen til distribusjon og bruk og helt til endestasjonen avfall. En stor del av vår forbruksøkning er basert på produkter som er produsert i land uten strenge miljøkrav. Regjeringen ønsker å fremme produksjon og forbruk av produkter og tjenester med bedre miljøegenskaper i alle faser fra uttak til avfall. Dette vil kreve virkemidler rettet mot både husholdninger, offentlige virksomheter, næringslivet og internasjonalt samarbeid. Regjeringen er opptatt av at offentlige virksomheter går foran som ansvarlige forbrukere. Forbruksrettede miljøtiltak er viktige både fordi de kan være effektive for å nå miljømålene og de kan også påvirke produktutvikling og produksjonen i en miljøvennlig retning både i Norge og internasjonalt.

Regjeringen vil legge til rette for et bærekraftig forbruksmønster gjennom økonomiske virkemidler og reguleringer, og gjennom kunnskap og informasjon. Regjeringen har nylig lagt fram en stortingsmelding om helse og miljøfarlige kjemikaler 1 med flere tiltak rettet mot forbruk og forbrukerprodukter. Andre kapitler i denne stortingsmeldingen fremmer også tiltak som bidrar til et mer miljøvennlig forbruksmønster. Regjeringen har som mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2015 .Barne- og likestillingsdepartementet forbereder nå et forbrukerpolitisk handlingsprogram der miljø skal være et sentralt tema.

Regjeringen vil ha en aktiv rolle i internasjonalt samarbeid i FN, OECD, EU og Nordisk ministerråd på områder som berører bærekraftig forbruk, herunder FNs oppfølging av Johannesburg i 2002 om bærekraftig produksjon og forbruk og EUs arbeid med å fremme en handlingsplan for bærekraftig produksjon og forbruk.

4.2 Økt kunnskap, informasjon og engasjement som grunnlag for miljøvennlige valg

Regjeringen vil:

  • Øke kunnskapen om miljø- og ressursbelastningen knyttet til forbruk og stimulere til bærekraftig forbruk, herunder:

    • Gjennomføre en klimakampanje rettet mot befolkningen, næringsliv og kommuner.

    • Øke kunnskapen om miljø- og ressursbelastningen fra forbruk og utvikle indikatorer for miljøvirkningene av de viktigste forbruksgruppene.

    • Bidra til at miljømerkeordninger som for eksempel Svanen og Blomsten får større utbredelse og bidra til økt samarbeid mellom Svanen/EU-Blomsten, Ø-merket og Max Havelaar, bl.a. for å gjøre dem bedre kjent i befolkningen.

    • Forsterke arbeidet med kompetansebistand overfor høgskolene med lærerutdanning, for å høyne nivået på undervisningen om bærekraftig forbruk i skolen.

    • Gjøre reglene i miljøinformasjonsloven og produktkontrolloven enda bedre kjent.

Regjeringen ønsker å øke kunnskapen hos folk flest om miljøkonsekvensene av forbruk og fremme informasjon som gjør det enklere å gjøre miljøvennlige valg i hverdagen. Disse tiltakene vil være et viktig supplement til mer strukturelle tiltak, reguleringer og økonomiske virkemidler.

4.2.1 Klimakampanje

Lavutslippsutvalgets rapport « Et klimavennlig Norge» peker på konkrete tiltak som Norge må gjennomføre for å redusere CO2-utslippene med minst to tredeler innen 2050. Et prioritert tiltak har vært å sette i verk en klimakampanje. Miljøverndepartementet startet denne kampanjen i 2007 i samarbeid med en rekke aktører. Kampanjen skal rette seg mot folk flest, næringsliv, kommuner og offentlige virksomheter. Den skal bidra til økt forståelse, engasjement og motivasjon til å være med og redusere klimautslippene og delta i et felles klimaløft. Kampanjen skal kople sammen ulike initiativ på klimaområdet og være et samlingspunkt for klimainformasjon og klimasatsing.

4.2.2 Økt kunnskap om forbrukets miljøkonsekvenser i et vugge-til-vugge og globalt perseptiv

Det har de senere årene vært gjennomført mange analyser av miljøbelastninger av ulike typer forbruk. Områdene som peker seg ut er særlig bygg/bolig, transport og mat. En ny studie utført av EU viser at over 70 prosent av miljøbelastningen fra husholdningene kommer fra disse områdene, når hele verdikjeden fra ressursuttak til avfall regnes med. Både internasjonalt og nasjonalt arbeides det med å forbedre kunnskapen om miljø- og ressurskonsekvensene av forbruk i globalt perspektiv., Regjeringen mener det er viktig å utarbeide indikatorer og pedagogiske hjelpemidler som kan få fram de komplekse sammenhengene mellom forbruk og miljø i et globalt perspektiv. For å belyse og følge med i utviklingen av miljø- og ressursbelastningen knyttet til forbruket i Norge, skal det utvikles statistikk, analyser og indikatorer for de forbruksgruppene som i globalt perspektiv er mest miljøbelastende. Slike indikatorer vil bl.a. kunne se på energi- og arealbruken knyttet til dette. De kan øke allmennhetens forståelse og samtidig brukes til å følge med i og etterprøve politikken for et mer bærekraftig forbruksmønster. Slike indikatorer må ses i sammenheng med, og som et supplement til indikatorsettet for bærekraftig utvikling.

EU har nylig vedtatt en strategi for bærekraftig bruk av naturressurser som også legger vekt på behovet for å øke kunnskapen om produkter i et globalt og vugge-til vugge-perspektiv, samt å utvikle miljø- og ressurseffektivitetsmål og -indikatorer for EU. I strategien foreslås et eget datasenter i EU som skal følge opp dette. Norsk arbeid skal også ses i nær sammenheng med internasjonalt arbeid på dette feltet, både i EU, i nordisk sammenheng, i OECD og i FN-regi.

4.2.3 Fremme miljøinformasjon og miljømerker

Globalisering av verdensøkonomien fører til større utfordringer når det gjelder oversikt over og kontroll med miljøkonsekvenser av produksjon og forbruk. Uttak av tropisk tømmer er et godt eksempel på dette. Alle lands myndigheter har ansvar her, men også næringslivet, gjennom miljørapportering, leverandørutvikling og miljøledelse, miljøvaredeklarasjoner og miljømerkeordninger er av sentral betydning, jf. kap. 2.7.3 om bedrifters samfunnsansvar. Dette bidrar til å fremme miljøtiltak langs hele verdikjeden og kan således bidra til å redusere miljøbelastningen også utenfor Norges grenser.

Regjeringen ser på de frivillige, offisielle miljømerkeordningene som viktige for å gi forbrukerne mulighet til å velge de mest miljøvennlige produktene i et vugge-til-vugge-perspektiv. Det finnes flere ulike merkeordninger, fra de offisielle miljømerkene Svanen og Blomsten, merket for økologisk mat (Ø-merket), Energimerket, til ulike former for kjemikaliemerking. Det finnes også private merkeordninger, som Max Havelaar.

Regjeringen vil arbeide for at flere produktgrupper som medfører stor miljøbelastning blir merket, slik at forbrukerne får bedre mulighet til å foreta miljøriktige valg. Regjeringen vil ta initiativ overfor miljømerket Svanen for å fremme dette. Regjeringen ser det også som viktig at flere kjenner til miljømerkene, hva merkene står for, og hvilke produktområder de dekker. Barne- og likestillingsdepartementet, Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet vil bidra til økt samarbeid mellom merkene Svanen, EU-blomsten, Ø-merket og Max Havelaar, slik at ordningene ses i sammenheng og kan styrke hverandre, blant annet i forbindelse med informasjonstiltak.

Arbeid knyttet til tropisk tømmer er for øvrig omtalt i kap. 6.2.3 om tropisk skog. Det vises også til evaluering av miljøinformasjonsloven i kap. 6.4.

4.2.4 Undervisning om bærekraftig forbruk

Forbrukerorganene i Norge har i lang tid tid prioritert bærekraftig forbruk som en del av undervisningen i skolen. I Kunnskapsløftet legges det spesiell vekt på undervisning om bærekraftig utvikling, herunder bærekraftig forbruk. UNEPs undervisningshefte knyttet til bærekraftig utvikling «YouthXchange» er oversatt til norsk og bearbeidet for bruk i ungdomsskolen og videregående skole.

Temaet miljø og forbruk står også sentralt i EU-prosjektet Consumer Citizenship Network (CCN), der 125 europeiske forbruker- og utdanningsinstitusjoner fra 29 land deltar. Prosjektet hører under utdanningssektorens Erasmusprogram og ledes fra Høgskolen i Hedmark.

Barne- og likestillingsdepartementet vil forsterke arbeidet med materialutvikling og kompetansebistand overfor høgskolene med lærerutdanning, for å høyne nivået på forbrukerundervisningen knyttet til bærekraftig forbruk. Med den økte lokale pedagogiske handlefrihet som Kunnskapsløftet legger opp til, blir det viktig å stille materiale og undervisningseksempler til disposisjon for den enkelte skole og lærer.

4.3 Miljø- og samfunnsansvar i offentlige innkjøp

Regjeringen vil:

  • Medvirke til at det offentlige går foran som ansvarlig forbruker og etterspør miljøvennlige varer og varer som er tilvirket med høye etiske og sosiale standarder. Regjeringen legger derfor fram en tre-årig handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser med følgende hovedpunkter:

    • Utforme en egen miljøpolitikk for statlige innkjøp. Det skal settes krav og målsetninger til innkjøp av prioriterte produktgrupper. Arbeidet med miljøledelsessystemer skal videreføres i staten og det skal arbeides for at virksomheter med betydelige miljøutfordringer innfører tredjepartssertifiserte miljøledelsessystemer. Regjeringen vil også bidra til bedre statistikk og rapportering om miljøeffektene av statlige innkjøp.

    • Medvirke til at kommuner og fylkeskommuner også har økt fokus på miljø- og samfunnsansvar i egne innkjøp, bl.a. gjennom samarbeid med Kommunenes sentralforbrund.

    • Bidra til økt kompetanse og veiledning knyttet til miljø- og samfunnsansvar i offentlige innkjøp både i statlig og kommunal sektor.

    • Fremme tiltak som stimulerer til innovasjon av miljøteknologi, herunder stimulere til bedre utnyttelse av Innovasjon Norges ordning for støtte til forsknings- og utviklingskontrakter mellom bedrifter og offentlige kunder.

    • Kartlegge hvilket handlingsrom som finnes for å stille etiske og sosiale krav innenfor dagens nasjonale og internasjonale regler for offentlige anskaffelser. Basert på denne kartleggingen, vil regjeringen videre få utredet hvilke produktgrupper som bør prioirteres når det gjelder etiske og sosiale krav ved offentlige anskaffelser, og hvordan kriterier for etisk ansvar i offentlige anskaffelser kan utformes.

    • Samarbeide nært med andre relevante land gjennom FN, EU og Nordisk ministerråd om miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser.

4.3.1 Bakgrunn/status

Offentlig sektor – staten, fylkeskommunene og kommunene – påvirker miljøet og sosiale forhold både i Norge og i utlandet som forbruker, som produsent, som byggherre og som eiendomsforvalter. Vi påvirker gjennom blant annet kjøp av konkrete produkter og tjenester, og på andre måter som for eksempel valg av transportløsninger, energibruk og hvordan vi bidrar til at det blir mindre avfall. Offentlig sektor kjøper årlig inn varer og tjenester for rundt 275 milliarder kroner. Staten alene kjøper for ca. 100 milliarder kroner hvert år.

Offentlig sektor er dermed en betydelig kunde på markedet. Det er et stort potensial for reduserte miljøbelastninger ved innkjøp av varer og tjenester. Økt miljøbevissthet kan i mange tilfeller også medføre kostnadsbesparelser. Når det stilles miljøkriterier i innkjøpsprosessen, vil miljøeffektive produkter og virksomheter lettere vinne fram i konkurransen på like vilkår. For næringslivet vil det bety større markeder for miljøeffektive produkter og teknologi, noe som kan fremme miljøteknologi som vekstnæring i norsk næringsliv, jf. kap. 3 om miljø og verdiskaping.

I lov om offentlige anskaffelser er det stilt krav om at det ved planlegging av den enkelte anskaffelse skal tas hensyn til livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen (lovens § 6). Undersøkelser og erfaringer tyder på at det likevel gjenstår betydelige utfordringer før miljøhensyn er godt integrert i innkjøpsprosessen i offentlige virksomheter.

Det er satt i gang flere tiltak som skal fremme miljøhensyn ved innkjøp i offentlig sektor. Miljøverndepartementet har nedsatt et treårig bredt sammensatt rådgivende Panel for miljøbevisste offentlige innkjøp, med blant annet medlemmer fra relevante myndigheter, næringslivsorganisasjoner og offentlige innkjøpere. GRIP senter har etablert et kompetansesprogram for å motivere og gjøre det enklere for offentlige virksomheter å ta miljøhensyn ved innkjøp. Prosjekt Grønn stat har hatt som mål å innføre miljøledelse i statlige virksomheter, og innkjøp har vært et av satsingsområdene. Resultatene fra prosjektet Grønn stat ble evaluert i sin helhet i 2006, og konklusjonene fra evalueringen ble presentert i St.prp. nr. 1 (2006 – 2007).

Panelet for miljøbevisste innkjøp har i løpet av høsten 2006 gitt anbefalinger til Miljøverndepartementet om tiltak for å styrke satsingen på miljøbevisste offentlige innkjøp. Panelet peker særlig på behov for klare styringssignaler fra regjeringen til underliggende virksomheter, gode systemer for å involvere kommunene i arbeidet, støttefunksjoner og kompetanseheving hos offentlige innkjøpere, bruk av miljøledelsessystemer, samt indikatorer og rapporteringssystemer. Panelet peker også på viktigheten av å framheve innovasjonsaspektet ved miljøbevisste offentlige innkjøp. Det foreslås også tiltak som kan bidra til innovasjon av miljøteknologi gjennom offentlige anskaffelser og forsknings- og utviklingskontrakter.

Etiske og sosiale hensyn er også viktig i forbindelse med innkjøp av varer og tjenester. På dette området har vi ikke kommet langt nok. Regjeringen vil derfor ta et første skritt for å komme videre på dette feltet.

4.3.2 Mål

Regjeringen mener at det offentlige skal gå foran som ansvarlig forbruker og etterspørre miljøvennlige varer og varer som er tilvirket med høye etiske og sosiale standarder. Det er et mål at miljøbelastningen knyttet til offentlige anskaffelser minimeres. I arbeidet knyttet til miljøansvar i offentlige innkjøp vil Regjeringen ha et særlig fokus på tiltak rettet mot klima og energi, helse- og miljøfarlige kjemikalier og biologisk mangfold. Avfallsforebygging og effektiv ressursutnyttelse er en del av dette. Regjeringen legger vekt på at offentlig sektor gjennom sine innkjøp skal ta samfunnsansvar ved å bidra til etisk forsvarlig produksjon, handel og forbruk. Dette inkluderer det som også gjerne omtales som «rettferdig handel». Sentralt i dette vil være å bidra til «åpenhet/sporbarhet i verdikjeden» slik at man kan få dokumnetert at produktene er produsert på en etisk forsvarlig måte. Miljø- og etiske/sosiale hensyn i offentlige anskaffelser skal bidra til en effektiv offentlig sektor og et konkurransedyktig næringsliv.

4.3.3 Miljøpolitikk for statlige innkjøp

Regjeringen ser det som viktig at statlige virksomheter tar et særlig ansvar for å gå foran som ansvarlig innkjøper og forbruker. Økt fokus og konkrete krav og mål i staten vil også være en motivasjon for resten av offentlig sektor. For å tydeliggjøre ambisjonsnivået vil Regjeringen utforme en miljøpolitikk for statlige innkjøp som blant annet inneholder mål og krav for innkjøp av særlig viktige produktgrupper. Hovedtyngden av statlige virksomheter er kontorbedrifter, som i hovedsak kjøper inn kontormateriell og -maskiner, elektrisitet og oppvarming, rengjørings- og transporttjenester. Et mindretall av statlige virksomheter leverer produkter og tjenester og er involvert i bl.a. bygg- og anleggsvirksomhet og er storkunde av transporttjenester, f.eks. Statsbygg og Statens vegvesen. Regjeringen har for øvrig vedtatt egne retningslinjer for forvaltning av statens kulturhistoriske eiendommer.

Miljøvennlige løsninger, for eksempel energieffektive løsninger, har ofte høyere anskaffelseskostnader, men gir kostnadsbesparelser i drift. I statlige innkjøp skal det legges vekt på totalkostnadene ved en anskaffelse helt fra investering, bruk og til avfall/gjenvinning. Regjeringen vil arbeide for å fjerne barrierer mot at livssykluskostnader blir lagt til grunn ved anskaffelser og aktivt stimulere til at det legges vekt på totalkostnader.

Regjeringen vil gjøre målene og kravene i miljøpolitikken for statlige innkjøp gjeldende overfor statlige virksomheter f.o.m. 1. januar 2008.

4.3.4 Miljøledelse som grunnlag for miljøbevisste innkjøp

Undersøkelser viser at offentlige innkjøpere opplever mangel på ledelsesstøtte, strategisk fokus og virksomhetspolicy som fremmer miljøhensyn som en av de viktigste barrierene for å ta miljøhensyn. Regjeringen ser på bruk av miljøledelsessystemer som et viktig grep for å fremme miljøhensyn ved offentlige innkjøp, samt for å se tiltak knyttet til innkjøp som del av en helhetlig miljøpolitikk i virkomheten.

Regjeringen satte i 2001 som mål at alle statlige virksomheter innen 2005 skulle innføre et enkelt system for miljøledelse, der innkjøp, avfall, energibruk og transport var prioriterte områder (Prosjekt Grønn stat). Evalueringen av Grønn stat viser at 50 – 60 prosent av de statlige virksomhetene har innført et slikt system. Ca. 10 – 20 prosent har ikke startet opp. De resterende er i gang med å innføre miljøledelse i virksomheten. Enkelte virksomheter har også innført et tredjepartsertifisert system for miljøledelse, slik som Miljøfyrtårn eller ISO-14001 (blant andre Miljøverndepartementet, Statsbygg og Universitetet for Miljø og Biovitenskap).

Regjeringen vil videreføre arbeidet med miljøledelse. Det vil bl.a. bli stilt konkrete krav til innkjøp som omtalt i forrige avsnitt. For virksomheter med store miljøutfordringer vil Regjeringen arbeide for at det innføres tredjepartssertifiserte systemer som blant annet ISO 14001. Dette vil bidra til at virkomhetene arbeider systematisk med miljøbelastningene i forhold til sin egenart og hvor potensialet for reduserte miljøbelastninger er størst. Miljøbelastninger som ikke fanges inn gjennom den statlige miljøpolitikken pga virksomhetens særegenhet vil fanges inn gjennom et slik miljøledelsessytem.

4.3.5 Statistikk og rapportering

Det er behov for bedre data og statistikk for miljøbelastningen fra statlig drift og innkjøp. Fornyings- og administrasjonsdepartementet tok i 2005 initiativ til et prosjekt, StatRes, som skal bedre kunnskapen om statlig ressursbruk, aktivitet og resultater, herunder kvalitet og effektivitet i staten. Prosjektet gjennomføres av Statistisk sentralbyrå, og miljø er valgt ut som et av fire pilotområder (StatRes-miljø). Målet med StatRes-miljø er å i løpet av 2007 utvikle forslag til statisitikk og indikatorer for avfallshåndtering og forbruk av energi til oppvarming i staten. Regjeringen vil også bidra til utvikling av andre relevante indikatorer som kan nyttes internt i den enkelte virksomhet, samt bidra til å måle resultatene av satsingen over tid.

4.3.6 Kommunal og fylkeskommunal sektor

Regjeringen har direkte styringsrett over statlige virkomheter, og vil derfor i første rekke legge vekt på krav og føringer overfor statlig sektor. Samtidig er det viktig at arbeid med miljøansvar også følges opp i resten av det offentlige, dvs. i kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Regjeringen vil oppfordre kommunal sektor til å følge opp tilsvarende tiltak som i staten, blant annet innføring av miljøledelsesystemer og å stille miljøkrav ved innkjøp av miljøbelastende produkter. Mange kommuner har allerede kommet langt i slikt arbeid. Regjeringen vil medvirke til at kommunal sektor legger vekt på miljø i egne innkjøp, blant annet gjennom samarbeid med Kommunenes Sentralforbund og gjennom kompetansetiltak og veiledning.

4.3.7 Kompetansetiltak

Regjeringen vil bidra til å videreutvikle kompetansetilbudet til offentlige innkjøpere, herunder sørge for at det blir tilbudt veiledende produktkriterier og konkurransegrunnlag for viktige produktgrupper, fremme utarbeidelse av verktøy, veiledning og rådgivning. Regjeringen vil også bidra med å legge til rette for at nødvendig kompetanse gjøres tilgjengelig for den enkelte innkjøper sentralt og regionalt, herunder bidra til å etablere nettverk mellom innkjøpere for å utnytte kompetansen bedre. Det vil bl.a. bli vurdert hvordan kompetansen knyttet til miljø- og samfunnsansvar kan integreres i øvrige kompetansetiltak i regi av Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Panelet for miljøbevisste offentlige innkjøp har også pekt på behovet for å integrere miljøaspektene i innkjøpsopplæringen (høyskoler og lignende), kurs/etterutdanningmed mer. Regjeringen vil også vurdere slike tiltak etter nærmere råd fra panelet. Utvikling av kompetanse og veiledning vektlegges også i internasjonal sammenheng. Regjeringen vil delta aktivt i arbeidet som pågår i FN, EU og i regi av Nordisk Ministerråd og se dette i sammenheng med utvikling av kompetansetiltak nasjonalt.

4.3.8 Innovasjon av miljøteknologi gjennom offentlige anskaffelser

Miljøbevisste offentlige innkjøp kan også bidra til innovasjon og nye muligheter for næringslivet. Til dette kreves det kompetente innkjøpere med god kjennskap til verktøy, innkjøpsteknikker og teknologimuligheter. Over statsbudsjettet bevilges det i 2007 245 mill. kroner til forsknings- og utviklingskontrakter. Midlene disponeres av Innovasjon Norge. Et av formålene med midlene er å stimulere til forsknings- og utviklingssamarbeid mellom norske leverandørbedrifter og offentlige kunder. Regjeringen vil fremme utnyttelse av forsknings- og utviklingskontrakter under Innovasjon Norge til bl.a miljøteknologiutvikling. Regjeringen vil også vurdere andre tiltak for å fremme miljøteknologi gjennom offentlige anskaffelser. Et prosjekt som nylig er igangsatt av Nordisk ministerråd vurderer internasjonale og nasjonale erfaringer knyttet til teknologidrivende anskaffelser i offentlig sektor. Prosjektet vil på denne bakgrunn foreslå tiltak for å fremme innovasjon av miljøteknologi gjennom offentlige anskaffelser, herunder nordisk samarbeid på området.

4.3.9 Etisk ansvar

Produktenes verden er svært komplisert og uoversiktelig, og det er i praksis umulig for den enkelte innkjøper å spore produktene tilbake til de enkelte ledd i råvare- og produksjonskjeden. Samarbeid på nasjonalt og internasjonalt nivå for å øke gjennomsiktigheten («transparency») om sosiale forhold i markedet er derfor en grunnleggende forutsetning. En første tilnærming kan være å stille krav om at FNs menneskerettigheter og ILOs kjernekonvensjoner er oppfylt i hele verdikjeden.

Den internasjonale merkeordningen for rettferdig handel Fairtrade (Max Havelaar) har utviklet et eget system for å kontrollere at merkekriteriene overholdes i hele verdikjeden. En internasjonal standard (ISO 26000) om private og offentlige virksomheters samfunnsansvar, er nå er under utvikling. Denne vil legge til rette for at virksomhetene skal kunne dokumentere sitt samfunnsansvar. Norske interessenter, også fra offentlige myndigheter, deltar i arbeidet med å utvikle standarden.

Regjeringen vil kartlegge hvilket handlingsrom som finnes for å stille etiske og sosiale krav innenfor dagens regelverk for offentlige anskaffelser. Regjeringen vil videre få utredet hvilke produktgrupper som bør prioriteres når det gjelder etiske og sosiale krav ved offentlige anskaffelser, og hvordan kriterier for etisk ansvar i offentlige anskaffelser kan utformes.

Regjeringen vil oppfordre alle offentlige institusjoner til – innenfor det regelverket tillater – å prioritere innkjøp av ‘rettferdige produkter’/Fairtrade-merkede produkter.

4.3.10 Internasjonale prosesser

Det er etablert en arbeidsgruppe for bærekraftige offentlige innkjøp som en del av FNs Marrakesh-prosess om bærekraftig produksjon og forbruk. Gruppen ser på mulighetene for å utvikle et internasjonalt kompetanseopplegg for nasjoner og organisasjoner for å styrke bærekraftige offentlige innkjøp. Norge deltar aktivt i denne gruppen.

EU-kommisjonen har oppfordret EUs medlemsland til å utarbeide nasjonale handlingsplaner for å øke omfanget av miljøbevisste innkjøp i offentlig sektor.

Nordisk Ministerråd har satt miljøbevisste offentlige innkjøp høyt på dagsorden. Det vurderes bl.a. et samarbeid om felles nordiske innkjøpskriterier for miljøbevisste offentlige innkjøp, og et samarbeid med EU på dette området.

4.4 Evaluering av lov om miljøinformasjon

Regjeringen vil:

  • Gjøre reglene i miljøinformasjonsloven og produktkontrolloven enda bedre kjent, gjennom mer målrettet informasjon.

I forbindelse med behandlingen av Ot. prp. nr. 116 (2001 – 2002) om lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven) fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak;

«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en samla evaluering av lov om miljøinformasjon etter at Klagenemnda har vært i funksjon i to år.»

Miljøinformasjonsloven tråde i kraft 1. januar 2004. Loven gir alle borgere rett til miljøinformasjon fra offentlige organer og fra offentlige og private virksomheter. Samtidig ble det gjort endringer i produktkontrolloven når det gjelder retten til såkalt produktspesifikk informasjon. Klage på mangelfull miljøinformasjon eller avslag på innsyn hos et offentlig organ går etter loven til nærmeste overordnede forvaltningsorgan, mens tilsvarende klager i forhold til private virksomheter går til en egen klagenemnd (Klagenemnda for miljøinformasjon). Klagenemnda er sammensatt av representanter fra henholdsvis forbrukersiden, miljøsiden, media og næringslivet. Medlemmer i den sittende Klagenemnda ble oppnevnt ved kgl.res. i desember 2003 for en periode på fire år.

I forbindelse med Stortingets behandling av miljøinformasjonsloven ble det fra energi- og miljøkomiteen lagt vekt på at de nye pliktene etter miljøinformasjonsloven og produktkontrolloven ikke skulle medføre større byrder for virksomheter enn nødvendig for å oppfylle samfunnsmessige behov for informasjon på en tilfredsstillende måte.

Stortingets anmodningsvedtak er knyttet til at Klagenemnda har vært i funksjon i to år. Den evaluering av loven som er gjennomført for å ivareta Stortingets anmodningsvedtak, er derfor særlig knyttet til erfaringene med loven overfor privat virksomhet.

Som ledd i denne evalueringen har Miljøverndepartementet ved brev 5. april 2006 forespurt sentrale offentlige organer og private organisasjoner som antas å være berørt av loven om deres erfaringer med denne så langt. Høringsinstansene ble bedt om å gi tilbakemelding på i hvilken utstrekning rettighetene og pliktene etter loven blir benyttet, herunder særlig om omfanget av forespørsler overfor private virksomheter.

Høringsinstansenes syn

Miljøverndepartementet har mottatt i alt 36 høringsuttalelser, hvorav 18 inneholder informasjon av substansiell karakter.

En gjennomgående kommentar er at det er behov for mer informasjon om loven, både i virksomhetene som har plikt til å gi informasjon og i befolkningen som har rett til å få miljøinformasjon. Både Norsk Presseforbund (NP), Norsk Redaktørforening (NR) og Forbrukerrådethar selv undersøkt virksomheters kjennskap til og kunnskap om loven ved å fremsette krav om informasjon. Inntrykkene fra disse forespørslene var at bedriftene i liten grad hadde kjennskap til loven. Forbrukerrådet viser i tillegg til at handelen ikke har den kunnskap om egne produkter som er nødvendig for å gi de svarene som kreves etter loven. Manglende tilbakemeldinger på forespørsler til bedrifter og for lavt kunnskapsnivå om egne produkter understrekes også av Fremtiden i våre henderog GRIP. Også Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon(HSH) etterlyser mer og grundigere informasjonsarbeid omkring loven, og da spesielt rettet mot ansatte i handelen og næringslivet. Organisasjonen understreker videre at ikke alle omsetningsledd må ha oversikt over en tilnærmet fullstendig produktinformasjon.

Næringslivets Hovedorganisasjon(NHO) gir blant annet uttrykk for at Klagenemnda har lagt seg på en for streng fortolkning av lovens bestemmelser om virksomhetenes informasjonsplikt. Videre utrykker NHO skepsis til om det er hensiktsmessig ressursbruk at alle omsetningsledd skal ha oversikt over en tilnærmet fullstendig produktinformasjon. NHO uttaler også at loven ikke bør komme til anvendelse på områder som er underlagt spesialregulering om informasjonsplikt for næringslivet. Norges Skogeierforbundviser til at skogeierandelslagene bare har mottatt to krav om informasjon med henvisning til miljøinformasjonsloven. Det opplyses imidlertid at henvendelser fra enkeltpersoner vedrørende miljøet, men som ikke er basert på miljøinformasjonsloven, er økende. Norges Skogeierforbund gir imidlertid i sin uttalelse ikke uttrykk for at disse henvendelsene har vært belastende eller medført stort merarbeid.

Et generelt inntrykk basert på høringsuttalelsene er for øvrig at loven i begrenset utstrekning påberopes av organisasjoner og privatpersoner som krever miljøinformasjon fra offentlige virksomheter. Disse kravene bygges i stedet på offentlighetslovens regler om innsyn. Dette kommer blant annet fram av tilbakemeldingene fra Fylkesmennene. Flere offentlige organer uttaler imidlertid at loven har ført til økt kompetanse om egen miljøpåvirkning, og at den har bidratt til en økt beredskap for håndtering av forespørsler om miljøinformasjon.

Oppfølging

Miljøverndepartementet tok kort tid etter at loven trådte i kraft flere initiativ for å gjøre reglene kjent blant annet gjennom en informasjonsfolder, en egen nettside, og en informasjonsfilm for TV og kino. Det ble mot slutten av 2004 også sendt et utkast til rapport om Norges gjennomføring av Århus-konvensjonen om allmennhetens rett til miljøinformasjon fra offentlige organer, på bred høring. Rapporten inneholdt blant annet en gjennomgang av de rettigheter og plikter som følger av miljøinformasjonsloven. Miljøvernforvaltningen har for øvrig gjennom foredragsvirksomhet, møter m.v. spredt informasjon om loven.

Det kan likevel være behov for mer målrettet informasjon om loven, både overfor allmennheten, og overfor de som har plikter etter loven, særlig importører og ansatte i detaljhandelen, som møter forbrukerne. I tråd med hva blant annet HSH påpeker i sin høringsuttalelse, er det behov for at informasjon er mer spesifikk og ikke utelukkende av generell karakter. I stortingsmelding nr. 14 (2006 – 2007) Sammen for en giftfritt miljø – forutsetninger for en tryggere fremtid legges det opp til en klar styrking av informasjonen om helse- og miljøfarlige kjemikalier. Særlig vil retten til informasjon om helse- og miljøfarlige kjemikalier i produkter gjøres enda bedre kjent. Miljøverndepartementet vil utforme mer målrettet informasjon til importører og detaljhandelen, og det vil bli tatt initiativ til et nærmere samarbeid med næringsliv, forbruker- og miljøvernorganisasjoner om egnede måter å spre informasjon til de enkelte aktører.

For at loven skal fungere etter sin hensikt, er det viktig at den enkelte forbruker på en relativt enkel måte kan rette sine forespørsler til alle ledd i omsetningskjeden. Produktkontrolloven § 10, som ble vedtatt samtidig med miljøinformasjonsloven, krever bl.a. at produsent, importør, bearbeider, omsetter eller bruker av produkt har plikt til på forespørsel å gi informasjon om et produkt inneholder komponenter eller har egenskaper som kan medføre miljøforstyrrelse eller helseskade, og hvilke komponenter eller egenskaper dette er. Produsenter og importører har fra tidligere hatt plikt til å ha kunnskap om produkter som kan medføre helseskade eller miljøforstyrrelser. Gjennom endringene i produktkontrolloven har disse nå en plikt til å informere neste salgsledd om slike forhold, slik at forhandlere kan oppfylle sine plikter etter loven.

Høringsrunden har frembrakt nyttige erfaringer med loven. Det skal være enkelt for forbrukerne å framsette krav om informasjon, og henvendelser besvares av virksomheten som sådan innen lovens frister. Miljøverndepartementet finner ikke at det er framkommet opplysninger som viser at problemene på dette området er av en slik karakter at det nå er behov for å vurdere en endring av relevant lovgivning på området. Statens forurensningstilsyn har nå, i samarbeid med HSH, satt i gang et prosjekt for å øke kunnskapen om helse- og miljøfarlige kjemikalier i de ulike bransjene. Dette vil bidra til å gjøre virksomhetene bedre i stand til å besvare henvendelser fra forbrukerne.

Klagenemnda for miljøinformasjon har pr. 1. januar 2006 truffet vedtak i 21 saker. At det har vært relativt begrenset med saker for klagenemnda og at det ikke er registrert mange begjæringer om informasjon med henvisning til loven, betyr ikke at loven er lite brukt eller at den ikke har noen betydning for utbredelsen av informasjon om miljøet. Kjennskap til, og aktiv bruk av denne typen lovgivning må utvikles over tid, jf. erfaringene blant annet med offentlighetsloven.

Ingen av høringsinstansene har kommet med innvendinger mot loven av mer grunnleggende karakter. Det er heller ikke vist til at denne medfører uforholdsmessige belastninger eller unødvendig ressursbruk for privat virksomhet/små/mellomstore bedrifter.

Blant annet på bakgrunn av høringen og miljøforvaltningens erfaringer med loven, anser vi at loven virker positivt. Det vil imidlertid bli arbeidet videre med å spre kunnskap om loven hos samtlige aktører som har plikter etter denne og blant befolkningen generelt.

Fotnoter

1.

St.meld. nr. 14 (2006-2007) Sammen for et giftfritt miljø – forutsetninger for en tryggere fremtid.

Til forsiden