Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.meld. nr. 30 (2006-2007)

Kringkasting i en digital fremtid

Til innholdsfortegnelse

5 Radiomediets utfordringer

5.1 Digital radio

5.1.1 Innledning

Utviklingen av digital radio i Norge startet i 1995, da NRK og P4 etablerte sine første digitale prøvesendinger med DAB (Digital Audio Broadcasting). Kulturdepartementet foreslo i St.meld. nr. 62 (1996–97) Kringkasting og dagspresse 1996 mv., at en eventuell digitalisering av radio i Norge burde være aktørdrevet. Det lå i dette at det ikke skulle være et statlig ansvar å bygge ut et digitalt radionett. En eventuell beslutning om utbygging burde fattes av aktørene selv på ordinært kommersielt grunnlag.

Frekvensplanen for DAB fra 1995 1 sikret Norge én nasjonal frekvensblokk (omtales i dette kapitlet som «riksblokka») og én blokk til hver av de sju regionene Norge ble inndelt i, dvs. sju regionale frekvensblokker som til sammen utgjør et landsdekkende regionnett. Disse sju regionale blokkene omtales samlet i dette kapitlet som «regionnettet». Riksblokka er delt inn i seks enheter, og gir plass til omkring seks høykvalitets radiokanaler. 2

I St.meld. nr. 62 (1996–97) la departementet opp til at NRK skulle få disponere fire av de seks enhetene i riksblokka, mens P4 skulle få én enhet. Departementet ville avvente mer konkrete planer for utbygging av regionnettet før man tok stilling til fordelingen av kapasitet.

Flertallet i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen sluttet seg til departementets opplegg, jf. Innst. S. nr.103 (1997–98):

Komiteen viser til den breie semja ein har hatt når det gjeld innføring av DAB (digital audio broadcasting)-teknologien, og St.meld. nr. 62 (1996–97) har ein brei gjennomgang av problemstillingar knytta til dette. Komiteen viser til at lokalradioane utgjer ein viktig del av totaltilbodet, og ber om at departementet arbeidar vidare med tanke på løysingar knytta til desse. Komiteen ber også om at departementet syter for at operatørar av multipleksane har tillit som nøytral instans hjå alle programselskapa.

Gjennom senere internasjonale frekvensoverenskomster har Norge fått koordinert en frekvensblokk (lokaldekning) for DAB i L-båndet 3 , og totalt fire nasjonale blokker til DAB i VHF-båndet. 4 De fire nasjonale blokkene består av den tidligere omtalte riksblokka, regionnettet inndelt i åtte områder 5 , ytterligere en riksblokk og en lokalradioblokk inndelt i 37 områder.

Departementet nedsatte i 2005 en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utrede rammevilkårene for digital radio i Norge. Gruppen ble ledet av Medietilsynet. I tillegg var NRK, P4, Kanal 24, Radio 2 Digital, Norsk Lokalradioforbund, Nor­kring og EE-bransjen (nå Elektronikkbransjen) representert i gruppen. Arbeidsgruppen avga i desember samme år sin rapport. Gruppens hovedanbefalinger var at DAB burde velges som hovedstandard for digital radio i Norge, at det burde fastsettes en dato for avvikling av FM-sendinger, samt at kringkastingskonsesjonene burde ha lengre varighet. Departementet vil i dette kapitlet komme med en oppfølging av utredningen fra Arbeidsgruppen for digital radio.

For øvrig vil departementet understreke at digital radio ikke nødvendigvis er synonymt med DAB. Hittil har DAB imidlertid vært den dominerende standarden for digital radio i Norge. Det er derfor naturlig at man ved omtalen av digital radio i dette kapitlet bruker DAB som eksempel. En oversikt over alternative teknologier for digital radio følger som trykt vedlegg (se vedlegg 1).

5.1.2 Argumenter for og imot digitalisering av radiomediet

Det er særlig fire forhold som trekkes fram som begrunnelser for å gå over fra analog til digital radio:

Radiotilbudet blir større

Den viktigste begrunnelsen for digitalisering av radio er at radiotilbudet blir større. Digitale radiosendinger utnytter frekvenskapasitet mer effektivt enn de analoge FM-sendingene. Dermed blir det plass til flere radiokanaler i eteren. For lytterne er dette positivt fordi man får et større radiotilbud. For kringkasterne er det positivt fordi de kan tilby et bredere og mer variert tilbud, samtidig som distribusjonskostnadene per kanal blir noe lavere.

I dag er radiotilbudet relativt bredt i storbyene, mens det i distriktene er et mer begrenset tilbud. Ved overgang til digital radio vil dette tilbudet kunne utvides betraktelig. Det kan blant annet bli mulig å velge blant flere av NRKs distriktssendinger innenfor samme region, dvs. at man ikke lenger bare har tilgang til distriktssendingene fra ens eget distrikt. Det vil også bli rom for flere nisjekanaler og ad hoc-kanaler av både riksdekkende nasjonal og lokal karakter.

En oversikt fra NRK viser at omsetningen av DAB-mottakere er størst i områder der det analoge radiotilbudet er mer begrenset, dvs. hvor lytterne i dag ikke har tilgang på NRKs nisjekanaler via analoge FM-sendinger. Det kan se ut til at viljen er større for å gå over til den digitale plattformen i disse områdene enn i storbyene, hvor kanaltilbudet er bredere på FM. Kringkasterne selv har trukket fram Arendalsregionen som et typisk eksempel på et område der DAB-tilbudet vil være vesentlig bedre enn FM-tilbudet. I FM-båndet har man i Arendal tilgang til seks kanaler, mens tilbudet på DAB er på 15 kanaler. 6

Bedre lydkvalitet

En annen vanlig begrunnelse for digital radio er at lyden blir bedre. Dette vil ofte være riktig, men det er en sannhet med visse modifikasjoner. Lydkvaliteten på en digital radio er avhengig av hvilken komprimeringsgrad kringkasteren velger. Jo høyere signalkomprimering, jo større antall radiokanaler vil det være plass til. Samtidig vil en høy komprimeringsgrad også innvirke negativt på lydkvaliteten. For kringkasterne gir dette mulighet til å tilpasse komprimeringsgrad til hvilken type program som blir sendt. NRK Alltid nyheter på DAB sendes for eksempel vanligvis i 64 kbit/s. 7 Dette gir relativt lav lydkvalitet, men siden denne kanalen stort sett sender tale, vil de fleste antakelig oppleve lydkvaliteten som tilfredsstillende. NRK Alltid klassisk sender til sammenligning normalt på 160 kbit/s, noe som selvsagt henger sammen med at denne kanalen sender musikkprogrammer med et komplekst og krevende lydbilde. Rene musikkanaler sendes ofte på 160 eller 192 kbit/s.

En kvalitetsforbedring som de fleste kan få med seg, er at digitale radiosignaler ikke skjemmes av den svake bakgrunnsstøy man kan høre i FM-sendinger.

Unngår støy og interferens

Interferens i FM-båndet skyldes at ulike sendere overlapper og forstyrrer hverandre. I dag finnes det i liten grad tilgjengelige frekvenser for flere analoge radio- og tv-kanaler. FM-båndet er i praksis fullt i mange områder i Norge, og dette fører til at senderne enkelte steder konkurrerer om å gi signaler til radiomottakerne. I det analoge radio­universet har altså økt valgfrihet i form av flere kanaler gått på bekostning av lydkvaliteten noen steder. Om man ser på DAB som eksempel, er interferens i praksis ikke et problem fordi radiokanalene i riksblokkene sender på samme frekvens over hele landet. Dersom to sendere overlapper hverandre, vil signalene ofte kunne gjensidig forsterke hverandre, heller enn å skape interferensproblemer. Et tilleggspoeng er at man ved radiolytting i bil eller annen form for mobilt mottak kan høre samme kanal over store områder, uten å måtte skifte kanal og uten at RDS-radioen 8 stadig søker etter det sterkeste signalet. Et én-frekvensnett krever imidlertid nøye planlegging med tidsforsinkelser senderne imellom for å fungere bra. Det vil kunne bli interferensproblemer også i disse nettene, men ikke på samme måte som for FM.

FM-teknologien er sårbar for reflekterte signaler fra bygninger og fjell. Slike refleksjoner kan gi dobbeltbilder i analog tv-distribusjon og skraping og skurring i FM-radio. Slike mottaksforhold er ikke uvanlige i et land som Norge med høye fjell og dype daler, og kan oppleves i bilmottak stedvis over hele dekningsområdet. Det samme problemet har man også i enkelte bysentra, der refleksjoner fra bygninger og smale gater med høye hus gjør at signalene har problemer med å nå ned til de nederste etasjene. På steder med slike refleksjoner vil digitale sendinger virke positivt på kvaliteten på mottaket, fordi de her vil være mer robuste enn analoge sendinger.

Nye tjenester og funksjoner

Digitalradioteknologi legger til rette for tilpasning til individuelle behov og brukermønstre i form av f.eks. interaktivitet, minne, nedlasting, tidsforskyvning og opptak. Skjermdisplay på radioen gir tilleggsinformasjon om hva man lytter til, slik som detaljer om musikken som spilles, nyhetsoverskrifter og e-postadresser. Det er også mulig å få radioer med elektronisk programguide (EPG), som bl.a. gjør det mulig å navigere innenfor programoversikt for samtlige kanaler. Det kan også nevnes at det er utviklet mottakere som ved berøring kan orientere lytteren muntlig om hvilket program en lytter på. Denne og tilsvarende funksjoner vil kunne være av særlig betydning for blinde og svaksynte.

Digital radio framstår som brukervennlig for lytterne fordi man ikke trenger å huske hvilken frekvens en kanal ligger på, søke etter bedre signal eller endre innstilling på bilradioen underveis når man er på reise. 9 Et ytterligere moment er mulighetene for å bygge ut til multimedietjenester. Dette omtales nærmere i vedlegg 1.

FM-nettene er modne for utskifting

Markedsaktørene selv bruker også som argument for digitalisering at dagens FM-sendernett begynner å bli gammelt. Det hevdes at det vil bli behov for å skifte ut store deler av FM-senderne de nærmeste årene på grunn av slitasje og elde. I den grad dette er riktig, vil det kunne bidra til tvinge fram en beslutning om en eventuell full satsing på digital radio om noen år.

Argumenter mot digitalisering av radio

Hovedargumentet mot digitalisering av radio er den store utbredelsen av analoge radioapparater. De fleste husholdninger har mange radioapparater. En utskifting av alle disse vil være kostbart for forbrukerne.

Dette argumentet kan imidlertid diskuteres. Det er mulig å skaffe adaptere til for eksempel DAB som dekoder de digitale radiosendingene slik at gamle radioer og stereoanlegg fortsatt kan benyttes. Prisen på slike adaptere ligger fra 500 kroner og oppover.

I denne forbindelse er det også grunn til å nevne at det i Norge selges omkring 800 000 radioapparater i året. Dette kan tolkes som at folk generelt skifter ut sine radioapparater ofte, eller stadig supplerer disse. En overgang til digital radio behøver slik sett ikke å være altfor tyngende kostnadsmessig for de fleste. Dette føyer seg inn i en generell tendens til at folk skifter ut elektroniske artikler som mobiltelefoner og datamaskiner med stadig større hyppighet.

Det bør også tas med i betraktningen at det i dag selges kombinerte DAB/FM-mottakere. Dersom forbrukerne får incitament til å kjøpe digitale mottakere tidlig, kan man se for seg en gradvis og naturlig utskifting av radioparken slik at det ikke vil være tale om å kaste flere hundre tusen radiomottakere samtidig.

Et annet argument mot digitalisering av radio er at lytterne kan oppleve at det ikke alltid er samsvar mellom forventet forbedring av lydkvalitet og den kvalitet man faktisk blir tilbudt. Mottakerforholdene for digital radio begrenses i visse tilfeller av bebyggelse. Det er blitt påpekt at dette kan være et problem i murbygninger. DAB er noe mer følsom enn FM for å trenge gjennom tykk betong, stål og glass dersom signalene fra senderen ikke er sterke. Problemet med bygninger gjelder i dag ikke først og fremst betong, men at enkelte store og moderne forretningsbygg har vindusglass med tynt metallbelegg for å skjerme mot innstrålt solvarme. Lydkvaliteten kan dermed oppleves som dårligere enn det er skapt forventninger om. 10

5.1.3 Digital radio i Norge i dag

Fordeling av kapasitet i DAB-nettet

Norge disponerer som nevnt frekvenser for fire DAB-blokker i VHF-båndet og én blokk i L-båndet. Det er per i dag gitt frekvenstillatelse og anleggs- og kringkastingskonsesjoner 11 for riksblokka og regionnettet (se pkt. 5.1.1). Norkring AS har frekvenstillatelse for, og eier og driver riksblokka. Denne tillatelsen gjelder ut 2010. 12 I Norkrings anleggskonsesjon er det forutsatt at kapasiteten skal benyttes av NRK og de kommersielle kringkastingsselskapene P4 og Radio 2 Digital (R2D), som har kringkastingskonsesjon for riksdekkende digitale radiosendinger til 2014. 13

Riksblokka er inndelt i seks enheter, hvorav NRK hittil har disponert fire enheter, og P4 og R2D har disponert én enhet hver.

Regionnettet har fram til nylig vært delvis disponert av NRK gjennom midlertidige anleggskonsesjon for regionale sendinger.

Nåværende DAB-aktører 14 samt Kanal 24 har ønsket et endret opplegg for disponering av DAB-kapasiteten i riksblokka og regionnettet, slik at den tilgjengelige kapasiteten kan utnyttes bedre. Departementet har besluttet at NRK får flytte det meste av sin DAB-virksomhet fra riksblokka til regionnettet og disponere all kapasiteten i denne alene. Den midlertidige ordningen i regionnettet blir dermed gjort permanent for NRK. Tidligere har det vært Norkring som har hatt frekvenstillatelse for regionnettet, men denne frekvenstillatelsen er nå tildelt NRK for perioden fram til 2020. NRK vil kun kunne benytte den direktetildelte kapasiteten i regionnettet til å formidle sine lisensfinansierte allmennkanaler. NRK beholder i tillegg en enhet i riksblokka.

Overflyttingen av NRKs virksomhet til regionnettet frigjør kapasitet i riksblokka. Dette gir tre ledige enheter. Det har derfor vært mulig å etterkomme Kanal 24s ønske om konsesjon for DAB-sendinger. 15 Fram til nå har det ikke vært DAB-kapasitet tilgjengelig for nye aktører. Kanal 24 vil få tilbud om digital konsesjon i riksblokka til 2014, eventuelt til 2020, forutsatt at programforpliktelsene i inneværende analoge radiokonsesjon inntas som del av den digitale konsesjonen.

Det er videre besluttet at P4 og R2D beholder hver sin enhet i riksblokka. Begge disse aktørene får tilbud om forlenget konsesjon fra 2014 og fram til 2020. Forlengelsen gis med den forutsetning at P4 påtar seg å videreføre programforpliktelsene i konsesjonen for analog radio fram til 2020. Det blir også satt som forutsetning at R2D viderefører programforpliktelsene i sin nåværende digitale konsesjon fram 2020. Den resterende kapasiteten i riksblokka etter NRKs flytting blir lyst ut. Dette tilsvarer to enheter, hver på 192 kbit/s nettokapasitet.

Departementet har gitt Medietilsynet mandat til å gjennomføre de ovennevnte tiltakene vedrørende DAB-konsesjoner og fordeling av kapasitet i DAB-nettene.

Som nevnt i pkt. 5.1.1 disponerer Norge kapasitet for ytterligere to nasjonale DAB-blokker (dvs. fire totalt). Disse to, en riksblokk og en lokalradioblokk med 37 områder, fikk Norge koordinert på frekvenskonferansen RRC06. Denne kapasiteten er ikke tatt i bruk. Deler av lokalradioblokka kan tas i bruk umiddelbart, mens andre deler først kan tas i bruk etter at de analoge sendingene for fjernsyn er avviklet, dvs. etter planen i 2009–2010. Ved en eventuell avvikling av det analoge FM-nettet vil det også bli frigitt ytterligere frekvensressurser som kan benyttes til digital radio.

Dekningsgrad og utbyggingsplaner for DAB

Riksnettet for DAB er under utbygging og har i dag en dekningsgrad på over 70 pst. av befolkningen. Riksblokka inneholder sendinger fra NRK, P4 og R2D. NRK har som nevnt hatt prøvesendinger i regionnettet tidligere, og har nå fått frekvenstillatelse for hele dette nettet. Regionnettet er til nå bygget ut i Oslofjordområdet (deler av Akershus, Buskerud, Østfold, Vestfold og Telemark), Agderfylkene, Rogaland, Trøndelag og Tromsø, og har en dekningsgrad på ca. 45 pst. av befolkningen.

Aktørene selv ønsker å satse på videre utbygging av riks- og regionnettet. I første omgang er det lagt planer om synkronisering av riksblokka og regionnettet mht. dekningsgrad. Første milepæl er at utbygging skal nå ca. 84 pst. befolkningsdekning for både riksblokka og regionnettet, trolig i løpet av 2007. Den videre utbyggingen er imidlertid ikke uten forbehold. Både NRK og P4 har signalisert at de neppe vil bidra til finansiering av nettet til mer enn drøyt 80 pst. dekning uten en politisk forpliktende fastsatt dato for avvikling av de analoge FM-sendingene.

Dagens kanaltilbud på DAB

NRK disponerer som nevnt størstedelen av riksblokka og sender i dag en rekke kanaler i DAB. Alle de riksdekkende FM-kanalene til NRK (P1, P2, P3), samt NRK mP3 og NRK Sámi Radio sendes parallelt på DAB. I tillegg tilbys de såkalte Alltid-kanalene (Alltid klassisk, Alltid nyheter, Alltid folkemusikk) på DAB, og i enkelte områder også på FM. 16 NRK har også introdusert nye, permanente nisjetilbud på DAB, slik som NRK Gull og NRK Barn. NRK driver som nevnt også sendinger i regionnettet, og i Oslofjordområdet sendes kanalen NRK Oslofjord. I samme område sendes det en kontinuerlig værtjeneste for småbåtbrukere. NRK har i tillegg hatt enkelte tidsavgrensede DAB-kanaler oppe. Sommeren 2007 lanserer NRK en digital kanalpakke bestående av 16 radiokanaler bestående av alle de ovennevnte kanalene (NRK Barn skifter navn til NRK Super), samt NRK Jazz, NRK Sport, NRK P3 Urørt, NRK 5.1 og NRK Stortinget. De tre sistnevnte tilbys kun som nettkanaler.

Av de kommersielle aktørene har P4 i utgangspunktet kun kapasitet tilgjengelig for én DAB-kanal, og sender i dag hovedkanalen P4. P4 startet høsten 2006 opp en ny DAB-kanal, P4 Bandit, som distribueres via R2Ds kapasitet. P4 har en midlertidig tillatelse til å leie denne kapasiteten av R2D. 17

R2Ds konsesjon legger opp til at denne kringkasterens programprofil skal utvikles i faser. I dette ligger at det ikke kan stilles krav til at R2D skal produsere og kringkaste eget programinnhold før 50 pst. av befolkningen daglig kan motta DAB-sendinger. Fram til slik markedspenetrasjon er nådd kan selskapet helt ut eller i hovedsak benytte innkjøpt materiale fra norske radiostasjoner og programleverandører. R2D drives av Aller Edge, som har lansert multimedieportalen Moox.no. R2D har nå et programtilbud i DAB-nettet som går under navnet Moox. Deler av R2Ds kapasitet benyttes også som nevnt av P4 til distribusjon av P4Bandit. 18 Moox er en musikk- og underholdningskanal rettet mot ungdom som dels er laget av egne redaksjonelle krefter og dels er basert på innkjøpt materiale.

Salg av DAB-mottakere

Ifølge salgstall rapportert inn til Elektronikkbransjen, og ifølge de salgstallene interesseorganisasjonen Digitalradioutvalget 19 selv har samlet inn fra utenforstående kjeder, ble det i 2005 solgt 41 000 DAB-apparater over disk i Norge I tillegg ga Telenor bort 10 000 DAB-radioer i gave til sine ansatte. I 2006 ble det solgt 55 000 DAB-radioer. Salgstallene er basert på rapportering fra mer enn 25 importører og distributører. Salget inkluderer 10 000 apparater kjøpt av DnBNOR som gave til ansatte. I snitt har dermed omkring fem pst. av norske husholdninger en DAB-mottaker. Ifølge Elektronikkbransjens statistikk 20 var den totale omsetningen av radioapparater i Norge i 2005 på 758 000. Omsetningen de foregående år var på hhv. 856 000 i 2003 og 854 000 i 2004. Prognosen for 2007 for salg av DAB-mottakere ligger på 60 000 solgte radioer.

5.1.4 Kort om situasjonen for digital radio i andre land

DAB er det bakkesendte digitalradiosystem som hittil har hatt størst gjennomslag internasjonalt. I dag distribueres DAB-sendinger i et 30-talls land. De land som har kommet lengst i utbyggingen av digitalradio via DAB, er Storbritannia og Danmark.

Storbritannia

Storbritannia blir ofte vist til som et foregangsland for DAB. Landet var tidlig ute med å introdusere DAB, og mange lyttere har skaffet seg digitale radioapparater. I Storbritannia har BBC og kommersielle aktører etablert seg på DAB-plattformen. BBC har kringkastet digitale radiokanaler via DAB-nettet siden 1995, og Digital One startet opp i 1999.

BBC har i dag elleve nasjonale DAB-kanaler, hvorav fire (BBCs fire basiskanaler) også sendes på FM, én sendes på AM (FiveLive) og én sendes på kortbølge (BBC World). Den kommersielle kringkasteren Digital One har åtte nasjonale kommersielle kanaler i den kommersielle riksblokka. I tillegg kommer en rekke datatjenester. I Storbritannia kan man i snitt motta dobbelt så mange stasjoner på DAB som på analog radio. I London er det eksempelvis over 50 DAB-kanaler. De fleste av disse er kommersielle kanaler.

I dag kan over 85 pst. av befolkningen ta inn digital radio i Storbritannia, og det er planlagt videre økning i dekningen til 90 pst. Britiske myndigheter har stimulert utviklingen av digital radio, blant annet ved å stille færre innholdskrav til digital enn til analog radio. Det er videre innført enkelte økonomiske incentiver som skattefritak og lavere avgifter. Det britiske medietilsynsorganet Ofcom har lyst ut mer kapasitet til DAB for å legge til rette for et større lokalt og nasjonalt tilbud i hele Storbritannia.

Salget av DAB-mottakere har vært økende i Storbritannia, og tall fra første kvartal av 2006 viste at anslagsvis elleve pst. av britiske husholdninger hadde en DAB-mottaker, noe som var en økning på seks prosentpoeng fra 2004.

Danmark

Ved frekvenskonferansen i Wiesbaden i 1995 ble Danmark tildelt én nasjonal og to regionale frekvensblokker, samt to blokker på Færøyene. Prøvesendinger på DAB ble startet opp i 1996. Myndighetene påla den statlige allmennkringkasteren Danmarks Radio (DR) å være drivkraften for DAB i Danmark, både teknologisk og innholdsmessig. DR har to sendenett med plass til opptil 18 kanaler. DR har i dag 15 DAB-kanaler. I tillegg er det én kommersiell radiokanal som sender i DAB-nettet; Radio 100FM. DR har m.a.o. benyttet frekvensressursene mer eller mindre alene, og de kommersielle kringkasterne har derfor hittil ikke spilt noen sentral rolle for utviklingen av DAB i Danmark.

Danske myndigheter har tatt initiativ for å få kommersielle kringkastere inn på DAB-plattformen. Danmark har fått sine digitale sendemuligheter utvidet fra to til tre blokker, og i den mediepolitiske avtalen mellom de fleste politiske partiene i Folketinget for perioden 2007–2010 ble det slått fast at de tre DAB-blokkene skulle fordeles på en ny måte. Fra 1. januar 2007 ble alle DRs riksdekkende DAB-kanaler samlet i blokk 1. Den sjette FM-radiokanalen, Radio 100 FM, samt den kommende konsesjonshaver til den femte FM-radiokanalen skal sende i blokk 2. De øvrige tre–fire sendeenhetene i blokk 2 utlyses på auksjon uten programkrav. I blokk 3 får DR én sendeenhet i hver av de 13 regionale områdene til regional radio. Resten av kapasiteten i denne blokka utlyses på auksjon til kommersielle radiostasjoner. Danmark har også mulighet til å benytte en fjerde blokk; L-båndet, og planen er å lyse ut denne kapasiteten til lokalradioformål snarest mulig.

DAB i Danmark dekker over 70 pst. av befolkningen, og vil trolig nå 90 pst. i løpet av 2007. Det ble i første halvår av 2006 solgt over 60 000 DAB-mottakere, og det totale antall solgte mottakere var i 2006 på over 260 000 mottakere. Tallet forventes å stige ytterligere i takt med oppsettingen av nye sendere. 21

Sverige

Sveriges Radio (SR) har hatt forsøkssendinger av digitalradio i DAB siden 1995 innenfor visse områder i Sverige, fordelt på en riksblokk og et regionnett, der SR og Sveriges Utbildningsradio var alene om å sende. De private, kommersielle kringkastere valgte å ikke delta, med henvisning til at de økonomiske vilkårene ikke var tilstrekkelig attraktive.

En parlamentarisk komité framla i februar 2004 en analyse 22 av den digitale radioens framtidsforutsetninger og forslag til en etappevis utvikling av DAB. Den daværende svenske regjeringen tok i desember 2005 stilling til komiteens forslag og vedtok at SR inntil videre ikke skulle satse på en videre utbygging og utvikling av DAB. Den svenske regjeringen begrunnet dette med henvisning til at det finnes flere konkurrerende tekniske løsninger for digital distribusjon av radio, og at fordelene med DAB, sett fra forbrukernes synspunkt, ikke var åpenbare. Det ble også vist til at DAB har hatt begrenset framgang i andre europeiske land og at utviklingen av digital radio i de ulike land går i ulike retninger. Daværende regjering fant følgelig at det ikke var grunnlag for å velge en enkelt teknologi for den framtidige radiodistribusjonen, og at det heller ikke var aktuelt å vurdere en slokking av det analoge FM-nettet.

Riksdagens beslutning var at SR skulle redusere kostnadene ved digitale sendinger mens digitalradioens framtid i Sverige ble utredet. SR skal følge teknologiutviklingen og prøve ut ulike distribusjonsmåter for å nå publikum. Radio- og TV-verket er gitt i oppdrag å rapportere fortløpende til myndighetene på teknikkutviklingen innen digital radio. 23 SR har i mellomtiden fått forlenget sendetillatelse for digital radio (DAB) i ytterligere tre år. De nåværende DAB-sendingene i Sverige skjer på riksblokka og når ca. 35 pst. av Sveriges befolkning.

Finland

Finland har tidligere fått tildelt én nasjonal frekvensblokk samt regionale blokker for DAB. Den finske statlige allmennkringkasteren YLE startet nasjonale prøvesendinger for DAB i 1998, men valgte i 2005 å inntil videre stoppe alle sine radiosendinger i DAB-nettet. Begrunnelsene for dette var blant annet økonomiske, ved at kommersielle kringkastere ikke fant det attraktivt å gå over til DAB. Med kun YLE som innholdsleverandør har DAB-tilbudet vært begrenset. Finland meldte ikke inn en eneste DAB-dekning til RRC06, og har etter frekvenskonferansen ingen koordinerte blokker for DAB, kun for DVB. 24 Etter dette er Finland det eneste vesteuropeiske landet som ikke har koordinert frekvensressurser for DAB. YLEs digitale radiokanaler distribueres nå via DVB-T-teknologi, hvilket betyr at kanalene kun kan mottas via digitale tv-mottakere. To kommersielle aktører benytter også denne teknologien, mens de øvrige radiokringkasterne kun benytter analog distribusjon.

5.1.5 «Digitalradio i Norge» – rapport fra arbeidsgruppe

I 2005 nedsatte som nevnt Medietilsynet på oppdrag fra departementet en arbeidsgruppe for digital radio. Arbeidsgruppens mandat var å identifisere tiltak som kan legge til rette for overgangen fra analog til digital radio. Gruppen avga sin utredning, «Digitalradio i Norge», til departementet i desember samme år, med følgende hovedanbefalinger:

  • valg av DAB som hovedstandard for digital radio

  • fast tidspunkt for avvikling av analoge FM-sendinger

  • fastsettelse av lange konsesjoner, og skjerming av DAB-aktører

I rapporten ble det påpekt at et lite radiomarked som det norske er prisgitt utviklingen ellers i Europa. Arbeidsgruppen konkluderte på bakgrunn av dette med at DAB vil være den mest fleksible og økonomiske hovedplattformen for digital radio i Norge. Videre la gruppen til grunn at det kun er kringkasting over bakkesendernett som kan gi universell og fri tilgjengelighet og full mobil dekning. Gruppen anbefalte at andre plattformer brukes for å komplettere DAB for den totale digitale radiodistribusjonen i Norge.

Arbeidsgruppen mente videre at myndighetene i samråd med aktørene må beslutte et fast tidspunkt for slokking av de analoge radiosendingene. Konkret mente arbeidsgruppen at en avvikling innen 2014 ville være forsvarlig. Behovet for et avklart tidspunkt ble begrunnet med at digitaliseringen ellers vil gå mye saktere og at kostnadene for kringkasterne ved dobbeldistribusjon blir svært høye.

For å sikre langsiktighet og investeringer tilrådde arbeidsgruppen lange konsesjonsperioder og at det ikke lyses ut nye innholdskonsesjoner for riks- eller semiriksdekkende radio i tidsrommet fram til analog utfasing.

5.1.6 Høring av rapporten

Rapporten «Digitalradio i Norge» var på bred høring våren 2006. Flertallet av de som uttalte seg, var i hovedsak enige i arbeidsgruppens vurderinger. De av instansene som var kritiske til rapportens konklusjoner, pekte særlig på arbeidsgruppens sammensetning av aktører med egeninteresse i å fremme DAB-teknologien, og at anbefalingen om å satse på DAB som hovedplattform for digital radio harmonerte dårlig med at mange andre europeiske land har valgt å avvente situasjonen mht. valg av standard for digitalisering av radio.

Valg av DAB som teknologi

Høringsinstansene var generelt positive til at det legges til rette for digitalisering av radio. Flere av instansene ønsket ikke å ta stilling til om DAB eller andre distribusjonsteknologier burde velges. Et flertall 25 blant de høringsinstansene som tok nærmere stilling til spørsmålet, uttrykte støtte til arbeidsgruppens anbefalinger, herunder valg av DAB som primærteknologi for digital radio i Norge. Telenor anførte at summen av de tekniske egenskapene gjør DAB godt egnet for kringkasting av radio til portable, mobile og stasjonære mottakere, og at et bakkebasert system gir bedre dekning for en lavere kostnad enn satellittbasert kringkasting. Elektronikkbransjen viste til at utbyggingen av DAB-nettet primært er beregnet på mottak med utendørs antenner, og at mange DAB-radioer er utstyrt med innebygd antenne som kan gi for dårlig mottak. Elektronikkbransjen oppfordret derfor til at DAB-nettene og sendereffekt også tilpasses innendørs mottak av radioer med egen innebygd antenne.

IKT-Norge , Metro Radio AS og Asker og Bærum Lokalradio AS kritiserte rapportens konklusjon om at DAB er den mest fleksible og mest økonomiske plattformen for å sende radio digitalt, med henvisning til at nyere systemer ville være betydelig billigere og mer kostnadseffektive. IKT-Norge mente at Norge burde avvente internasjonal klarering mht. valg av standard.

IKT-Norge , Metro Radio AS og Asker og Bærum Lokalradio AS var negative til rapportens troverdighet fordi de mente DAB-aktørene fikk favorisere sin egen teknologi på bekostning av alternative teknologier. Metro Radio AS,Asker og Bærum Lokalradio AS og Radio Agder AS oppfordret departementet til å gjennomføre en uavhengig gjennomgang av situasjonen for digital radio.

Fast tidspunkt for avvikling av FM-sendinger

De fleste høringsinstansene mente at det var for tidlig å fatte bindende vedtak om en dato for avvikling av det analoge FM-nettet allerede nå. NRK mente det ville være naturlig å rette blikket mot datoen for utløpet av de analoge konsesjonene til P4 og Kanal 24 (31. desember 2013). NRK støttet arbeidsgruppens forslag om 2009 som et godt egnet tidspunkt for å ta en slik beslutning. Konkurransetilsynet anbefalte at det settes krav til utbredelse av mottakerutstyr som en forutsetning for avvikling av FM-sendingene. Familie & Medier anførte at det er en forutsetning at FM-nettet slokkes for at DAB skal få nødvendig gjennomslag.

Norsk Lokalradioforbund mente det var avgjørende at lokalradioene ikke ble tvunget til å forlate FM-nettet på noe tidspunkt. Orkla Media AS ga uttrykk for at myndighetene før en beslutning om slokking av FM-nettet må sørge for at lokalradioene er sikret minst like god distribusjon som i dag, fortrinnsvis digital, på rimelige vilkår. Familie & Medier mente at myndighetene ikke burde vedta slokking av FM-nettet før alle lokalradioene som ønsker det er sikret en teknisk og økonomisk løsning for digitale sendinger, og små lokalradioer og nisjeradioers framtid i DAB-nettet er avklart.

IKT-Norge og Radio Agder AS ville ikke anbefale at FM-båndet stenges pga. de økonomiske og miljømessige kostnadene med at eksisterende FM-mottakere i Norge blir uvirksomme og må byttes ut. IKT-Norge mente det ville være uheldig å avvikle FM-sendingene for derigjennom å tvinge lytterne over på en teknologi som kanskje ikke blir den standarden som vil bli dominerende. Metro Radio AS frarådet sterkt en slokking av FM-båndet i 2014, begrunnet med at det finnes en rekke teknologier som er både bedre og billigere enn DAB.

Fastsettelse av lange konsesjoner og skjerming av DAB-aktører

A-pressen støttet arbeidsgruppens oppfatning om at det er viktig at de etablerte aktørene gis mulighet til å være med på overgangen til DAB, dvs. at eksisterende aktører gis fortrinnsrett når tillatelser for DAB skal gis. NRK mente det var viktig at de kommersielle aktørene får avklart sine konsesjonsforhold slik at de er sikre på at de ikke påtar seg økonomiske forpliktelser uten at de har konsesjon. P4 mente at konsesjonærene måtte gis mer langsiktighet og muligheten til å påta seg ansvar for større båndbredde.

Radio Agder AS var negative til skjerming av DAB-aktører. Orkla Media AS og Konkurransetilsynet mente utvidet distribusjonskapasitet i forbindelse med digitalisering av radio ikke automatisk burde tilfalle allerede etablerte aktører. De mente at denne kapasiteten burde tildeles etter konkurranse mellom etablerte og nye aktører på objektive, transparente, ikke-diskriminerende og forholdsmessige vilkår. Konkurransetilsynet og Orkla Media AS anførte at det ville virke som et etableringshinder for nye aktører, og dermed konkurransehemmende, dersom det ikke skal gis noen nye innholdskonsesjoner fram til en eventuell analog slokking i 2014.

Orkla Media AS mente myndighetene, for å sikre et fullverdig DAB-nett der også lokalradio er representert, burde vurdere ulike ordninger som kan stimulere lokalradioene (støtte, skattefritak mv). Norsk Journalistlag anførte at lokalradiovirksomhet må sikres mulighet til DAB-frekvenser, og at staten må være en økonomisk bidragsyter for at så skal skje.

5.1.7 Departementets vurderinger

Valg av standarder for digital radio

Det bør etter departementets syn ikke være myndighetenes oppgave å peke ut den framtidige tekniske standard for digital radio i Norge. Aktørene bør selv styre teknologivalg, så lenge det ikke går ut over tilbudet av allmennkanaler til befolkningen eller medfører betydelige kostnader for forbrukerne. Myndighetene bør som utgangspunkt ha en teknologinøytral tilnærming og legge til rette for utviklingen av radiomediet ved å gi kringkasterne langsiktighet og gode rammebetingelser. Dette innebærer at departementet i hovedsak ønsker å bygge videre på de prinsipper som ble fastlagt i St.meld. nr. 62 (1996–97) Kringkasting og dagspresse 1996 mv.

Et lite radiomarked som det norske er prisgitt utviklingen ellers i Europa. I dag råder det usikkerhet i markedet om valg av standard for digital radio. Etter departementets syn er det imidlertid vanskelig å se klare eterbaserte alternativer til DAB. DAB er en teknologi som allerede har vært på markedet en årrekke, og det er bygget ut DAB-sendenett i en rekke land i Europa. Det vil være fordelaktig dersom det blir utviklet mottakere som kan håndtere flere forskjellige tekniske standarder i tillegg til FM/AM. Det er sannsynlig at det etter hvert vil komme slike kombinasjonsmottakere i salg. For lytterne vil det i så fall bli mindre vesentlig hvilken standard signalene sendes med, så lenge det apparat man benytter kan ta inn signalene.

Mest sannsynlig vil man i framtiden stå overfor en situasjon der ulike land har valgt forskjellige tekniske standarder. Kanskje vil man også innenfor ett og samme land se at digital radio formidles via ulike supplerende distribusjonsveier.

Valg av standard beror på hvordan man vekter forbrukerhensyn mot ønsket om en mest mulig effektiv utnyttelse av frekvensspekteret. Et eventuelt skifte av komprimeringsstandard reiser viktige forbruker- og mediepolitiske problemstillinger. En eventuell beslutning fra kringkasterne om å skifte standard bør derfor av hensyn til forbrukerne godkjennes av politiske myndigheter. I forbindelse med tildeling av kringkastingskonsesjoner i DAB-nettet har departementet derfor bedt Medietilsynet om å stille som vilkår at dersom kringkasterne på sikt ønsker å gå over til en ny DAB-standard, f.eks. DAB+, så må dette på grunn av forbrukerhensyn godkjennes av myndighetene. En overgang til ny komprimeringsstandard vil kunne medføre at de mottakerapparater som brukes i dag, ikke vil kunne benyttes for å lytte til DAB+-sendinger. En eventuell investering i nytt mottakerutstyr vil følgelig innebære økte kostnader for forbrukerne.

DAB+ gir ikke bedre lyd enn DAB, kun en mer effektiv utnyttelse av frekvensressursene. I land med høy befolkningstetthet og et stort tilbud av radiokanaler vil det antakelig være ønskelig å gå over til DAB+ etter hvert. I Norge, der det markedsmessige grunnlaget for mange nye radiokanaler er begrenset, er det ikke gitt at DAB+ er like attraktivt. De ledende radioaktørene i Norge har signalisert at de vil følge utviklingen nøye, men at de ikke har planer om å ta i bruk ny kodestandard i løpet av de nærmeste årene. Per i dag er DAB+-standarden ikke et reelt alternativ på grunn av fraværet av mottakere.

Bør det settes en måldato for avvikling av FM?

I rapporten om digital radio ble det tatt til orde for at det bør fastsettes en dato for avviklingen av analog radio. Arbeidsgruppens vurdering var at departementet ikke må ta stilling til bindende vedtak om endelig avvikling av FM-signalene nå, men at dette bør tas opp til ny vurdering i inneværende stortingsperiode (2005–2009) med sikte på å fastsette en dato. Arbeidsgruppen mente at en avvikling innen 2014 vil være forsvarlig.

Departementet har forståelse for at aktørene har behov for forutsigbarhet når det gjelder en eventuell avvikling av det analoge FM-nettet. Både NRK og P4 har signalisert at de neppe vil bidra til finansiering av nettet til mer enn drøyt 80 pst. dekning uten en politisk forpliktende fastsatt dato for avvikling av de analoge FM-sendingene. Radiokanalene vil ha distribusjonskostnader knyttet til både digital og analog distribusjon av sine sendinger. Kringkasterne anfører at de påtar seg vesentlige merkostnader ved å sende analoge og digitale radiosendinger parallelt over lang tid.

Ifølge digitalradiorapporten er den årlige kostnaden for analoge FM-rikssendinger med dagens sendenett og programtilbud på om lag 180 millioner kroner: Tall fra NRK viser at det koster ca. 120 millioner kroner per år å distribuere de tre FM-kanalene P1, P2 og P3 samt nisjekanaler, mens P4 og Kanal 24 begge har årlige sendekostnader i FM på 25–30 millioner kroner. Disse utgiftene vil påløpe helt til FM-sendingene evt. kan avvikles. I tillegg kommer vedlikeholdskostnader for FM-sendenettet. Det vil trolig i løpet av de nærmeste årene være behov for å skifte ut store deler av senderne i FM-nettet pga. slitasje og elde. Departementet legger til grunn at aktørene må sørge for at nødvendige utbedringer av FM-nettet foretas så lenge det ikke er satt en måldato for avvikling av analoge FM-sendinger og vilkårene for avvikling ikke er oppfylt.

Arbeidsgruppen for digitalradio har i sin rapport beregnet at leie av DAB-nettet vil beløpe seg til 270 millioner kroner årlig etter full utbygging (fra 2014). 26 De to eksisterende DAB-nettene gir rom for inntil fire ganger så mange kanaler som FM-båndet gir i dag, avhengig av hvordan kapasiteten i nettet utnyttes.

Tabell 5.1 Anslag over totale kostnader ved parallell digitalt og analog distribusjon (mill. kroner)

  2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
DAB 48 48 48 48 48 180 240 240 270
Analog FM 180 180 180 180 180 180 180 180 180
Totalt 228 228 228 228 228 360 390 420 450

Kilde: Digitalradio i Norge (2005)

Anslag for framtidige kostnader i det digitale nettet er beheftet med mye usikkerhet og avhenger sterkt av hvilken utbyggingsgrad som er lagt til grunn. Arbeidsgruppen har i tabellen over lagt til grunn at den ene av DAB-blokkene i 2014 skal ha tilnærmet 100 pst. befolkningsdekning. Antakelig vil kostnadene bli vesentlig lavere dersom dekningsgraden reduseres til f.eks. 95 pst.

Myndighetenes ansvar ligger først og fremst i å sikre at forbrukerne ikke fratas et tilbud med mindre dette erstattes med et tilsvarende eller et bedre tilbud. Per i dag er ikke tilbudet av digital radio tilstrekkelig modent til at det er mulig å ta stilling til spørsmålet om FM-sendingene bør avvikles, og eventuelt når dette bør skje.

Departementet ser at det vil være vanskelig for aktørene å investere i full utbygging av DAB-nettet uten at det ligger et vedtak om avvikling av FM-sendinger til grunn. Departementet vil derfor ikke utelukke at det på et senere tidspunkt kan bli aktuelt å sette dato for avvikling av FM-sendinger, slik at aktørene stimuleres til å investere ytterligere i utbyggingen av DAB-nettet.

Dersom man avvikler de analoge sendingene, vil mange analoge radioer bli ubrukelige uten adapter. Så lenge flertallet av norske husstander ikke har anskaffet seg digitale radioer, er det ikke aktuelt å fastsette en dato for avvikling av FM. Slik det framgår foran utgjør salget av DAB-mottakere hittil kun en marginal del av det store antall årlig omsatte radioapparater i Norge. 27 Det bør ikke være for kostbart å anskaffe seg digitale mottakere. Prisutviklingen når det gjelder DAB-mottakere har i så måte vært positiv for forbrukerne, i og med at utstyret har blitt gradvis billigere som følge av at omsetningen og etterspørselen har økt. DAB-mottakere selges nå fra om lag 400–500 kroner og oppover.

Etter departementets vurdering vil et vedtak om en måldato for når FM-sendingene skal avvikles først være aktuelt når halvparten av husholdningene i Norge har skaffet seg digitale mottakere, eventuelt analoge mottakere med adapter. Etter det departementet kjenner til er det intet annet land som foreløpig har fastsatt en måldato for avvikling av FM-sendingene.

Forutsetninger for eventuell avvikling av FM-sendingene

Selv om myndighetene på et tidspunkt skulle fastsette en måldato for avvikling av FM-sendinger, er det visse forutsetninger som må være oppfylt før endelig tilsagn om slik avvikling kan gis. Departementet ser det som hensiktsmessig å antyde hvilke kriterier som bør være oppfylt før det vil være aktuelt å gjennomføre en endelig avvikling av FM-sendinger.

For det første må det stilles krav tilbefolkningsdekning for digital radio . For at NRK skal kunne avvikle sine FM-sendinger bør husstandsdekningen være på tilnærmet 100 pst. Dette er særlig viktig med tanke på NRK P1s rolle som beredskapskanal. NRK er gjennom forskrift av 6. oktober 1989 nr. 4154 om virksomheten i Norsk rikskringkasting under beredskap og i krig forpliktet til å treffe særskilte beredskapstiltak for å sikre at informasjon fra regjeringen når befolkningen under beredskap og i krig. NRK P1 har i dag en befolkningsdekning på 99,95 pst. NRK P1s analoge FM-sendinger kan av beredskapshensyn ikke avvikles før de digitale sendinger har tilsvarende dekning.

Det bør samtidig tilføyes at dette ikke bør forstås slik at hele befolkningen nødvendigvis må ha tilgang til digital radio via samme infrastruktur. Av kostnadsmessige grunner kan det være lite hensiktsmessig å bygge ut DAB-nettet til å dekke hele befolkningen. Følgelig kan det være akseptabelt at deler av landet dekkes av andre teknologier, f.eks. DRM. Foreløpig er det imidlertid for tidlig å konkludere med at DRM faktisk er et akseptabelt alternativ.

Et annet aspekt ved dekningsbegrepet er at den tekniske kvaliteten må være tilfredsstillende. Det er ikke aktuelt å gi endelig tilsagn om avvikling av NRKs hovedradiotilbud på FM før det er sannsynliggjort at landet er dekket av digitale radionett som gir alle minst like gode lytterforhold som dagens FM-nett.

For det andre må kringkasterne kunne tilby lytterne endigital merverdi . Som det framgår foran, er det grunn til forvente at lytterne faktisk vil få et vesentlig bredere tilbud digitalt enn analogt samt at lydkvaliteten forbedres. Forutsetningen om digital merverdi bør derfor være innen rekkevidde.

I tillegg er det viktig at aktørene sørger for at forbrukerne fårtilstrekkelig informasjon om en eventuell overgang fra analog til digital radiodistribusjon. Blant annet må forbrukerne få kjennskap til endringer i radiotilbudet og de praktiske og økonomiske konsekvenser dette kan ha for den enkelte husstand.

Etter departementets vurdering er det flere av de nevnte forutsetninger for en overgang til digital radio som ikke er oppfylt. Først og fremst er det for få husstander som har anskaffet seg digitale mottakerapparater. Dette innebærer at lytterne selv gjennom sin atferd foreløpig ikke har signalisert at de ønsker en overgang til digital radio. Følgelig er det heller ikke grunnlag for å fastsette en måldato for avvikling av FM.

Dernest er det ikke klart hvordan man skal kunne sikre at hele befolkningen skal få tilgang til digital radio. Før dette er avklart, vil det ikke være grunnlag for å avvikle NRKs FM-distribusjon av det sentrale radiotilbudet. Departementet vil imidlertid ikke se bort fra at NRK etter hvert vil kunne tillates å avvikle FM-distribusjonen av enkelte av nisjekanalene, jf. punktet under. Departementet har foreløpig ikke tatt stilling til hva man skal gjøre med de kommersielle rikskringkasternes analoge konsesjoner når periodene utløper i 2014.

Ovenstående drøfting av forutsetningen for en framtidig avvikling av FM indikerer at det er et stykke igjen før radiomediet blir heldigitalt i Norge. Samtidig bør denne omtalen kunne fungere som en rettesnor for aktørene med hensyn til hva som skal til for å kunne realisere målet om en overgang til digital radio.

Eventuell avvikling av FM-tilbud for å gi seerne incentiv til å skifte til DAB

NRK har tidligere annonsert at de vil gå over til å sende sine «Alltid-kanaler» (Alltid Nyheter, Alltid Klassisk mv.) eksklusivt på DAB, og ikke parallelt på FM og DAB (simulcast) som i dag. Disse nisjekanalene ble i utgangspunktet utviklet som digitale DAB-kanaler som skulle gi merverdi for DAB-lyttere. Disse kanalene ble også lagt på FM i enkelte områder av landet, i påvente av billigere DAB-radioer og utbredelse i markedet.

Departementet har orientert NRK om at en eventuell avvikling av FM-distribusjonen av disse kanalene må forelegges generalforsamlingen for godkjenning. Departementet mener generelt at NRK ikke bør fjerne populære tilbud fra analoge FM-sendinger før DAB-nettet er bygget mer ut og DAB-mottakere har større utbredelse blant forbrukerne. Departementet viser til nærmere omtale av beslutninger som krever generalforsamlingens samtykke i pkt. 7.7.3.

Skjerming av DAB-aktører?

Arbeidsgruppen for digital radio anbefalte at det fastsettes lange konsesjonsperioder for DAB, og at det ikke lyses ut nye innholdskonsesjoner for riks- eller semiriksdekkende digital radio i tidsrommet fram til 2014. Dette skal sikre langsiktighet for de eksisterende aktørene, samt sikre at disse investerer videre i utbyggingen av nettet.

Departementet vil vise til omtalen ovenfor om at det er viktig at det digitale radiotilbudet representerer en merverdi for lytterne, sett i forhold til dagens analoge tilbud. Et viktig virkemiddel i så måte er å legge til rette for nyetableringer. Selv om de eksisterende aktørene i DAB-nettet påtar seg tyngende forpliktelser knyttet til å finansiere den videre utbygging av nettet, sees det ikke som hensiktsmessig å tilby disse et vern mot eventuelle nye kanaler.

Departementet har besluttet at den kapasiteten som blir ledig i riksblokka etter at NRK flytter hoveddelen av sin DAB-virksomhet til regionnettet, skal lyses ut. Kapasiteten tilsvarer som tidligere nevnt tre enheter, hvorav den ene enheten tilbys Kanal 24 direkte. De øvrige to enheter lyses ut, og det kan derfor bli aktuelt at det kommer to nye aktører inn i riksblokka i tillegg til Kanal 24. Det vil også være mulig for de eksisterende konsesjonærer å søke på denne kapasiteten.

Lokalradioenes situasjon

Digitalisering vil være et stort økonomisk løft for lokalradiobransjen. Etter bransjens egen vurdering vil DAB-teknologien bare kunne være aktuell for å digitalisere de økonomisk sterkeste lokalradioene, anslått til om lag 20 av dagens 240 konsesjonærer. Lokalradioforbundet er positiv til digitalisering av radio, men har foreløpig ikke tatt stilling til hvordan de skal møte digitaliseringsprosessen. Etter forbundets vurdering er kostnadene ved innføring av DAB for lokalradio fortsatt svært høye. Forbundet peker også på at det er store ambisjonsforskjeller mellom de ulike lokalradioene. Enkelte klarer seg bra med mulighetene de har i dagens FM-nett, mens andre ser større mulighet til å utnytte merverdien som ligger i en digital plattform.

Ved den internasjonale frekvenskonferansen RRC06 fikk Norge som nevnt koordinert en riksdekkende DAB-dekning som er inndelt i 37 områder og beregnet på lokale DAB-sendinger. En inndeling i 37 områder bryter med dagens konsesjonsområdestruktur for lokalradio. Dette vil innebære at lokalradioene eventuelt vil få mye større nedslagsfelt enn de har i dag.

Det andre alternativet for DAB-lokalradio er det mer finmaskede L-båndet, som er inndelt i 84 områder i Norge. L-båndet ble i St.meld. nr. 62 (1996–97) trukket fram som aktuelt for DAB på lokalradio fordi det er velegnet for dekning av mindre geografiske områder.

Teknisk sett er det også fullt mulig å sende digitale lokalradiosendinger over standarden DRM. DRM gir mindre båndbredde, men er billigere for små aktører enn DAB. Post- og teletilsynet har etablert en arbeidsgruppe som vurderer dekningsmulighetene ved bruk av DRM i AM-båndet. Det er foreløpig usikkert om flere enn et fåtall av de eksisterende lokalradiokanaler kan få muligheten til å bruke DRM.

Arbeidsgruppen for digital radio anbefalte 37-områdersinndelingen i VHF-båndet framfor det mer fininndelte L-båndet. Dette ble begrunnet med at en så finmasket inndeling som L-båndet representerer, teoretisk vil kunne føre til en kraftig vekst i lokalradiotilbudet; i gjennomsnitt seks kanaler i områder som i dag gir grunnlag for to–tre lokalradioer. Arbeidsgruppen mente det i hovedsak ikke vil være marked for en slik tilbudsøkning de fleste steder i Norge. Videre er kostnadene forbundet med L-båndet høyere enn for VHF. Det vil ikke være mange nok aktører til å dele på regningen i de fleste dekningsområder. Et tilleggsproblem med L-båndet er at få DAB-radioer i dag er i stand til å motta signaler i dette frekvensbåndet.

Det kan for øvrig se ut til at enkelte lokalradioaktører vurderer FMeXtra som et mulig alternativ til DAB og DRM, jf. at Radio 1 kjører prøvesendinger fra 20. desember 2006. 28 Det koster ikke mye å installere utstyr hos kringkaster, noe som muliggjør opptil flere parallelle digitale sendinger ved siden av analog sending, etter sigende med akseptabel lydkvalitet. Ulempen med både DRM og FMeXtra er at mottakere foreløpig ikke er tilgjengelige i særlig grad. 29

Etter departementets vurdering er det vanskelig å se en klar løsning når det gjelder lokalradio. Dette fordi digitalisering av sendeutstyr mv. vil være kostbart, og lokalradiobransjen er i stor grad preget av aktører som ikke har finansielle ressurser til uten videre å påta seg de kostnadene digitaliseringen vil medføre. Departementet ser det som vesentlig at lokalradiosektoren blir med i den forestående digitaliseringsprosessen for radio, men det er per i dag for tidlig å konkludere med hensyn til hvordan overgangen til en digital distribusjon bør skje. Departementet mener det er viktig at bransjen her selv arbeider videre med å finne gode løsninger. Departementet vil følge opp dette, i nær dialog med partene.

Disponering av kapasitet harmonisert for digital radio i RRC06

Som nevnt innledningsvis er det i henhold til den internasjonale overenskomsten RRC06 og nasjonal frekvensplan avsatt frekvenser som gir plass til fire riksdekkende blokker til DAB i VHF-båndet. I tillegg er det avsatt en blokk inndelt i 84 regioner tilpasset lokalradio i det såkalte L-båndet (1452–1492 MHz). Departementet antar at fire blokker vil dekke behovet for frekvenskapasitet til tradisjonelle radiosendinger en viss tid framover. På lengre sikt vil eventuell etterspørsel etter ytterligere kapasitet til radioformål kunne dekkes av frekvenser som frigjøres som følge av avvikling av FM-signaler.

Det er tildelt nødvendige frekvenstillatelser og konsesjoner for riksblokka som NRK, P4 og R2D bruker til DAB-sendinger i dag. Departementet har lagt opp til at det i tillegg blir utlyst to–tre konsesjoner til på riksblokka som følge av at mer kapasitet blir tilgjengelig når NRK flytter hoveddelen av sin DAB-virksomhet over til regionnettet. Departementet har lagt opp til at NRK får disponere all kapasitet i regionnettet fram til og med 2020.

Det bør vurderes nærmere i hvilken grad det nå er aktuelt å kunngjøre ytterligere kapasitet til radioformål. L-båndet er ledig og kan i prinsippet kunngjøres i dag. De to resterende blokkene i VHF-båndet (en riksblokk og en 37-områdersblokk) vil kunne bli kunngjort etter avvikling av analogt fjernsyn som etter planen skal finne sted ved utgangen av 2009. Deler av 37-områdersnettet kan imidlertid tas i bruk før avvikling av analogt fjernsyn. Avviklingen av analogt fjernsyn i bånd III frigjør nye frekvenser til en ny regionalisert digital-tv-dekning eller til DAB og DMB.

Slik det framgår over er det imidlertid for tidlig for den samlede lokalradiobransjen å ta endelig stilling til overgang til digital distribusjon nå. Med utgangspunkt i dagens situasjon og bransjens foreløpige standpunkter er det mest nærliggende å anta at 37-områdersnettet vil bli tatt i bruk til lokalradio. I noen regioner vil det i tillegg kunne bli aktuelt å benytte L-båndet.

Etter departementets syn er det viktig at myndighetene har et gjennomtenkt forhold til hvordan disse frekvensressursene kan utnyttes best mulig. Dette er bakgrunnen for at departementet, i samarbeid med Samferdselsdepartementet, har nedsatt en felles arbeidsgruppe. Gruppen skal ta stilling til framtidig bruk av frigjorte frekvenser, samt gjenbruk av frekvenser som blir ledige etter avviklingen av analogt fjernsyn. 30 Arbeidsgruppen består av representanter fra begge departementer, samt Post- og teletilsynet og Medietilsynet. Arbeidsgruppens sluttrapport skal etter planen foreligge per 1. oktober 2007. Departementet vil komme tilbake til spørsmålet om i hvilken grad det bør legges mediepolitiske føringer på den framtidige utnyttelsen av frekvenskapasiteten.

Boks 5.1 Departementets konklusjoner om digital radio:

  • Digitaliseringen av radiomediet bør i hovedsak fortsatt være aktørstyrt mht. ­teknologivalg.

  • Dagens radioaktører på DAB kan ikke forvente noen form for beskyttelse mot konkurranse fra eventuelle nye aktører på plattformen.

  • Det fastsettes foreløpig ingen måldato for avvikling av analoge FM-sendinger. Dette gjøres først når minst halvparten av norske husholdninger har anskaffet digitale radioapparater.

  • Den endelige avviklingen av FM-sendingene kan ikke gjennomføres før følgende tilleggskriterier er oppfylt: (1) hele befolkningen må ha tilgang til et digitalt radiotilbud, (2) det digitale radiotilbudet må representere en merverdi for lytterne.

  • Departementet har i samarbeid med Samferdselsdepartementet etablert en arbeidsgruppe som skal gi forslag til anvendelse av frekvensressurser som dels er ledige i dag, dels blir ledige etter avviklingen av de analoge fjernsynssendingene i 2008–2009. Departementet vil komme tilbake til spørsmålet om i hvilken grad det bør legges mediepolitiske føringer på den framtidige utnyttelse av frekvenskapasiteten.

5.2 Nye rammevilkår for lokalradio

5.2.1 Status for lokalradio

For inneværende konsesjonsperiode ble det tildelt 274 konsesjoner til å drive lokalradio, fordelt på 141 konsesjonsområder. Fram til utløpet av 2006 er antall konsesjonærer redusert til 249. Frafallet skyldes både at noen av konsesjonene ikke ble tatt i bruk samt fusjoner, avvikling og konsesjonsinndragning. Konsesjonsperioden startet 1. januar 2002 og løper ordinært i fem år, dvs. til 31. desember 2006. Konsesjonsperioden er forlenget med ett år til 31. desember 2007 som følge av behov for utredning av rammevilkårene, regelendringer og tilrettelegging for ny konsesjonsutlysing. Medietilsynet har på oppdrag fra departementet utarbeidet et forslag til ny konsesjonsordning for den kommende konsesjonsperioden. Hovedtrekkene i Medietilsynets forslag omtales i pkt. 5.2.4.

Lokalradiotilbudet i Norge er mangfoldig, med både kommersielle og ikke-kommersielle radioer. Blant radioer med kommersielt driftsgrunnlag (dvs. hovedsaklig reklameinntekter) finnes det ulike radiotyper. Musikk- og underholdningsbasert radio dominerer i storbyene, mens man i andre områder også finner en rekke radioer med mer allment og bredere innhold som drives på kommersielt grunnlag. Blant ikke-kommersiell radio finnes en rekke ulike former for allmenne radioer i tillegg til livssynsradio, organisasjonsradio og radio for etniske språkgrupper m.m. Disse baserer seg ofte på inntekter fra bingo, driftstøtte i form av gaver og frivillig innsats.

Lokalradiobransjen har i de senere år gjennomgått en utvikling i retning av kjededannelser, fusjoner og mer profesjonelle aktører. Det har også vært en utvikling mot mer musikkinnhold rettet mot yngre målgrupper. Videre har de store mediekonsernene fått en mer sentral rolle som direkte eller indirekte eiere av lokalradio. Som eksempel kan nevnes at A-pressen overtok 50 pst. av eierskapet i lokalradiokonsernet JærRadioGruppen AS i 2004, og nå er en av landets største lokalradioaktører med eierskap i ca. 30 lokalradiokonsesjoner. Edda Media AS har de senere år også ervervet interesser i en rekke lokalradioer. Blant andre store aktører finner vi SBS Radio 1 Norge AS, som eies av Skandinavias største radioaktør, SBS Broadcasting, og NRJ Norge AS (blant annet med merkenavnet «Energy»), som eies av en av Europas ledende radiokjeder, NRJ Group. Disse selskapene har konsesjoner i storbyene og har opparbeidet seg en stor andel av lyttermarkedet, også etter nasjonal målestokk. Til tross for denne utviklingen er det fortsatt et betydelig antall ikke-kommersielle radioer.

5.2.2 Økonomisk utvikling

Økonomien i lokalradiobransjen er samlet sett relativt svak med et samlet underskudd på rundt 12 millioner kroner i 2005. Situasjonen er likevel i tydelig bedring. De kommersielle radioene har som gruppe stort sett gått med underskudd i perioden 2000 til 2005, mens de ikke-kommersielle radioene har gått med overskudd.

Figur 5.1 Utviklingen i driftsresultat i lokalradioene (2000–2005)

Figur 5.1 Utviklingen i driftsresultat i lokalradioene (2000–2005)

Kilde: Medietilsynet

Omsetningen i lokalradioene økte fra 260 millioner kroner i 2001 til 344 millioner kroner i 2005, en økning på 32 pst. Reklame er den viktigste finansieringskilden, men for en rekke lokalradioer er også bingo en viktig finansieringskilde.

Figur 5.2 Lokalradioenes inntektskilder

Figur 5.2 Lokalradioenes inntektskilder

Kilde: Medietilsynet

5.2.3 Sentrale mål for ny konsesjonsperiode

Konsesjonsordningen for analog lokalradio bidrar til å oppnå sentrale mediepolitiske mål som mediemangfold, ytringsadgang og lokal tilknytning. Departementet mener at følgende hovedformål bør legges til grunn for den kommende konsesjonsperioden for lokalradio:

  • Mangfoldet i lokalradiotilbudet skal sikres . Lokalradio utfyller medietilbudet og ytringsmulighetene både for lokalt innhold og innhold for smalere grupper basert på livssyn, etniske mindretallsspråk, ideelle organisasjoner etc. Musikk- og underholdningsinnhold rettet mot yngre målgrupper utfyller også mediemangfoldet.

  • Lokalradioene skal sikres et godt driftsgrunnlag og forutsigbare rammevilkår . Rammevilkårene må være tydelige ved utlysning og ligge fast i konsesjonsperioden.

  • Tildeling av konsesjoner skal skje på objektivt og ikke-diskriminerende grunnlag . Frekvenser for analog lokalradio utgjør en begrenset ressurs, og både frekvenstillatelse og konsesjoner må derfor tildeles etter konkurranse. Hovedformen for tildeling av konsesjoner vil være skjønnhetskonkurranse, hvor det legges vekt på hva som best kan bidra til å oppnå de mediepolitiske målsettinger.

  • Økonomisk-administrative hensyn . En konsesjonsordning må bygge på effektiv bruk av fellesskapets og forvaltningens ressurser. Konsesjonsordningen bør derfor innebære et enkelt, oversiktlig og forutsigbart system både for tildeling og tilsyn.

Hensynet til etablert virksomhet, dvs. aktører som allerede innehar konsesjon, er i tidligere konsesjonstildelinger trukket fram som et relevant tildelingskriterium. Dette hensynet må imidlertid balanseres mot målsettingen om at det bør være konkurranse ved tildeling av offentlige tillatelser for begrensede goder. Konkurranse er et virkemiddel for best mulig å oppnå de mediepolitiske målsettinger over tid. Hensynet til reell ytringsadgang og et mangfold i radiotilbudet tilsier at det bør sikres en faktisk og praktisk mulighet for at nye aktører kan slippe til. Grunnprinsippene i EØS-retten gir dessuten ikke anledning til å favorisere etablerte aktører ved tildeling av goder uten i særlige, kulturelt begrunnede unntakstilfeller. Heller ikke etter ekomloven kan hensynet til etablert virksomhet tillegges avgjørende vekt. Ekomloven er relevant så lenge konsesjonstildelingene samordnes med frekvenstildelingene.

5.2.4 Ny konsesjonsordning – Medietilsynets forslag

Etter mandat fra departementet har Medietilsynet, i samarbeid med Post- og teletilsynet, utarbeidet et forslag til ny konsesjonsordning for den kommende konsesjonsperioden. Medietilsynet vil sende forslaget på høring. I det følgende vil departementet kort gjøre rede for hovedpunktene i forslaget.

Samordnet tildeling av konsesjoner og frekvenstillatelser

Etter forslaget skal tildeling av konsesjoner til lokalradio etter kringkastingsloven § 2-1 samordnes med tildeling av frekvenstillatelser etter ekomloven § 6-2. Prosessen for utlysning og tildeling av konsesjoner og frekvenstillatelser vil skje i samarbeid mellom Medietilsynet og Post- og teletilsynet.

Formelt er det tale om to uavhengige tillatelser som tildeles av ulike myndigheter. Prosessen vil bli samordnet i tid og innhold, med samme vurderingsinnhold. I praksis vil altså søkere som får tildelt kringkastingskonsesjon, også normalt få frekvenstillatelse og senderanleggskonsesjon etter kringkastingsloven § 2-2. På delte sendernett kan en av konsesjonærene inneha frekvenstillatelsen. Slik samordning av konsesjonstildelinger og frekvenstildelinger på kringkastingsområdet forutsetter at tildelingen skjer innenfor rammen av ekomregelverket. Prinsippet om at forvaltningen av frekvenstillatelser og senderanleggskonsesjoner skal skje i nært samarbeid mellom Kultur- og kirkedepartementet og Samferdselsdepartementet, videreføres, jf. bl.a. Ot.prp. nr. 58 (2002–2003) pkt. 6.2.

Konsesjonstyper

Medietilsynet foreslår at det i innføres tre ulike konsesjonstyper. Hensikten med en slik inndeling er å legge til rette for lokalt mediemangfold samtidig som rammevilkårene forbedres og tilpasses lokalradioer av ulik karakter. De tre konsesjonstypene som foreslås innført er:

  • Allmennradiokonsesjon : I hovedsak tilrettelagt for aktører som ønsker å sende et variert innhold mot brede lyttergrupper i konsesjonsområdet. Slike konsesjoner vil gi rett til lange, sammenhengende sendeflater. Disse vil bli hovedkonsesjonær på delte sendernett, men vil til gjengjeld bli pålagt visse forpliktelser om å sende lokalt innhold.

  • Nisjeradiokonsesjon : I hovedsak tilrettelagt for aktører som har særskilte lyttergrupper i konsesjonsområdet som målgrupper, basert på et ikke-kommersielt, idealistisk grunnlag. Konsesjonærene vil ikke bli pålagt krav om å sende lokalt programinnhold. De vil ha stor frihet til å definere radioens profil, men vil være forpliktet til å forholde seg til den overordnede profilen som framgår av konsesjonssøknaden. Adgangen til å hente inn sponsor- og reklameinntekter vil være underlagt begrensninger for denne konsesjonstypen.

  • Storby 24/7-konsesjon : Tilrettelagt for aktører i storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger som i stor grad konkurrerer med riksdekkende radio. Konsesjonærene vil få tilgang til egne sendernett 24 timer i døgnet. Medietilsynet har, i tråd med departementets mandat, foreslått at det må betales vederlag for slike konsesjoner.

Plassering på sendernett og tilgang til sendetid

I forslaget legges det opp til ulikheter med hensyn til plassering på sendernett og tilgang til sendetid for de tre konsesjonstypene. Fordelingen av sendetid vil også avhenge av antallet sendernett i konsesjonsområdet.

I områder med ett sendernett (hvilket vil si de fleste konsesjonsområder i landet) er tanken at det skal utlyses en allmennradiokonsesjon som vil få rett til å disponere hoveddelen av sendetiden mellom kl. 01.00–19.00 hver dag, mens nisjeradiokonsesjonærer disponerer den resterende tiden (dvs. fra kl. 19.00–01.00). I områder med to sendernett vil en allmennradiokonsesjonær disponere det ene sendernettet, mens det andre sendernettet vil bli fordelt mellom nisjeradioene. I områder med tre eller flere sendernett (kun Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger) skal det avsettes et bestemt antall egne nett til storby 24/7-konsesjoner. Meningen er at en slik konsesjonær skal disponere ett nett i sin helhet. Ingen av de øvrige nettene i storbyene vil bli tildelt én konsesjonær alene. Disse vil bli delt mellom flere konsesjonærer – noen mellom allmennradio og nisjeradio, mens andre vil bli rene nisjeradionett (eventuelt knyttet til en bestemt angitt profil som f.eks. for minoritetsradio). I små konsesjonsområder, hvor søknadene viser at det ikke er interesse for å drive radio med mye sendetid, tildeles kun nisjeradiokonsesjoner som fordeler sendetid fritt.

Dersom Medietilsynets forslag realiseres, vil det stride mot et tidligere plenarvedtak fra Stortinget. Dette vil bli nærmere omtalt under pkt. 5.2.5.

Konsesjonskrav og tildelingskriterier

Konsesjonskravene og tildelingskriteriene vil etter forslaget også variere, avhengig av konsesjonstypen. Dette beskrives nedenfor. Forslaget er utarbeidet med sikte på å ivareta de overordnede krav som følger av ekomregelverket og generelle EØS-rettslige regler, som stiller krav om at tildelingskriteriene skal være objektive, transparente og ikke-diskriminerende.

Allmennradiokonsesjonærene vil bli pålagt minstekrav om lokalt innhold. Kravene er tenkt som kvantitative og målbare forpliktelser til å sende lokale nyheter og lokale aktualiteter av et visst omfang og innenfor en bestemt sendetid. Dette vil bare gjelde allmennradiokonsesjonene – til de andre konsesjonstypene vil det vil ikke være knyttet nærmere angitte innholdsforpliktelser. Riktignok vil nisjeradioene være forpliktet til å holde seg innenfor den overordnede profil konsesjonssøknaden baserer seg på, men de er ment å ha stor frihet i utformingen av profilen. Storby 24/7-konsesjonene vil heller ikke være pålagt innholdskrav.

Medietilsynet foreslår at konsesjoner til allmennradio og nisjeradio blir tildelt med utgangspunkt i en skjønnhetskonkurranse. I konkurransen skal det legges særlig vekt på faglige og økonomiske forutsetninger for forsvarlig drift og hensynet til lokalt mediemangfold, men med visse forskjeller og ulik vektlegging for den enkelte konsesjonstype. Hensynet til lokalt mediemangfold vil som utgangspunkt innebære en vurdering av lokalt eiermangfold, lokalt innhold og lokal tilstedeværelse.

For allmennradioene vil det bli stilt minstekrav til lokalt innhold, og ved tildelingen kan det tas hensyn til om konsesjonæren vil tilby lokalt innhold utover minstekravene. Dette vil ikke gjelde tilsvarende for konsesjoner til nisjeradio, som innebærer at vurderingsmomentene i konkurransen om slike konsesjoner vil bli mer begrensede. Tanken er at tildelingen kan skje ved loddtrekning hvis det er flere søkere som stiller likt og det ikke er plass til alle på tilgjenglige nett. Medietilsynet mener at etterspørselen de fleste steder trolig ikke vil være større enn at man unngår en loddtrekningssituasjon.

For storby-24/7-konsesjonene har Medietilsynet skissert et forslag til en ordning med konsesjonsvederlag med bakgrunn i at konsesjonærene får sende døgnkontinuerlig på eget nett og ikke er pålagt innholdskrav. I forslaget skisseres to alternativer for tildeling av disse konsesjonene. Det ene alternativet er at også slike konsesjoner tildeles etter en skjønnhetskonkurranse. Etter denne modellen foreslås det at konsesjonsvederlaget beregnes med utgangspunkt i potensielle lyttere i den enkelte radiostasjons faktiske dekningsområde. Det andre alternativet er at konsesjonene tildeles på grunnlag av pengeauksjon, der den som har det høyeste budet får konsesjonen. Størrelsen på konsesjonsvederlaget bestemmes av budrunden, som også blir avgjørende for tildelingen av konsesjonen.

Endring av konsesjonsområder og sendernett

Medietilsynet foreslår ikke større endringer av konsesjonsområdene. Bakgrunnen er at det anses hensiktsmessig å avvente en større gjennomgang av konsesjonsområdene til innføring av digital lokalradio. Medietilsynet foreslår imidlertid å gjøre visse justeringer for storbyområdene. Det vil blant annet kunne etableres enkelte større sendernett i Oslo og omkringliggende områder for å bedre rammevilkårene til kommersiell lokalradio.

De tidligere «NRK Alltid Stortinget»- frekvensene er av frekvensmyndighetene omdisponert til lokalradio, noe som vil styrke sendernettilbudet i Oslo, Bergen og Trondheim. I en rekke mindre byer og andre områder er det også tilbudt frekvenskapasitet til ekstra sendernett som følge av andre frigjorte frekvenser.

Konsesjonsperioden

Det foreslås at lokalradiokonsesjoner tildeles for en periode på sju år. Utvidelsen av perioden er begrunnet i hensynet til bedre og mer stabile driftsvilkår for aktørene.

5.2.5 Departementets vurdering

Forslag til ny konsesjonsordning for lokalradio, som er utarbeidet i samarbeid mellom Medietilsynet og Post- og teletilsynet, vil bli sendt på høring av Medietilsynet. Departementet finner det ikke naturlig å ta stilling til forslaget før aktørene har fått anledning til å uttale seg.

Departementet har vurdert om det er grunnlag for å innføre konsesjonsvederlag for storby-24/7-konsesjoner . Bakgrunnen for forslaget er at departementet i 2003 nedsatte en arbeidsgruppe for å utrede og vurdere forslag til endringer på lokalradioområdet. Arbeidsgruppen foreslo blant annet at det bør innføres konsesjonsvederlag for store kommersielle underholdningsbaserte radioer som disponerer egne frekvenser i de større byene.

Som en oppfølging av arbeidsgruppens forslag sendte departementet i desember 2006 på høring et forslag om å innføre en lovhjemmel for å kreve vederlag ved tildeling av konsesjon for lokal reklamefinansiert kringkasting. I høringsrunden var mange radioaktører kritiske til dette forslaget. Høringsinstansene som gikk i mot forslaget trakk særlig fram at økonomien i bransjen fortsatt er dårlig, og at konsesjonsvederlag vil svekke radioenes økonomi og dermed kvaliteten på det redaksjonelle innholdet. På bakgrunn av den økonomiske situasjon i bransjen og utsiktene til at en vederlagsordning neppe vil gi betydelige inntekter, finner departementet det ikke hensiktsmessig å gå videre med dette. Dette innebærer at også disse konsesjonene må tildeles ved skjønnhetskonkurranse. Dette vil dessuten gjøre det mulig også for ikke-kommersielle aktører å søke på storby-24/7-konsesjoner.

Forslaget om at sendetiden skal være ulikt fordelt for konsesjonstypene vil som nevnt ikke være i samsvar med et tidligere plenarvedtak i Stortinget. Ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 190 (1994–95) ble følgende forslag vedtatt:

Alle nærradioer med konsesjon skal ha høve til å sende program mellom kl. 06.00 og kl. 18.00, også i område med berre ein frekvens.

En ordning med ulik sendetidsfordeling mellom konsesjonstypene vil kreve at Stortinget slutter seg til dette.

Inneværende konsesjonsperiode utløper 31. desember 2007. 31 På bakgrunn av den forestående høringen og oppfølgingen av denne er departementet innstilt på å forlenge konsesjonsperioden med seks måneder. Frekvensmyndighetene vil gi en tilsvarende forlengelse av aktørenes frekvenstillatelser.

Dersom det er behov for det, vil departementet på egnet måte komme tilbake til Stortinget etter at høringen av Medietilsynets forslag er avsluttet.

Boks 5.2 Departementets konklusjoner om lokalradio:

  • Departementet vil be Medietilsynet om å sende forslag til ny konsesjonsordning for lokalradio for kommende konsesjonsperiode på høring.

  • Departementet går ikke videre med forslaget om å innføre en lovhjemmel for å kreve vederlag for reklamefinansiert lokalradio.

  • Departementet vil komme tilbake til Stortinget dersom endelig opplegg for ny konsesjonsperiode strider mot Stortingets tidligere plenarvedtak om sendetidsfordeling.

Fotnoter

1.

Frekvenskonferansen i Wiesbaden 1995.

2.

En enhet har 224 kbit/s bruttokapasitet. Nettokapasiteten etter feilkorrigering er på 192 kbit/s, som ofte blir omtalt som nok til en høykvalitets stereokanal. Det er imidlertid mulig å sende kanaler på lavere bitrater, slik at det blir plass til flere enn én kanal per enhet.

3.

Maastricht-avtalen fra 2002, som gjaldt planlegging av frekvenser til T-DAB i L-båndet (frekvensområdet 1452–1479,5 MHz).

4.

Frekvenskonferansen i Genève 2006, RRC06, som resulterte i frekvensplanen GE-06 for digital kringkasting (radio og fjernsyn).

5.

Regionnettet består nå av åtte områder. Den bestod av sju områder etter frekvenskonferansen i Wiesbaden 1995, men dette ble endret i frekvenskonferansen i Genève 2006 (RRC06).

6.

FM-kanaler: NRK P1, NRK P2, NRK P3, P4, Kanal 24 og Radio P5. DAB-kanaler: NRK P1, NRK P2, NRK P3, P4, P4 Bandit, Moox, NRK mPetre, NRK Alltid Nyheter, NRK Alltid Klassisk, NRK Alltid Folkemusikk, NRK Sámi Radio, NRK Gull og NRK Barn. Regionale sendinger fra NRK Sørlandet og NRK Rogaland.

7.

Alltid Nyheter som talekanal går i mono både på DAB og FM. Derav det lave behovet for bitrater.

8.

RDS - Radio Data System – er en standard fra EBU (European Broadcasting Union) for å sende små mengder digital informasjon over konvensjonelle FM-sendinger. RDS-systemet muliggjør formidling av flere typer data, slik som trafikkinformasjon, tidsanvisning og identifisering av radiostasjon etc.

9.

RDS har for så vidt de samme fordelene.

10.

FM-teknologien krever stor utstrålt effekt og 90 000W er ikke uvanlig for å oppnå stor dekning fra hovedsendere. I DAB-nettet, som ikke har de samme svakhetene i forhold til ulike former for interferens, har 500W til nå har vært det normale. Tillatt feltstyrke er regulert gjennom internasjonale avtaler. På siste internasjonale frekvenskonferanse, RRC06, fikk Norge endret sine koordinerte DAB-nett fra mobilt mottak til portabelt, innendørs mottak. Dette vil i praksis si en firedobling av feltstyrken, noe som bedrer signalenes robusthet. Aktørene har signalisert at denne muligheten til effektøkning vil bidra til god innendørsdekning.

11.

Det er nødvendig med tre ulike tillatelser for å drive med kringkasting i Norge: frekvenstillatelse, anleggskonsesjon og kringkastingskonsesjon (innholdskonsesjon). Frekvenstillatelse utstedes av Post- og teletilsynet med hjemmel i ekomloven og gir innehaveren rett til å bruke bestemte frekvensressurser. Anleggskonsesjon og kringkastingskonsesjon utstedes av Kultur- og kirkedepartementet/Medietilsynet med hjemmel i kringkastingsloven og -forskriften. Anleggskonsesjon gir en rett til å sette opp og drive kringkastingsanlegg, mens kringkastingskonsesjon gir rett til å sende programinnhold. Eventuelle krav til programinnhold fastsettes i kringkastingskonsesjonen. Alle tre tillatelser blir normalt samordnet med hensyn til varighet.

12.

Anleggskonsesjon og frekvenstillatelse fra 1. januar 2011 er lyst ut i samarbeid mellom Post- og teletilsynet og Medietilsynet, og vil trolig bli utstedt i løpet av 2007.

13.

Anleggskonsesjonen vil bli revidert våren 2007 med tanke på at trolig Kanal 24 og to nye operatører skal inn i DAB-nettet.

14.

NRK, P4 og R2D.

15.

Kanal 24 har gjennom sin analoge konsesjon en opsjon på å få digital konsesjon i riksblokka så fremt det er tilgjengelig kapasitet til det.

16.

Alltid Klassisk, Alltid Nyheter og mP3 FM-distribueres 13 steder i landet til vel 30 pst. dekning. Alltid Folkemusikk sendes ikke på FM.

17.

P4s adgang til å disponere mer enn 1/6 av kapasiteten i riksblokka er tidsbegrenset, og gjelder inntil vedtak om tildeling av nye konsesjoner på riksblokka trer i kraft, senest 31. desember 2007.

18.

Moox og P4Bandit deler båndbredden, og begge er 24 timers-kanaler. Moox Live bruker minst av kapasiteten (80 kbit/s) og sender i mono.

19.

Aktørene i Digitalradioutvalget er NRK, P4, R2D, Norkring og Norsk lokalradioforbund. Departementet gjør for ordens skyld oppmerksom på at Digitalradioutvalget ikke må forveksles med den offentlig oppnevnte arbeidsgruppa for digital radio ledet av Medietilsynet, som avga en rapport om digital radio i desember 2005 (se pkt. 5.1.5).

20.

Statistikken inneholder ikke radiomottakere i datamaskiner (PC), mobiltelefoner og MP3-spillere.

21.

Det settes opp 10 nye sendere i 2007.

22.

SOU 2004:16.

23.

Radio- og TV-verkets sluttrapport skal foreligge senest 30. juni 2008. Delrapporter blir publisert underveis.

24.

I teorien kan én DVB-blokk omgjøres til fire DAB-blokker.

25.

A-pressen, NRK, Telenor, Orkla Media AS, P4, Elektronikkbransjen, Norsk Presseforbund, Familie & Medier, Norsk Journalistlag.

26.

Herav 180 millioner kroner for utbygging av regionnettet til tilnærmet 100 pst. dekning og 90 millioner kroner for utbygging av riksblokka til 90 pst. dekning.

27.

Kombinerte FM/DAB-mottakere regnes med i både FM-statistikken og DAB-statistikken for oversikt over omsetning av radioapparater. Det samme gjelder adaptere.

28.

Radio 1 tester FMeXtra på frekvensen FM 102 i Oslo. Radio 1 er første radio i Norge som tester FMeXtra. Det tilbys foreløpig ikke FMeXtra-mottakere for kommersielt salg i Norge.

29.

DRM ser ut til å få fotfeste i flere land, og det er dermed å vente at det vil komme kombinasjonsmottakere på markedet som kan ta inn både DAB og DRM.

30.

Mandatet er avgrenset til utnyttelse av de frekvensressurser som var tema for RRC06-konferansen, dvs. båndene 174–230 MHz (bånd III) og 470–862 MHz (bånd IV/V).

31.

Forlenget fra 31. desember 2006 som følge av Medietilsynets arbeid med omleggingen av konsesjonsopplegget.

Til toppen
Til dokumentets forside