St.meld. nr. 50 (1997-98)

Om kraftutbygging i Øvre Otta

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning og sammendrag

Olje- og energidepartementet legger med dette frem melding til Stortinget om avslag på søknad om kraftutbygging i Øvre Ottavassdraget i Skjåk kommune i Oppland. Olje- og energidepartementet avslo søknaden 23.02.98. Konsesjonssøkerne har i medhold av vassdragsreguleringsloven § 8 krevd at departementets avslag på konsesjonssøknaden blir lagt frem for Stortinget.

1.1 Bakgrunn

Ved behandlingen av St. meld. nr. 60 (1991-92) Om Samlet plan for vassdrag plasserte Stortingets flertall i 1993 Øvre Ottaprosjektet i kategori I.

Kraftlaget Opplandskraft, Tafjord Kraftselskap (nåværende Tafjord Kraft AS) og Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) søkte på dette grunnlag 03.01.96 om konsesjon til bygging og drift av kraftverkene Glitra og Øyberget, og til å overføre flere vassdrag i Øvre Otta til de eksisterende reguleringsmagasinene i Breidalsvatnet og Raudalsvatnet.

1.2 Prosjektet

Utbyggingsområdet ligger i Skjåk kommune. Dette gjelder alle vassdrag og fall som inngår i planene og all bygge- og anleggsvirksomhet i forbindelse med kraftutbyggingen. Ledningsbyggingen vil foregå både i Skjåk, Lom og Vågå kommuner.

Den omsøkte utbyggingsplanen vil gi en kraftproduksjon på 1049 GWh/år. Byggetiden er beregnet til 3 1/2 år.

Totalkostnadene for kraftutbyggingen inkludert ledningsbygging er beregnet til ca. 2 milliarder kroner.

1.3 Sammendrag av NVEs innstilling

Norges vassdrags- og energiverk (NVE) la frem sin innstilling i saken 10.03.97.

NVE peker på den betydelige kraftproduksjon på om lag 1 milliard kWh/år (1 TWh) som utbyggingen vil gi til en rimelig kostnad, og at utbyggingen vil gi et viktig bidrag til kraftbalansen etter år 2000. Prosjektet vil ikke innebære noen nye reguleringer i vassdraget.

De største negative konsekvensene er knyttet til redusert vannføring på bekke- og elvestrekninger nedenfor inntak og på utbygde elvestrekninger. Dette kan gå utover opplevelses- og rekreasjonsverdien av området, noe som i sin tur kan få betydning for reise- og friluftsliv i området.

NVE fant etter en samlet vurdering at fordelene er større enn skadevirkningene og ulempene ved overføringen av Føysa, Tora, Vulu, Måråe, Åfotgrove og Glitra til Breidalsvatnet/ Rauddalsvatnet. Vilkåret i vassdragsreguleringsloven § 8 ble dermed ansett oppfylt.

Av hensyn til både landskapsmessig verdi, fisk/fiske og en viss variasjon i vannføringen over året på nedenforliggende elvestrekninger anbefalte NVE at de omsøkte overføringene av Blankåe og Måsågrove ikke omfattes av konsesjonen. Dette er etter ønske fra flere av høringsinstansene, deriblant Skjåk kommune. Bortfallet av disse overføringene med tillegg av økt minstevannføring medfører et produksjonstap på 57 GWh/år.

Samlet produksjon etter NVEs innstilling vil bli på 992 GWh/år.

1.4 Sammendrag av høringsuttalelsene til NVEs innstilling

Departementet sendte NVEs innstilling til høring blant berørte instanser.

Fra høringsuttalelsene skal kort refereres:

Kommunaldepartementet og Samferdselsdepartementet hadde ingen vesentlige merknader.

Landbruksdepartementet konkluderte i sin uttalelse slik:

«Landbruksdepartementet vil derfor ikke gå imot hovedkonklusjonene i NVEs innstilling under forutsetning av at utbygger iverksetter avbøtende tiltak, men vil klart fraråde at det velges en full utbygging.»

Miljøverndepartementet oppsummerte sin uttalelse bl. a. med å si følgende:

«Ved Stortingets behandling av Samlet plan 1993, ble det forutsatt at opprettelsen av Reinheimen nasjonalpark ikke skulle være til hinder for realisering av det prosjektet i Øvre Otta som var plassert i kategori I, og som omfatter inntak av Tora og Føysa. På bakgrunn av dette, kan Miljøverndepartementet etter en helhetlig vurdering, ikke finne grunnlag for å be om at hele nordoverføringen tas ut av planene.

På bakgrunn av de store friluftsinteressene i området, vil Miljøverndepartementet allikevel gå inn for at overføringen av Føysa utelates.»

Oppland fylkeskommune uttalte bl. a.

«Av hensyn til en riktig utnyttelse av energiressursene i Øvre Otta og behovet for ny kraft, mener fylkesutvalget at prosjektet ikke bør reduseres ytterligere.»

Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, og Norges Naturvernforbund gikk samtlige imot utbyggingsplanene.

Blant de berørte kommunene gikk Skjåk inn for at det ble gitt konsesjon i tråd med NVEs innstilling. Lom og Vågå gjentok sin motstand mot utbyggingen hovedsakelig begrunnet utfra kraftledningsproblematikken. Sel kommune er ikke direkte berørt av utbyggingsplanene, men har uttrykt bekymring for konsekvensene nedover i vassdraget.

1.5 Den videre saksgang og departementets tilråding

I brev av 23.02.98 avslo departementet konsesjonssøknaden, jf. kap. 4 nedenfor.

Ved avslag på en konsesjonssøknad kan søkerne kreve avgjørelsen forelagt for Stortinget i medhold av vassdragsreguleringsloven § 8, 2. ledd. De tre søkerne har krevd dette ved brev av 06.03.98, jf. kap. 5 nedenfor.

Departementet kan ikke se at konsesjonssøkerne har lagt frem noen nye momenter i saken, og departementet opprettholder derfor sitt syn om å gi avslag på konsesjonssøknaden i denne meldingen.

Til forsiden